NN mot Bergens Tidende
Bergens Tidende brakte tirsdag 22. januar 2002 et større førstesideoppslag med tittelen «‘Drømmehus’ var fullt av feil». I henvisningsteksten står det:
«-Vi kan ikke bo i dette huset. Det har skjedd for mye vondt her, sier Grethe Løkkås og Vegard Vårbakken. De kjøpte en rehabilitert bolig på Paradis høsten 1999. Det viste seg fort at ‘drømmeboligen’ var fulle av feil: Feil i taket, fukt i gulv, flislegging på badegulv, men ikke under badekaret, feieluke bygget inne bak vegg, maling over råtne karmer, etc. Saken endte i retten. Huset kjøpte de av (NN). BT har også sett på to andre rehabiliteringsprosjekter (NN) har vært involvert i. (NN) innrømmer at arbeidet på boligen på Paradis ikke var godt nok, men sier at han ellers har levert god kvalitet».
Oppslaget er illustrert med et bilde av en mann og en kvinne på et ‘demontert’ kjøkken. I billedteksten står det:
«Fortvilet: Grethe Løkkås og Vegard Vårbakken flyttet sammen for første gang i huset på Paradis. -Det har vært en hard prøvelse for et nytt forhold. Fortvilelsen tar deg, sier paret, her i kjøkkenet i utleieleiligheten hvor det også var feil og mangler».
Inne i avisen er tittelen «Kjøpte mareritt for 2,5 mill.» Ingressen er tredelt, og det står følgende:
«Grethe Løkkås og Vegard Vårbakken trodde de kjøpte drømmeboligen av (NN) i 1999. Isteden ble det et mareritt de først nå er i ferd med å våkne av.
BT omtaler her tre av (NN)s rehabiliteringsprosjekter. Fra kjøperne overtok var det konflikter om feil og mangler.
-Jeg har vært involvert i rehabilitering av 11 eiendommer. Åtte av dem uten en eneste mangel, sier (NN), som sier han leverer god kvalitet».
Innledningsvis i brødteksten står det:
«-Jeg kan ikke skjønne at dette skal være noen avissak. Jeg er veldig bekymret for at dette skal bli for tendensiøst. Jeg blir nødt til å kontakte advokat, sier (NN). Han er blitt fortalt at BT har begynt å undersøke noen av rehabiliteringsprosjektene hans. Han gjentar:
-For meg må dette være en ikke-sak for en avis»
Men for Grethe Løkkås og Vegard Vårbakken på Paradis er dette absolutt ingen ikke-sak. Ikke for dem som kjøpte leilighet av (NN) i Svartediksveien eller Absalon Beyers gate heller».
I artikkelen gjennomgås de feil og mangler parets takstmann har funnet, blant annet var takstmannens konklusjon «at hele taket bør heves med fem centimeter. Med andre ord en stor og dyr operasjon». Og videre: «Før salget rustet (NN)s håndtverkere loftet kraftig opp. To soverom og en loftsstue. Gjelsvik oppdaget at loftet ikke var godkjent som boareal, og i august 2000 fikk paret pålegg om å byggemelde loftet. De har dessuten fått pålegg om å utvide et vindu for å sikre forskriftsmessig rømningsvei. -Da vi påpekte dette for (NN), sa han at han skulle ordne det. Det er ett og et halvt år siden , sier Vårbakken».
Videre opplyses det at (NN) er dømt til å betale 300.000 i prisavslag av byretten. Det framgår at (NN) har anket saken.
I reportasjen hevder kjøpernes takstmann at det ikke kan stå fagfolk bak arbeidet, mens (NN) opplyser at han har benyttet en byggmester. «-Jeg har aldri gjort noe sånt før. Derfor benytter jeg meg av en byggmester. Jeg er ingen håndtverker og la ingen føringer på arbeidet. Det tekniske arbeidet er dessuten meget godt. Det som det er noe galt med, er for eksempel taket. Det ble gjort slik etter råd fra byggmesteren. Det er ikke slik at jeg bevisst har forsøkt å få det gjort slik, sier (NN)».
(NN) opplyser at arbeidsfolkene kom fra Finland og Estland, og mener «poenget må være hvilken erfaring de har. Det er ingen tvil om at disse var kompetente.
-Hvorfor forsvant strømmen til utelys, bod og råkjeller?
-Vet ikke. Sannsynligvis ble ledningen kappet i forbindelse med rehabiliteringen».
Videre framgår det at (NN) har vært involvert i 11 rehabiliteringsprosjekter. «Med unntak av de tre BT skriver om, har det ikke vært noen problemer, opplyser han».
Byggmesteren uttaler til BT at han bare leverte materialer og at han ble spurt til råds om en del tekniske ting når han var innom. «Jeg fungerte som en rådgiver, men jeg har ikke kontrollert om de faktisk fulgte rådene».
Oppslaget har to undersaker. I den ene, med tittelen «‘Graverende’ rørleggerarbeid», omtales (NN)s rehabiliteringsprosjekt i Svartediksveien. I ingressen står det:
«Et annet av (NN)s rehabilioteringsprosjekter var en bolig i Svartediksveien. Også her erfarte kjøperen at det var gjort feil, om enn langt færre enn på Paradis».
I brødteksten står det blant annet:
«I november 1999 kjøpte (NN) og Boligfabrikken AS boligen for 1.450.000 kroner etter et arveoppgjør…Etter å ha rehabilitert, ble huset solgt som tre leiligheter høsten 2000. Samlet pris var tett oppunder fire millioner kroner. Økonomien i prosjektet er god, opplyser (NN)».
Videre står det:
«Også her ble det funnet feil: En varmtvannsbereder ble satt på et lite rom på loftet uten sluk og med bare et lite toliters kar under sikkerhetsventilen. – Det er ikke forskriftsstridig å plassere en varmtvannsbeholder i et rom uten sluk, sier (NN). Rørlegger Ove Larsen i Bergen Varme og Sanitær ser det annerledes. Han ble brukt av både kjøperne på Paradis og i Svartediksveien. – Dette er meget graverende. Dersom sikkerhetsventilen hadde blåst, så ville vannet rent nedover gjennom hele huset. Dette skal nå være ordnet…Et annet problem var lekkasje fra kloakken. Det førte til at plenen som ble lagt i fjor måtte graves opp. -Skaden er gammel. Her retter ikke kjøperne noe krav mot meg, sier (NN).
Loftet var ikke byggemeldt. – Det irriterte meg grenseløst. Byggmesteren skulle ta seg av slike ting i forhold til kommunen. Han fulgte ikke opp. Byggesaken var mer eller mindre
på plass, sier (NN). I tillegg har kjøperne påpekt enkelte andre ting, som etter det BT forstår nå er ordnet. – Med tanke på den omfattende rehabiliteringen som er gjennomført, husets størrelse og at det er bygd i 1917, må arbeidet sies å være svært bra, sier han.
– For oss var det viktig å komme til enighet med kjøperne. Derfor ga vi dem tilbud som gikk ut over våre plikter».
I den andre undersaken, med tittelen «Dårlig vanntrykk og taklekkasje», omtales bygget i Absalon Beyers gate. I ingressen står det:
«Kjøperne i Absalon Beyers gate er redd for hva som kan skjule seg i veggene. De kjøpte leiligheter av (NN) via Bulldog Industri AS i fjor. Bygget kjøpte (NN) for 2,2 millioner kroner i januar i fjor. De tre leilighetene ble solgt for til sammen ca. 3,9 millioner med hjelp av Web. Kjøperne flyttet inn i de tre leilig-hetene i løpet av noen måneder fra juni til september».
I brødteksten står det blant annet:
«- Generelt føler vi at vi har kjøpt bolig på sviktende grunnlag, sier leder
i sameiet, Ole Jacob Irgens. Selv om kjøperne heller ikke her er rammet så hardt som Løkkås og Vårbakken, legger ikke Irgens skjul på at de er misfornøyd. – Det første store problemet var sviktende vanntrykk. Ifølge en rørlegger som var her, var det under halvparten av
standard. Det merker vi svært godt dersom noen dusjer samtidig. Et annet stort problem er lekkasje i taket. Konsekvensen er fuktskader i veggen og væte i trappen i toppleiligheten som går over to etasjer. Irgens er misfornøyd med (NN)s oppfølging.
– Men vi har en dialog med ham, og håper at han følger opp».
Og videre:
«(NN) sier følgende om vanntrykket i to av leilighetene i Absalon Beyers gate: – Jeg har solgt huset «slik det står». Selger har kun ansvar for det han visste om eller det han burde vite om. Jeg har tilbudt de en trykktest. Hvis den viser at det er feil med rørene inni huset, så er det sannsynligvis mitt ansvar. Da skal jeg ta meg av det selv om det ikke er åpenbart at jeg har ansvar for det. Hvis det er trykket inn til stoppkranen som er lavt, så er det Bergen kommune sitt ansvar.
Senere skriver (NN) til BT at sameiet foreløpig ikke har benyttet seg av tilbudet om trykktest».
Samme dag, på annet sted i avisen, bringer BT et leserbrev fra (NN) under tittelen «Oppslag om eiendomsprosjekter».
I innlegget hevder (NN) at «artikkelen lider av feil, unøyaktigheter, sitatfusk og unnlatelser. Jeg har aldri sagt at det er en ikke-sak. Saken står for Gulating Lagmannsrett. Jeg mener det er en ikke-sak som avisoppslag. Det fremstår som om jeg øyeblikkelig blir defensiv og vil kontakte advokat når BT ringer. Dette skjer: BT ringer, skal skrive om meg, og sier at ‘dette vil skade meg’. Journalisten sier dette før han har hørt min versjon».
Videre går (NN) gjennom sakene på de tre eiendommen, slik han ser dem.
Dagen etter, 23. januar, bringer BT et nytt oppslag i forlengelse av saken, men nå med et generelt utgangspunkt. Tittelen er: «-Ikke la deg lure av flotte vegger». En jurist gir sine råd ved kjøp av rehabiliterte boliger. Ut over dette er ikke saken om (NN) nevnt, annet ved at en faksimile av oppslaget dagen før illustrerer saken.
I samme utgave svarer BT på (NN)s leserinnlegg fra dagen før, «Oppslag om eiendomsprosjekter», under tittelen «Usant fra (NN)». Her avviser BTs nyhetsredaktør påstandene om at journalisten skal ha sagt at oppslaget vil skade (NN).
Og videre: «Vi forstår at det er ubehagelig for (NN) å få en slik oppmerksomhet fra Bergens Tidende og har derfor lagt stor vekt på å la ham få gå gjennom saken i forkant og slippe ham til orde med sitt syn. (NN) ble derfor både gjengitt i Bergens Tidendes artikkel samtidig som han fikk ytterligere anledning i et leserinnlegg til å gi sin versjon av vårt arbeid med saken. Det er derfor skuffende at (NN) benytter denne anledning til å gi en misvisende og til dels usann fremstilling av det arbeidet Bergens Tidende har lagt ned».
Torsdag 24. januar kommer en ny artikkel om blant annet huset til Løkkås og Vårbakken. Nå er tittelen «Fant ingen feil i hus fullt av feil», og artikkelen tar i hovedsak for seg takstmennenes ansvar og jobb. I ingressen står det:
«Grethe Løkkås og Vegard Vårbakken kjøpte bolig som var full av feil. Takstmannen som utarbeidet verditakst for selger påpekte imidlertid ikke en eneste feil».
Takstmannen uttaler at arbeidet ikke var helt ferdig da han var der, og at han ikke tar kritikk for jobben.
Lørdag 26. januar bringer BT et nytt leserbrev fra (NN). Tittelen er «BT har monopol på sanninga». Her presiserer (NN) at han ble oppringt av en journalist i forbindelse med saken. Journalisten gjorde kort greie for vinklingen, «og slo fast at denne saka ville skade meg. Utsegnet vart ikkje sett fram som eit trugsmål».
Videre polemiserer klageren over oppslagene om ham og avisens journalistikk.
KLAGEN:
Klageren, (NN), reagerer både på oppslagsformen, sitatbruken og informasjon som ikke er presentert for leserne, «som ville gitt artikkelen eit anna innhald».
Klageren mener oppslaget «‘Drømmehus ‘ var fullt av feil» og bildebruken i den forbindelse er både tendensiøst og useriøst. «Mangelen, som gjeld rotet rundt soilrøyret, var svært avgrensa. Omfanget som biletet gir inntrykk av, er ikkje i nærleiken av det faktiske. Når retten slår fast at prisavslaget for mangelen, inklusiv de- og remonteringen av kjøkenet, skal vere NOK 9000, blir det proporsjonert. Bergens Tidende visste, eller burde vite dette, men ei tendensiøs og ubalansert framstilling kjenneteiknar hele artikkelen».
Klageren meiner også at artikkelen «Ikke la deg lure av flotte vegger» og «Fant ingen feil i hus fullt av feil» har «direkte referansar til meg og hovudartikkelen. Totalt har altså erkjente manglar for ca. NOK 75.000 på Paradishøgda 5 resultert i at Bergens Tidende har slått opp dette med ei halv framside, og nesten fire heilsider, fordelt på tre dagar».
Videre påpeker klageren at han er utsatt for sitatfusk og meningsendringer. «Eksempel på dette er sitatet «jeg kan ikke skjønne at dette skal være noen sak» og ‘For meg er dette en ikke-sak’, henta frå innleiinga av utkastet til artikkelen. Etter at eg protesterte på dette i skrivet om fakta og sitatfeil, forandra Nygård-Sture (journalisten, red. anm.) sitata til å bli ‘Jeg kan ikke skjønne at dette skal være noen avis-sak’ og ‘For meg må dette være en ikke-sak for avis’. I same setning sa eg, i følge Nygård-Sture, ‘Jeg er veldig bekymret for at dette skal bli tendensiøst. Jeg blir nødt til å kontakte advokat. Nygård-Sture har rett i at eg klart uttrykte redsle for at artikkelen ville blir tendensiøs, og at eg har uttalt at eg må rådføre meg med ein advokat. Men eg har ikkje uttalt dette i ein setning, slik Nygård-Sture hevdar. Heller ikkje har eg uttalt det i ein samanheng, slik han legg opp til. Nygård-Sture presenterer det sjølvsagt slik for å skape eit inntrykk av at eg blir defensiv straks eg talte med han. Eg minner derfor om at det var eg som kontakta han, og ikkje omvendt». Klageren kommer også med flere lignende eksempler.
Når det gjelder utelatt informasjon, viser klageren til at «det totale prisavslaget skal vere om lag NOK 75000, som truleg hadde sett mangelsaka (og historien) i eit anna perspektiv». Vidare påpeker klageren at det ikke kommer frem at manglene «ikkje har redusert bukvaliteten, og at «årsaka til at denne saka havna i retten var fordi det opprinnelege kravet frå eigarane var urimeleg stort, og som seinare vert redusert til NOK 618704».
Klageren mener at hovedartikkelen også har faktafeil og usanne påstander, og viser blant annet til følgende fra hovedartikkelen, sitat:
«‘BT omtaler her tre av (NN)s rehabiliteringsprosjekter. Fra kjøperne overtok var det konflikter om feil og mangler’, og ‘…kranglingen har påført dem et ubehag andre knapt kan forestille seg».
Klageren viser til en e-postmelding fra Sameiget Svartediksveien 21, (vedlagt). Der det står at «vi har hatt enkelte mindre reklamasjoner, men disse har vært løst tilfredsstillende i dialog med (NN)». Videre anfører klageren at når det gjelder «Absalon Beyersgate 3 har ikkje sameige ein gong reklamert. Korleis kan Bergens Tidende då hevde at det har vore konfliktar om feil og manglar frå kjøparane overtok? Og korleis kan Bergens Tidende hevde at ‘kranglinga har påført dem et ubehag andre knapt kan forestille seg’, når faktum er at begge partar har vore representerte med advokat, og ikkje har hatt direkte kommunikasjon med kvarandre?»
Når det gjelder kommentaren fra Bergens Tidenes nyhetsredaktør, reagerer klageren på påstanden om at han skal lyve. «Påstanden er direkte injurierende, om ikkje Bergens Tidende kan dokumentere den. Fordi eg kjenner sanninga, veit eg imidlertid at ei slik dokumentering ikkje er råd». Klageren viser til at BTs journalist sa at saken ville gå ut over ham i den første samtalen, og mener han har dokumentert at journalisten «i beste fall har eit lettsindig tilhøve til det å sitere…Kommentarane til Angelstveit grip direkte inn i retten min til å imøtegå skuldingane som vart sett fram mot meg, utan redaksjonell, polemisk replikk. Den redaksjonelle kommentaren er i seg sjølv ei svært sterk skulding, som vart sett fram utan at eg hadde noko mogelegheit til å imøtegå den samtidig. Eg var ikkje ein gong kjend med at den ville bli trykt».
Klagaren viser avslutningsvis til at han i forbindelse med hovedartikkelen ba om å få på trykk en ‘uredigert kommentar samtidig og på samme side’. «Dette aksepterte ikkje Bergens Tidende, og presenterte det derfor som et leserbrev, i ein annan, og svært mykje mindre synleg del av avisa. Er dette ‘samtidig imøtegåing av faktiske opplysningar’?…Vidare, i hovudartikkelen presenterte Bergens Tidende mange nye å påstandar, som faktisk er feil. Desse fekk eg ikkje mogelegheita til å kommentere samtidig».
TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende mener den påklagede hovedartikkelen er svært godt dokumentert. «Dette mener vi blir bekreftet ved at (NN) etter nesten 24 timers gjennomgang av artikkelen bare kommer med få og mindre krav om korrigering. Noen av disse ble også tatt til følge. Etter gjennomgangen av hele artikkelen, kom (NN) med en faks der han hevder at han ‘aldri har uttalt’ en rekke ting i artikkelen. Dette bestrider vi».
Vedrørende omtalen av Svartediksveien, viser BT til at klageren ikke påpeker faktafeil i denne delen. «Når (NN) her skriver at det ikke er reklamert, tenker han antakelig på det som i juridisk forstand kan kalles reklamasjon. Vi har også tatt med feil som kjøpere har påpekt, men muligens ikke har fremmet som enn reklamasjonssak i juridisk forstand».
Bergens Tidende forsvarer førstesideoppslaget, og påpeker at boligsaker har stor interesse, og fortjener stor oppmerksomhet. Når det gjelder bildebruken, påpeker BT at utbedringskostnadene på kjøkkenet tross alt er på 9000 kroner, og at laminaten måtte av da takstmannen målte fukt i gulvet.
Vedrørende BTs kommentarartikkel, anfører sjefredaktøren følgende: «(NN) skriver i et leserbrev at BTs journalist sier at ‘dette vil skade meg. Journalisten sier dette før han har hørt min versjon’. Nyhetsredaktør Terje Angelshaug svarte dagen etter at dette var usant. Det må det være anledning til å skrive».
BT påpeker avslutningsvis i sitt tilsvar at klageren har fått komme samtidig til orde, at han har fått på trykk to leserbrev, derav et samtidig med den innklagede hovedartikkelen, at han har fått lest gjennom artikkelen, og at flere av hans påpekninger er tatt til følge.
Klageren anfører at «hovedankepunktet mitt er at framstillinga av meg som person, og verksemda mi, ikkje er korrekt. Den bodskapen som BT set fram har dei ikkje grunnlag for. I tillegg har eg reagert på mange fakta og sitatfeil. At Hålien kallar desse for ‘mindre krav om korrigeringar’, er for meg uforståeleg».
Dessuten påpeker klageren at «omgrepet reklamasjon er ein juridisk term. Å omtale reklamasjon som noko anna, er upresist…Fordi risikoen for å finne feil aukar med alderen til eigedomen, blir dette kompensert ved at nyare eigedomar er dyrare enn gamle. Det bør difor vere andre, og tyngre grunnar enn feil i seg sjølv som ligg til grunn, når media lagar store oppslag om eigedomar, og seljarane av desse».
Og når det gjeld bruken av bildet fra kjøkkenet, hevder klageren at «bilde samsvarar ikkje med rettens vurdering av omfanget, og gir inntrykk av å vere ein langt meir alvorleg mangel».
«I klagen skriv eg bl.a at ‘bodskapen som Bergens Tidende set fram i reportasjen er først og fremst at eg er ein useriøs eigedomsspekulant. Kanskje har eg noko å skjule, og eg talar usant. Det finst imidlertid ikkje noko grunnlag for å kome med ein slik påstand. Difor må avisa skape historien ved å nytte ulike verkemidlar’. Det er dette som er det vesentlege etiske overtramp frå BT si side. Det forundrar meg difor stort at BT, i sin avsluttande kommentar i tilsvaret, ikkje vil å ta stilling til dette».
Bergens Tidende har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre reportasjer og en kommentarartikkel i Bergens Tidende i forbindelse med flere angivelig misfornøyde kjøpere av ulike boligprosjekter. Klageren, selgeren av prosjektene, reagerer på oppslagsformen og hevder at sitatene som er tillagt ham er konstruerte. Klageren mener hovedoppslaget er tendensiøst, og at førstesidebildet fra kjøkkenet gir et galt og forsterket inntrykk av skadeomfanget. Videre påpeker klageren at han ble nektet å få et leserinnlegg på trykk ved siden av hovedartikkelen, og at han senere ikke fikk anledning til samtidig å imøtegå en kritisk kommentar rettet mot ham fra avisens nyhetsredaktør.
Bergens Tidende mener hovedartikkelen er svært godt dokumentert. Redaksjonen viser til at klageren kom med få og mindre krav til endring etter å ha lest igjennom reportasjen, og at enkelte påpekninger ble tatt til følge. BT bestrider at klageren er feilsitert, og hevder at hovedartikkelens forsidebilde illustrerer problemene på kjøkkenet. Når det gjelder kommentarartikkelen, anfører avisen at nyhetsredaktøren måtte kunne svare på klagerens angrep på avisens journalistikk dagen etter innlegget. BT påpeker også at klageren har fått komme samtidig til orde i hovedreportasjen og senere kommentert saken i to leserbrev.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergens Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelyset på klagerens rehabiliteringsprosjekter, og bemerker at selv om omtalens innhold og form oppleves som belastende og ensidig av klageren, er ikke det nødvendigvis et presseetisk overtramp.
I det påklagde tilfellet kan ikke utvalget se at oppslagsbildet gir et misvisende eller feilaktig inntrykk av det faktiske utbedrings- og feilsøkingsarbeidet på kjøkkenet. Når det gjelder sitatbruken, konstaterer utvalget at partene er uenige om uttalelsene er presist gjengitt slik ordene falt under intervjuene. Utvalget bemerker i den forbindelse at det er menings-innholdet i refererte uttalelser som skal være korrekt, og ikke nødvendigvis ordvalget. Ut fra det foreliggende kan ikke utvalget se at avisen har gjengitt et misvisende innhold av klagerens uttalelser, og legger vekt på at klageren i sine tilsvar langt på vei bekrefter meningsinnholdet fra sitatene. Det bemerkes også at klageren har fått manus til gjennomlesning, og at avisen har gjort flere endringer etter klagerens anvisninger.
Utvalget legger også vekt på at klageren fullt ut får imøtegå kritikken i artiklene, og at han har fått utdype sine innvendinger mot BTs dekning av saken i to leserinnlegg. I den forbindelse mener utvalget at Bergens Tidende sto fritt til å imøtegå klagerens angrep på avisens journalistikk i en senere kommentar.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth