A: Karin Engen-Eide B: Marta Brandt mot NRK

NRK Dagsrevyen hadde søndag 28. januar 2007 en reportasje om overgrep mot barn formidlet over Internett. Reportasjen ble innannonsert slik:

«Først til ein del av mange barn sin kvardag som det kan vere vanskeleg å ta inn over seg: Overgrep mot barn på Internett. Interpol fryktar dei vil tape kampen mot alle som publiserer overgrepsbilete – for det er snakk om ufatteleg mange bilete – og det er få politifolk som arbeider med å finne barna på bileta.»

I starten av reportasjen forekommer det et lydinnslag fra Interpol hvor man hører barnegråt. Lyden av gråten ligger alene i fem sekunder og deretter som bakgrunn for reporterens stemme i ytterligere ni sekunder. Reporteren sier:

«Det du hører er lyden av en tre-fire år gammel jente. En mann voldtar henne.»

Reportasjen inneholder videre flere elementer, inkludert et besøk hos Interpol og synspunkter fra justisministeren. Til slutt i reportasjen brukes den samme lydfilen, blant annet under reporterens kommentar, som avsluttes slik:

«…. men det er ikke sikkert at politiet noen gang finner henne.»

KLAGENE:

Klagerne reagerer som vanlige lyttere/seere, og klagene retter seg utelukkende mot bruken av den unge jentas gråt i reportasjens innledning og avslutning. Klager A skriver blant annet:

«Uten advarsel satte dei i gang eit lydopptak av ein liten unge som skreik. (…) Eg fekk sjokk og reagerte kraftig på innslaget. Eg fekk heile søndagskvelden min øydelagd og må bruke tid på å få desse sterke opplevingane ut av systemet. Eg meiner det var eit alvorleg overgrep mot oss som sjåarar å sende noko slikt idet heile og endå verre å ikke advare mot sterke scener. På denne tida av døgnet vil det vere mange ungar som fekk med seg innslaget og sikkert enkelte foreldre som ufrivillig må forklare kva valdtekt er for noko. Nrk gjekk langt over streken i bruk av verkemiddel slik eg ser det. Vi kan få formidla alvoret i seksuelle overgrep mot barn utan å måtte vere vitne til valdtekt av barn på ein tidleg søndagskveld.»

Klager B skriver blant annet:

«NRKs nye virkemidler oppleves som en spekulativ og krenkende form for journalistikk. (…) Å bruke disse virkemidlene er etter min mening uetisk, samtidig som det var helt unødvendig fra et journalistisk synspunkt (alle normale mennesker forstår hvilken smerte og reaksjon overgrep mot barn fører til.)

Klager B anfører, som klager A, at det ikke ble advart på forhånd om sterke scener, og mener også det ikke ble tatt hensyn til den gråtende jenta. Klageren er dessuten redd for at innslaget skaper en presendens for framtidig omtale av slike eller lignende forhold. Hun mener innslaget må fjernes fra NRKs nettsider.

Klageren opplyser at hun har vært i kontakt med NRK før hun valgte å klage til Pressens Faglige Utvalg.

TILSVARSRUNDEN:

NRK er enig med klagerne i at man i inngangen til den påklagede reportasjen burde advart mot «bruk av sterke lydbilder i reportasjen», og beklager at det ikke ble gjort.

Det opplyses videre at man etter lange interne diskusjoner ble enige om å bruke en lydfil for å illustrere alvoret i hva man står overfor. «Vi mener vi har bidratt til å sette søkelyset på et stort og omfattende samfunnsproblem, uten at vi har påført ofrene (barna) den ekstra belastningen det er å bli identifisert.

Klagerne har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder bruken av lydinnslag i en reportasje i NRK Dagsrevyen om overgrep mot barn på Internett. Ved reportasjens start og slutt ble det avspilt gråt fra et barn, og det ble samtidig opplyst at jenta ble voldtatt av en mann. Klagerne, to seeere, mener NRK brøt god presseskikk ved avspille barnegråten uten på forhånd å advare mot et sterkt lydbilde. Begge klagere mener videre at dette er opptak man ikke bør utsette seerne for, og den ene klageren mener dessuten NRK ikke har tatt hensyn til den gråtende jenta.

NRK beklager at det ikke ble gitt varsel på forhånd, men mener ellers at bruken av lydillustrasjonen var relevant i forhold til temaets alvor. Det anføres fra redaksjonens side at det er viktig å sette søkelys på et stort og omfattende samfunnsproblem, og NRK mener man i dette tilfellet ikke har påført offeret ytterligere belastning i og med at jenta ikke ble identifisert.

Pressens Faglige Utvalg understreker at det for pressen til enhver tid vil være en oppgave også å synliggjøre opprørende og tragiske hendelser og samfunnsforhold, enten publikum føler ubehag eller ikke.

NRK har brukt et sterkt virkemiddel for å fortelle om eksistensen av faktiske overgrep mot barn formidlet via Internett. Selv om barnet i lydillustrasjonen ikke på noen måte er identifisert, mener utvalget det må tillegges vekt hvordan seerne kan reagere når de uforberedt blir presentert for inntrykk av denne typen. Derfor mener utvalget, som klagerene og NRK selv, at det i dette tilfellet var nødvendig med forhåndsvarsel.
Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

På dette punkt har NRK opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 22. mai 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK opptrådte kritikkverdig da seerne ikke ble gitt forhåndsvarsel om et sterkt lydinnslag i forbindelse med en reportasje i Dagsrevyen om overgrep mot mindreårige barn, formidlet via Internett. Utvalget konstaterer at også NRK selv i ettertid mener at et slikt forhåndsvarsel burde vært gitt.»