Lensmann Webjørn Moa mot Fjordabladet

PFU-sak 022/04


SAMMENDRAG:
Fjordabladet hadde torsdag 5. februar 2004 som hovedoppslag på førstesiden: » Pedofilialarm i Eid «. Henvisningsteksten lød:

» Ein eldre mann oppførte seg krenkjande og usømeleg overfor ein mindreårig gut på Nordfjordeid måndag ettermiddag. Arve Dahl var vitne til hendinga, og oppfatta det slik at mannen prøvde å få småskuleeleven med seg inn i bilen. Dahl oppfordrar foreldre om å vere observante. Politiet er i ferd med å undersøkje saka. Rektor Harald Sivertsen ved Nordfjordeid skule kjenner til forholdet, men ynskjer ikkje å kommentere saka overfor Fjordabladet. »

Førstesideoppslaget var illustrert med et trespaltet bilde av den omtalte Arve Dahl, og det het i bildeteksten: » Arve Dahl håper verkeleg at politiet tek affære mot den eldre mannen med pedofile tendensar. »

Inne i avisen gikk hovedtittelen over syv spalter: » Åtvarar borna mot eldre mann «. Her lød ingressen:

» Tysdag ettermiddag antasta en eldre mann ein liten gut som var på veg heim frå skulen. Hendinga skjedde midt på dagen mellom Eid idrettshuset og Eid ungdomskule, og politiet undersøkjer no saka. »

Igjen brukte avisen bilder av Arve Dahl, et femspaltet og et tospaltet, fra det angivelige åstedet for «basketaket mellom guten og mannen».

Av brødteksten framgikk det at Dahl «kjenner til at mannen har vore under oppsyn, og han stoppa difor bilen sin litt lengre framme for å følgje med på det som skjedde». «Den eldre mannen oppfatta truleg at han vart observert av ein vaksen, og drog derifrå.» Det opplyses også at ei jente var i nærheten. «Dahl snakka med dei to borna, og seinare med ein av foreldra til jenta. Han ynskjer ikkje å gå i detalj, men det er klart at den eldre mannen prøvde seg på ei klart usømeleg handling mot guten».

Og senere i artikkelen:

» Den eldre mannen synest heller ikkje å vere ukjend for lærarane på skulen. Reaksjonen frå ein av lærarane skal ha vore: ?No igjen?, då vedkomande fekk fortalt om det som hadde skjedd. Andre kjelder fortel til Fjordabladet at mannen skal vere kjend for å ha pedofile tendensar. Han skal ha hatt ein tendens til å dukke opp der det er samling av mindreårige barn. Han tek dei gjerne på fanget eller tilbyr hjelp til av- og påkleding. Den eldre mannen skal ein annan dag ha vore observert i nærleiken av skuleområdet også tidleg om morgonen i grålysninga, i den tida då borna er på veg til skulen. »

I en kort underartikkel nekter rektor ved Nordfjordeid barneskule å kommentere saken. I en annen underartikkel opplyser lensmannsbetjent Isak Husevåg ved Eid lensmannskontor at «dei hadde fått ein henvendelse om eit slikt forhold, og at dei vil sjekke litt nærare kva som har gått føre seg». Og avisen tilføyer:

» Då Fjordabladet kontakta lensmannskontoret onsdag føremiddag var svaret framleis det same. Husevåg ville ikkje kommentere saka, og bad om naudsynt tid til å snakke med partane. Dei hadde jobba med saka, men ville helst ikkje at Fjordabladet skulle skrive om hendinga på det noverande tiidspunktet.
– Men bør ikkje foreldre som har barn som ferdast i området, få vite om det som har skjedd?
– Vi vil ikkje hause det opp. Vi må få naudsynt tid til å finne ut kva dette dreier seg om, seier Husevåg. »

KLAGEN:
Klager er Eid lensmannskontor, ved lensmann Webjørn Moa, som også har innhentet samtykke til klagebehandling fra den omtalte eldre mannens nærmeste familie. Om bakgrunnen for saken forklarer klageren:

«Mandag 02.02.04 om formiddagen møtte en person på Eid lensmannskontor og forklarte at han hadde vært vitne til at en eldre mann som han nevnte navnet på, hadde vært borte i noen barn. Han fortalte og hvor dette hadde skjedd. Politibetjenter fra Eid lensmannskontor var på vei ute i en annen sak, men ble sendt til stedet hvor dette skulle ha skjedd. Vedkommende som varslet lensmannskontoret, sto senere fram som kilde i Fjordabladet. Onsdag 04.02.04 ble vedkommende avhørt ved Eid lensmannskontor.»

«Tirsdag 03.02.04 om formiddagen ringte journalist Anna Wuttudal til politiførstebetjent Isak Husevåg for å høre om lensmannskontoret hadde fått en henvendelse om en episode
ved skoleområdet. Husevåg bekreftet dette, uten å gi noen opplysninger om hvilken sakstype dette var.»

«Senere samme dag ringte Wuttudal på nytt til Husevåg og hun var da mer konkret om hva saken gjaldt. Da dette var en sak som en så alvorlig på og at en var helt i begynnelsen av saken, ønsket ikke Husevåg å gi ut opplysninger, og dette ble formidlet til Wuttudal. Han ba henne og om, dersom det lot seg gjøre, ikke skrive om saken på dette tidspunkt. Wuttudal ble og gjort kjent med at de ville få opplysninger så snart politiet mente at en kunne frigi dette. Wuttudal opplyste da at det ville bli skrevet om saken, til tross for politiets anmodninger om å utsette skrivingen til neste utgave. »

Fjordabladets redaktør bekreftet samme dag at omtalen av saken ville komme i utgaven for 5. februar, og som ifølge klageren ble lagt ut for salg dagen før.

Klageren avslutter slik: «Etter å ha lest det som er skrevet om saken i Fjordabladet, mener jeg at det er klare brudd på Norsk Presseforbunds ?Vær Varsomplakat?. Jeg vil her peke spesielt på punktene 3.9, 3.2, 4.1, 4.4, 4.5, 4.6, 4.7 og 4.8. En kan videre opplyse om at personen som Fjordabladet benevner som en eldre person, ikke tidligere er straffedømt eller etterforsket for noen straffbare forhold. »

I samtykkeerklæringen skriver for øvrig en bror til den omtalte eldre mannen: «Artikkelen inneheld grove og til dels klart løgnaktige skuldingar mot ein persom som rett nok ikkje er namngjeven, men som lett kan identifiserast utfrå dei gjevne ?opplysningane?. Dette er svært krenkjande og belastande, først og fremst for den personen det gjeld, men også for brørne og slekt og vener elles.»

TILSVARSRUNDEN:
Fjordabladet mener klagen «rører ved prinsipielle sider ved ei avis sin rett til å informere om det som skjer i lokalsamfunnet. Etter et møte med lensmann Webjørn Moa den 23. februar, der ein prøvde å kome fram til ei minneleg ordning, må vi berre konstatere at dette ikkje er mogleg.»

» Vår klare oppfatning er at vi berre har gjort jobben vår. Saka har stått på trykk, og Fjordabladet meiner at avisa var i sin fulle rett til å trykkje ho den dagen vi gjorde. Vi har ikkje identifisert den omtala eldre mannen, og kan ikkje sjå at vi har noko å be om orsaking for. Opplysningar vi har fått i ettertid berre stadfester og forsterkar vårt syn på at det var rett å køyre saka, og ikkje la oss kneble av ordensmakta. Vi har forståing for at familien til den eldre mannen ikkje liker at saka vart omtala i avisa, men vi meiner å ha formidla fakta, og at preventive omsyn til born må vege tyngst. »

Ifølge Fjordabladet satt redaksjonen for øvrig med detaljopplysninger om hendelsen – «detaljar som vi av omsyn til borna ikkje utdjupa i avisartikkelen».

Fjordabladet bekrefter at Arne Dahl var redaksjonens primærkilde og påpeker at han valgte å stå fram i avisen for «at politiet ikkje skulle få moglegheit til å dysse ned saka, uten å ta
affære». » Politiet tok ikkje med vitnet Arve Dahl ut på åstaden for å vise nøyaktig i terrenget kvar hendinga skjedde for å sikre fotavtrykk i snøen, og Dahl vart heller ikkje innkalla til formelt avhøyr før onsdag føremiddag, etter at Fjordabladet hadde gjeve melding om at vi kom til å køyre saka. »

«Journalist Anna Wuttudal var i kontakt med politiet om saka tysdag og onsdag slik det går fram av avisartikkelen, ikkje to gonger tysdag slik det går fram av Lensmannen i Eid si forklaring. Det er rett at lensmannsbetjent Isak Husevåg bad om at vi venta med saka, men det vart ikkje sagt at vi berre skulle vente til neste utgjeving 07.02.04.»

» Før vi laga saka var vi i kontakt med faren til jenta, og fekk stadfesta det som Arve Dahl hadde fortalt oss. Også han var oppteken av å åtvare andre foreldre, og opplyse om at dei måtte vere på vakt. (…) Frå fleire andre uavhengige kjelder fekk vi også meldingar om at mannen var kjend for å ta uynskt kontakt med mindreårige gutar. Vi har også fått tips om at politiet og skulen tidlegare har fått meldingar om liknande uynskt åtferd av mannen overfor born, men dette har vi ikkje fått stadfesta frå desse instansane .»

«Vi opplever det slik at klagen frå Lensmannen i Eid botnar i at han kjenner trong for å rettferdiggjere si eiga handtering av saka. (…) Fjordabladet ser også alvorleg på at lensmannen i Eid, på utilbørlig vis prøver å kneble lokalpressa. I samtale med redaktør Flatebø tysdag 3. februar, gjorde lensmannen det rimeleg klart at dersom den aktuelle saka vart sett på torsdag 5. februar ville samarbeidet mellom Fjordabladet og Eid lensmannskontor opphøyre, og all informasjon frå politiet si side skulle gå gjennom lensmannen personleg.» Fjordabladet tar til slutt for seg de Vær Varsom-punkter klageren har vist til, men finner ingen av dem relevante.

Klageren viser, i likhet med Fjordabladet, til møtet med redaksjonen 23. februar. «Da vi møttes opplyste redaktør Flatebø at det eneste han kunne godta, var at saken ble trukket. Det fantes ingen andre alternativ. Dette var ikke noe som lensmannen i Eid kunne godta.»

«Videre kan en se at Fjordabladet har fått opplysninger som ikke ble skrevet av omsyn til barna. Dersom det er ønskelig fra redaktørens side, kan han få vite hva barna forklarte i dommeravhør. Kanskje han da kan få en bedre forståelse for hvorfor vi ba om at artikkelen ikke ble skrevet samme dag, men ble skrevet til neste nr. Lensmannskontoret på Eid har heller ikke vært kjent for å dysse ned saker og en tror at vi har full tillit i lokalsamfunnet. Lensmannen i Eid har full forståelse for at pressen ikke lar seg kneble av ordensmakta. »

«Dersom redaktør Flatebø ville ha vært ærlig, kunne han fortalt hva som ble sagt på møte 23.02.04. Han fikk der opplyst at Fjordabladet skulle få alle opplysninger relatert til det som hadde hendt i lokalsamfunnet. Når det var saker hvor en måtte gi en mer utfyllende uttalelse, skulle dette gå gjennom lensmannen, og han vil forbeholde seg retten til lese gjennom det som ble skrevet. Dette er hjemlet i presseinstruksen for Sogn og Fjordane politidistrikt.»

Fjordabladet har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Fjordabladet etter at en mann meldte seg for avisen og fortalte at han hadde vært vitne til forsøk på overgrep mot en mindreårig gutt. Lensmannen i Eid påklager at avisen gikk ut med saken på et innledende stadium av etterforskningen, til tross for politiets anmodning om å vente til neste utgave. Den angivelige overgriperens familie har gitt sitt samtykke til klagebehandling, idet familien mener vedkommende lett kunne identifiseres gjennom de gitte opplysningene.

Fjordabladet forsvarer oppslaget ut fra preventive hensyn til barn og foreldre i området. Dessuten var det avisens ønske å framskynde etterforskningen, siden primærkilden fryktet at politiet vil prøve å dysse overgrepsforsøket ned. Selv om Fjordabladet kan forstå den angivelige overgriperens reaksjon på reportasjen, kan ikke avisen se at personen er identifisert.

Pressens Faglige Utvalg mener Fjordabladet var i sin fulle rett til å gjøre nærmere undersøkelser rundt sin hovedkildes observasjoner, med henblikk på å bidra til at eventuelle nye forsøk på overgrep mot mindreårige kunne forhindres.

Utvalget finner imidlertid at avisen i sin presentasjon av saken har gått for langt i å stemple og indirekte identifisere den angivelige gjerningspersonen. Slik utvalget ser det, måtte redaksjonen forstå at avisen lett kunne komme til å forårsake en opprivende stemningsbølge i lokalmiljøet, på et grunnlag politiet klart hadde meddelt at etterforskningen ennå ikke kunne bekrefte. Selv om utenforstående ikke skal ha direkte innflytelse på pressens virke, har redaksjoner likevel et selvstendig ansvar for ikke å foregripe politietterforskning på en slik måte at det får karakter av forhåndsdom, og påfører de berørte unødige belastninger.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.» Utvalget viser også til punkt 4.7, der det manes til særlig varsomhet med bruk av identifikasjonstegn i saker som er under etterforskning.

Fjordabladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen