Bjørgulf Myklebust mot Bremanger Budstikke

Bremanger Budstikke, en ukeavis som utkommer i Bremanger kommune, hadde i sin utgave i uke 4 2011 et førstesideoppslag med tittelen «Knut Dombestein om 45-min prosjektet: – Gjer ikkje jobben sin». Oppslaget var illustrert med foto av en mann og en kvinne med en bilferge i bakgrunnen. Ingen bildetekst.

Inne i avisen gikk artikkelen over to sider. Tittelen var: «Knut Dombestein om 45 min prosjektet: Prosjektmedarbeidarane – må erstattast med kompetente folk». Undertittel: «Dombestein etterlyser politikarane i denne saka». Ingress:

«No må nokon ta affære, og omorganisere prosjektet 45 min regionen. Eg tykkjer vi skal ta lærdom av Nordøyvegen, der dei har hyrt inn ein erfaren ordførar, som er engasjert på halv tid. Noko liknande bør gjerast for 45 min prosjektet også. Dei som har lagt fram prosjektet slik det ligg føre, har synt sin inkompetanse og då er det ofte slik at det må nye folk inn på bana, seier Knut Dombestein som tykkjer at utgreiinga som er lagt fram er ei stor skandale.»

Det lange intervjuet med Dombestein er en kritikk av de to konsulentene, Bjørgulf Myklebust og Alfred Bjørlo, som har lagt fram veiprosjektet, omtalt som 45 min prosjektet. Artikkelen er en i en lang rekke om prosjektet, som dreier seg om veivalg gjennom kommunen. (Artikler vedlagt)

Noen utdrag fra artikkelen:

«- Det vert for svakt å seie at tilliten til Bjørgulf Myklebust og Alfred Bjørlo er tynnsliten. Det er ikkje eksisterande, har gått gjennom botnen og er totalt fråverande. Dette veit eg det er mange som er samde i. 45 min medarbeidarane hadde sjansen til å gjere ein god jobb, og legge fram fleire alternativ. Så gjer dei omtrent ingenting – anna enn å køyre på med eit forelda forslag som Ragnar Hagen kom med – tidleg på 90-talet. Det verkar som dei ikkje har jobba med prosjektet. (…)

Dette punktet illustrerer at dagens medarbeidarar i 45 min regionen er totalt inkompetente. Dei må bytast ut før katastofen er eit faktum. Sjølv føler eg meg 99% sikker på at Myklebust og Bjørlo visste om vedtaket (om en fergeforbindelse i Nordfjord; sekr. anm.), og derfor er eg også 99% sikker på at dei lyg, seier Knut Dombestein. (…)

Dette er reint lureri, Bjørlo og Myklebust må berre finne seg noko anna å holde på med, for her florerer det av feil påstandar og av feil tal i eit prosjekt som ikkje står seg økonomisk og er fullt av dårlege løysingar, konstruerte tal og fiktive hypotesar.»

KLAGEN:

Klager er omtalte Bjørgulf Myklebust. Han skriver:

«Med så pass skarp/alvorleg kritikk, meiner eg det er uansvarleg av redaktør og journalist å trykke art(ikkel) uten å la meg svare eller presentere fakta opplysningar, dette i hht ver varsom plakaten punkt 4.14.»

TILSVARSRUNDEN:

Bremanger Budstikke viser til at avisen har brakt en lang rekke artikler, og kommentarer, om det omtalte prosjektet. Det vises også til at klageren sitter i mange posisjoner (har mange hatter) og at han derfor er gjenstand for betydelig oppmerksomhet.

Med hensyn til prosjektet, er dette ikke vedtatt og derfor tema i en løpende debatt. «Myklebust og Bjørlo har lagt fram ei kostnadsramme på 996 millionar koner, og med eit slikt kostnadsnivå skulle det berre mangle at det ikkje vert stilt spørsmål.» Videre heter det:

«Bremanger Budstikke nemner til stadigheit Alfred Bjørlo og Bjørgulf Myklebust – som er prosjektmedarbeidarer i 45 min regionen. Dette må dei tole. Dei har lagt frem eit prosjekt til nesten ein milliard kroner, som ein svært stor del av Bremanger føler dei er overkøyrde av. Det har ikkje vore folkemøte, transportnæringa er ikkje høyrd og ein har ikkje teke omsyn til det harde veret i området. (…) Bjørgulf Myklebust må tole diskusjon om prosjektet og hans rolle i det. For mange av bygdene i Bremanger er vegløysingane eit vere eller ikkje vere – for å kunne oppretthalde busetnaden i bygdene.

Bremanger Budstikke viser til punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten, og anfører at det dreier seg om en løpende diskusjon og at klageren alltid vil få spalteplass, og aldri har vært nektet spalteplass. Det opplyses også at klageren har fått publisert et leserbrev som svar på et innlegg fra den intervjuede kilden, «og dersom han ønskjer å komme med tilsvar (også til den påklagede artikkelen; sekr. anm.) skal vi ta imot og trykke uansett kva han vil skrive eller seie».

Klageren anfører i sitt tilsvar at han mener at «BremangerBudstikke slepp til ein person som kjem med uttalelsar rundt prosjektet og ganske grove skuldingar mot min person, kompetanse osv. Bremanger Budstikke skulle då etter mitt syn og ihht føringar i Ver varsomplakaten ha sørga for tilsvar (samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) i same avis».

Bremanger Budstikke har, på tross av purringer, ikke latt høre fra seg og dermed heller ikke avgitt noe nytt tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren er medarbeider i et utredningsprosjekt i Bremanger. Han mener Bremanger Budstikke har opptrådt i strid med god pressekikk fordi avisen ikke ga ham mulighet til å ta samtidig til motmæle da avisen intervjuet en person som kritiserte jobben han gjør. Klageren mener uttalelser om at han lyver, mangler kompetanse og bør byttes ut, er av en karakter som utløses slik imøtegåelsesrett.

Bremanger Budstikke avviser klagen. Avisen viser til at det dreier seg om en løpende debatt knyttet til helt sentrale problemstillinger i lokalsamfunnet, og at klageren må tåle at andre har sterke synspunkter på arbeidet han gjør. Videre vises det til at klageren har kommet til orde en rekke ganger og at spaltene er åpne, uansett hva klageren måtte si eller skrive.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at det er pressens helt sentrale oppgave å sørge for debatt om samfunnsutvikling, det være seg på sentralt eller lokalt nivå. Det var derfor helt naturlig at Bremanger Budstikke målbar kritikken mot klageren. Spørsmålet er imidlertid om det, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, var pressetisk påkrevd at klageren skulle få mulighet til å kommentere påstandene i samme artikkel.

Utvalget vil understreke at det i punkt 4.14 klart framgår at det er «faktiske påstander» som utløser en rett til samtidig imøtegåelse. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom det som er faktiske påstander og det som er meningsytringer.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at Bremanger Budstikke med fordel kunne gitt klageren mulighet til samtidig kommentar, først og fremst når det gjelder beskyldningen om løgn. En kommentar fra klageren ville utvilsomt også gitt artikkelen bedre balanse, ikke minst overfor leserne. Men samtidig er utvalget av den mening at kritikken åpenbart er meningsytringer i en løpende debatt som klageren må akseptere. Utvalget har også forstått at klageren både har ressurser og kompetanse til å ta til motmæle i etterkant, og at avisen ikke vil motsette seg å publisere hans tilsvar.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Bremanger Budstikke ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde