Tommy Haugen mot Dagbladet
Dagbladet brakte onsdag 11. januar 2006 følgende B-leder:
«På ville veier
Det er en god regel i norsk presse at noen bør beskyttes mot seg selv. Det gjelder helst mennesker som ikke er vant til å opptre i mediene. Men at advokater også ser ut til å trenge en slik beskyttelse, er noe nytt. Advokat Håkon Schiongs uttalelser om drapssaken på Harestua som ikke ble noen sak, er åpenbart av et slikt slag. Når de kommer på trykk i Dagbladet, er det fordi vi har regnet med at advokaten vet hva han gjør.
Schiong har vært advokat for mannen som stakk i hjel en beruset nabo som trengte seg inn i huset hans. Statsadvokaten har besluttet at det ikke vil bli reist straffesak mot mannen. Det er kontroversielt, men antakelig juridisk holdbart. Men når Schiong i mediene gjør sin klient til en helt, som burde hatt medalje, er han på ville veier. Vi har ikke dødsstraff her i landet, heller ikke for truende atferd. Fordi denne saken aldri kommer for retten, er den også dårlig belyst. Schiong burde være fornøyd med at statsadvokaten har fulgt hans juridiske påstand. Å gjøre et drap til en heltegjerning hører ikke hjemme i norsk rett.»
Hendelsen lederartikkelen omtaler, og som skjedde 20. juni 2005, fikk betydelig omtale i pressen. Avgjørelsen om at det ikke skulle reises tiltale mot vedkommende som drepte den berusede naboen, falt 9. januar 2006. Samme dag, før avgjørelsen var kjent, brakte Dagbladet et lengre intervju med den 32 år gamle siktede, der han forteller hva som skjedde. I en underartikkel karakteriserer hans advokat Håkon Ø. Schiong det som skjedde som en «klassisk nødverge».
Påfølgende dag, 10. januar, var det klart at tiltalen var droppet. På første side i Dagbladet het det: «Harestua-drapet. Advokat Håkon Schiong vil utvide nødverge-retten: – Burde fått medalje for drapet.»
Den samme tittelen gjentas også inne i avisen, med ingressen:
«Tommy Haugen gjorde sin borgerplikt, og burde hatt medalje for drapet på firebarnsfaren Richard Olaf Søyland, mener advokat Håkon Ø. Schiong. I går ble saken henlagt.»
Videre i teksten heter det, sitat advokaten:
«- Dette er en fullstendig riktig avgjørelse. Han gjorde sin borgerplikt og forsvarte seg og sitt barn. Jeg foreslo at saken skulle henlegges allerede på første fengslingsmøte, så jeg har vært sikker på vår sak hele veien. Han burde hatt medalje, som en helt. Hadde dette vært i USA ville det vært reaksjonen, sier Schiong.
Bistandsadvokaten for tre av barna til den drepte, Inger Marie Støen, er sjokkert over Schiongs uttalelser: «- Jeg blir målløs. Jeg kan nesten ikke si mer enn det, sier en lamslått Støen.»
I en underartikkel uttaler den dreptes tidligere samboer at hun er sjokkert og skuffet, og at det føles urettferdig. Avdødes sønn (15) sier at «(D)et føles nesten som drapsmannen blir hyllet, og får skryt for det han gjorde. Han tok tross alt et liv»
KLAGEN:
Klager er den omtalte gjerningsmannen hvis sak ble henlagt. Klagen gjelder utelukkende B-lederen 11. januar. I klagebrevet heter det:
«Det er en alminnelig god regel for pressen at de forankrer sine kommentarer i et faktisk konkret forhold. I denne forbindelse greier Dagbladet å ta til inntekt for sin kritikk mot min offentlig oppnevnte forsvarer Håkon Ø. Schiong, at han angivelig skal ha sagt at undertegnede fortjener medalje for hvordan jeg opptrådte i nødvergesaken på Harestua 30. juni 2005. Det som er en klassisk nødvergesak som karakteriseres i Dagbladet som «drapsaken», noe den rent faktisk aldri har vært. Heller ikke i henhold til siktelsen.»
Klageren viser til at advokaten uttalte seg om nødverge og medalje i generelle vendinger, med henvisning til USA, og ikke om klagerens sak spesielt. Han anfører at han umiddelbart ville reagert om han så hadde gjort. Han mener Dagbladet har misbrukt advokatens betraktninger og finner dette «sterkt kritikkverdig».
Klageren reagerer også på at Dagbladet, i den påklagede lederartikkelen, trekker inn dødsstraff. Det anføres i den sammenheng at klageren aldri var siktet for drap. Det vises til at det som faktisk skjedde, var truende adferd som foranlediget nødvergehandlingen.
Videre heter det i klagebrevet:
«Det verste i lederen er det som fremgår helt til slutt: «Å gjøre et drap til en heltegjerning hører ikke hjemme i norsk rett». Det må være et minimums krav til anstendighet at man har et presisjonsnivå når man omtaler en privat person i en lederartikkel, relatert til «drap» og personlige tragedier. Det fremgår direkte av lederen at undertegnede står bak et «drap», og at dette i følge Dagbladet er gjort til gjenstand for en «heltegjerning». Dette er helt hinsides sakens faktum og jus.»
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser klagen og anfører at avisen måtte være i sin fulle rett til å ta statsadvokatens avgjørelse om å henlegge saken, og Schiongs uttalelser, opp til diskusjon på ledersiden. Avisen finner det ellers uvanlig at klagen også synes å gjelder klagerens advokat.
Om bruken av ordet «drap» viser avisen til at saken hadde fått bred spalteplass over flere dager, og at klageren aldri ble stemplet som drapsmann, men at det tvert imot framgikk at han ikke er det. Videre: «Avisene skal ikke forhåndsdømme og skal dessuten respektere frifinnelser. Det er likevel ikke uvanlig at det som helt legitimt kalles en drapssak ender med frifinnelse, henleggelse eller dom etter andre straffebestemmelser enn drapsbestemmelsen i straffeloven paragraf 233. I dette tilfellet ble altså en mann stukket til døde. Objektivt sett må betegnelsen drap kunne brukes om hendelsen, uten at noen er straffemessig ansvarliggjort for drapet. Her har Dagbladet vist stor aktsomhet i forhold til å unngå å stemple klager.»
Med hensyn til påstanden fra klager om advokat Schiongs uttalelser, heter det i avisens tilsvar at man var i kontakt med advokaten flere ganger i løpet av dagen. Det anføres at Schiong gjentok uttalelsen om at klageren burde hatt medalje for sin handling tre ganger til tre forskjellige journalister. Han har, ifølge avisen, heller ikke tatt kontakt i etterkant for å korrigere uttalelsene, men har senere anført overfor Dagbladet at avisen burde forstått at det var ment som en «fortrolig uttalelse».
Klageren lot ikke høre fra seg før etter en purring fra sekretariatet. I purringen ble det rutinemessig opplyst at om han ikke lot høre fra seg innen en uke, ville sekretariatet vurdere å henlegge saken grunnet manglende medvirkning fra klager side.
Klageren kom da tilbake med et kort tilsvar. I tilsvaret het det innledningsvis:
«Jeg stiller for meg uforståelig til at PFU vil vurdere «… å foreslå klagen henlagt grunnet manglende medvirkning fra klagers side». Allerede ved å signalisere en slik holdning har man inhabilitert seg selv ved å tilrettelegge grunnlaget for noen beslutning i Pressens Faglige Utvalg. Deres tilbakemelding på dette imøteses omgående.»
Sekretariatet svarte omgående klageren slik:
«Formuleringen «…, foreslå klagen henlagt grunnet manglende medvirkning fra klagers side» er på ingen måte et uttrykk for en holdning til klagen , men kun et signal om at om klageren ikke deltar i klageprosessen så vil saken bli henlagt. Vi understreker at din tilbakemelding til oss var ca. sju uker forsinket.»
Klageren anførte ellers i sitt tilsvar at Dagbladets tilsvar «i liten grad berører de temaer som er satt opp i min klage». Han presisere ellers at han klager på egne vegne, ikke på vegne av advokat Schiong, som han regner med selv evner å ivareta sine interesser.
Dagbladet har muntlig opplyst at man ikke har mer å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Dagbladet som kommenterte den mye omtalte nødevergesaken på Harestua, der en mann ble stukket ned da han trengte seg inn i en naboleilighet. Lederartikkelen omhandlet vedtaket om å henlegge saken, samt uttalelser fra den da siktedes advokat.
Klageren, 32-åringen som hadde vært siktet, mener Dagbladet stemplet ham som drapsmann på tross av at riksadvokaten hadde henlagt saken. Videre mener klageren avisen har feilsitert hans advokat, og at advokatens uttalelser om at klageren burde fått medalje for handlingen, var av generell karakter, og ikke gjeldende for den konkrete saken.
Dagbladet avviser klagen og anfører at det må være helt legitimt å omtale det som skjedde som et drap, på tross av at saken ble henlagt som nødverge. Når det gjelder hva advokaten uttalte til avisen foregående dag, viser avisen til at det dreier seg om uttalelser gitt til tre ulike journalister på tre ulike tidspunkter.
Pressens Faglige Utvalg har en rekke ganger uttalt at det på leder- og kommentarplass må være rom for både sterkere språk og mer tilspissede ytringer enn det som ellers kan aksepteres på vanlig nyhetsplass. Begrunnelsen for dette er nettopp at det dreier seg om meninger som ikke nødvendigvis er begrunnet i fakta.
Slik utvalget ser det, framstiller ikke den påklagede lederartikkelen på noen måte klageren som en drapsmann i strafferettslig sammenheng. Den er derimot tydelig på at det ikke blir reist noen straffesak mot klageren. Etter utvalgets mening måtte avisen være i sin fulle rett til å karakterisere statsadvokatens beslutning om henleggelse som kontroversiell.
Med hensyn til advokatens uttalelser om at klageren burde få medalje og heltestatus, konstaterer utvalget at partene har noe forskjellig framstilling. Utvalget mener imidlertid at den påklagede lederartikkelens kritikk primært rammer den navngitte advokaten, som ifølge avisen har bekreftet påstanden hele tre ganger.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen