Hans Otto Andersen mot Stavanger Aftenblad

«Konkurs? Hans Otto Andersen, tidligere banksjef i SR-Bank er sentral i forbindelse med kollapsen i LW8-pyramiden, der minst 135 millioner kroner er forsvunnet fra de 30.000 medlemmene.»

Inne i avisen er tittelen «Minst 135 mill borte i pyramide». I ingressen står det:

«Hans Otto Andersen, tidligere banksjef i SR-Bank, framstår som sentral etter kollapsen i LW8-pyramiden. Minst 135 millioner kroner er tapt.»

Oppslaget er illustrert med et portrettbilde av en mann. I billedteksten står det:

«VET IKKE? Hans Otto Andersen.»

I brødteksten går det fram at LW8 gikk over ende i oktober, og at «denne pyramiden var stor i Stavanger, og det er en stavangermann som har gjort seg til ledelsens talsmann overfor de 30 000 medlemmene nettverket hevder å ha.»

Videre opplyses det at medlemmene har betalt inn minst 4.500 kroner, til sammen 135 millioner kroner. «Flere medlemmer hevder overfor Aftenbladet at de selv og flere av deres bekjente betalte inn flere titall tusen til nettverket.»

Under stikktittelen «-Vet ikke» framgår det at Hans Otto Andersen nå jobber som «selvstendig næringsdrivende rådgiver». Han ønsker ikke å snakke med Aftenbladet om denne saken.
– Nei, dette vet jeg lite om. Det er bedre at du snakker med noen som står sentralt i dette, sier han.
– Men du sitter som en av tre i en styringsgruppe?
– Ja da, men det er bedre at du snakker med andre. Jeg skal skaffe deg kontakt, lover Andersen. To arbeidsdager senere har vi ikke hørt noe fra Andersen.»

Videre framgår det at Andersen har forfattet og undertegnet et «sju siders langt brev de 30.000 medlemmene i LWA8 fikk tidlig i oktober, der det heter at nettverket er konkurs som følge av problemene til PaySystems?-Det vanligste når en pyramide er kommet til fulle potensial, er å styre en avvikling for å sikre pengene, konstaterer førstekonsulent Thomas Helgesen i Lotteritilsynet.»

I en undersak med tittelen «Bedre livskvalitet?» går det fram at svindeltiltalte Torgeir Stensrud og tidligere stortingspolitiker Arild Hiim fronter Qualiy of Life Improvers, «nettverket LW8-medlemmene nå rekrutteres til.» I teksten vises det til at Hiim har mistet sin advokatbevilling etter pengerot og at han er dratt inn i Finance Credit-saken «som Stensrud lånetager.»

Videre opplyses det at Andersen i sitt notat til sine medlemmer «promoterer nettverket overfor medlemmene, og at han er blant arkitektene bak ?plasteret? som de forsmådde LW8-medlemmer får på såret. Hvis de vil betale mer, vel å merke.»

Torsdag 23. desember følger Stavanger Aftenblad opp saken. Nå er tittelen «-Jeg er ikke sentral i LW8». I ingressen står det:

«Hans Otto Andersen forklarer sin rolle i pyramidestrukturen LW8 med at han har forsøkt å hjelpe de mange som har tapt pengene sine.»

Oppslaget er illustrert med bilder av tre menn, sammen med en billedtekst under hvert av dem. Det står:

«Hjelpsom: Hans Otto Andersen. Nettverker: Torgeir Stensrud. Nettverker: Arild Hiim.»

I brødteksten går det fram at Andersen har reagert sterkt på gårsdagens oppslag, «der han framstilles som sentral i det pyramidelignende selskapet Life Wealth 8 (LW8). LW8 gikk over ende i august, og medlemmenes penger er tapt.

«- Min eneste rolle er at jeg har forsøkt å redde stumpene for de mange medlemmene som har tapt pengene sine. Da LW8 gikk konkurs, var det mange som henvendte seg til meg , fordi de opplevde at ledelsen i selskapet ikke
Sak nr. 021/05

informerte. Jeg er bare et ordinært medlem, langt ute i strukturen, og har bare prøvd å hjelpe, sier han.»

Andersen kan opplyse at han reiste til Skinnarbu høyfjellshotell for å følge forhandlingene mellom LW8 og QOL. «Det resulterte i et sju sider langt brev fra Andersen til medlemmene i det fallerte LW8-systemet, der han redegjør for et alternativ til å avskrive pengene i LW8. -Jeg ville ha førstehåndsinformasjon om det som foregikk. Da jeg kom dit var ledelsen i LW8 nærmest i mål med forhandlingene, og jeg ble bedt om å lage et sammendrag av det man ble enige om, sier Andersen.»

Videre framgår det at Andersen ble forespurt om og takket ja til å sitte i kontrollkomiteen til QOL, sammen med to andre LW8 medlemmer. «Det er min eneste offisielle rolle, sier Andersen». Andersen opplyser at han selv har «mistet noen ti-tall tusen kroner på LW8, men han har satset drøyt to tusen til, i det nye nettverket . -Jeg vet ikke hvor pengene til LW8 er, men jeg går ut fra at gründerne og de som gikk inn tidlig, har fått penger ut av dette, sier han, som selv kom inn da strukturen hadde 14.000 medlemmer.»

KLAGEN:
Klageren, Hans Otto Andersen, mener oppslaget framstår som en «uriktig, tendensiøs og injurierende uthengning av» ham, og reagerer på at avisen har brukt både bilde og navn av ham.

Klageren viser til sitatet «Hans Otto Andersen, tidligere banksjef i SR-Bank, fremstår som sentral etter kollapsen i LW8-pyramiden. Minst 135 millioner er tapt», og til billedteksten under hans bilde «Vet ikke?». Etter klagerens syn kan alle lese hva som antydes mellom linjene. «Uansett hva som ellers måtte komme lengre ned i artikkelen, så er dette noe som folk leser først, og alt er direkte usant. Som et ordinært, privat medlem nr. 14.000 eller noe der omkring, har jeg selvsagt ingen annen rolle i selskapet enn at jeg har vært dum nok til å investere der».

Slik klageren ser det er artikkelen preget av etterdønningene av T5PC-konkursen. «Nå var journalisten helt klart ute etter å avdekke uhumskheter og ting som ikke tålte dagens lys. Hele artikkelen, med valg av overskrift og med fokus på min person som sentral person, var vridd for å skape et bilde av noe ulovlig. Mens det som faktum er at LW8 helt frem til konkursen var et helt ordinært og lovlig nettverksselskap, og jeg var et helt ordinært medlem som hadde tapt godt over NOK 100.000 og som derfor engasjerte seg i etterdønningene etter en ?ordinær? konkurs.»

Klageren kan heller ikke se at journalisten har dekning for å hevde at LW8 har tapt 135 millioner kroner. Klageren mener at summen er lavere og at tallet uansett er journalistens og ikke den reelle summen. Klageren kan heller ikke se at det er dekning for påstanden om at pengene er ?borte?, og mener begrepet insinuerer at noen har beriket seg på andres bekostning.

Når det gjelder påstanden om at klageren har en «sentral rolle» i selskapet, påpeker klageren at journalisten kun legger et ?notat? han skrev til noen venner, til grunn for sin vurdering. «Og hun (journalisten; sekr. anm.) gidder ikke engang konfrontere meg med notatet for å
forsikre seg om hun har forstått det riktig. » Ifølge klageren sier notatet ikke noe annet enn at han har vært aktiv i ?etterdønningene? etter konkursen».

Videre reagerer klageren på at han skal ha «sendt et skriv til 30.000 medlemmer». «Dette er jo den mest sinnsyke påstanden av alle. Mitt notat sendte jeg til mitt nettverk som bestod av 29 personer + kopi til to personer som ønsket dette til sine nettverk. Klageren viser til at det ikke er noen som har adgang til hverandres adresser. Dessuten viser klageren til at databasen ligger i Hong Kong og at selskapet ikke er operativt. «Etter at jeg hadde sendt notatet til mine 29, fikk jeg to henvendelser.»

Etter klagerens syn har han ikke blitt gitt anledning til å kommentere artikkelens innhold. Han viser også til at telefonsamtalen med journalisten ikke framsto som et intervju.

Klageren kan heller ikke se at den oppfølgende artikkelen retter opp det feilaktige forholdet. Klageren viser til at han i dette oppslaget blir avbildet sammen med bedragerisiktede Stensrud.

TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad (SA) viser til at avisen ikke på noe tidspunkt har påstått at klageren har gjort noe ulovlig. Redaksjonen mener at klagerens bakgrunn i «høyeste grad var saken vedkommende». «Både hans bakgrunn som banksjef og hans politiske fortid er i høyeste grad relevant for tilliten hos eventuelle investorer i Qualilty of Life Improvers (QOL).»

SA avviser at førstesidehenvisningen er gal, og påpeker at klageren var «sentral i hele prosessen med å lede de som tapte penger i LW8 over i QOL.» Når det gjelder navnebruken, viser redaksjonen til at dette er en kritisk næringslivsartikkel, og ikke en kriminalsak. Videre viser SA til at klageren har en sentral stilling i Stavangers næringsmiljø.

Redaksjonen understreker at den hadde notatet til klageren, hvor det framgår at «Andersen hadde skrevet til ?alle tidligere medlemmer av LW8? og dem er det minst 30.000 av, ikke 29 – samt andre kilder blant tidligere medlemmer, hadde vi de opplysningene som trengtes for å kunne skrive artikkelen også uten Andersens medvirkning. Da han henvendte seg til avisen etter å ha sett den første artikkelen, fikk han gi sitt tilsvar i bredde og på prominent plass.»

SA avviser at oppslaget utelukkende er bygget på klagerens notat. «Det framgår til og med av det påklagede oppslaget, hvor det står: ?Flere LW8-medlemmene Aftenbladet har snakket med, sier det var en ren spill- og aksjepyramide??. Formuleringene i VVP 3.1 og 3.2 er vurdert og tatt hensyn til under utarbeidelsen av oppslaget.»

Når det gjelder klagerens ankepunkt om samtidig imøtegåelse, viser redaksjonen til at klageren ble gitt anledningen til å kommentere de faktiske opplysningene som artikkelen bygger på. «At han valgte å sende henvendelsen videre til ieeah.com, som så brukte to dager på å råde ham til å sende alle pressehenvendelser til deres supportavdeling, vedrører ikke avisen.»

Avslutningsvis påpeker SA: «Andersen anbefaler en investering som ville beløpe seg til 75,6 millioner kroner hvis alle de 30.000 medlemmene fulgte hans råd. Vi står fast på at dette
gjør det ikke bare til en rett, men nærmest en plikt for Aftenbladet å gjøre våre lesere oppmerksom på saken.»

Klageren «erkjenner at SA ikke har forstått eller er villige til å erkjenne hovedankepunktene i min klage?Selve kjernen i oppslaget var at jeg skulle ha hatt en sentral rolle i selskapet og i konkursen, noe som de bygger på mitt interne notat til 29 venner og bekjente?Når SA vinkler det på denne måten og kobler meg til ?ledelsen? så ligger det implisitt i dette at jeg sikkert selv har tjent på dette eller beriket meg. Sannheten er imidlertid helt motsatt. Jeg er en av de som har TAPT mest (ca. NOK 200.000,-) og det er som investor og taper at jeg engasjerer meg på det møtet på Skinnarbu.»

Igjen avviser klageren at det er mulig å sende notatet til 30.000 medlemmer. «Enhver som har elementer kunnskap om nettverksselskaper vet i tillegg at det er ingen medlemmer nede i nettverket som har andre e-mail adresser enn de som tilhører ens eget nettverk. Og mitt nettverk besto av 29 medlemmer.»

Klageren viser til at han skulle melde tilbake til SA når han » fikk tilbakemelding far QOL, men den siste e-mailen, kom jo til meg, etter SA oppslaget.»

Stavanger Aftenblad viser igjen til klagerens notat, hvor det framgår at det er inngått et strategisk samarbeid mellom QOL og LW8, hvor klageren «?sammen med de andre i ledergruppen fra LW8 fikk forhandlet oss fram til følgende løsning?. Andersens senere forsøk på å løpe fra det han har skrevet, gjør ikke vår journalistikk uriktig.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to artikler i Stavanger Aftenblad, der en navngitt og avbildet forretningsmann blir omtalt som sentral i forbindelse med konkursen til nettverkselskapet LW8. Klageren, den omtalte forretningsmannen, avviser at han har hatt noen sentral rolle i selskapet eller konkursen, og reagerer derfor på at avisen identifiserer ham med navn og bilde. Klageren påpeker at han var et ordinært medlem i selskapet, og understreker at det er som taper og investor at han engasjerte seg etter selskapets konkurs. Klageren avviser at han skal være talsmann for selskapets 30.000 medlemmer, og viser til at han kun har laget et notat til 29 venner, der han redegjør for situasjonen. Klageren reagerer på at avisen har lagt hans notatet til grunn for påstanden om hans sentrale rolle, uten å gi ham anledning til kommentere dette samtidig. Klageren påpeker også at han lovet, og innhentet, en kontaktperson som kunne uttale seg om saken, men da hadde avisen allerede publisert saken.

Stavanger Aftenblad mener det var relevant å identifisere klageren med navn, bilde og bakgrunn, og påpeker at saken er en kritisk næringslivsartikkel og ikke en kriminalsak. Redaksjonen mener avisens henvisningstekst og tittelbruk gir en korrekt gjengivelse av saken, og viser til at klageren var sentral i hele prosessen med å lede de som tapte penger i LW8 over i et annet selskap. Etter avisens syn går det klart fram av klagerens notat at det var skrevet til de 30.000 tidligere medlemmene i LW8. Redaksjonen påpeker også at klageren ble gitt anledning til å kommentere de faktiske opplysningene som artikkelen bygger på, men at han valgte å sende henvendelsen videre til det nye selskapets ledelse, uten å komme tilbake til avisen. Det vises til at klageren fikk utdype sin versjon i en oppfølgende artikkel dagen etter.

Pressens Faglige Utvalg mener Stavanger Aftenblad var i sin fulle rett til å sette søkelyset på LW8s konkurs og klagerens sentrale rolle i prosessen og forhandlingene med ett nytt selskap etter konkursen. I en slik sammenheng mener utvalget at klageren må tåle å bli identifisert.

Utvalget anser imidlertid at identifiseringen av klageren sammen med avisens presentasjon av saken, kobler klageren utilbørlig nær LW8s ansvarlige ledelse og konkursen på angivelige 135 millioner kroner. Utvalget finner det ikke dokumentert at klageren har hatt noe engasjement i det pyramidelignende selskapet og dets konkurs før han trådte inn i en styringsgruppe etter at konkursen var et faktum. Sett i lys av at klageren var et vanlig medlem så lenge selskapet eksisterte, og at det ikke er bestridt at han har tapt store beløp på sine investeringer, mener utvalget at avisen går for langt i å koble ham til en ansvarlig rolle i LW8.

Utvalget legger vekt på at klageren både i forsidehenvisningen og i innsideartikkelens tittel og tekst, knyttes som eneste navngitte og avbildede person til selskapets millionkonkurs. Videre legger utvalget til grunn at klageren ikke ble gitt en reell mulighet til å redegjøre for sitt engasjement og notat, og merker seg at avisen heller ikke ventet til klageren hadde innhentet en kontaktperson til avisen som avtalt. Etter utvalgets mening ville klagerens redegjørelse i forkant av publiseringen gitt redaksjonen de nødvendige korrigeringer for en mer saklig presentasjon av hans rolle. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, ,
Siri Bjerke, Trygve Wyller