["759"] mot NRK
NRK1 (TV) brakte 21. januar 1999 , i forkant av nyhetssendingen Redaksjon 21, et knippe opplysningsinnslag fra Statens informasjonstjeneste under fellesvignetten «Fulle fem».
Ett av innslagene, med et snaut minutts varighet, viste en mor som ser på et videoopptak med seg selv og en liten datter lekende på gulvet med et kosedyr. Faren kommer hjem til sin sorgtyngede kone, som fortsatt sitter foran TV-skjermen, og han holder om henne. På skjermen vises følgende tekst, som en stemme samtidig leser: » Unngå at liv går tapt. Sjekk røykvarsleren din! «. Det opplyses til slutt at Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern står bak innslaget.
KLAGEN:
Klageren henvender seg til PFU som «vanlig seer». Det framgår at han tidligere har kontaktet Forbrukerombudet om saken, men fått til svar at saken faller utenfor FOs arbeidsområde. Når klageren går videre til PFU, er det fordi han mener det aktuelle informsjonsinnslaget bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, «hvor man ønsker å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på ofre og pårørende».
I klagerens brev til Forbrukerombudet het det dessuten: «Filmen viser en mor (?) som ser på en hjemmevideo av et barn. Sett i sammenheng med budskapet om bruk av røykvarsler er
det tydelig at barnet har omkommet i brann. Selv om røykvarsler er et viktig verktøy som redder liv, er denne dramatiseringen for sterk kost med tanke på alle de som er blitt berørt av en slik tragedie . At det er Staten som er avsender gjør etter mitt syn denne saken svært alvorlig».
Sekretariatet meddelte klageren at det hersker tvil om hvorvidt det innklagede informasjonsinnslaget faller innenfor det område som PFU kan eller skal befatte seg med, siden det må ansees å ligge i grenselandet opp mot annonser og/eller reklame. Av den grunn ville sekretariatet legge klagen fram for utvalget med spørsmål om den kan behandles eller må avvises på formelt grunnlag.
PFU-VEDTAK (23.02.1999):
Spørsmålet om behandling forelegges Norsk Presseforbunds styre.
VEDTAK I NP-STYRET (22.03.1999):
«Enighet om at PFU kan behandle klagen mot NRK i forbindelse med et innslag fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsfare. Det legges vekt på at jo mer PFU ønsker å avgrense sitt mandatområde, jo mer sårbar vil selvjustisen bli i forhold til politikere og andre som ønsker å lovregulere presseetikken. Enighet om å skille mellom fakta og fiksjon, og at PFU ikke er noen sensurinstans for filmer og serier i fjernsynskanalene.»
TILSVARSRUNDE IGANGSATT:
NRK valgte i første omgang å sende et brev til klageren, som forsøk på å komme til en gjensidig forståelse og dermed minnelig ordning. I brevet het det bl.a.:
«Spoten ?Røykvarsleren? var et sentralt element i en bredt anlagt røykvarslerkampanje som ble arrangert i januar/februar 1999. Kampanjen fokuserte på nødvendigheten av å skifte batteri i røykvarslere og å funksjonsteste dem regelmessig. Kampanjen hadde også som budskap at ?flere røykvarslere redder flere liv?.»
Og videre:
» For å oppnå en adferdsendring i en større befolkningsgruppe med den hensikt å redde liv, kan det være mest hensiktsmessig å operere på det emosjonelle plan og etablere ubehagelige følelser for å tydeliggjøre alvoret i saken og dermed motivere til handling. Samtidig står man i fare for å vekke onde minner blant personer som tidligere har vært rammet av en tilsvarende tragedie. Dette er en problemstilling som ikke bare er knyttet til denne type holdningskampanjer, men også til den løpende nyhetsrapportering fra ulykker med døden til følge .»
NRK påpeker her at «Mange pårørende ønsker imidlertid at deres ulykke skal kunne representere en advarsel som kan føre til at andres liv blir spart, men holdningene til dette kan nok være noe forskjellige. Særlig er skyldfølelsen etter ulykker et problem, ofte uberettiget. Da kan all informasjon om årsak og virkning vekke plagsomme minner».
Dessuten opplyser NRK i brevet til klageren: «Gjennom et mangeårig samarbeide med Statens Informasjonstjeneste (SI) om programposten ?Fulle fem?, er vi ofte opptatt av de problemstillinger du peker på, og mener selv å ha etablert gode varsomhetsregler på dette området. NRK har redaktøransvaret og innslagene skal før sending godkjennes av NRK for bl.a. å sikre at NRKs programregler overholdes.»
Av brevet framgår det også at det påklagede innslaget er en norsk versjon av en britisk kampanjespot, som «hadde meget god virkning da den ble vist i England for noen år siden». (…) » Med utgangspunkt i den britiske spoten, ble det diskutert om den kunne virke for sterkt på pårørende som var blitt rammet av en lignende tragedie, da også fordi innslaget var knyttet til barnedød. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at slike reaksjoner ikke var kommet etter visningene i England .»
NRK opplyser videre at «for så langt som mulig å gardere seg mot at forholdene kunne være annerledes i Norge, ble den engelske versjonen vist for en gruppe norske pårørende. Tilbakerapporteringen fra denne gruppen var imidlertid at denne form for kommunikasjon ikke virket støtende på dem .» Det framgår at de filmatiske virkemidlene i den norske versjonen likevel ble tonet ned. «Dette gjaldt særlig aktørenes spill, lyssetting og lydeffekter.»
Ut fra dette mener NRK det ble gjort grundige vurderinger før produksjonsstart. » Skulle vi likevel ha krenket noen, så er det høyst beklagelig .»
I et PS opplyses det at en etterfølgende Scan-Fact undersøkelse viste at «hele 74 % av befolkningen skiftet batterier eller testet sine røykvarslere i kampanjeperioden.» Det vises for øvrig til at innslaget har vært utgangspunkt for en diplomoppgave ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI), og at denne konkluderte med at «pårørende ved tilsvarende ulykker neppe kan føle seg krenket av denne type kommunikasjon…».
Klageren meddelte i brev til PFU at han ønsket klagen behandlet, «ikke minst med tanke på at det er viktig å få et signal om hvor grensen egentlig går». Til momenter i NRKs brev hadde klageren følgende anførsler: «Den engelske versjonen er på forhånd vist i Norge for en gruppe pårørende. En slik kontrollert / forberedt situasjon blir en helt annen enn når innslaget kommer helt uforberedt. At salget av batterier øker er naturligvis positivt, men som i all annen markedsføring er det tvilsomt å kople salgsresultatene til dette virkemiddelet alene. Og det skal vel heller ikke være slik at målet helliger middelet? Argumentene/konklusjonen fra nevnte diplomoppgave blir såvidt løsrevne og overfladiske at de ikke kan tillegges særlig vekt. Da jeg innledningsvis tok opp saken med Forbrukerombudet kom det frem ?mellom linjene? at hadde avsenderen vært en batterileverandør (og ikke DBE) så ville FO ha reagert.»
Partene har bekreftet at den foreliggende korrespondansen kan inngå som formell tilsvarsrunde. For øvrig har ikke partene hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et opplysningsinnslag fra Statens Informasjonstjeneste i NRK1 (TV), under vignetten «Fulle fem», om bruk av røykvarslere. Det korte innslaget, produsert av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, viser en mor som ser på et videopptak med seg selv og en liten lekende datter. Faren kommer deretter hjem og holder om sin sorgtyngede kone. På skjermen vises teksten «Unngå at liv går tapt. Sjekk røykvarsleren din!»
Klageren reagerer som «vanlig seer», og påpeker at innslaget tydelig omhandler et barn som er omkommet i brann. Selv om klageren anser røykvarslere for å være et viktig verktøy som redder liv, mener han innslagets dramatisering blir for sterk kost med tanke på alle som måtte være berørt av en slik tragedie.
NRK opplyser at det påklagede innslaget var et sentralt element i en bredt anlagt røyk-varslerkampanje. Redaksjonen anfører at det i et slikt tilfelle kan være mest hensiktsmessig å operere på det emosjonelle plan og etablere ubehagelige følelser for å tydeliggjøre alvoret i saken. NRK understreker imidlertid at det på forhånd ble gjort grundige vurderinger av de filmatiske virkemidlene, og finner det høyst beklagelig hvis innslaget likevel skulle ha krenket noen.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårøren-de». Og dessuten: «Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse».
Utvalget kan forstå at innslag som det påklagede kan vekke ubehagelige minner hos enkelte. Likevel finner utvalget at det i dette tilfellet lå særlig aktverdige motiver til grunn for det påklagede opplysningsinnslaget. Sett på bakgrunn av formålet med innslaget, anser utvalget at det er funnet en akseptabel balansegang mellom ønsket om å tiltrekke seg seeres oppmerksomhet og faren for å virke støtende på mennesker som selv har vært igjennom lignende hendelser.
NRK har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen