ABS Skadedyrkontroll v/Christian Krogstad mot Budstikka

Budstikka hadde 6. januar en artikkel med tittelen ”Skadedyrkontroll trues med bøter”. Ifølge ingressen har et firma som bekjemper skadedyr i barnehager fått en frist til å rette mangler for å unngå bøter.

Av brødteksten går det frem at Folkehelsekontoret i Bærum har vært på inspeksjon hos firmaet der de fant ett avvik og ga to anmerkninger:
”Folkehelsekontoret påpeker at firmaet mangler rutiner for å sikre at de har godkjente utøvere som bekjemper skadedyr, og mener de må informere bedre om etterbruk og skadevirkninger av kjemikalier og utstyr som de bruker. De mener også at firmaets rapporter må inneholde tydelig informasjon om hvilke skadedyr de observerer og bekjemper.”

En inspektør i Bærum kommune kommenterer avvikene, mens daglig leder i firmaet uttaler:
”Å rette avvik og anmerkninger tar tid. Det skyldes byråkrati i kommunen og at det er tidkrevende å rette datablad hos leverandører. Men nå er alt rettet og sendt inn…”

Inspektøren har ikke mottatt dokumentasjonen, men viser til at fristen for å rette manglene først utløper om noen dager. Når det gjelder truslene om bøter, kommenterer hun:
”Vi vurderer ikke alvorlighetsgraden ved forholdene. Men tvangsmulkt er et verktøy vi bruker for å sikre rask saksbehandling.”

Avslutningsvis omhandler artikkelen at også Statens forurensningstilsyn har gjennomført en kontroll som førte til varsel om tvangsmulkt og dagsbøter.

KLAGEN:

Klageren er skadedyrfirmaet ved daglig leder som mener at artikkelen gir et feil inntrykk og at bedriften blir stilt i et ukorrekt lys: ”Artikkelen er skrevet på en slik måte at vi fremstår som ’useriøse’, og at vi står overfor både represalier og bøter.”

Klageren mener blant annet at bruken av overskrifter fra tilsynsrapporten er brukt feil: ”de dras ut av proporsjoner, og settes i en kontekst, som får det hele til å virke som svært alvorlige avvik.”

Videre viser klageren til at tilsynsrapporten var positiv og at firmaet fikk mye ros, men at dette er utelatt av artikkelen: ”Dette er punkter Sonia Jensen (journalisten; sekr. anm.) bevisst og elegant har utelatt i sin artikkel.”

Ifølge klageren har firmaet i etterkant av artikkelen mottatt mange henvendelser som tyder på at publikum har oppfattet at firmaet har problemer med å rette seg etter regelverket og at det er en uryddig bedrift. Klageren skriver: ”Budstikka, ved Sonia Jensen har begått et overtramp, og dette må Budstikka rette opp i. Vi har brukt mange år på å bygge opp vårt gode navn og rykte. Dette får konsekvenser for vårt forhold til faste kunder, og for tilstrømning av nye kunder.”

Fordi konsekvensene av artikkelen kan bli store, mener klageren at journalisten burde konfrontert firmaet med innholdet i artikkelen før publisering. Særlig gjelder dette fordi rapporten inneholder informasjon av svært faglig og teknisk art: ”Ved tvil må hun sjekke med de involverte parter, og alternativt la tvilen komme den omtalte bedrift til gode. Sonia Jensen skriver om forhold, som hun ikke har kunnskaper til å vite noe om, og som jeg kan alt om.” På bakgrunn av dette mener klageren at firmaet og eventuelt tilsynsmyndighetene skulle fått anledning til å lese «korrektur» før utgivelse.

Klageren gjennomgår artikkelen punkt for punkt og kommenterer hvilket inntrykk han mener de ulike momentene gir av situasjonen. Han konkluderer slik: ”Denne artikkelen er useriøs. Jeg forstår en journalist sitt ønske om å skape sensasjoner og store overskrifter, men en slik artikkel må allikevel, i sin form, representere sannheten. Det holder ikke at de rent teknisk klarer å trekke ’sanne setninger’ ut av en større kontekst. Da blir sluttproduktet en ren løgn, slik det har blitt i dette tilfellet.”

Avslutningsvis understreker klageren at de i utgangspunktet ønsker en minnelig løsning: ”Det vi definitivt ønsker er at skaden blir rettet opp av Budstikka, og at en viss kompensasjon gis.” Blant annet ønsker klageren at nettutgaven av artikkelen skal fjernes, noe som ikke er blitt gjort på klagetidspunktet.

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka omtaler innledningsvis den dialogen avisen har hatt med klageren med tanke på en eventuelt minnelig løsning, og at de har publisert en ny artikkel om status i saken.
Avisen viser til at det er av offentlig interesse å omtale at et firma i denne bransjen får pålegg om å rette feil og mangler, og mener artikkelen ga et riktig bilde av sakens faka. Videre påpeker avisen at klageren ble kontaktet i forbindelse med artikkelen: ”Klageren ble kontaktet før artikkelen ble publisert og fikk kommentere tilsynsrapporten.”

Når det gjelder tittelen ”Skadedyrkontroll trues med bøter”, skriver avisen: ”Vår påstand er at tittelen ikke gir uttrykk for annet enn kjensgjerninger. Selve essensen i denne saken var jo at dersom ikke firmaet hadde rettet de forholdene som ble påtalt innen fristen, ville folkehelsekontoret utstede tvangsmulkt.”

Avslutningsvis viser avisen til at det er publisert en ny artikkel: ”Det kommer klart frem at firmaet rettet manglene innen fristen. Inspektøren er fornøyd med hvordan anmerkningene er fulgt opp. Klagerens kommentarer – sendt oss som e-post – er gjengitt ordrett. Vi lar klageren gå langt i å karakterisere den artikkelen som ble publisert 06.01.10.”

Klageren opprettholder sin klage og har to kommentarer til avisens tilsvar.

For det første viser klageren til at kontakten i forkant av publisering av den første artikkelen først og fremst dreide seg om tidsfristen som firmaet hadde fått, og dermed ikke ga grunnlag for å kommentere det faktiske innholdet i artikkelen: ”Vi kunne ikke ane noe om omfanget av denne artikkelen og siden vi selv så veldig positivt på dette, ble vi rimelig forbauset da artikkelen ble publisert.”

Videre påpeker klageren en feil i artikkelen når det gjelder omtalen av standardbrevet som sendes ut til beboere. ”Det nevnte ’standardbrev’ har alltid informert om etterbruk og skadevirkninger. Bærum kommune påpekte at det ikke var fremhevet nok i teksten.” Dessuten er det ikke i dette brevet, men derimot i et annet rapportskjema at det opplyses om hvilke skadedyr som bekjempes.

Budstikka viser i sitt siste tilsvar til at klageren ville fått anledning til å gjennomgå sine uttalelser hvis han hadde ønsket det. Avisen registrerer for øvrig at det ikke er blitt påpekt feil i de uttalelsene som er gjengitt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Budstikka som omhandler en tilsynsrapport fra et firma som bekjemper skadedyr. Ifølge artikkelen har rapporten påpekt ett avvik og to mangler som kan utløse bøter. Klageren er firmaet, som mener artikkelen gir et feilaktig og negativt inntrykk både av bedriften generelt og av rapporten spesielt. Klageren mener firmaet burde fått anledning til å kommentere innholdet i artikkelen.

Budstikka avviser klagen og mener artikkelen gjenga det faktiske innholdet i rapporten. Avisen viser også til at klageren fikk anledning til å uttale seg i artikkelen og at det i ettertid er publisert ytterligere en artikkel som opplyser at firmaet nå har rettet opp de manglene som ble påpekt i rapporten.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at utvalget ikke kan vurdere tilsynsrapportens innhold.

Når det gjelder bruk av tittel og mellomtitler, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatenS punkt 4.4, der det blant annet heter: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.” Det er imidlertid utvalgets oppfatning at det er slik dekning i det som er gjengitt fra rapporten i brødteksten.

Utvalget registrerer imidlertid at flere avsnitt som omtaler positive forhold i bedriften, er utelatt i artikkelen, og er enig med klageren i at denne vektingen gjør at artikkelen etterlater et negativt inntrykk av driften i firmaet. Utvalget konstaterer imidlertid at dette langt på vei ble balansert i en senere artikkel, der også klageren fikk komme til orde.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 gir den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til samtidig imøtegåelse. Selv om utvalget mener at opplysningene i artikkelen ikke er av en slik art at denne retten utløses, har utvalget merket seg at klageren fikk komme til orde i den påklagede artikkelen, men at klageren mener han ikke fikk anledning til å kommentere artikkelens faktiske innhold. Utvalget konstaterer at avisen ikke tilbakeviser klagerens påstand i sitt tilsvar, og viser i denne sammenheng generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om at det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

Det er imidlertid utvalgets vurdering at det ble synliggjort for klageren at det var rapporten som var utgangspunktet for artikkelen og at klageren fikk anledning til å kommentere denne. Utvalget anser dermed at premissene i tilstrekkelig grad ble klargjort.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse