NN mot Verdens Gang

VG Nett publiserte mandag 10. november 2008 en nyhetsartikkel med tittelen «Frp-politiker truet med fingerklipping». Et bilde av den omtalte politikeren var plassert mellom ingressen og brødteksten, og i ingressen sto det:

«Frp-politiker [navnet] truet med å klippe av fingrene til en tenåringsgutt. Nå er han tiltalt for trusler.»

Videre, i brødteksten, het det:

«Bakgrunnen for truslene fra lokalpolitikeren i Alta i Finnmark skal være at smykker ble stjålet fra ham på en fest i boligen hans i mai, skriver Finnmark Dagblad [understrekingen markerer en lenke til Finnmark Dagblad, sekr. anm.].»

Det fremgår dessuten at politikeren fikk «mistanker om at det var en tenåringsgutt som hadde forsynt seg med smykkene», og at han ringte gutten. Om denne samtalen, uttaler politikeren til VG Nett:

«– Det stemmer at det falt noen ord om fingerklipping, men dette var ikke ment som trusler. Dette var ord som kom i affekt som følge av at jeg hadde blitt rundstjålet[.]»

Det opplyses derpå at faren til gutten anmeldte politikeren, og at politiet har tatt ut tiltale, noe som innebærer at politikeren må møte i Alta tingrett 14. januar. For øvrig skriver
VG Nett at politikeren etter telefonsamtalene, ifølge tiltalen, skal ha gjentatt trusselen mot gutten i en tekstmelding. Artikkelen avsluttes med følgende opplysning om politikeren:

«[NN] er tidligere leder av Finnmark Frp og sitter i dag i kommunestyret i Alta.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte politikeren, som opplever artikkelen som «svært belastende» og som mener VG Nett har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 (omtale rettskraftig avgjørelse) og punkt 4.7 (identifisering). Klageren opplyser at han ble oppringt av VG Nett i forkant av publiseringen, og spurt om nettavisen «kunne bruke navn og bilde». Klagen anfører: «Jeg gjorde det klart at jeg ikke ønsket å uttale meg, og på spørsmålet om bruk av bilde ga jeg uttrykkelig klart for at jeg ikke ønsket dette.»

Klageren påpeker også: «Jeg er vel og merke lokalpolitiker, og ikke rikskjendis, og jeg finner ingen grunn til at VG [Nett] skulle velge å bruke både navn og bilde for å skape nasjonal publisitet på dette. (…) Det tilhører sjeldenhetene at lokale politikere blir nevnt med navn OG bilde, og da er dette ved alvorlige forhold.»

Videre forklarer klageren at han er «enstemmig frifunnet av retten, på alle punkter», og han reagerer også på at VG Nett ikke har fulgt opp og omtalt frifinnelsen.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt etter at tilsvarsrunden ble innledet. VG Nett meldte først at de var kommet til en minnelig ordning, på bakgrunn av at nettavisen publiserte en artikkel onsdag 28. januar 2009, der frifinnelsen ble omtalt (se vedlegg). Klageren kom imidlertid tilbake med melding om at han likevel ønsket en behandling av saken, blant annet fordi: «VG [Nett] [skrev først] om frifinnelsen ETTER at jeg klaget dem inn for PFU, og VG bekrefter ovenfor meg at det var fordi de ble gjort oppmerksom på klagen, at de omtalte frikjennelsen.»

TILSVARSRUNDEN:

VG Nett avviser klagerens påstand om at nettavisen skal ha spurt ham om tillatelse til å bruke navn og bilde, og anfører at deres journalist derimot «opplyste at [VG Nett] hadde til hensikt å omtale saken og identifisere [ham] med navn og bilde». I denne sammenheng bemerkes det dessuten at klageren allerede hadde uttalt seg til Finnmark Dagblad om saken, og at han også var navngitt og avbildet både i Finnmark Dagblad og på NRKs nettsider. I tillegg ble han identifisert på nettsidene til klagerens eget parti, i deres omtale av saken.

Om bakgrunnen for at VG Nett identifiserte klageren, skriver nettavisen: «VG Nett identifiserte [NN] i kraft av at han er en sentral folkevalgt i Fin[n]mark, tiltalt for alvorlige trusler mot en mindreårig. Vi mener det i en slik sak er pressens plikt å informere allmennheten om alle sakens sider – også hvem som står på tiltalebenken. Videre er det å bemerke at [NN] i sin politikerrolle har agitert for løsninger i asyl- og kriminalpolitikken som innebærer store inngrep for enkeltpersoner. (…) Dette må ses på bakgrunn av at [han] representerer et parti som i en årrekke har fremhevet seg selv som et ”lov- og orden-parti”. (…) Det er også grunn til å sette søkelys på om det er sammenheng mellom liv og lære når det gjelder [NNs] politikk.»

VG Nett innvender også at det er feil at klageren ikke ønsket å uttale seg: «[H]an ga sin versjon av hendelsesforløpet til vår journalist og dermed medvirket [han] til saken.» Avisen påpeker også at klageren har «bidratt til offentlighet ved å gi intervjuer til flere medier», og at man ikke kan «gå ut og inn av offentligheten etter eget forgodtbefinnende».

Når det gjelder anførslene knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 (omtale av rettskraftig avgjørelse), mener nettavisen at det «faller på sin egen urimelighet at VG Nett bevisst skulle unnlate å omtale frifinnelsen». Avisen anfører: «Det påhviler oss et særlig ansvar å følge opp saker hvor vi har identifisert tiltalte i kriminalsaker. Dette ble da også gjort i artikkelen ”Frp-politiker frikjent for trusler”, som ble publisert 28.01.09. [Klageren] ble som kjent frifunnet 21.01.09, altså en uke tidligere. (…) Etter vårt skjønn er en publisering innenfor en uke etter avsagt dom innenfor det presse-etisk akseptable, selv om vi i forhold til egne ambisjoner gjerne skulle ha publisert enda tidligere.»

Klageren står fast ved at VG Netts journalist spurte ham om det var greit at nettavisen brukte bilde av ham. I tillegg bemerker klageren at han ikke ønsket å bli navngitt, «fordi 2 av partene som var involvert i saken, var mindreårige», og: «Når saken da ble offentliggjort slik de[n] ble, så ble også de to personene gjenstand for gjenkjennelse.» For øvrig henviser klageren til vedlagte artikler, der VG har anonymisert eller ikke brukt bilde av andre politikere som har vært omtalt i tilknytning til kriminelle forhold.

Når det gjelder hva klageren uttalte seg om til VG Netts journalist, anfører klageren: «Jeg er godt kjent med at VG er en uredelig avis, og stort sett hadde jeg én kommentar utover bekreftelsen på tiltalen (…): Jeg stod tiltalt for å ha gjentatt trusselen, men jeg uttalte ovenfor avisen at jeg IKKE hadde gjentatt trusselen. Dette fant VG (som vanlig) ikke nødvendig å trykke[.]» I tillegg skal klageren ha ønsket å få uttale seg om personen som anmeldte ham.

Når det gjelder VG Netts tilsvar, reagerer klageren på at nettavisen «velger å blande inn partiets prinsipper» og «de uttalelser jeg har kommet med som politiker i forhold til justis». Slik klageren ser det, har dette ingenting med PFU-klagen å gjøre: «Episoden skjedde som privatperson, og intet menneske er ufeilbarlig. (…) Jeg er heller ingen markert politiker med makt, langt mindre på det kriminalpolitiske planet.» For øvrig påpeker klageren at det også finnes et personvern for politikere, samt at politikere også har et privatliv.

Med hensyn til innvendingene knyttet til oppfølgingen av saken og omtalen av frifinnelsen, bemerker klageren at VG Netts ansvarlige redaktør skal ha ringt ham dagen etter at redaksjonen hadde mottatt foreliggende klage, og at redaktøren bekreftet «at de først ble oppmerksom på dette [frifinnelsen] etter henvendelsen». Klageren opplyser også at hans samboer skal ha sendt inn et anonymt tips om frifinnelsen til VG Nett, og at han klagde inn avisen noen dager senere, «for da hadde de hatt flere sjanser til å rettmessig omtale frifinnelsen». I lys av dette, står klageren fast ved at VG Nett «ikke har tatt seg bryet med å omtale frifinnelsen, og ikke gjorde noe med dette før de ble klaget inn for PFU».

VG Nett har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken etter dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på VG Nett om en lokalpolitiker som var tiltalt for å ha truet en tenåringsgutt med å klippe fingrene av ham. Klageren er den omtalte politikeren, som reagerer på at han er avbildet og navngitt i artikkelen, noe han opplever som «svært belastende». I tillegg mener han at VG Nett har brutt god presseskikk ved ikke å følge opp saken da frifinnelsen forelå. I denne sammenheng anfører klageren at hans samboer skal ha sendt VG Nett et anonymt tips om frifinnelsen, uten at dette medførte noen artikkel.

VG Nett avviser klagen og bemerker at de fulgte opp saken så snart de ble gjort kjent med frifinnelsen, en uke etter avsagt dom. Slik VG Nett ser det, var det også berettiget å identifisere klageren, blant annet på bakgrunn av alvorlighetsgraden i saken, og at klageren er en profilert folkevalgt politiker, som også har kommet med sterke kriminalpolitiske utspill. For øvrig bemerker nettavisen at klageren ble identifisert i andre medier, også i omtale av saken på nettsiden til partiet klageren representerer.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der pressen manes til å tenke nøye gjennom hvilke hensyn som taler for og mot bruken av navn og bilde i forbindelse med omtale av klanderverdige eller straffbare forhold. Det grunnleggende i en slik vurdering er om identifiseringen kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Dessuten vil utvalget minne om at redaksjonen har en selvstendig plikt til å vurdere dette, uavhengig av hva andre redaksjoner måtte ha gjort.

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at klageren er en fremtredende lokalpolitiker. Utvalget har flere ganger påpekt at personer som utøver myndighet i stilling eller tillitsverv, og som dermed har valgt seg en posisjon der det stilles spesielle krav til integritet og vandel, må finne seg i en mer nærgående omtale i pressen enn andre personer. Dette innebærer også en aksept for at offentligheten får kjennskap til at man er innblandet i straffbare forhold av betydning for utøvelsen av stillingen eller vervet.

Etter utvalgets mening var den omtalte tiltalen mot klageren av offentlig interesse, og VG Netts identifisering av klageren akseptabel. Slik utvalget ser det, må også klagerens kriminalpolitiske utspill tillegges vekt i denne sammenheng. For øvrig registrerer utvalget at klageren har sluppet til med sin kommentar i den påklagede artikkelen, og at han her vedgår å ha fremsatt truslene, selv om han ikke skal ha ment å true.

Når det gjelder utfallet av den omtalte saken, vil utvalget understreke redaksjonens uomtvistelige ansvar for å følge opp og gjøre det kjent for offentligheten at klageren ble frifunnet. Utvalget noterer seg at dette skjedde etter at VG Nett mottok PFU-klagen, en uke etter avsagt dom. En slik oppfølging burde imidlertid ikke gjøres avhengig av klagerens medvirkning. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

På dette punkt har VG Nett brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse