Lofothallen AS v. daglig leder Roger Larsen mot Avisa Nordland

PFU-sak 018/03


SAMMENDRAG:

Avisa Nordland brakte torsdag 6. februar 2003 et førstesideoppslag med tittelen «Asylsøkere blir nektet adgang». I henvisningsteksten står det:

«Asylsøkere og mørkhudede nektes adgang til Leknes svømmehall. Begrunnelsen er dårlig hygiene og svinete oppførsel. ?De vasker seg ikke og nekter å ta av seg badebuksa før de går i dusjen. De går også inn i badstua med klær på, sier badevakt NN » .

Oppslaget er illustrert med et bilda av en mann på vaktrommet ved svømmebassenget.

Inne i avisen er tittelen » Nektes adgang i svømmehall». I ingressen står det:

«Fargede og fremmedspråklige blir avvist i Leknes svømmehall. Begrunnelsen er dårlig hygiene».

I teksten går det fram at en navngitt russisk-norsk kvinne, Holand, «fikk hakeslepp da hun oppdaget praktiseringen i svømmehallen hun selv bruker flittig. ? Flere menn som ikke snakket godt norsk og mørkhudede personer ble nektet adgang med begrunnelsen at det ikke var nok skap i garderoben. Det rare var at andre gikk forbi og fikk utlevert nøkkel, sier Holand. Hun hevder å ha blitt tvunget til å argumentere med at hun er bosatt i kommunen og gift med en norsk mann for å slippe inn i svømmehallen».

Sak nr. 018/03

Det framgår også at reglene i svømmehallen ble skjerpet da kommunen ble vertskap for godt over 100 asylsøkere og innvandrere. En navngitt badevakt mener at «enkelte i innvandrer-miljøet er for slepphente med personhygienen. -De vasker seg ikke og nekter å ta av seg badebuksa før de går i dusjen. De går også inn i badstua med klær på… Han benekter imidlertid at folk avvises på grunn av språk eller hudfarge i Leknes svømmehall».

Under undertittelen «Bekrefter problem» uttaler lederen for Leknes mottak «at det har vært en del fremmedkulturelle problemer i Leknes svømmehall. ?Dette er problemer som oppstår på grunn av misforståelser. Det kan være at noen liker å svømme på tvers av bassenget eller at noen vil utøve ballspillaktiviteter. Dette kommer i konflikt med lokalbefolkningens ønsker, og det oppstår konfrontasjoner, sier Alstad». Det opplyses at avisen kontaktet «fem asylsøkere og innvandrere som var blitt nektet adgang i svømmehallen. Disse ville ikke stille opp med navn og bilde i avisen».

Og under undertittelen «-Ukjent problem» uttaler daglig leder Roger Larsen i Lofothallen at han ikke har fått beskjed om at det er problemer med utlendinger i svømmehallen og at disse nektes adgang. «-Vi har loggføring fra svømmehallen og disse går vi gjennom med jevne mellomrom, sier Larsen?Tirsdag kveld fikk Avisa Nordland se bassengloggen på Leknes. Ved flere anledninger er dårlig hygiene og klager fra norske brukere notert ned. Siste gang så sent som i februar i år».

Oppslaget er også illustrert med et fotografi av bassengloggen. Der kan man lese følgende:

«Siden flere utlendinger ikkje kan engelsk må det lages et regelverk så disse forstår dette. Mange irriterer seg over hygienen deres».

Saken er også publisert på avisens nettside.

Klageren har til informasjon vedlagt Lofot-Tidende der klageren og nyhetsredaktøren i Avisa Nordland er intervjuet om saken dagen etter under tittelen «Innvandringsstopp i Leknes svømmehall?». I ingressen står det:

«Lofothallens leder, Roger Larsen, avviser kategorisk at ?fargede og fremmedspråklige? avvises i Leknes svømmehall».

I teksten går det fram at badevakten mener seg feilsitert av Avisa Nordland, og at Roger Larsen velger å «tro på badevakta si». Larsen understreket at ingen blir nektet adgang til svømmehallen.

«I Avisa Nordland firer de ikke en tomme, og nyhetsredaktør Kjell Hugvik mener avisa har svært god dokumentasjon i denne saken. ?Alt vi har skrevet er korrekt gjengitt, og det ser ut som Roger Larsen forsøker å bløffe seg ut av denne situasjonen, sier Hugvik. Han mener det er blitt lagt press på badevakta i ettertid for at han skal hevde seg feilsitert».

Sak nr. 018/03

KLAGEN:

Klageren , Lofothallens leder Roger Larsen, reagerer på avisens arbeidsmetoder og «bruk av «ingress, overskrift og billedbruk». Klageren viser til at den intervjuede badevakten er
blitt sykmeldt etter avisoppslaget.

Videre påpeker klageren at han overfor journalisten benektet at det var utenlandske badegjester som var blitt utvist fra svømmehallen. «Jeg benektet dette, og sa at så langt som jeg kjente til hadde dette ikke skjedd. Jeg fortalte at det ikke var noen problemer med asylsøkere/innvandrere av betydning og at vi hadde et godt samarbeid med Leknes mottak».

Klageren ga journalisten to navn på personer som jobbet som badevakt, og journalisten tok kontakt med badevakt NN. «NN oppfattet Antonsen dit hen at han ønsket å lage en reportasje på generelt grunnlag fra svømmehallen, en reportasje som skulle sette søkelyset på hygiene, ettersom han hadde besvart hans første spørsmål benektende» (om utlendinger var blitt nektet adgang; sekr anm.).

Videre hevder klageren at da journalisten ble igjen alene på vaktrommet, benyttet han anledningen til å fotografere loggboken. Da han ble oppdaget, skal journalisten ha sagt at bildet fra loggen ikke skulle publiseres.

«Bruk av ingress og bilde med bildetekst, gir etter vår mening et klart inntrykk av at NN nekter asylsøkere og innvandrere adgang til svømmehallen. Dette er etter vår mening direkte misvisende, og benektes jo senere av NN på slutten av artikkelen (både papir og nettutgaven), men overskrift, bildebruk og ingressbruk gir inntrykk av det motsatte».

Klageren viser til et sitat i Lofot-Tidende dagen etter, der Avisa Nordlands nyhetsredaktør reagerer på hans uttaler om avisens dekning:

» -Larsen bløffer. Alt vi har skrevet er korrekt gjengitt, og det ser ut som Roger Larsen forsøker å bløffe seg ut av denne situasjonen, sier Hugvik».

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland viser til at utgangspunktet for saken var en henvendelse fra en norsk-russisk kunstner til vår journalist i Lofoten. Hun skal ha ønsket å få på trykk en tegning hun hadde laget. «Under samtalen om bakgrunnen for tegningen kom det fram en sterk historie om at hun og noen russisktalende mannlige venner (asylsøkere) var blitt avvist i Leknes svømmehall. Hun hadde selv opplevd at disse, pluss flere somaliere, ble avvist i bassenget med den begrunnelse at det ikke var nok skap i garderoben. Imidlertid fikk andre badegjester bak i køen utlevert nøkkel. Forklaringen på det fra badevakta var at de hadde reist langt for å komme i bassenget. Selv måtte hun argumentere sterkt for å komme inn, noe hun til slutt gjorde ? i motsetning til sine mannlige venner».

Avisen anfører at den kontaktet fem asylsøkere som bekreftet kvinnens historie. «De ville aldri mer oppsøke Leknes svømmehall fordi de var stemplet som ?skitne?. Via omveier
Sak nr. 018/03

hadde de fått høre at de ikke slapp inn i bassenget av hygieniske årsaker» . Daglig leder i Lofothallen ble konfrontert med opplysningene, men «avfeide hele problematikken og mente dette måtte være en misforståelse. Han viste til en loggbok der alle hendelser føres opp. Denne ble gjennomgått flere ganger i uka, og dersom forhold som dette hadde forekommet, ville han vært orientert».

Redaksjonen anfører videre at den tok kontakt med badevakt NN, «som avviste at folk blir avvist i Leknes svømmehall på grunn av språk eller hudfarge. Samtidig dreide han samtalen raskt inn på hygiene-problematikken som han er sitert på i artikkelen». Også to andre badevakter skal ha bekreftet «hygieneproblemer knyttet til utlendinger». Journalisten skal også i all åpenhet ha fotografert loggboken der det sto om det aktuelle temaet. «På spørsmål om denne problematikken var nevnt flere steder i loggen, svarer de to andre badevaktene bekreftende. Vår journalist rørte selv ikke loggen. Han ble på stedet ikke nektet å avfotografere de oppslåtte sidene».

Avisen Nordland viser til at den intervjuede badevakten møtte opp i redaksjonen dagen etter at reportasjen sto på trykk. «Han var sendt til oss for å hevde at han var feilsitert».
Redaksjonen mener den har dekning for «at asylsøkere og mørkhudete er nektet adgang til Leknes svømmehall?Offisielt benekter badevakta at språk eller hudfarge er årsaken til avvisning. Samtidig redegjør badevakta utvetydig for problemer rundt hygiene og hvordan han oppfatter og opplever enkelte i innvandrer- og asylsøkermiljøet i forhold til dette».

Videre påpeker redaksjonen at daglig leder er blitt gitt anledning til samtidig kommentar, og at badevaktas sitater er korrekte. Begge skal være tilbudt å kommentere saken uten å benytte seg av anledningen.

Klageren hevder at han ikke avfeide journalistens påstander om at utlendinger ble bortvist fra anlegget, «men jeg sa at jeg ikke kjente til slike hendelser og at loggboken vår ikke fortalte om slike episoder. Med episoder menes bortvisning av mørkhudede personer fra vårt anlegg». Etter klagerens syn er journalistens arbeidsmetoder kritikkverdige. Det vises til fotograferingen av loggboken, og journalistens kikking i loggboken. Klageren har vedlagt kopi av loggboken fra 5. oktober og fram til 8. februar. «Som det framgår av loggen er det i et eneste tilfelle sagt noe om utledninger og hygiene, og det er den meldingen som er referert i Avisa Nordland. «Siden flere utledninger ikkje kan engelsk må det lages et regelverk så disse forstår dette. Mange irriterer seg over hygienen deres. 01.02.2003 Rune».

Klageren kan ikke etter beste evne se at en slik melding «dokumenterer at asylsøkere og andre utlendinger bortvises fra vårt anlegg!».

Videre hevder klageren at badevakten selv valgte å ta kontakt med avisen for å «rydde opp i misforståelser». Klageren reagerer på at badevaktens avvisning av påstandene først kommer i avslutningen av reportasjen? Billedbruken og ingressbruken sier jo det motsatte av det NN sier senere i artikkelen, og er etter vår mening således særdeles misvisende og belastende».

Sak nr. 018/03

Avisa Nordland påpeker at «det å ta opp betente saker i et lokalsamfunn, krever en pågående journalistisk innsats som erfaringsmessig av mange blir oppfattet som kontroversiell». Redaksjonen minner om at saken dreier seg om «asylsøkere urimelig er blitt nektet adgang til svømmehallen. Vi har en åpen kilde og flere andre kilder på at så har skjedd. Vår primærkilde tok uoppfordret kontakt med oss, og hennes historie er blitt bekreftet av flere andre kilder som har opplevd å bli nektet adgang. Våre kilder framstår
som troverdige og vi ser ikke noe motiv for å skulle formilde en usann historie fra deres side.»

» Derimot skjønner vi at de involverte i svømmehallen offentlig ikke vil innrømme noen
form for diskriminerende opptreden mot asylsøkere og mørkhudede. Badevaktas opptatthet av og uttalelser om utlendinger og hygiene, og som ikke er bestridt, etterlater imidlertid en sammenheng mellom de påståtte hendelsene og årsakene til disse».

«Avisen holder fast ved at journalisten kun kikket på de oppslåtte sidene i loggen, og at det var to andre badevakter som bekrefter at «problemstilingen er nevnt flere steder».

Redaksjonen stiller seg uforstående til påstanden om at badevakten benekter å ha latt seg intervjue, og viser til at de hadde en lang samtale og tok bilde til slutt. «Vi mener vi har godt nok kildegrunnlag til å fastslå at utlendinger er avvist i Leknes svømmehall og at den reelle årsaken har med hygiene å gjøre. Vi har latt både svømmehallens vaktleder og daglig leder få kommentere påstandene, og det er ikke påvist feilsitering. Vi har brukt et relevant bilde av den badevakta som har ansvaret for publikumshåndtering i svømmehallen, og som stilte opp for fotografering.»

» Vår primærkilde har forut for publiseringen sett bilde av badevakta og bekreftet at det var han som var på jobb da hun ble forsøkt avvist og de mannlige asylsøkerne ble avvist. Vi ser imidlertid at vår førsteside-ingress kunne vært noe mer presis i forhold til hva badevakta benekter og samtidig uttaler seg om. Isolert sett er det imidlertid dekning for begge avsnittene, og badevaktas siterte uttalelse er ikke bestridt».

Sak nr. 018/03

PRESSENS FAGLIGE UTVALGT UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en innsideartikkel i Avisa Nordland, samt avisens nettversjon av saken, der det hevdes at asylsøkere, mørkhudede og fremmedspråklige nektes adgang til en svømmehall i Lofoten. Årsaken oppgis å være «dårlig hygiene og svinete oppførsel». Klageren, daglig leder for svømmehallen, viser til at både han og badevakten har avvist overfor redaksjonen at utlendinger nektes bruk av svømmehallen. Klageren reagerer derfor på avisens konstaterende titler om avvising, og redaksjonens bruk av badevaktens uttalelse om utlendinger og hygiene som en bekreftelse på at disse nektes adgang. Klageren kan ikke se at loggbokens forslag om en språklig tilpasset versjon av regelverket på noen måte dokumenterer at asylsøkere og andre utlendinger blir bortvist fra svømmehallen. Etter klagerens syn er journalistens arbeidsmetode kritikkverdig, både når det gjelder intervjuene og fotograferingen av loggboken.

Avisa Nordland påpeker at saken dreier seg om en gruppe utlendinger som på urimelig måte er blitt nektet adgang til svømmehallen, angivelig av hygieniske grunner. Avisen viser til at hendelsen bekreftes av én åpen og fem anonyme kilder. Redaksjonen anfører at badevakten innrømmer hygiene-problemer knyttet til utlendinger, og at dette også framgår av svømmehallens loggbok. Avisa Nordland mener derfor den har dekning for å si at asylsøkere blir nektet adgang, og mener badevaktens uttalelser om utlendinger og hygiene etterlater en sammenheng mellom de påståtte avvisningene og årsakene til disse. Avisen avviser kritikken mot redaksjonens arbeidsmetode, og hevder at betente lokale saker krever en pågående journalistisk innsats som kan oppfattes som kontroversiell.

Pressens Faglige Utvalg mener Avisa Nordland var i sin fulle rett til å sette søkelyset på svømmehallens behandling av asylsøkere og innvandrere etter at en gruppe angivelig skal ha blitt nektet adgang til bassenget. På generelt grunnlag vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det framgår at det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, og punkt 1.5 der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkelmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».

I det påklagede tilfellet mener utvalget at redaksjonens arbeidsmetode må kunne aksepteres innenfor de presseetiske normer. Utvalget legger vekt på at det i slike saker kan være krevende å framskaffe nødvendig informasjon som belyser forholdene, og mener journalisten sto fritt til å kontakte personer som kunne tenkes å ha kjennskap til saken. Fotograferingen og publiseringen fra loggboken framstår også som akseptabelt i denne sammenhengen, for å dokumentere reaksjoner på hygienen ved anlegget.

Utvalgets flertall konstaterer imidlertid at avisen slår fast at asylsøkere, fremmedspråklige og mørkhudede nektes adgang til svømmehallen fordi de har «dårlig hygiene og svinete oppførsel». Ut fra det foreliggende kan ikke flertallet se at Avisa Nordland har dekning for å påstå at svømmehallen nekter mørkhudede adgang av hygieniske årsaker. Flertallet merker seg at både daglig leder og badevakten avviser at utlendinger bortvises, og at det ikke foreligger dokumentasjon for påstandene ut over én beskrevet episode. Flertallet noterer seg at badevakten bekrefter at hygiene kan være et problem blant enkelte innvandrere, og at loggboken oppfordrer til et språktilpasset regelverket, slik at fremmedspråklige kan bli kjent med hygienekravene. Etter flertallets mening dokumenterer ikke loggoppføringen på noen måte at utlendinger nektes adgang, men snarere det motsatte. Sak nr. 018/03

Utvalgets flertall anser at Avisa Nordland heller ikke har tilstrekkelig dekning i badevaktens uttalelser, når redaksjonen bruker hans sitat om utlendinger og hygiene som støtte for avisens påstand på førstesiden om avvisning av asylsøkere. Flertallet viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser, og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet».

På dette punkt har Avisa Nordland brutt god presseskikk.

Bergen, 9. mai 2003

Catharina Jacobsen,
Annette Groth, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen

Også utvalgets mindretall slutter seg til flertallets konklusjon om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4. Mindretallet vil likevel understreke at avisen har dokumentert at etnisk bakgrunn og hygiene er sentrale spørsmål i saken. Mindretallet viser videre til klagerens pressemelding, der det understrekes at Lofothallen AS ikke avviser badegjester som følge av svømmehallens ordensregler. Etter mindretallets syn er påstandene fra Avisa Nordland så sterke at redaksjonen hadde et selvstendig ansvar for å trykke pressemeldingen som klageren sendte ut. Her vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar».
Også på dette punkt har Avisa Nordland brutt god presseskikk.

Bergen, 9. mai 2003

John Olav Egeland,
Grete Faremo