Audun Lekve mot Dagens Næringsliv
I et avsnitt het det om PCC:
» Bak etableringen av selskapet sto blant annet finansmannen Audun Lekve, kjent fra Portman-skandalen tidlig på 1990-tallet. Lekve hadde sikret seg kontrakt med den engelske produsenten av pc-bordene gjennom England-baserte PCC Limited, og dro til Norge for å finne partnere. »
Og senere:
» Men eieren av pc-bordene er byttet ut. Nå heter eierselskapet Easi Scandinavia. Easi har sikret seg rettighetene til produktet i Norge, Sverige og Danmark, og blant storeierne er igjen Audun Lekve. England-baserte Lekve kjøpte opp pc-bordene fra PCCs leasingpartner, Gjensidige Nor, etter at selskapet han hadde vært med på å ta initiativet til var besluttet avviklet. Oppkjøpet vakte sterk oppstandelse i PCC, hvor eiere og ledelse følte seg ført bak lyset. »
KLAGEN: Klager er den omtalte finansmannen Audun Lekve, som hevder at artikkelen har en «feilaktig faktafremstilling» som bidrar til å sette ham i et negativt lys . Klageren opplyser at journalisten allerede i september 1999 ble gjort oppmerksom på hva som var det korrekte forholdet mellom PCC UK Ltd. og PCC AS. Som vedlegg følger kopi av telefaks som, ifølge klageren, skal være sendt avisen 26.09.99.
Det framgår at journalisten «ble påminnet om de faktiske forhold igjen 07.01.00 uten at dette har avstedkommet noen korrigering av de feilaktige faktafremstillinger «. (Som vedlegg følger også kopi av «Kommentar» til den påklagede artikkelen, og det må forutsettes at det er denne klageren sikter til som påminnelse til avisen; sekr. anm.).
I klagebrevet heter det bl.a.:
«Forholdene gjort rede for i vedlegg 2 og 3 var kjent for journalist Hilde Mari Furnes gjennom telefonsamtale 26. september. I tillegg ble Furnes opplyst om at samarbeidet mellom Audun Lekve og PCC AS ble avviklet i April 1998. (?) Det hevdes videre at kontrakten mellom Choice Scandinavia AS og PCC AS ble hevet etter 5 måneder. Dette er feil. Kontrakten? ble undertegnet i månedskiftet sept-okt. 1999 og var fortsatt ved lag i april 1999. (?) Disse fakta er vesentlige idet Dagens Næringslivs feilaktige saksfremstilling bidrar til den generelle negative fremstilling av undertegnede. »
Videre påpeker klageren at han i forkant av artikkelen ikke har fått anledning til å uttale seg om de forhold som berører ham. «Oppslaget og dets vinkling er av en karakter og har en form som utelukkende kan karakteriseres som en ren personforfølging av undertegnede. Som en generell bemerkning kan det tilføyes at Dagens Næringsliv og journalist Hilde Mari Furnes har overfor undertegnede lagt seg på en linje som er diktert av det avisen selv omtaler som Portman-skandalen, der formålet synes å være at undertegnede skal forfølges og skandaliseres for enhver pris .»
Klageren viser til Vær Varsom-punktene 3.2, 4.1, 4.3 og 4.13.
TILSVARSRUNDEN: Dagens Næringsliv anfører at den påklagede artikkelen primært fokuserer på Choice-kjeden. «Audun Lekves navn blir nevnt først et stykke ned i artikkelen; og at hans navn nevnes er ikke til å unngå: Det var Lekve som tok initiativet til etableringen av PCC i Norge, en annen person skjøt inn 20 millioner kroner og har nå tapt alt, mens Lekve sitter igjen med en ny kontrakt med samme hotellkjede (Choice) basert på samme forretningsidé. Det ville vært unaturlig ikke å nevne Audun Lekves navn i denne sammenheng. »
Når det gjelder den første faksen klageren sendte Dagens Næringsliv i september 1999, anser avisen at denne kun er hans versjon av bruddet mellom partene. «Det har ikke vært mulig å få kontakt med ham for å stille oppfølgingsspørsmål til opplysningene i faksen.»
Videre heter det i tilsvaret:
«Journalist Hilde Mari Furnes hadde flere ganger før denne faksen ble sendt, lange telefonsamtaler med Audun Lekve. Da Furnes så begynte å stille spørsmål rundt hans forhold til eks-partnerne i PCC as, ble det plutselig umulig å oppnå kontakt med Lekve på telefon. Hans sekretær formidlet som før beskjeder om å ringe Furnes på hennes mobiltelefon – senest i forbindelse med stevningen – men uten at han tok kontakt.»
Avisen understreker at formålet med oppringningen «var nettopp at Lekve skulle få komme til med sin versjon, samtidig som Furnes kunne stille oppfølgingsspørsmål». Dagens Næringsliv viser for øvrig til oppfølgende artikkel 8. januar, der det til slutt gjøres oppmerksom på at det ikke har lykkes å få en kommentar fra klageren. (Kopi vedlagt).
Angående faks nr. 2, framgår det at avisen mottok denne samme dag som den påklagede artikkelen sto på trykk. «Den var da undertegnet Nina Christiansen som er administrerende direktør i Easi Scandinavia. Furnes hadde flere samtaler med Christiansen denne dagen og spurte blant annet om kommentaren var ment som et leserinnlegg i DN. Det var den ikke, kommentaren var kun til Furnes? orientering , fikk hun til svar.»
I tilsvaret kommenteres også den påklagede artikkelens referanse til den såkalte Portman-saken. Det opplyses at Dagens Næringsliv har fulgt saken siden 1992. «[At] Audun Lekve har vært nevnt i ni av til sammen 20 artikler om det aktuelle Portman-selskapet, kan ikke betegnes som ?forfølgelse? og ?skandalisering?.» (Arkiv-utstrifter og artikkelkopier vedlagt).
Klageren fastholder at «avisen benytter store deler av artikkelen på en saksfremstilling som utelukkende kan bidra til at det skapes et negativt bilde av min opptreden i denne saken». Det ville derfor vært korrekt og saklig at mine uttalelser rundt dette forholdet hadde blitt omtalt, noe som unektelig hadde måttet endre avisens vinkling på undertegnede. »
Og klageren fortsetter:
«Når avisen derfor hevder at det har vært umulig ?? å stille oppfølgingsspørsmål til opplysningene i faksen ?, er dette i beste fall uriktig. Spørsmålene ble stilt i forkant av faksoversendelsen og Hilde Mari Furnes hadde mine kommentarer til denne saken. Det står derfor fast at Hilde Mari Furnes og Dagens Næringsliv ikke har hatt vilje til å gjøre en saklig fremstilling, ettersom man bevisst har latt være å ta hensyn til mine kommentarer og opplysninger. »
Klageren har også synspunkter på Dagens Næringslivs opplysning om at avisen 7. januar ønsket å innhente hans kommentarer til saken. Han finner det «ikke troverdig og sannferdig når avisen hevder at den ga meg mulighet for kommentar til artikkelen i etterkant. Avisen har helt åpenbart ikke vært interessert i mine kommentarer uansett .»
For øvrig bruker klageren tilsvaret til å gå i rette med opplysninger såvel i den påklagede artikkelen som i avisens tilsvar. Han mener også at den oppfølgende artikkelen 8. januar forsterker inntrykket av at Dagens Næringsliv bedriver «en eller annen form for korstog» mot ham.
Avisen har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Dagens Næringsliv, der avisen primært omtalte et søksmål mot hotellkjeden Choice fra Bergen-selskapet PCC as. Som bakgrunn for saken omtales i et par avsnitt hvem som opprinnelig sto bak etableringen av PCC, og at en av dem, en navngitt finansmann, er kjent fra den såkalte Portman-skandalen tidlig på 1990-tallet. Finansmannen klager over «feilaktig faktaframstilling» som bidrar til å sette ham i et dårlig lys, og anfører at artikkelen er skrevet mot avisens bedre vitende. Slik klageren ser det, synes avisens formål å være at han skal forfølges og skandaliseres for enhver pris.
Dagens Næringsliv tilbakeviser påstanden om forfølgelse og skandalisering, og viser til at av tyve artikler som har omhandlet Portman-saken, var klageren nevnt i ni. I det påklagede tilfellet ville det etter avisens mening vært unaturlig ikke å nevne klagerens tidligere tilknytning til PCC. Dagens Næringsliv medgir å ha fått informasjon tilsendt fra klageren, men at han senere har vært utilgjengelig for oppfølgingsspørsmål. Heller ikke etter at den påklagede artikkelen sto på trykk, har det lykkes avisen å få kommentarer fra klageren.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å omtale klageren i sammenheng med det varslede søksmålet.
Selv om utvalget kan forstå at klageren opplever det som ubehagelig igjen å få rippet opp i forhold han helst vil ha lagt bak seg, kan ikke avisen klandres for at den vurderer opplysningene som relevant bakgrunnsinformasjon. Utvalget kan ikke se at klageren har påvist feil av en art som skulle tilsi rettelse fra avisens side, og det er heller ikke framsatt påstander som automatisk skulle utløst retten til samtidig imøtegåelse. For øvrig konstaterer utvalget at klageren senere ikke har gjort krav på å komme til orde med tilsvar.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen