Odd Kalsnes mot NRK
NRK Østlandssendingen hadde mandag 16. januar 2006 en TV-reportasje om ungdom og festkultur i Bærum. Bakgrunnen var hendelser i Hemsedal, der ungdom fra Bærum var involvert.
Reportasjen starter på Bekkestua T-banestasjon, der politiet, med Østlandssendingen «på slep», møter noen ungdommer på vei til fest. En av guttene blir bedt om å tømme ut restene av en ølboks, og får en muntlig advarsel for drikking på offentlig sted. Til denne gutten sier den kvinnelige politibetjenten:
«- Nå vet jeg, for jeg husker deg ikke sant. Jeg har ganske god hukommelse.»
Alle ungdommene i denne delen av reportasjen er sladdet, men ved to tilfeller er sladdingen ikke helt vellykket. I ett av tilfellene er det glipp i sladdingen, i det andre bommer sladdingen, og man ser gutten i profil.
Reportasjen fortsetter med et innslag fra patruljebilen, der flere ungdommer er i samtale med politibetjenten, og reportasjen avsluttes med at politiet besøker en privatbolig der det er mange ungdommer samlet til fest. Flere av de unge er åpenbart beruset, og en av dem blir innbrakt til politiet og ilagt bot.
Etter reportasjen fulgte et intervju med en ekspert på forsikringsspørsmål. Samtalen dreide seg om hva forsikringer omfatter i forbindelse med skader knyttet til «hjemme-alene-fester».
KLAGEN:
Klagerne er mor og sønn, og det er moren som har formulert klagen. Sønnen er en av ungdommene politipatruljen, og Østlandssendingen, møtte på perrongen på Bekkestua. I klagebrevet heter det:
«Jeg er en mor som har blitt gjort oppmerksom på at min tenåringssønn er blitt gjenkjent på tv av lærere og andre i nærområdet, i et innslag på Østlandssendingen. Politiet, ved Berit Michelet (den omtalte og avbildede politibetjenten; sekr. anm.), og «østlandssendingen» treffer på 6-8 ungdommer i åttetiden en lørdagskveld da de skal ta T-banen fra Bekkestua. Der kommer Michelet med mange påstander mot min sønn som er direkte feilaktige og har dermed laget et rykte som går ut på at han er en «kjenning» av politiet, noe som ikke er sant. Derimot han hun sagt til meg da jeg ringte henne, at hun aldri har sett han ute før! Det er svært uheldig for min sønn at disse påstandene henger ved han og at lærerne på skolen tror på dette.
Innslaget er for dårlig sladdet, og klippet på en måte som gjør at min sønn blir også hengt ut for fest og fyll som skjer mye senere, et helt annet sted og med mye eldre ungdommer.
Det må da være galt at media bruker tilfeldige ungdommer på denne måten, at 15 åringer skal være «fritt vilt» i et komplott mellom Politiet og media, og som kan få store konsekvenser i en sårbar alder? Jeg ser på dette som en «stygg» sak. Dette har og er en stor belastning for han og vår familie. Vi er redd for at hans rykte på skolen kan få konsekvenser for karakterene hans dette siste skole-halvår.»
TILSVARSRUNDEN:
NRK forstår klagen slik at den omfatter tre hovedpunkter. For det første at sladdingen av gutten er for dårlig utført, for det andre at han gjennom uttalelsen fra politibetjenten blir framstilt som en kjenning av politiet, og for det tredje at gutten gjennom innslagets redigering henges ut for fest og fyll han ikke var involvert i. NRK kan ikke se å ha brutt god presseskikk i forbindelse med innslaget.
Det anføres i NRKs tilsvar at samtlige opptak til reportasjen ble gjort i full åpenhet, blant annet av ungdom som åpenlyst drakk alkohol på offentlig sted. NRK understreker at det ikke kan være noe presseetisk krav at ansikter i reportasjer om ungdoms uteliv skal sladdes. Videre: «I den innklagede saken valgte NRK å sladde ansiktene til de medvirkende i reportasjen, med unntak av politifolkene. Bakgrunnen for dette er at redaksjonen ikke så noen berettiget informasjonsverdi i å vise ansiktene til ungdommene i en reportasje der hovedanliggendet var å dokumentere hva som skjedde en «vanlig» lørdag kveld i Bærum.»
Det vises videre til at sekvensen som er innklaget, på T-bansestasjonen, var «blant de minst kontroversielle». Det anføres at ungdommene ikke var spesielt beruset, og at det ikke oppsto en situasjon som gjorde at de måtte beskyttes mot seg selv. Videre:
«At den ene klageren i en brøkdel av et sekund kommer «utenfor» sladden slik at hans hode synes, skrått bakfra, innebærer derfor etter vår oppfatning ikke noe presseetisk overtramp.»
Med hensyn til politibetjentens utsagn om at hun husker klageren, mener NRK at klageren tolker feil. Ifølge NRK sier hun at «hun vil huske ansiktet hans hvis hun treffer ham en annen gang».
NRK avviser også klagepunktet om at programmet var redigert på en slik måte at klageren henges ut for noe han ikke deltok i. Det anføres fra NRKs side at reportasjen tydelig er oppdelt i sekvenser og at kommentaren fra reporteren understreker at man beveger seg fra sted til sted.
Klagerne anfører i sitt tilsvar at det ikke ble drukket alkohol på perrongen. Moren understreker at klagen gjelder hva sønnen er blitt hengt ut for, ikke hva som har skjedd i Hemsedal eller andre steder. Hun finner det ellers uforståelig at ungdom på femten år må finne seg i å bli filmet, og gjenkjent, og hun lurer på hvor personvernet skal gjelde. Hun påpeker at sønnen kom utenfor sladden to ganger, den ene gangen rett forfra.
Moren viser videre til at det i sekvensen fra T-banestasjonen, der sønnen befinner seg, blir sagt i kommentaren at ungdommene er på vei til fest. For henne er det innlysende at hensikten var å flette sekvensene sammen.
Hun avslutter med å gjenta fra klagebrevet at det var lærerne ved skolen sønnen går på, som kjente ham igjen og som gjorde moren oppmerksom på at han var blitt tatt av politiet på en «hjemme alene fest».
NRK anfører i et kort siste tilsvar at man har forklart sine redaksjonelle vurderinger og mener å ha opptrådt «presseetisk forsvarlig». Videre: «At resultatet av våre valg likevel oppfattes som belastende for klager, beklager vi. Vi står imidlertid fast ved vår konklusjon om at denne typen opptak fra offentlig sted, presentert i den sammenheng og den form som vi gjorde, er en viktig form for journalistikk, som ligger godt innenfor Vær Varsom-plakatens prinsipper.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje NRK Østlandssendingen laget i etterkant av det mye omtalte ungdomsbråket i Hemsedal vinteren 2006. I reportasjen følger NRK politiet i Bærum en normal lørdagskveld for å dokumentere Bærumsungdommens festkultur.
Klagerne, en mor og hennes sønn, mener NRK brøt god presseskikk fordi sønnen etter at innslaget var sendt, var blitt gjenkjent av lærere og medelever på skolen han går på. Klagerne anfører at sønnen på den måten er blitt hengt ut for fest og fyll han ikke deltok i, blant annet ved at en politibetjent omtalte ham som en kjenning av politiet. Selv om de filmede ungdommene var sladdet, anfører klagerne at innslaget ved to tilfeller viste sønnens ansikt.
NRK avviser klagen, og viser til at alle opptak til innslaget foregikk åpent. Redaksjonen hevder at det ikke kan være et pressetisk krav at ungdom som blir filmet i en sammenheng som den påklagede, skal anonymiseres. Med hensyn til hva politibetjenten uttalte i innslaget, mener NRK at klagerne har misforstått.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, som omtaler pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Utvalget understreker NRK Østlandssendingens fulle rett til å omtale og dokumentere festkulturen til ungdom, i dette tilfellet i Bærum, men vil samtidig peke på redaksjonens åpenbare ansvar for å vise hensyn overfor de involverte. Utvalget aksepterer derfor ikke NRK Østlandssendingens forbeholdsløse argumentasjon om at det må være fritt fram å gjøre filmopptak uten påfølgende anonymisering i situasjoner som den påklagede.
Klagen dreier seg om at en ungdom opplever seg uthengt på uriktig grunnlag fordi han ble identifisert av personer i nær omgangskrets. Dette på tross av at NRK forsøkte å anonymisere ham. Utvalget har ingen grunn til å tvile på at lærere og medelever gjenkjente ham. På den annen side kan ikke utvalget se at eksponeringen som skjedde var av en slik karakter at det brøt med nedfelte normer i presseetikken. Selv om NRK nok burde lagt mer flid i sladdingen av ungdommene i den påklagede delen av innslaget, mener utvalget at utsagnet fra politibetjenten primært må forstås som en advarsel, ikke som en påstand om at klageren tidligere har vært i politiets søkelys. Utvalget kan heller ikke se at det framkommer opplysninger i innslaget som skulle indikere at klageren var involvert i senere deler av reportasjen.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK Østlandssendingen ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 30. mai 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse