A ) Skolenes landsforbund v. forbundsleder Gro Standnes; B ) Vahl skole, v. rektor Trine Hauger mot NRK

SAMMENDRAG:
NRK P2 s faste post « Sånn er livet » tok onsdag 1. november 2000 for seg elevsituasjonen ved Vahl skole på østkanten i Oslo. Innslaget bygget på historien om en småjente som gikk i 1. klasse på Hval, og som ikke skjønte hva læreren hennes sa. I introen het det:
« Hun var en av to norskspråklige elever i en klasse på 27, der heller ikke læreren var norsk. I ?Sånn er livet? NRK P2 møter vi henne og moren, som har sagt opp jobben og flyttet ut av Oslo for å sikre at barnet hennes lærer norsk. »
I intervjuet med jentas mor framkommer sterk mistro til miljøet på Vahl. «- Ja, det var jo alltid en sammensatt problemstilling, men det verste var jo det at hun begynte på en skole i Norge hvor det ikke var norskspråklige elever å snakke med, eller lekekamerater, og hvor heller ikke lærerne snakket norsk.»
Også skolemyndighetene i Oslo er gjenstand for morens skepsis: «- Og vi prøvde å få henne inn på en annen skole i Oslo, på Majorstuen skole, i og med at det var nær min arbeidsplass.
Men der fikk hun ikke lov til å gå, for det var for langt unna hjemmet og da måtte kommunen betale busspenger. Og jeg tilbød meg da å betale det selv, selvfølgelig, men det hadde jeg ikke lov til.»
Senere i innslaget forteller moren dessuten at datteren ble tatt med i moské fire ganger, uten at foreldrene fikk melding om det.
Datteren, som er blitt åtte år, intervjues også og forteller bl.a. om en bestemt Vahl-lærer hun ikke forsto. «- Det eneste jeg husker er at jeg hadde en sanglærer. Jeg husker ikke hva han heter. Jeg husker bare at han sa frokt til mamma. Han snakka ikke norsk. (…) Han skulle si frukt, så sa han frokt .»
Også en far med innvandrerbakgrunn uttaler seg om mangelfull norskundervisning på Vahl skole, og opplyser at sønnen med hell er flyttet til en annen skole.
Videre intervjues læreren som ble omtalt av småjenta. Det framgår at han er «drama-pedagog fra et stort universitet i sitt hjemland, her i Norge har han bodd i 10 år og har i løpet av denne tiden gitt ut bøker og skaffet seg utdannelse både i pedagogikk, matematikk og samfunnsfag ved høyskolen i Oslo. Kritikken av norsken hans kjem overraskende på han. »
Deretter uttaler Vahl skoles rektor seg, og sier bl.a.:
«- Hvis jeg hadde bodd i nærmiljøet, så hadde jeg hatt barna mine på Vahl skole. (…) Jeg er sikker på at det er en god nok norskundervisning for mine barn. Og hvis jeg ikke hadde ment det, kunne jeg ikke være rektor og stå faglig ansvarlig for Vahl skole. (…) Det er klart at jeg tar på alvor det som blir sagt. Og det er ikke heldig når barn sier at de ikke forstår voksne på skolen. Så det tar jeg til etterretning.»
Det konkrete tilfellet med læreren småjenta ikke forsto, ønsker ikke rektor å kommentere nærmere. Hun redegjør derimot nøye for de læreplaner som praktiseres, henholdsvis for norskspråklige elever og de som har norsk som andrespråk.
Siste del av innslaget er i hovedsak viet debatt mellom Bård Folke Fredriksen, byråd for kultur og utdanning i Oslo, og Rune Kristiansen, medlem av Stortingets utdanningskomité.
Lørdag 4. november tok nyhetsmagasinet « Ukeslutt » opp samme sak, og brukte deler av intervjuet med den lille jenta fra «Sånn er livet» om det hun opplevde på Vahl skole. Hovedvekten i innslaget ble lagt på at det « ved enkelte skoler også finnes lærere som ikke behersker norsk », og at dette nok «vil overraske noen». Det konkrete tilfellet med jenta og «en lærer hun rett og slett ikke forsto», ble brukt som eksempel.
Også deler av intervjuet med innvandrer-faren som tok sønnen sin ut av Vahl skole er med i «Ukeslutt»-innslaget. Deretter framsto småjentas mor i nytt intervju. Denne gang uttaler hun bl.a.:
«- Ja folk ville jo, eller ledelsen på skolen, de ønsket ikke at det skulle være et problem ved skolen. De hadde lyst til å ha en veldig fin skole, og fokuserte på at mange kulturer kan lære av hverandre. (…) Så det ble bare slått ned med en gang, og vårt ønske om å få norsk-språklige lærere, det fikk vi beskjed om at det har ikke dere noe med. Det er rektor som står for ansettelser ved skolen .»
Deretter gikk innslaget over i debatt mellom undervisningsminister Trond Giske og Fremskrittspartiets formann, Carl I. Hagen.

KLAGE A:
Klager A er Skolenes landsforbund ved forbundsleder Gro Standnes, på vegne av og med samtykke fra Vahl-læreren som ble omtalt som ikke norskkyndig. Klagen gjelder begge innslagene – i «Sånn er livet» og «Ukeslutt».
Under henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 (om å unngå dobbeltroller) skriver klageren: «Moren som ble intervjuet i programmet… var NRK-ansatt da opptakene ble gjort. De to journalistene informerte ikke lytterne om at de intervjuet en kollega. Vi trekker dette fram som klanderverdig, fordi vi under andre punkter dokumenterer at de to journalistene stilte seg helt ukritiske til morens påstander om datterens skolesituasjon. De tok snarere alt hun sa for etterrettelig og formulerte generaliseringer ut fra morens påstander. »
Videre viser klageren til VV-punkt 3.2 (om kildekritikk og kontroll av opplysninger). « Både moren, jenta og faren som ble intervjuet, kom med en rekke påstander som ikke ble etterprøvd av journalistene. (…) Ingen foreldre som har barna sine ved skolen, ble intervjuet. Dermed utgjorde bakgrunnsintervjuene et svært skjevt bilde av situasjonen ved den navngitte skolen.»
Klageren kommer med flere eksempler på utsagn hun anser ble stående uimotsagt . «Morens påstand om at lærerne ikke kan norsk ble også stående som en udiskutabel sannhet.» På bakgrunn av småjentas uttalelser mener klageren dessuten at programlederen foretok « en voldsom generalisering ut fra en elevs opplevelser ».
« Vi peker på at kildene programlederne støttet seg til ikke var allsidige nok for å få fram et korrekt bilde av situasjonen ved skolen – noe som absolutt bør være en forutsetning når skolen er identifiserbar og til og med navngitt .»
Under henvisning til VV-punkt 3.3 (premissene i intervjusituasjoner) tar klageren for seg intervjuet med læreren hun representerer. « Han ble ikke forespeilet at intervjuet også skulle brukes for å underbygge påstandene i programmet om at han ikke kan norsk. Dette ble imidlertid sagt av begge programlederne under intervjuet med byråd Bård Folke Fredriksen. Vi anser dette som et meget alvorlig overtramp.»
« Riktig nok er han (læreren; sekr. anm.) ikke navngitt, men han er svært lett identifiserbar, da både arbeidsstedet hans og utdanningsbakgrunnen ble gjort kjent. Moren får fritt konkludere med at han kunne ha vært miljøarbeider men ikke lærer .»
Med henvisning til VV-punkt 3.9, finner klageren det likeledes « kritikkverdig at et barn på 7-8 år blir brukt som sannhetsvitne , både for å vurdere om det er mulig å lære noe ved Vahl skole og om læreren kan norsk».
Klageren viser videre til VV-punkt 4.3 (om respekt for menneskers egenart og identitet osv.), og skriver: «Jenta trakk fram at læreren sa ? frokt ? i stedet for ? frukt ?. Akkurat dette trakk moren fram seinere i innslaget, og hun supplerte med at han også sa ? grynsaker ? for ? grønnsaker ?. En identifiserbar persons språklige uttrykk ble på denne måten latterliggjort. »
«Det er kritikkverdig at journalistene ikke trakk fram at det i henhold til arbeidsmiljø-lovens § 55A er forbudt å utelukke mennesker fra ansettelser på grunn av etnisk eller religiøs overbevisning. »
Til slutt viser klageren til VV-punkt 4.4 (om overskrifter, henvisninger osv.): «I programmet framkom hele tiden generaliseringer ut fra to elevers forhold. Det ble trukket vidtrekkende konklusjoner om Vahl skole spesielt, og om skoler med et flertall av språklige minoritets-elever generelt.» Klageren finner det uakseptabelt at det så vel i «Sånn er livet» som i «Ukeslutt» – uten nærmere dokumentasjon – ble brukt som «oppslag» at «lærerne ikke kan norsk».
KLAGE B:
Klager B er Vahl skole, ved rektor Trine Hauger. Klagen gjelder kun «Sånn er livet»-innslaget. I det vesentlige sammenfaller hovedpunktene med klage A:
«I dette programmet velger journalistene å la en mor fremføre sin historie på en slik måte at identifiserbare enkeltpersoner henges ut, enkeltepisoder brukes for å generalisere problem-stillinger og skolen blir ikke gitt tilbørlig anledning til tilsvar .»
«I programmet valgte man å basere sin informasjon på én informant . Informanten var mor ved Vahl skole for et og halvt år siden. Hun hadde da hatt sitt barn som elev ved skolen i mindre enn ett år. (…) Informanten fremsto som leder av FAU og medlem av skolens driftsstyre. Ingen av de nåværende medlemmene i disse rådsorganene ble bedt om å uttale seg eller kommentere saken. »
«Slik vi som kjenner skolen vurderer den informasjonen som ble lagt til grunn for problemfokuseringen i programmet, er dette et virkelighetsbilde vi ikke kjenner oss igjen i. Vi opplever dermed at viktige problemstillinger blir drøftet på grunnlag av feilaktig informasjon.»
« Rektor ble invitert til å delta i studio, men fikk ikke slippe til med nødvendig informasjon. Journalistene avbrøt og ledet samtalen i en retning. Som deltaker i programmet opplevde jeg at mine innspill var uinteressante, og at jeg først og fremst ble brukt som et alibi. »
Ifølge klageren har faren som lot seg intervjue om flyttingen av sønnen til en annen skole, senere avvist at årsaken var «den dårlige undervisningen» ved Vahl skole. « Han opplever også at han er misbrukt i intervjuet, da all positiv informasjon han ga om skolen ble klippet vekk. » Klageren viser her til VV-punktene 3.7 og 4.4.
«I direkte omtale blir to av skolens ansatte hengt ut for sine manglende ferdigheter i norsk språk, manglende vilje til samarbeid og manglende respekt for norske elever og deres verdigrunnlag. Den ene læreren, som er ansatt som tospråklig lærer, blir i et intervju med den tidligere eleven latterliggjort. Jeg opplever det svært betenkelig at et barn på åtte år brukes som sannhetsvitne, og at hun trekkes inn i en voksendebatt på denne måten. »
«Det mest alvorlige slik jeg ser det er uthengingen av en lærer med minoritetsspråklig bakgrunn . Dette innslaget oppleves som svært krenkende både for ham, og for andre lærere ved skolen som har tilsvarende bakgrunn.»
TILSVARSRUNDEN:
NRKs Fakta-redaksjon (radio) , som var ansvarlig for det påklagede «Sånn er livet»-innslaget, sendte i første omgang brev til begge klagere, med henblikk på å løse sakene i minnelighet.
I brevet til klager A bekrefter redaksjonen at moren som ble intervjuet om datterens skolesituasjon, var en NRK-ansatt. «Vi var i tvil om det var riktig å intervjue en kollega. Derfor diskuterte vi også dette grundig på forhånd. Vi syntes det var riktig, fordi det var helt irrelevant for saken at hun jobbet i NRK. For øvrig jobbet hun i en helt annen avdeling enn vår og vi kjente henne ikke. Det var ikke hun som tipset oss, men en venn av henne som mente det hun hadde å si hadde allmenn interesse. Dertil hadde hun på det tidspunkt vi snakket med henne sagt opp sin jobb i NRK …»
«Hennes rolle i saken var at hun hadde vært mor og engasjert foreldrerepresentant og FAU-leder året før. Vi mente hun kom med særdeles viktig kritikk av et system som i hvert fall står i fare for å gi elever ved skoler med majoritet fremmedspråklige elever – dårligere undervisning enn ved andre skoler. »
«Denne moren hadde ikke lenger noen egeninteresse i saken. Tvert imot. Hadde hun fortsatt hatt barnet ved skolen, ville saken ha stilt seg annerledes.»
«I radio er det problematisk å ha med altfor mange stemmer. Det blir rett og slett vanskelig å henge med på altfor mange. Derfor prøvde vi å velge ut flere representative kilder. I tillegg til de to kritiske foreldrerepresentantene, intervjuet vi den berørte og omtalte lærer, for å la ham gi sin versjon. Deretter var det naturlig å gå til rektor. I tillegg hadde vi altså med den ansvarlige skolebyråd, for nettopp å legge noe av ansvaret på politikerne.»
« Burde vi ha hatt med noen av de nåværende foreldre på skolen? Det er mulig, men vi mener at vi hadde mange nok kilder, og gode nok kilder. Dessuten visste vi at rektor kom på direkten og var varslet om problemstillingen, og derfor ville ha muligheten til å presentere skolens syn. »
Når det gjelder Vahl-lærernes norskkunnskaper, mener NRK-redaksjonen dette bekreftes av læreren som intervjues ved at han selv sier «at han ikke kan godt norsk». Videre anføres det at « selvsagt ble læreren, SL-medlemmet, forespeilet at intervjuet handlet om hans norsk-kunnskaper. Det var jo det de fleste spørsmål handlet om. » «Læreren kom også litt senere i intervjuet med en mulig forklaring på hvorfor han aldri hadde hørt denne kritikken før.»
I brevet til klager A het det videre: «Dere mener at en identifiserbar person ble latterliggjort. Det mener ikke vi. For det første lot vi være å bringe lærerens navn. For det andre ble læreren, i innannonseringen, omtalt som ? en mann alle vi har snakket med poengterer er et fint menneske med… god kontakt med barna ?.»
« Vi vil også tro at alle som hørte intervjuet på lufta, vil forstå at det kan være vanskelig å forstå hva læreren sa. Han sier også selv i intervjuet at han ikke tror så mange andre klarer å lære seg norsk når de kommer til Norge i voksen alder .»
Og om intervjuet med småjenta: «Barnet ble rett og slett intervjuet i en sak av betydning, ikke minst for barn. Hun var et viktig vitnesbyrd.»
«Hvis vi programmet sa: ?Det er umulig å lære noe ved skoler der språklige minoriteter er i flertall , så beklager vi det. Det er selvsagt ikke riktig. Jenta sa riktignok at hun husket ? at hun ikke lærte noe ?, men for øvrig ble dette nyansert i programmet.»
«Som journalister skal vi få fram sannheten, også når den er ubehagelig. Helst skal vi ta de svakestes parti. Vi er enige i at det er stekt beklagelig å henge ut noen, men i dette tilfellet er vi ikke i tvil om at det er barna som er den svake part. (…) Vi tror at barna vil tjene på at vi snakker om disse problemene. (…) Vi tror også barna er tjent med en ledelse som innser at dette kan være et problem, og som ikke feier problemene under teppet. »
NRK Radios nyhetsmagasin-redaksjon , med ansvar for «Ukeslutt», sendte også brev til klager A. Her suppleres Fakta-redaksjonens brev på noen punkter.
«Vi er for det første svært uenige i klagerens påstand om at jenta ble brukt som sannhets-vitne for å ? vurdere om det er mulig å lære noe ? ved Vahl skole. Jenta fortalte rett og slett hvordan hun hadde opplevd undervisningen. Det er slik vi ser det ikke urimelig at også et mindreårig barn skal kunne uttale seg om sin egen skolesituasjon. Det er de voksne involverte som har ansvaret for å trekke slutninger av det barn sier.»
«At mange av lærerne ikke snakker flytende norsk , vil naturligvis være en skjønnsmessig vurdering. Man kan snakke flytende norsk uten å snakke korrekt norsk, man kan også snakke sammenhengende norsk som på grunn av aksenten er vanskelig å forstå. Det var også dette det ble fokusert på i innslaget: Om lærerne snakket godt nok norsk .»
Fakta-redaksjonen sendte på tilsvarende måte brev til klager B. Innholdet sammefaller i hovedsak med brevet til klager A, bortsett fra klagepunktet om at Vahl-rektoren ikke « fikk slippe til med nødvendig informasjon. Journalistene avbrøt og ledet samtalene i en retning ».
Redaksjonen hevder den på forhånd gjorde rektor oppmerksom på hva som var problem-stillingen. « Det er ikke riktig at du ble avbrutt når du ville snakke om andre, positive sider ved skolen – som altså ikke var temaet i dette programmet. (…) Vi vil legge til at vi som programledere også understreket underveis i sendinga at mye ved skolen er bra, og at ? inntrykket en får fra Vahl skole er en positiv stemning overfor andre kulturer. ?»
For øvrig opplyser NRK-redaksjonen at den ikke har mottatt noen innvendinger eller kommentarer fra faren som ble intervjuet. «I forbindelse med dette kritiserer du oss for å ? fordreie informasjonen ? på en måte som ? nærmer seg løgnaktighet ?. Journalister bør tåle kritikk og ikke være hårsåre, men disse påstanden nærmer seg det klart injurierende. »
Begge klagere meldte tilbake at de ikke fant grunnlag for å løse sakene i minnelighet, og at klagene derfor ble opprettholdt.

TILSVARSRUNDE INNLEDET:
NRK-redaksjonene har meddelt at brevene til klagerne er å anse som deres tilsvar til PFU.
Klagerne har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagene gjelder en reportasje i NRK P2s faste post «Sånn er livet» og en senere oppfølgning i nyhetsmagasinet «Ukeslutt». Begge innslag tok utgangspunkt i en mors beretning om hvorfor hun hadde tatt sin syv år gamle datter ut av Vahl skole i Oslo. Den intervjuede moren fortalte at datteren var en av to norskspråklige elever i klassen og at heller ikke alle lærere var norskkyndige. Også utsagn fra datteren, om en ikke navngitt lærers språkvansker, inngikk i reportasjene.
Skolenes landsforbund klager primært på omtalen av en bestemt lærer og bruken av intervju med ham. Dessuten reagerer Vahl skoles rektor i en parallell klage på at hun ikke i tilstrekkelig grad fikk komme til orde med gjendrivelse av misvisende påstander om skolemiljøet. I forbundets klage inngår også at den intervjuede moren selv var ansatt i NRK, uten at dette ble opplyst. Begge klagere stiller seg for øvrig kritisk til bruken av en mindreårig som sannhetsvitne.
NRK tilbakeviser klagene på alle punkter. De mener den intervjuede moren kom med viktig kritikk av et skolesystem som står i fare for å gi dårligere undervisning til elever ved skoler med majoritet av fremmedspråklige elever. NRK anser at retten til samtidig imøtegåelse ble forsvarlig ivaretatt gjennom Vahl-rektorens deltakelse. Når det gjelder omtalen av og intervjuet med en av skolens lærere, mener NRK at hans mangelfulle norskkunnskaper tydelig framgikk. For øvrig opplyser NRK at den intervjuede moren ikke jobbet i «Sånn er livet»-redaksjonen, og hadde sagt opp sin stilling da reportasjen ble gjort.
Slik NRK ser det, er det ikke tvil om at barna er den svake part i sammenhengen. Redaksjonene finner det derfor urimelig om ikke også mindreårige skulle kunne få uttale seg om sin egen skolesituasjon.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK var i sin fulle rett til å sette søkelys på norske barns opplevelse av skoleklasser med et flertall av fremmedspråklige elever, samtidig som lærere heller ikke behersker norsk fullt ut.
I det påklagede tilfellet anser utvalget at NRK på en journalistisk og presseetisk forsvarlig måte har latt partene få mulighet til å komme til orde med sitt syn på den sentrale problemstillingen. Selv om nyanser knyttet til miljøet ved den navngitte skolen og dens lærere ikke skulle ha fått tilstrekkelig plass i de innklagede reportasjene, mener utvalget likevel at redaksjonene ikke kan klandres for valget av hovedfokusering. Slik utvalget ser det, kunne ikke slike nyanser overprøve det faktum at en elev og hennes foresatte opplevde skolesituasjonen som problematisk.
Generelt vil utvalget advare redaksjoner mot å bruke egne medarbeidere som kilder uten samtidig å gjøre publikum oppmerksom på dette. I det aktuelle tilfellet kan utvalget imidlertid ikke se at et slikt forhold er utnyttet på en uakseptabel måte. Utvalget finner det for øvrig legitimt at NRK-redaksjonene lot en mindreårig skoleelev få komme til orde med sitt subjektive syn på forholdene ved den navngitte skolen.
NRK har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller