Norsk Folkehjelp, v. gen. sekr. Halle Jørn Hanssen mot TV 2
TV 2 hadde 21. oktober 1999 , i sin dokumentarserie » Rikets tilstand «, et innslag om Norsk Folkehjelps støtte til ulike organisasjoner i Guatemala på 1980-tallet. Innslaget ble dagene før og samme dag forhåndsannonsert slik, til bilder av geriljasoldater:
» Norge sendte penger til denne banden, som drepte kvinner og barn. »
Og som annonsering av innslaget i selve «Rikets tilstand»:
» Norske skattepenger har gått til den blodige geriljaen i Guatemala. Vi ga dem penger. De drepte kvinner og barn. »
Deretter introduserer programlederen slik:
» Mennesker som gjentatte ganger dreper andre mennesker er folk som de fleste av oss ikke vil ha noe med å gjøre. Slik er det ikke alltid innenfor norsk uhjelp. Helt fram til 1994 har Norge sendt flere millioner kroner til miljøet rundt den marxistiske EGP-geriljaen i Guatemala. Denne geriljaen la hele landsbyer øde, de drepte kvinner og de hugget i hjel barn. »
I hovedsak var innslaget basert på intervju med Henrik Hovland, som ble presentert slik: «Henrik Hovland har gjennom flere år arbeidet i Guatemala, nå sist som etterforsker for FNs sannhetskommisjon. På det meste har han vandret 14 måneder i disse vakre fjellene og lyttet til indianerne. Lyttet til indianernes hjerteskjærende historier om overgrep og massakrer.»
Innledningsvis uttaler Hovland bl.a.:
» – Jeg har stått ved ganske mange massegraver i Guatemala, og de menneskene som lå i de massegravene, de var drept av folk som hadde fått penger fra Norge. »
For egen regning opplyser TV 2s reporter:
» Guatemala er landet som ble revet opp i en langtrukken borgerkrig. Her har soldater bokstavelig talt vasset i lik. Hæren har stått for massive overgrep, og i et forsøk på å stanse hærens drap har norske hjelpearbeidere gått til den andre ytterligheten og støttet den marxistiske opprørsgeriljaen. FN har i en granskning bevist at geriljaen sto bak flere regelrette massakrer. Hæren drepte desidert flest, men geriljaen var like bestialsk. »
Hovland uttaler videre at «det var flere geriljaorganisasjoner i Guatemala, men det er ingen tvil om at EGP var den absolutt verste når det gjaldt metoder». Deretter fulgte følgende spørsmål og svar:
Reporter:
» – Og hvilken organisasjon var det Norsk Folkehjelp støttet? »
Hovland:
» – Det var den, det var den samme organisasjonen. Altså, Norsk Folkehjelp valgte å støtte den verste geriljaorganisasjonen når det gjelder overgrep mot sivilbefolkningen. «??
Reporter:
» – Hvilke overgrep snakker vi om? »
Hovland:
» – Dette er overgrep som er dokumentert i FNs sannhetskommisjons rapport. EGP sto bak 31 massakrer. Altså, det er det vi vet helt sikkert, men vi regner med at det er flere. De sto bak en rekke likvideringer, ikke bare av de tradisjonelle indianske lederne, men også av andre som ble betraktet som fiender på en eller annen måte. Og de drepte også en rekke barn, i tillegg til at de tvangsrekrutterte barn. »
Reporter:
» – Allerede tidlig på åttitallet var det kjent at EGP-geriljaen myrdet sivile i Guatemala. Og siden få vil gi penger direkte til drapsmenn, så skapte EGP-geriljaen fasadeorganisasjoner som CPR, CUC, og i noen grad Conavigua, for å dekke seg bak. Lederen for Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hanssen, innrømmer samarbeidet med CUC. »
Etter dette var Hovland «kryssklippet» med Norsk Folkehjelps generalsekretær, Halle Jørn Hanssen, som bl.a. uttaler: «- Men det er jo ikke slik at vi i Norsk Folkehjelp har villet gjøre dette. At vi har kommet i skade for å gjøre et kritikkverdig feilgrep, det kan godt være. (?) Det er lett å sitte sånn, sju, åtte år etterpå og si at man burde ha gjort, eller i tilfelle Guatemala ti år etterpå, eller med – og si at man burde ha gjort det og det og det. (?) De pengene vi her snakker om, er jo i hovedsak penger som er bevilget av Utenriksdepartementet.»
Innslaget avsluttes med at Henrik Hovland uttaler:
» – Men det er mennesker der nede også, det er mennesker som er ofre for den krigen som pågår, og velger man da å støtte den ene krigførende part som da systematisk slakter ned sivile, så er man medansvarlig. »
KLAGEN:
Klager er Norsk Folkehjelp, ved generalsekretær Halle Jørn Hanssen. I klagebrevet heter det kort: «Å bli beskyldt for medansvar for overgrep og massakrer er meget alvorlig for en humanitær organisasjon. Etter vår mening bryter programmet sterkt med Vær Varsom-plakatens krav til dokumentasjon og kildebruk .»
Klageren viser bl.a. til pressemelding som Norsk Folkehjelp sendte ut samme dag som det innklagede programmet gikk på lufta, og til etterfølgende debattinnlegg i VG og Klassekampen. Klageren viser dessuten til et åpent brev som ble sendt redaksjonen for «Rikets tilstand». Der het det innledningsvis:
» Rikets Tilstand er lansert som et program som vil videreutvikle dokumentartradisjonen i norsk journalistikk. I dagens mediebilde trenger vi god dokumentarjournalistikk mer enn noen gang. Denne formen stiller store krav til dokumentasjon og kildebruk. Det er derfor forstemmende å se hvor lemfeldig redaksjonen i Rikets Tilstand håndterer de mest elementære krav til dokumentasjon i det første innslaget i sendingen torsdag 21.10.99. »
Klageren anfører at innslaget bringer «en rekke alvorlige og feilaktige påstander om Norsk Folkehjelp». «Det hevdes blant annet at vi har støttet ? den verste geriljaorganisasjonen når det gjelder overgrep mot sivilbefolkningen ?. Innslaget slutter med følgende: ? Velger man da å støtte den ene krigførende part som systematisk slakter ned sivile, så er man medansvarlig ?. Sammenhengen levner ingen tvil om at ?man? er Norsk Folkehjelp. (?) I programmet fremstår beskyldningene kun som påstander og ikke som dokumenterte fakta.»
Klageren konstaterer at «TV 2 bruker en tidligere feltarbeider for FN som eneste kilde til påstandene i programmet».
Videre opplyser klageren at Norsk Folkehjelp på forhånd ble forelagt andre programidéer. «Det er derfor med en viss forundring vi registrerer at programmet til slutt endte opp kun med å konsentrere seg om at norske skattepenger skal ha gått til å finansiere massakrer i
Guatemala, gjennom Norsk Folkehjelps støtte til angivelige ?fasadeorganisasjoner? for EGP-geriljaen. Norsk Folkehjelp har aldri støttet geriljamassakrer i Guatemala. »
Klageren gjentar tre spørsmål som ble stilt i det åpne brevet til TV 2-redaksjonen: 1. Hvilke krav stiller Rikets Tilstand til dokumentasjon? 2. Kan Rikets Tilstand dokumentere at de organisasjonene Norsk Folkehjelp har støttet, sendte norske penger videre til EGP-geriljaen? 3. Hvorfor forsøker programinnslaget å etablere nettopp en slik sammenheng? Kan redaksjonen dokumentere noe Sannhetskommisjonen ikke har dokumentert?».
For øvrig konstaterer klageren at «problematikken innslaget forsøker å ta opp presenteres totalt løsrevet fra en historisk sammenheng . Kun med et par setninger dekkes tilstanden i Guatemala på begynnelsen av 80-tallet». Klageren viser til setningen » Hæren drepte desidert flest, men geriljaen var like bestialsk «, og påpeker at denne setningen «er det eneste innslaget sier om forholdet mellom partene i den langvarige borgerkrigen.»
Til slutt skriver klageren:
«Programmet hevder at Norsk Folkehjelp har drevet ?en form for rasisme?? ved at ?man ikke har brydd seg så veldig mye om indianerne?? Sammenhengen levner ingen tvil om at ?man? betyr Norsk Folkehjelp. Etter 13 års samarbeid med organisasjoner i Guatemala som i stor grad består nettopp av indianere, faller denne påstanden på sin egen urimelighet.»
TV 2 har avgitt et omfattende tilsvar, med et tilsvarende antall vedlegg, ment som dokumentasjon av opplysninger som framkom i «Rikets tilstand»-innslaget.
Redaksjonen anfører innledningsvis at «programmet tok sitt tematiske utgangspunkt i det uomtvistede faktum at Norsk Folkehjelp hadde videredistribuert offentlige midler til organisasjoner tilknyttet den marxistiske geriljaen EGP i Guatemala. Vi oppfatter det som uomstridt at denne er kjent som en voldelig organisasjon som har ansvar for 31 massakrer og en lang rekke andre bestialske drap. Det er et poeng at TV 2 har understreket at pengene ikke gikk rett til EGP geriljaen, men ble sendt til EGPs fasadeorganisasjoner .»
I tilsvaret fastholder TV 2 at organisasjonen CUC, som Norsk Folkehjelp har støttet, ble kontrollert av EGP-geriljaen. Det vises til utdrag fra bøkene «Utopia Unarmed» og «Rigoberta Menchú». Vedlagt er også utdrag fra Sannhetskommisjonens rapport, foruten av et upublisert bokmanus, skrevet av Norsk Folkehjelps stedlige representant John Contier. Han har «fortalt hvordan han ved hjelp av penger fra norske skattebetalere og Norsk Folkehjelp, gikk i gang med å støtte organisasjoner som støttet frigjøringsbevegelsen». » Vedleggene gir etter TV 2s oppfatning en god beskrivelse av klagerens aktivitetsform. »
For TV 2 er det et viktig poeng at «Norsk Folkehjelp valgte å støtte frontorganisasjonene etter at EGP geriljaen i omfattende grad hadde vist sine arbeidsmetoder i et tidsrom som lå kort forut for Norsk Folkehjelps bidrag i tidsrommet 1987-94. Som det går frem av vedlagte graf fra Sannhetskommisjonen fortsatte geriljaens drap og overgrep også i den perioden Norsk Folkehjelp overførte penger til EGP miljøet.»
Tilsvaret opplyser at intervjuet med Halle Jørn Hanssen ble gjort i mai 1999, og hadde utgangspunkt i spørsmålet «om Norsk Folkehjelp har sponset geriljaens stråorganisasjoner». » Samtalen tok en overraskende vending da Halle Jørn Hansen innrømmet forholdene og relevansen i problemstillingen. Halle Jørn Hanssen begreftet at pengeoverføringene til CUC i realiteten nok hadde gått til terrororganisasjonen EGP. (?) Hanssen la videre vekt på å forklare hvorfor slike feil kan ha oppstått. Disse forklaringene har som man ser av utskriften fått omfattende plass i det ferdige programmet. »
Dessuten skriver TV 2:
» Etter intervjuet fikk Halle Jørn Hanssen og Norsk Folkehjelp fem måneder på å tenke seg om og reagere før intervjuet blir sendt. Dersom Norsk Folkehjelp kom på nye tanker eller ville ha frem nye faktiske opplysninger hadde de svært god tid til å ta dette opp med redaksjonen. Norsk Folkehjelp tok imidlertid aldri kontakt .»
Det framgår også at Halle Jørn Hanssen, før programmet gikk på lufta, ble tilsendt utskrift av «alt han ble sitert på». «Heller ikke da hadde han noen innvendinger. Vi orienterte han også om at vi i samme program ville intervjue Henrik Hovland, noe Hanssen heller ikke protestete mot eller reagerte på.»
Når det gjelder kildearbeidet, i tillegg til å intervjuet med Henrik Hovland, viser TV 2 til litteratur om emnet, evalueringsrapporter for norsk bistand til Guatemala, en konferanse om Guatemala i Oslo, intervju med den amerikanske Guatemala-eksperten David Stoll og tidligere statssekretær i UD, Jan Egeland. «Det har også vært ført flere lange samtaler med flere norske Latin-Amerika entusiaster.» TV 2 mener likevel at Henrik Hovland var » den best kvalifiserte og mest uavhengige kilden «.
For øvrig gjør TV 2 oppmerksom på at «nestoren i norsk Guatemala-forskning, Stener Ekern ved Instituttet for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, har etter programmet støttet Henrik Hovlands analyse». (Kopi av innlegg i Bistandsaktuelt vedlagt).
Og TV 2 konkluderer slik: «En organisasjon som disponerer norske skattepenger i en krigssone må kunne svare på kritiske spørsmål. Organisasjonen må også akseptere at kritikk, svar og synspunkter på virksomheten publiseres.»
Klageren understreker i sitt tilsvar at Norsk Folkehjelp har hatt én hovedgrunn for å klage, dvs. «programmets påstand om at Norsk Folkehjelp har ? et medansvar for massakrer ? begått av EGP-geriljaen i Guatemala i 1980-årene». Klageren kan fortsatt «ikke se at programmet fører noen dokumentasjon for en så alvorlig påstand».
For øvrig bringer klageren – for første gang – også inn TV 2s forhåndsomtaler av det innklagede programmet, og ber PFU vurdere innholdet også i disse trailerne. Etter klagerens mening gikk TV 2 her mye lengre enn i selve programmet, ved bl.a. å hevde at » Norge sendte penger til denne banden som drepte kvinner og barn «. Klageren anser at det av «programkonteksten» går fram at det er Norsk Folkehjelp det siktes til.
Videre tilbakeviser klageren at det ikke skulle være noen strid om i hvilken grad det eksisterte «fasadeorganisasjoner» for EGP-geriljaen. «TV 2 førte ingen dokumentasjon i programmet for at de nevnte organisasjonene hadde en felles pengekasse med EGP-geriljaen. (?) I sitt brev bruker TV 2 to kilder for å bevise denne påstanden. Ingen av dem opptrer i selve programmet .»
Klageren stiller under alle omstendigheter spørsmål ved berettigelsen av å ta de skriftlige kildene til inntekt for at påstandene i programmet er korrekte. Etter klagerens mening gjør TV 2 «en grov forenkling» når man ser begrepet «frigjøringsbevegelse» som ensbetydende med «gerilja». » Denne høyst forenklede framstillingen av meget komplekse politiske og sosiale forhold er journalistisk useriøs .»
For øvrig ønsker klageren å «gjøre PFU spesielt oppmerksom på at Henrik Hovlands analyser og standpunkter er meget omstridte i det norske fagmiljøet som arbeider med Latin-Amerika».
Når det gjelder omstendighetene rundt TV 2s intervju med klageren, opplyses det at «Rikets tilstand»-redaksjonen skal ha gitt uttrykk for usikkerhet om hvorvidt intervjuet skulle brukes. «Vi hørte ikke noe mer fra redaksjonen, og trodde følgelig at saken var lagt bort.» «Seks dager før sending skriver redaksjonen at de fortsatt ?vurderer? å sende innslaget. På denne bakgrunn er det både misvisende og direkte galt når redaksjonen nå hevder at Norsk Folkehjelp har hatt ?fem måneders betenkningstid? .»
TV 2 konstaterer i sitt siste tilsvar at klageren nå «benekter at organisasjonene CUC og CPR som fikk norske penger, var kontrollert av EGP geriljaen». «Norsk Folkehjelp hevder at EGPs kontroll med de nevnte organiasjonene er ?omdiskutert? og søker gjennom sin ordbruk å tone forholdet ned. (?) TV 2s redaksjon har som vist, bygget på åpne og allment tilgjengelige kilder som dokumenterer at geriljaen har hatt mer enn ?kontakt?. Geriljaen har hatt ?kontroll?. Det kan ikke være i strid med god presseskikk å referere denne informasjonen .»
Med TV 2s tilsvar følger igjen en stor mengde vedlegg. «Det materialet vi her har lagt frem, sammen med det omfattende materialet vi tidligere har oversendt, slår entydig fast at CUC og CPR var kontrollert av EGP. Det er ingen diskusjon eller ?strid? om dette i det internasjonale fagmiljøet. Norsk Folkehjelp har heller ikke, av forståelige grunner, kunnet finne noe dokumentasjon som skulle tyde på noe annet .»
Når det gjelder formuleringene i forhåndsomtalen av programmet, anser TV 2 at setningen » ?sendte penger til denne banden som drepte kvinner og barn » er en «helt presis beskrivelse av de faktiske forhold», idet det er «hevet over tvil at de (pengene) gikk til EGP».
For øvrig finner TV 2 klagerens omgang med sitater «lemfeldig». «Norsk Folkehjelp hevder for eksempel flere ganger at TV 2 skal ha sagt at ? Norsk Folkehjelp har et medansvar for massakrer ?. TV 2 har aldri ytret dette.» » For TV 2 er det påtrengende nødvendig å understreke at det er TV 2s innslag som skal prøves og ikke klagerens utlegning av dette .»
Om kildegrunnlaget anfører TV 2 at «dokumentasjonen vi nå har utdypet, har hele tiden vært tilgjengelig på Rikets tilstands internettsider». «Når Norsk Folkehjelp hele tiden forsøker å se bort fra dokumentasjonen på programmets hjemmeside blir det som å kritisere en historiebok for manglende dokumentasjon samtidig som man nekter å lese notene bak i boken.»
Og TV 2 skriver mot slutten av tilsvaret:
«Vårt anliggende var ikke å lage en fullstendig oversikt over Guatemalas nyere historie. Vårt anliggende var å tilføre debatten et nytt perspektiv ved å presentere geriljaens overgrep og problematisere den indirekte pengestøtten fra Norge. Som dokumentert er faktaopplysningene korrekte. Som redaksjon kan vi ikke nøye oss med å lytte til honnørord og festtaler, vi må forholde oss til det som faktisk blir gjort. Selv om Norsk Folkehjelp har de beste intensjoner, er det mulig å gjøre fatale feil .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i TV 2s dokumentarserie «Rikets tilstand», om Norsk Folkehjelps støtte til ulike organisasjoner i Guatemala på 1980-tallet. Norsk Folkehjelp påklager innslaget for manglende dokumentasjon og kildekritikk, sett på bakgrunn av påstander om medansvar for overgrep og massakrer fra den lokale geriljaens side. Klagerne påpeker dessuten at problematikken innslaget forsøker å ta opp, presenteres helt løsrevet fra en historisk sammenheng. I klagen inngår også sterke påstander som framkom i forhåndsannonsering av «Rikets tilstand», selv om Norsk Folkehjelp ikke ble nevnt ved navn.
TV 2 anfører at innslaget tok utgangspunkt i «det uomtvistede faktum» at Norsk Folkehjelp har videredistribuert offentlige midler til organisasjoner tilknyttet den marxistiske geriljaen i Guatemala. Redaksjonen finner det like uomstridt at geriljaen har ansvar for massakrer og andre bestialske drap. I tillegg til en Guatemala-kjenner som er intervjuet i innslaget, viser TV 2 til et omfattende skriftlig kildemateriale. For øvrig påpeker TV 2 at Norsk Folkehjelps generalsekretær i innslaget innrømmer kontakten med geriljaens «fasadeorganisasjoner».
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelys på Norsk Folkehjelps formidling av norske bistandsmidler til organisasjoner i Guatemala. Etter utvalgets mening må klageren akseptere å bli utsatt for kritisk granskning fra pressens side, ikke minst på bakgrunn av de store offentlige midler som forvaltes. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren medgir at midler er kanalisert til organisasjoner som har tilknytning til den omtalje geriljabevegelsen, og at det tas selv-kritikk på dette punkt.
På den annen side anser utvalget at TV 2 har gått meget langt i å skape inntrykk av at klageren skulle ha et udiskutabelt medansvar for massakrer begått av geriljaen. Særlig gjelder dette formuleringer brukt i forhåndsannonsering og introduksjon, og som for seerne av innslaget åpenbart må henspille på klageren. Utvalget kan ikke se at det påklagede innslaget dokumenterer en slik direkte forbindelse mellom klageren og anklagene som framføres i sterkt konstaterende form.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det blant annet manes til saklighet i innhold og presentasjon. Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
TV 2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen
FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage mot TV 2s dokumentarprogram «Rikets tilstand». Norsk Folkehjelp innklaget et innslag om norsk støtte til ulike organisasjoner i Guatemala på 1980-tallet, der det framkom påstander om at organisasjonen hadde medansvar for den lokale geriljaens overgrep og massakrer. Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 brøt god presseskikk, idet utvalget ikke kan se at innslaget dokumenterer en direkte forbindelse mellom Norsk Folkehjelp og anklagene som ble framført i en sterkt konstaterende form.