Dag Thoresen mot Fredrikstad-Avisa Demokraten
Fredrikstad-Avisa Demokraten hadde 23. januar 1999 som hovedoppslag på førstesiden: » Truet med kniv – 13-åring fikk kniv mot strupen og skulle ranes «. I tilknytning til et firespaltet portrettbilde av 13-åringen het det i henvisningsteksten:
» Midt på lyse formiddagen ble 13-årige Aleksander Bothe knivtruet av to gutter ved Gressvik Torg i går. Med kniven mot strupen ble han avkrevd penger, men kom seg unna den skremmende situasjonen uten skade «.
Inne i avisen var det meste av en nyhetsside brukt på saken, hovedsakelig basert på guttens skildring av hendelsesforløpet i tilknytning til ranet. Av et avsnitt framgikk det:
» De to mørkhudede guttene i 12-13 årsalderen spurte hvor mye penger Aleksander hadde «.
Og i et annet, med utgangspunkt i intervju med en lensmannsbetjent:
» Han bekrefter at det er et flerkulturelt miljø rundt Gressvik Torg, fordi familier fra en rekke nasjoner har flyttet inn i leiligheter over butikkene der. Blant annet er sigøynerfamilier som tidligere oppholdt seg i campingvogner i sentrum, nå blitt huset der «.
KLAGEN:
Klageren reagerer som «vanlig leser», og skriver:
«Jeg kan ikke se annet enn at Demokratens måte å dekke saken på, med sine usaklige kommentarer om sigøynere, mørkhudede og det flerkulturelle miljøet , fremmer fremmedfrykt og rasisme. At det er mange sigøynere, og et flerkulturelt miljø på Gressvik torg er ikke noe politiet trekker fram. Dette er noe de bekrefter på spørsmål fra journalisten . Det er altså hans ønske å få det fram i sin vinkling på saken. Politiet trekker det ikke fram, fordi det ikke er noe problem fra deres side».
Klageren mener Demokratens reportasje bryter med Vær Varsom-plakaten. «Antall sigøynere, om guttene har hvit hud eller ikke, og antallet flerkulturelle (som ikke har gjort noe galt i følge politiet) har ingen ting med saken å gjøre. Det eneste oppslaget har ført til er å mistenkeliggjøre uskyldige mennesker på grunn av deres kulturelle bakgrunn eller hudfarge».
Til sammenligning har klageren vedlagt kopi av nyhetsartikkel i Fredriksstad Blad dagen etter om den samme episoden. Vedlagt er også kopier av innlegg klageren hadde på trykk i Fredriksstad Blad og Demokraten henholdsvis tre og fire dager etter det påklagede oppslaget, begge undertegnet med «Leder Fredrikstad RV».
Sekretariatet gjorde klageren oppmerksom på PFU-vedtektenes samtykkekrav og ba ham klargjøre om det var akuelt å innhente slikt samtykke fra noen av de direkte berørte i saken.
Klageren var selv i tvil om hvem han i tilfelle skulle innhente samtykke fra. «Er det den unge mannen som ble truet, men som for så vidt ikke er part i klagesaken? Er det de ransmistenkte, som jo omtales med hudfarge uten at det var grunnlag for dette? Er det sigøynerne på Gressvik spesielt, eller i hele landet? Eller gjelder det innvandrere og flyktninger på Gressvik? Jeg håper å få en avklaring på dette spørsmålet før muligheten for å skaffe samtykke vurderes. Det vil for eksempel være svært vanskelig å skaffe samtykke fra de rans-mistenkte, fordi de er anonyme for meg».
Sekretariatet svarte: «Det er avhengig av hvem De som klager oppfatter som krenket i det påklagede oppslaget, og hvem De dermed mener å klage på vegne av. Så langt det er mulig, må vi altså be Dem innhente samtykke fra den eller dem de mener er berørt».
Klageren konsentrerer seg i svarbrev om to grupper, «sigøynere på Gressvik» og «‘fjernkulturelle’ på Gressvik», og skriver: «Jeg ser det som et stort problem å finne noen gjennom en dør til dør aksjon som ser seg selv som representanter for disse gruppene, og at det vil være vanskelig å få dem til å skrive under på en samtykkeerklæring på vegne av gruppen. Det vil dersom dette tillates kanskje være mulig å be sentrale organisasjoner, NOAS, eller SOS-rasisme, og evt. representanter for reisende folks organisasjoner til å gjøre noe slikt».
Imidlertid ber klageren om at PFU tar saken opp på prinsipielt grunnlag. «Saken er viktig fordi ingen grupper skal rammes på denne måten av journalistens fordommer».
Sekretariatet meddelte klageren at spørsmålet om hvorvidt samtykkekravet kunne fravikes ville bli forelagt utvalget til avgjørelse.
PFU-VEDTAK 23.03.1999:
Vedtektenes samtykkekrav kan fravikes og klagen behandles.
TILSVARSRUNDEN:
Avisen s redaktør skriver i sitt tilsvar:
«Demokraten har omtalt en sak der en ungdom ble truet og forsøkt ranet med kniv. I den anledning har vi også trukket fram at det er blitt et flerkulturelt miljø på Gressvik, og innflyttede sigøynere ble spesielt nevnt. Man skal være forsiktig med å trekke fram spesielle grupper, enten det går på alder, gjengtilhørighet, etnisk bakgrunn eller andre ting. Det er retningslinjene – og praksis – i Demokraten .»
På den annen side mener avisen at » i visse sammenhenger kan det likevel være nødvendig » å trekke fram spesielle grupper. «Når vi omtaler den økte narkotikabruken, ungdomsprostitu-sjonen og lignende, så er dette relevante opplysninger som gir nødvendig bakgrunn. Vi skal ikke trekke fram spesielle grupper uten grunn, men det skal heller ikke være slik at vi beskytter spesielle grupper som har krav på oppmerksomhet .»
Og Demokraten forklarer videre:
» På Gressvik er det vokst fram et flerkulturelt miljø, noe som i visse sammenhenger har skapt problemer som man tidligere ikke hadde. I denne bestemte saken vurderte journalisten det slik at dette hadde betydning. Det å reise problemstillingen mot en slik bakgrunn kan ikke være galt. Man kan diskutere formuleringene, men neppe motivet og berettigelsen av å se saken også i dette perspektivet. »
For øvrig anfører Demokraten at det i etterkant vitterlig viste seg å være en sigøyner som hadde brukt kniv mot 13-åringen. Avisen anser ikke at dette i seg selv er «en bekreftelse på at saken burde vært omtalt slik den ble», men mener » det viser at journalisten ikke fektet helt i blinde .»
Ut fra det foreliggende kan ikke Demokraten se at avisen har brutt god presseskikk. «Vi ser imidlertid at det er all grunn til å vise dette spørsmålet oppmerksomhet, og at vi som avis har et klart ansvar i så måte . Denne saken, og mange andre, gjør at denne problemstillingen drøftes jevnlig i redaksjonen. Slik er det, og slik skal det være. Det finns gråsoner og dermed vanskelige vurderinger som må gjøres i slike saker, og den aktuelle Gressvik-saken er et eksempel på en slik vanskelig sak. Derfor er det heller ikke unaturlig at det er ulike vurderinger av den .»
Klageren s tilsvar innledes slik:
«I den innklage artikkelen er det trukket fram et enkeltstående tilfelle av knivtrusler mot en ungdom. Dette benytter redaktøren og journalisten seg av i et forsøk på [å] fremme etniske konflikter som ikke finnes i virkeligheten. Dette viser uttalelser fra politi og rektor. Det er altså ikke noe vanlig problem at det flerkulturelle miljøet utgjør en trussel mot skoleelever. Allikevel ønsker Demokraten å fremstille det på denne måten .»
Klageren mener Demokratens redaktør «bekrefter de fordommer som ligger til grunn for avisas oppslag med uttalelsen: ? På Gressvik er det vokst fram et flerkulturelt miljø, noe som i visse sammenhenger har skapt problemer som man tidligere ikke hadde. I denne bestemte saken vurderte journalisten det slik at dette hadde betydning .? Det er altså etter avisas mening helt i orden å nevne hudfarge og etnisk tilhørighet i et enkelteksempel, fordi det finnes ikke dokumenterte problemer. » Og klageren spør: «Hva kan avisa dokumentere av sine påstander om etniske problemer?»
Til slutt skriver klageren: «Jeg mener det ikke er noe saklig grunn til å dømme alle med etnisk bakgrunn, og med mørk hudfarge på Gressvik på tross av at dette er lettere å selge enn fakta. Husk hvor viktig argument det er for mange at avisene bekrefter deres fordommer, ikke gjennom fakta, men gjennom spekulasjon.»
Demokraten konstaterer at klageren utvider «siktelsen» mot avisen. «Nå tillegger han også redaktøren fordommer i forholdet til innvandrere, og hevder at avisa skaper nyheter gjennom å blåse på rasismens glør». Demokraten mener klageren godt vet at avisen «konsekvent har spilt den motsatte rolle, både i reportasjer og på lederplass. (?) Vår holdning til disse spørsmål er krystallklar. »
For øvrig påpeker redaktøren at medarbeideren som skrev den påklagede artikkelen, er leder av avisens kulturredaksjon og selv innvandrer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Fredrikstad-Avisa Demokraten, etter at en 13 år gammel gutt var blitt truet med kniv av to jevnaldrende. De sistnevnte ble omtalt som «mørkhudede» og det ble vist til et «flerkulturelt miljø» med blant annet «sigøynerfamilier». Klageren reagerer som vanlig leser på det han kaller avisens usaklige begrepsbruk, som han mener er egnet til å skape fremmedfrykt og rasisme. I klagerens øyne bekrefter reportasjen redaksjonelle fordommer.
Demokraten sier seg enig i at pressen skal være forsiktig med å trekke fram spesielle grupper, men anser likevel at det i visse sammenhenger kan være nødvendig. I den aktuelle saken betrakter avisen opplysningene som relevante, og mener det ikke kan være slik at pressen skal beskytte særskilte grupper som har krav på oppmerksomhet. Demokraten viser for øvrig til at det i etterkant viste seg å være en sigøyner som hadde brukt kniv mot 13-åringen.
Pressens Faglige Utvalg har forståelse for klagerens reaksjon, og viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at opplysningene klageren har reagert på, blir bekreftet av politiet. Selv om dette ikke fritar avisen fra dens selvstendige ansvar for hva som viderebringes, må det etter utvalgets mening tillegges vekt at overgriperne ennå ikke var anholdt da reportasjen sto på trykk. Slik utvalget ser det, må Demokratens omtale av saken betraktes som et naturlig journalistisk bidrag til oppklaring av et alvorlig overgrep.
Fredrikstad-Avisa Demokraten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen