Adv. Josteins Sundvor pva klient mot Hordaland

Hordaland publiserte tirsdag 8. oktober 2013 et nyhetsoppslag med to artikler om samme sakskompleks. På avisens førsteside var første henvisningstekst som følger:

«Forsvararen for kokken som er sikta for drapsforsøk: – Jobba ulovleg ved hotellet i åtte månader
– Min klient har ikkje hatt opphalds- og arbeidsløyve, seier (…) forsvarar for mannen som er sikta for drapsforsøk inne på [NN]. Ein krangel om økonomisk oppgjer for åtte månader, var ifylgje henne bakgrunnen for valdshendinga. – Han har ikkje motteke løn, hevdar ho. Hotelleiinga ynskjer ikkje å kommentere opplysningar som seinare kan koma opp i ei rettssak.»

I neste henvisning, under et bilde av en mann med tydelig skade på siden av halsen, og en kvinne, står det videre:

«- Eg har hatt flaks
[XX] og [YY] fortel om opplevinga då han vart angripen med øks på [NN].»

Hovedtittelen inni avisen er:

«Kokken sin forsvarar: – Grensar mot menneskehandel»

I artikkelen siteres den siktedes advokat blant annet som følger:
«- Min klient hadde før han vart pågripen, jobba ved [NN] i kring åtte månader. Han har ikkje motteke løn. Og han hadde ikkje arbeids- og opphaldsløyve (…). Ho fortel at klienten hennar ikkje har fått utbetalt løn så lenge han har jobba på [NN]. – Arbeidsgjevaren er pliktig til å innrapportera all løn. Det er svært alvorleg om dei ikkje gjer det (…). I yttarste konsekvens grensar dette mot menneskehandel, meiner ho.»

Det står at «Skatt vest stadfestar overfor Hordaland at det ikkje er innrapportert løn og skatt for mannen». Videre står det at forsvareren mener klienten gjorde seg avhengig av jobben, ettersom han hadde penger utestående og ikke kunne slutte før han fikk dette utbetalt, og at han hadde et godt forhold til hotelldirektøren inntil han fikk avslag på arbeids- og oppholdstillatelsen. Da ønsket han å slutte i jobben:

«- Han ville då ha utbetalt løn. Etter det forsvaraen seier, skal løna vera kjernen i striden mellom direktør [XX] og den brasilianske kokken. – Eg kan stadfesta at det oppstod ein krangel mellom dei to som fylgje av oppgjeret (…). Det forsvarar likevel ikkje det han har gjort.»

Forsvareren sier klienten er i en vanskelig situasjon, men at han er glad det gikk så bra som det gjorde med den tidligere arbeidsgiveren, og at han er klar til å ta sin straff.

I en undersak med tittelen «Hotelleiinga nektar for konflikt» uttaler [XX] at han ikke vil kommentere noe som har med den siktede å gjøre, men at alle detaljene «vil koma for ein dag når rettssaka kjem opp». Videre står det:

«I fengslingsmøtet (…) innrømte mannen drapsforsøk (…). Han har forklart at det var ein arbeidskonflikt mellom han og leiinga som var årsak til at han gjekk til angrep. [XX] og [YY] seier at dei ikkje kjenner seg att i denne forklaringa. – Det som skjedde kom som lyn frå klar himmel. Korleis kan du vera førebudd på noko slikt, spør [YY]. (…) – Me har ikkje hatt nokon konflikt med denne personen. Tvert imot har det vore ein hyggjeleg tone oss imellom (…), seier dei.»

Resten av oppslaget har sitattittelen «- Eg kjem og ser at [XX] har blod på skjorta». I ingressen står det:

«VOSS: [XX] takkar flaksen etter å ha vorte angripen med kjøtøks på sitt eige hotell. – Eg skulle vel eigentleg ikkje vore her lenger, seier han.»

[XX] og samboeren hans forteller her om det som har skjedd, og om tiden etter angrepet. [XX] sier blant annet at han spør seg selv om hvorfor det skjedde.

KLAGEN:

Klager er [NN], som klager via advokat. I klagen står det at [XX] og [YY] ble kontaktet av Hordaland med intervjuforespørsel etter hendelsen på hotellet, at de «først var tilbakeholdne, idet Hordaland tidligere har publisert flere negative artikler om hotellet, men de sa seg likevel villige til å avgi et intervju da de ble forsikret at saken ville få en positiv vinkling, i den forstand at avisen skulle omtale det forhold at [XX] var heldig som overlevde, og at han raskt var tilbake i full jobb». Videre står det at journalisten stilte en rekke spørsmål om hendelsen, og tiden deretter: «Videre stilte journalisten enkelte generelle spørsmål knyttet til hvorvidt det forelå en konflikt mellom [XX]/[YY] og den tiltalte forut for hendelsen, samt til hvorvidt den tiltalte hadde mottatt lønn i tiden han var ansatt ved hotellet. Til dette svarte [XX] og [YY] at de ikke ønsket å kommentere personalsaker i media, utover at det ikke hadde vært noen konflikt mellom dem og den tiltalte i tiden forut for hendelsen (…).»

Klager viser til at deler av intervjuet ved publisering ble «»flyttet» til artikkelen om den tiltaltes arbeidsforhold, slik at det fremstår som om [XX] og [YY] kommenterer forsvarerens uttalelser». Klager skriver: «»Både [NN], [XX] og [YY] reagerte sterkt [på] sammenblandingen av tekst og bilder i de to artiklene, men også på innholdet i artikkelen om den tiltaltes arbeidsforhold».

Det vises til kontakt mellom klager og den siktedes advokat, med spørsmål om siteringen av advokaten, men denne delen av klagen er siden frafalt som følge av manglende samtykke.

Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om premisser «ved å intervjue og trykke intervjuet med [XX] og [YY], uten å gjøre det klart for dem at avisen samtidig og på samme sider ville trykke saken om den tiltaltes arbeidsforhold, hvor det fremsettes grove påstander og beskyldninger om hotellet og dets ledelse». Klager viser til avtalen om at intervjuet skulle være positivt, og skriver: «Dersom [XX] og [YY] hadde blitt gjort kjent med hvordan Hordaland aktet å fremstille saken, ville de ikke latt seg intervjue (…).»

Klager mener også sammenblandinger av tekst og bilder fra intervjuet med [XX]/[YY] i saken om tiltaltes arbeidsforhold innebærer et brudd på kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon (pkt. 4.1). Det vises til at sammenstillingen «skaper inntrykk av at de kommenterer intervjuet med forsvarer, når faktum er at hverken [XX] eller [YY] ble forelagt artikkelen om den tiltaltes arbeidsforhold, eller gitt anledning til å kommentere de sterke beskyldningene som fremsettes der».

Videre anføres brudd på 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart og være varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende, «ved å presentere en sak hvor det forelå et frivillig arbeidsforhold mellom hotellet og den tiltalte som en sak om «menneskehandel»».

Deretter vises det i klagen til punkt 4.10 om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og 4.12 om aktsom bildebruk: «(…) Hordaland har brutt reglene for god presseskikk (…) ved å bruke bilder av [XX] og [YY] som ble tatt under intervjuet med dem, i forbindelse med artikkelen om den tiltaltes arbeidsforhold.»

Avslutningsvis anfører klager brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, ettersom [XX]/[YY] ikke har fått «komme samtidig til orde for å kunne imøtegå de grove påstander og beskyldninger som fremføres i artikkelen om den tiltaltes arbeidsforhold».

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Hordaland skriver følgende om bakgrunnen for intervjuet med klagerne: «(…) [D]ei skulle få fortelja sin versjon av det som hende denne dagen. Samstundes har me heile tida òg vore tydelege på at me ynskte deira kommentar til det som elles hadde kome fram i etterkant av drapsforsøket, mellom anna i forhøyrsretten. (…) I sjølve intervjusituasjonen stilte me òg spørsmål om den sikta i saka sitt opphaldsløyve, løn og ei rekkje andre tilhøve. Dei fleste spørsmåla valde [XX]/[YY] ikkje å svara på (…). (…) Dei bad om sitatsjekk, og fekk heile intervjuet tilsendt. Det same fekk dei med artikkelen «Hotelleiinga nektar for konflikt». (…) [D]et vart gjort endringar i teksten i tråd med deira ynskje. (…) Det var ikkje på noko tidspunkt i løpet av dagen antyda at dei ville trekkja intervjuet.»

Hordaland mener premissene for intervjuet har vært klare hele tiden, og påpeker også at klagerne er «godt trena medieaktørar».

Videre avvises brudd på kravet til saklighet og omtanke. Hordaland skriver: «To bilete er brukte. Eit på fyrstesida ? saman med henvising til intervjuet med dei to og eitt på side 2-3 saman med intervjuet. For oss var det naturleg å samla artiklane som på ulikt vis omhandla den dramatiske hendinga (…). Me valde likevel å skilja intervjuet med sambuarparet [XX]/ [YY] ? med ein strek ? frå det andre innhaldet på sidene. Me kan ikkje sjå at [YY] og [XX] har krav på å lesa gjennom den andre artikkelen (…). At dei får svara på opplysningar omkring arbeidsforholdet til mannen som no er sikta for drapsforsøk var likevel sjølvsagt. Spørsmål og svar knytt til dette er presentert under tittelen «Hotelleiinga nektar for konflikt».»

Avisen mener heller ikke bruken av ordet «menneskehandel» her innebærer noe brudd på god presseskikk, ettersom «[r]esonnementet inngår i ein heilhet der tiltalte sin advokat snakkar om å jobba utan å få utbetalt løn og der me gjengjer advokaten sitt resonnement.»

Videre avvises uaktsom bildebruk: «Både på framsida og inni avisa er biletet trykt saman med det avtalte og gjennomlesne innhaldet. (…) Bileta er her brukte i den opphavelege samanhengen.»

Avisen mener avslutningsvis at klagerne har fått tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse: «I intervjusituasjonen (…) fekk [YY] og [XX] spørsmål om konflikt med den tilsette, om opphaldsløyve og om løn. Spørsmålet om løn vart gjenteke skriftleg på mail til dei dagen etter (…).»

Klager fastholder at bakgrunnen for intervjuet, avtalt etter flere henvendelser fra Hordaland, var «at [XX] hadde vært heldig tross alt, at han var tilbake på jobb og at det viktige nå var å se fremover. Detaljer om selve hendelsen eller kommentarer til den tiltaltes arbeidsforhold skulle derfor ikke være tema. Hensikten med intervjuet, slik [XX] og [YY] så det, var å få en positiv reportasje hvor man kommuniserte til omverdenen at hotellet fortsatt var en trygg plass å være (…). Disse forutsetningene for intervjuet ble tydelige kommunisert til – og akseptert – av Hordaland.» Klagerne skriver at bildene ble tatt på samme bakgrunn.

Det bekreftes at [XX] og [YY] fikk delartikkelen «Hotelleiinga nektar for konflikt» til gjennomlesing, men «dette innebærer imidlertid på ingen måte at Hordaland gjorde sine premisser for intervjuet klare (…). Poenget er at hverken [XX] eller [YY] ble gjort kjent med intervjuet med forsvarer, at det ville bli slått opp på samme sider i samme utgave, eller at Hordaland til overmål aktet å trykke delartikkelen (…) «Hotelleiinga nektar for konflikt» i direkte sammenheng med intervjuet med forsvarer.»

Til avisens anførsel om at [XX] og [YY] er medievante, står det at «deres medieerfaring i hovedsak er knyttet til mindre løpende forhold mot drift av hotell, og ingen av de har håndtert alvorlige hendelser av denne art opp mot media tidligere».

Klager fastholder brudd på kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Det står: «Det visuelle inntrykket endres på ingen måte av at det er trukket en tynn strek mellom de to sakene». Det vises til at den omtalte delartikkelen også er plassert over streken.
Slik klager ser det, er Hordalands valg av sammenstilling av bilder og tekst, samt ordbruk «et klart misbruk av den tillit [XX]/[YY] ga de».

Omtalen har også påført klager «en betydelig merbelastning»: «Ifølge [XX] og [YY] har de opplevd å bli møtt med spekulasjoner og mistanker fra lokalmiljøet og tilreisende gjester om at det drives menneskehandel ved hotellet, og om at hotelledelsen selv var skyld i hendelsen (…).»

Også brudd på punkt 4.3 knyttet til bruken av begrepet «menneskehandel» fastholdes i klagen. Klager mener varsomhet skal utvises «uavhengig av om de begreper som benyttes stammer fra avisen selv eller et intervjuobjekt».

Hordaland avviser klagers fremstilling av bakgrunnen for intervjuet, og skriver: «Me avviser også at det skal ha vore gjort avtale om tema som ikkje skulle belysast i intervjuet.»

Avisen refererer egen dekning av saken (vedlagt), samt kontakten med klager. Det bekreftes at avisen ønsket [XX]/[YY] historie om dramaet og livet etterpå, «men like sjølvsagt måtte me også inn på det faktum at det var ein av hotellet sine eigne tilsette som sto bak angrepet på hotelldirektøren. Dette var også gjort klart for dei, og dei var informert om at me snakka med den tiltalte sin advokat. Dette var vår journalist tydelig på (…). Under intervjuet svarer dei også på våre spørsmål». Avisen skriver videre: «Kva andre kjelder me hadde og kva andre saker me jobbe med, var ikkje tema i intervjusituasjonen. I ettertid kan me heller ikkje sjå at me burde ha informert [YY]/[XX] om kva for eventuelle andre kjelder avisa hadde vore i kontakt med.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Hordaland om at en mann som arbeidet som kokk på [NN hotell] er siktet for drapsforsøk på hotelldirektøren. Direktøren og hans samboer forteller om hendelsen. På samme dobbeltside bringes et intervju med siktedes advokat, som viser til at bakgrunnen for hendelsen er en arbeidskonflikt der kokken jobbet ulovlig ved hotellet. Advokaten siteres på at dette grenser til menneskehandel. Hotelldirektøren og samboeren hans avviser i en underartikkel at det skal ha vært noen konflikt, og sier for øvrig at de ikke vil kommentere detaljer i saken.

Klager er [NN hotell], som via advokat klager på det som anses som brudd på premissene for intervjuet (punkt 3.3). Klager hevder å ha blitt forespeilet et positivt intervju, og skriver at uttalelser fra siktedes advokat ikke ble lagt frem for samtidig imøtegåelse (punkt 4.14). Det vises videre til at bilder og sitater er brukt i en annen sammenheng enn den opprinnelige, og dermed i strid med kravene til aktsom bildebruk og saklighet og omtanke (punkt 4.1, 4.10 og 4.12). Slik klager ser det, er bruken av ordet «menneskehandel» også i strid med kravet til varsom begrepsbruk (punkt 4.3).

Hordaland avviser uklarhet om premissene, og viser til at journalisten informerte om kontakten med siktedes advokat, og til spørsmålene som ble stilt – og dels besvart – angående siktede og arbeidsforholdet under intervjuet. Det vises også til at klager fikk sitatsjekk på den ene underartikkelen, uten å reagere på noe i denne. Avisen skriver at presentasjonen bygger på redaksjonelle valg, men påpeker at bilder og sitater er brukt i sin opprinnelige sammenheng. Slik avisen ser det, har klager fått tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse, og bruken av ordet menneskehandel må ifølge avisen aksepteres som del av et sitat fra siktedes advokat.

Pressens Faglige Utvalg mener den omtalte hendelsen hadde stor samfunnsinteresse, og at Hordaland derfor måtte ha anledning til å dekke den. Utvalget merker seg at partene har ulik fremstilling når det gjelder premissene som ble avtalt dem imellom. Selv om avisen kunne gjort det klarere for klager at hotellets forhold til siktede også ville være et omfattende tema i dekningen, slår utvalget fast at klager har fått flere spørsmål knyttet til påstander fra siktedes advokat. Disse er også delvis besvart, og svarene er gjengitt i avisen.

Som tidligere vil utvalget vise til mediers rett til selv å redigere sine publiseringer. At deler av intervjuet med klagerne er brukt i en undersak kan, etter utvalgets mening, ikke innebære noe brudd på Vær Varsom-plakatens krav til å vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon (punkt 4.1). Gitt den todelte vinklingen avisen valgte, forstår utvalget at klager finner koblingen mellom tekst og bilde ubehagelig, men ettersom bildene fremstår i sin opprinnelige sammenheng – som del av intervjuet med klager – mener utvalget at også bildebruken er i tråd med de presseetiske krav.

Når det gjelder bruken av begrepet «menneskehandel», mener utvalget også dette må kunne aksepteres som del av et sitat fra en av partene i en konflikt. Utvalget finner det imidlertid ikke godtgjort at klagerne har blitt konfrontert med denne sterke beskyldningen, som også er fremhevet i tittelen, og mener dermed avisen har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget vil minne om at retten gjelder hver enkelt sterke beskyldning.

På dette punkt har Hordaland brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mars 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Alf Bjarne Johnsen, Alexandra Beverfjord,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Eva Sannum