Rogaland legeforening v. leder Ivar Halvorsen mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad brakte 12.-27. januar 2007 en artikkelserie om Legemiddelassistert Rehabilitering av rusavhengige (LAR), som i Rogaland blir drevet av Frelsesarmeen. Det første oppslaget hadde tittelen: ”372 tidligere rusavhengige – én lege”. Denne saksopplysningen inngikk også i en faktaramme som sto til flere av reportasjene i den videre dekningen av saken. I ingressen til den første saken står det blant annet:

”Folkets tyngste rusavhengige følges opp av konsulenter uten medisinsk utdannelse.”

Av brødteksten går det fram at denne påstanden fremsettes av lederen for en brukerorganisasjon som representerer 81 av de omtalte rusavhengige pasientene. I artikkelen støttes påstanden av to advokater som har representert flere såkalte LAR-pasienter. I brødteksten heter det blant annet:

”Frelsesarmeens LAR har enerett på å skrive ut metadon og Subutex i Rogaland. Dermed er Johannes Skaars [LAR-ordningens eneste lege; sekr. anm.] 372 pasienter avhengige av LAR-legens kontinuerlige tilstedeværelse. Og all kompetanse om legemiddelassistert rehabilitering av rusavhengige konsentreres rundt hans person.(…) Aftenbladet har over tid intervjuet ti LAR-pasienter uavhengig av
hverandre. De hevder de sjelden eller aldri har møtt Johannes Skaar. De hevder Frelsesarmeen lar konsulenter uten medisinsk bakgrunn stå for den medisinske oppfølgingen. De hevder at Skaar bare signerer resepter, at han ikke har tid til å sette seg inn i deres situasjon.”

Videre intervjuer avisen plansjefen i Helse Vest, som sier at man ønsker å fortsette samarbeidet med Frelsesarmeen. Det går deretter fram at det ikke er foretatt noe tilsyn med driften av LAR Rogaland, til tross for at Helsetilsynet mottok 16 klager fra brukere av tilbudet året før. I artikkelen står det:

”De aller fleste klagene dreide seg om pasienter som mener seg utskrevet på urettferdig grunnlag. Med noen få unntak er klagene blitt avvist. (…) Johannes Skaar er flere ganger politianmeldt for grov uforstand i tjenesten, men alle sakene er henlagt. ”

Avisen spør talsmannen for Helse Vest hvordan de stiller seg til ”alt bråket”, og får følgende svar:

”- Vi har så langt ikke fått kjennskap til kritikkverdige forhold som tilsier at Frelsesarmeens drift er faglig uforsvarlig (…).”

I en undersak uttaler samme representant for Helse Vest:

”- Vi har ingen grunn til å tro at Frelsesarmeens drift ikke er i tråd med retningslinjene. Får vi signaler på uforsvarlig drift tar vi selvsagt det opp umiddelbart. Vi er åpne for å vurdere å organisere LAR på en annen måte (…).”

Den omtalte legen, Johannes Skaar, uttaler seg i en undersak. Han sier blant annet:

”- Vi har konsulenter som til en viss grad gjør medisinske vurderinger, men dosering diskuteres alltid med meg. Dessuten er det meningen at fastlegene skal ta del i de månedlige møtene (…). Det er ikke alltid like lett å få fastleger med, men de har blitt flinkere (…). – Hvordan ser du, som lege, på at konsulenter uten medisinsk utdanning følger opp pasientene? – Husk at pasientene er personer som har overlevd på «andre ting», ofte i 20-30 år. De kjenner sin egen kropp godt.”

Angående påstand om at ”mange opplever” Skaar som utilgjengelig, svarer han:

”- Jeg har alltid telefonen på og er tilgjengelig.
– Hvem overtar det medisinske ansvaret hvis du uteblir fra din stilling?
– Ingen. Men jeg uteblir ikke, sier Skaar.”

I neste artikkel i serien intervjues Regionsleder i Frelsesarmeen Vest. Han gir full støtte til ”LAR-legen”, og forklarer at de i Rogaland har lagt seg på ”en restriktiv linje” fordi de ikke vil ha ”Oslo-tilstander”. I saken uttaler han blant annet:

”- Da vi startet opp i 2002 så vi hvordan metadonbruken hadde sklidd ut i Oslo. Vi ville ikke være en stasjon hvor folk bare kunne hente ut metadonen og subutexen sin for å bruke det sammen med andre stoffer. (…) Johannes Skaar er eneste lege
ved LAR, men Frelsesarmeen driver mer enn bare LAR. Vi har et stort fagmiljø med tre psykologspesialister og en psykolog. I tillegg har vi en tilsynslage. Dermed har Skaar og LAR et godt fagmiljø i ryggen. (…) Akkurat nå mener jeg vi har bedre kompetanse enn sykehuset, men jeg er selvsagt åpen for at dette kan forandre seg på sikt.”

Regionlederen medgir så at systemet er sårbart med bare én lege, men påpeker at dette er i tråd med avtalen de har med Helse Vest. Han forklarer også at antallet pasienter tilknyttet tilbudet er mangedoblet siden de tok over, og at det kan bli aktuelt å tilsette en lege til i halv stilling.

I en undersak går det fram at LAR Hordaland bare fikk én klage det foregående året, mens LAR Rogaland altså fikk 16.

Neste sak i serien problematiserer at LAR-legen i Rogaland hadde studiepermisjon i fire måneder sommeren 2006, mens en sykepleier tok over hans ansvar. Sykepleieren uttaler:

”Jeg rådførte meg med Skaar over telefon, og han var også innom kontoret ukentlig…”

I saken uttaler Pasientombudet i Rogaland følgende om permisjonen og vikarordningen:

”Hadde jeg visst det, ville jeg tatt dette opp med både Helse Vest og Helsetilsynet. Jeg ville fått en vurdering av hvorvidt det er rett at en sykepleier gjorde jobben til en lege…”

Talspersonen for Helse Vest uttaler følgende på spørsmål om Frelsesarmeen burde underrettet dem om saken:

”- De har ansvaret for at de har den nødvendige kompetansen. Nå har vi forstått det slik at de fant en ording hvor Skaar under permisjonen var innom kontoret ukentlig, og også tilgjengelig på telefon. Vi ser ingen problemer med måten de har håndtert dette på. ”

Videre brakte Stavanger Aftenblad en sak med tittelen ”Frelsesarmeen ignorerte vedtak fra Helsetilsynet” og følgende ingress:

”LAR Rogaland unnlot å følge opp en pasient mens Helsetilsynet vurderte hennes klage. Det til tross for Helsetilsynets vedtak. Pasienten fikk medhold på klagen. Bare dager etter ble hun kastet ut av LAR.”

Advokaten til den omtalte pasienten uttaler seg i artikkelen, det samme gjør Fylkeslegen i Rogaland, som på generelt grunnlag forteller:

”Jeg kjenner til én slik sak og den ser vi meget alvorlig på. Det er et lovbrudd og vi aksepterer det selvsagt ikke…”

Advokaten uttaler blant annet:

”Det ble ikke gjort noen forsøk fra LAR sin side å sjekke opp fakta i saken. Ingen tok kontakt med mennesker som er tett på denne kvinnen for å undersøke forholdene rundt henne. (…) LAR Rogaland uttaler seg om forhold i denne kvinnens liv som de overhodet ikke har kunnskap om.”

På spørsmål om han synes det er ”greit at LAR kaster ut en pasient bare få dager etter at Helsetilsynet har vedtatt at hun skal tas opp igjen”, svarer Fylkeslegen senere:

”- Dette er i utgangspunktet uproblematisk, såfremt LAR påviser og dokumenterer vedvarende regelbrudd, noe de stort sett alltid gjør…”

Det går fram at LAR Rogaland ikke har ønsket å kommentere forholdet overfor avisen.

I neste artikkel krever nestlederen i Helse Vest full gjennomgang av driften av LAR Rogaland. Det opplyses at hun ønsker at sykehuset skal overta driften. I brødteksten står det blant annet:

”- Så vidt jeg husker var det bare sju-åtte pasienter da de begynte. Nå er de nærmere 400, men fremdeles bare én lege. Jeg vil ha en vurdering av om dette er faglig forsvarlig. (…) Nestlederen er heller ikke hundre prosent fortrolig med at en stor del av fylkets ruskompetanse besittes av kristne organisasjoner. – Det er betenkelig dersom det kristne livssynet kommer foran faglige vurderinger knyttet til rusomsorg, sier hun.”

Videre i artikkelen uttaler leder for Frelsesarmeens rusomsorg region vest at ”det kristne livssynet ikke står i veien for faglige vurderinger”. Han sier videre ”at han syns at tilsyn med deres drift av LAR bare er positivt”, og hevder de ”er åpne for alt som kan bidra til å bedre kvaliteten” på ordningen.

Påfølgende dag fulgte en sak om to gateprester med sitatoverskriften: ”- LAR må tilby mer enn strenge regler”.

I artikkelen står det blant annet at prestene mener LAR ”har et forbedringspotensial når det gjelder å møte menneskene de behandler med respekt”, og at ”mange pasienter opplever Johannes Skaar som utilgjengelig”. Det går fram at begge prestene sitter i ansvarsgruppemøter sammen med pasienter i LAR.

Neste sak i serien bringer intervju med en LAR-pasient. Her går det fram at ”flere pasienter hevder de skrives inn ved LAR uten å ha møtt behandlende lege”. Det opplyses at den intervjuede pasienten nå er kastet ut av LAR ”, etter påstander om urene urinprøver og juks med prøvene”.

Videre står det at fylkeslegen i Rogaland på generelt grunnlag uttaler at ”konsekvensen av at leger skriver ut resepter uten å foreta en personlig utredning av pasienten kan være at de mister utskrivningsretten”. Senere i saken uttaler advokaten til den intervjuede pasienten:

”- Det er en alvorlig sak (…). Han viser til Helsepersonellovens paragraf 57 der det står at Statens Helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller
spesialgodkjenning blant annet dersom innehaveren har ’grov mangel på faglig innsikt’ i sitt virke.”

Det går fram at verken Johannes Skaar eller Regionleder i Frelesarmeens rusomsorg Vest har ønsket å kommentere saken.

Sammen med en ny artikkel, der flere stortingspolitikere uttaler seg kritisk om LAR-ordningen i Rogaland og ber om en gjennomgang, brakte avisen en sak om at Rogaland legeforening melder avisen inn til PFU for artikkelserien. Ett av styremedlemmene i legeforeningen sier i en undersak at han ”har flere LAR-pasienter og opplever samarbeidet som åpent og positivt”. Han svarer også på hva han mener mangler i Aftenbladets dekning.

Siste artikkel i serien bringer uttalelser fra Legeforeningen, som ”støtter LAR”. Her går det fram at ”kommunene og fastlegene deler ansvaret for at LAR-pasientene får skikkelig behandling”. Representanten for legeforeningen mener ”det strenge regelverket i LAR er en styrke” og at ”LAR forholder seg til forskriftene og driver forsvarlig”.

KLAGEN:

Klager er Rogaland legeforening, ved leder Ivar Halvorsen. Foreningen mener avisen har ”drevet en ensidig kampanjejournalistikk mot LAR Rogaland, der man aktivt stenger ute andre synspunkter på tjenesten”. Klageren tok ved en anledning kontakt med Stavanger Aftenblad ”for å få tilkjennegi synspunkter på foreningens vegne”, men ble avvist. Det samme ble legenes leder i Samarbeidsutvalget i Stavanger, da han ba om å få kommentere artiklene.

Klageren skriver: ”Vi mener fastlegenes innsats utgjør en vesentlig del av legemiddelbasert rehabilitering, og at våre synspunkter hører naturlig hjemme i en bred dekning av denne tjenesten.” Legeforeningen reagerer som følger på at artiklene beskriver det som om LAR Rogaland kun har én lege på 372 pasienter:

”Dette er bare tull. Hver eneste av de 372 har en fastlege. Alle har en ansvarsgruppe. Et høyt antall fastleger deltar der, og tar et tydelig medisinsk ansvar. (…) Det er stort sett et godt samspill mellom konsulentene i LAR, fastlegen og Johannes Skår. (…) Stavanger Aftenblad viser etter vår mening en grunnleggende mangel på forståelse av normal samhandling i helsetjenesten.”

Klageren skriver følgende om pasientenes mange klager på LAR Rogaland:

”Hovedtyngden av klager går på at man fører en for streng praksis for inntak og for strenge reaksjoner på sidebruk. Det er ganske utrolig at Aftenbladet kan gjennomføre en lang artikkelserie uten å få fram det problematiske i brukernes ønsker om mer lettvint behandling. Det kommer ikke fram i pressedekningen at rusfri behandling MÅ være det man skal sikte på (…). Det kommer heller ikke fram at der er utstrakt lekkasje av både Subutex og Metadon fra LAR-klientene, til andre misbrukere. (…) Fastlegene har i utgangspunktet vært skeptiske til overhodet å delta i en såpass kontroversiell ’behandling’
som offentlig utdeling av opiater. LAR Rogaland sin praksis har medført at fastlegenes tiltro til opplegget har økt betydelig.”

Avslutningsvis skriver klageren:

”Vi vil også anføre at vår faglige bakgrunn ytterligere understreker at SA sin aktive utestengning av synspunktene våre må bedømmes som brudd på de presseetiske reglene.”

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad skriver i sitt tilsvar:

”Det går tydelig fram av ingressen i den første artikkelen i serien at den tar utgangspunkt i kritikk av måten Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir drevet på i Rogaland. LAR Rogaland er unikt i den forstand at det er det eneste fylket hvor tjenesten drives av en frivillig organisasjon. (…) I tillegg bygger serien på tips og innspill til avisen som indikerte at det var betydelig misnøye med tjenesten blant brukerne, deres pårørende og andre personer knyttet til rusmiddelomsorgen.”

”Vi har satt oss fore å se på LAR Rogaland ut fra en hypotese om at ordningen ikke fungerer godt nok (…). Reaksjonene fra rusmisbrukerne og deres pårørende viser at denne gruppen opplever serien som at det endelig er noen som er villige til å høre på deres versjon av virkeligheten. (…) [E]tter vår mening har ikke Rogaland legeforening noen tilsvarsrett i denne saken. Vi har vurdert at klientene ved LAR, de pårørende, pasientforeningen, Frelsesarmeen (…), Helse Vest (…) og Helsetilsynet er partene i saken. Alle disse er gitt tilsvar.”

”Etter første artikkel i serien har Johannes Skaar [LAR-legen; sekr. anm.] konsekvent nektet å uttale seg om saken, og etter femte artikkel har også Westby [i Frelsesarmeen; sekr. anm.] nektet å uttale seg. De har likevel blitt kontaktet på forhånd og gitt tilbud om samtidig imøtegåelse til hver eneste sak. (…) Flere dager før første artikkel ble trykket, [ba] Aftenbladet om en samtale med Torgeir Gilje Lids [i legeforeningen; sekr. anm.] kollega Arild Lothe. (…) [H]an er en av legene med best kjennskap til LAR-behandlingen. Lothe var ikke tilgjengelig. (…) Vi hørte aldri fra Lothe.”

Videre skriver avisen at legeforeningen kun kontaktet dem én gang, men sendte et leserinnlegg om saken til Rogalands Avis. Aftenbladet mener de ville trykt innlegget om det hadde blitt sendt til dem i stedet. Videre skriver avisen: ”Etter at innlegget sto på trykk i RA (…) ble Gilje-Lid intervjuet. Han ble også intervjuet sammen med Halvorsen noen dager senere.”

Angående den gjentatte opplysningen om at LAR-Rogaland kun har én lege på 372 pasienter, hevder avisen det er et ”ubestridt faktum”. Avisen skriver:

”Presisjonsnivået i serien ville vært høyere hvis vi tidligere hadde gjort oppmerksom på at fastlegene har en rolle i LAR-systemet, men det er ikke noe presseetisk brudd at serien
først og fremst dreier seg om det spesielle samarbeidet mellom Frelsesarmeen og Helse Vest. Fastlegenes rolle er kommentert av Johannes Skaar allerede i første artikkel. Som det fremgår av intervjuet med klagerne den 27. januar, klager mange av våre kilder blant de rusavhengige på at de heller ikke får oppfølging fra sin fastlege, men dette har ikke vært noe sentralt tema for serien. Serien har dokumentert at det er betydelig frustrasjon med hvordan LAR fungerer (…) Seriens største verdi ligger i at en svak gruppe, som ellers sjelden kommer til orde i den offentlige debatt, blir tatt på alvor.”

Klageren opprettholder sin klage, og skriver:

”Artikkelserien fokuserer ensidig på kun én av de flere ansvarlige aktører. Det er representanter for andre ansvarlige aktører holdes utenfor dekningen er etter vårt syn kritikkverdig. (…) Vi mener at artikkelseriens meget kraftige kritikk gjør det nødvendig å åpne for alternative synspunkter fra andre ansvarlige aktører. «Medisinsk uforsvarlig behandling» er et presist juridisk begrep, med potensielt alvorlige konsekvenser”.

”Vi vil også understreke at Aftenbladet valgte å forelegge sin egen dekning om uforsvarlighet for stortingets politikere fra Rogaland, samt et styremedlem i Helse Vest , og kommentere saken på lederplass, etter å ha avvist de to aktuelle innspillene. (…) Gilje Lid og Halvorsen ble intervjuet ETTER at det var kjent at vi klaget til PFU. (…) Vi trenger kritisk og maktkritisk journalistikk. Men man må adressere slik kritikk.”

Klageren påpeker at tilbudet med offentlig opiatleveranse krever streng kontroll av pasientene, og skriver:

”En tilbaketrekking av dette tilbudet er selvfølgelig både vanskelig og farlig, og vekker sterke reaksjoner. Dette krever innsiktsfull journalistikk av høy klasse. Man fremstiller det nærmest slik at det mangel på personlige møter med LAR Rogalands lege som er årsaken til at mange rusmisbrukere føler at det blir «overkjørt og urettferdig behandlet», når de i de fleste tilfeller har blitt behandlet i tråd med gjeldende forskrift. Det ville ha vært fornuftig av avisen å gå inn i bakgrunnen for klagene, også med lovgivernes perspektiv. (…) Man går ikke inn i at det faktisk trengs noe motivasjon for å få delta i denne formen for omfattende rehabilitering.”

Stavanger Aftenblad fastholder at de mener de viktigste partene i saken både er identifisert og har fått rikelig anledning til å komme til orde. ”Ut over dette inneholder tilsvaret stort sett forslag til hvordan vår serie kunne vært vinklet slik at den i større grad ga uttrykk for klagernes syn.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en serie nyhetsartikler i Stavanger Aftenblad om ordningen for Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) i Rogaland. Her uttaler ulike fagpersoner og politikere seg kritisk om hvordan LAR funksjonerer. Frelsesarmeen, som driver ordningen, og legen som er fast ansatt der, er blant dem som svarer på kritikken.

Klager er Rogaland legeforening, som mener seg berettiget til tilsvar i saken, ettersom det er fastlegene som skal følge opp den enkelte pasient i LAR. Klageren hevder å ha vært i kontakt med avisen to ganger, og karakteriserer avisens dekning som misvisende og ensidig. Dessuten anfører klageren at det faktisk er feil at bare én lege er knyttet til ordningen.

Stavanger Aftenblad kan ikke se at Rogaland legeforening har tilsvarsrett i denne saken. Avisen hevder også å ha forsøkt å få en av fastlegene i tale, men at vedkommende aldri ringte tilbake. Det påpekes imidlertid at representanter for legeforeningen ble intervjuet i to omganger sent i artikkelserien. Når det gjelder opplysningen om at bare én lege er knyttet til LAR-ordningen, mener avisen dette er et uomgjengelig faktum.

Pressens Faglige Utvalg mener Stavanger Aftenblad har satt søkelyset på en viktig sak. Det spesielle ved løsningen i Stavanger, samt de mange klagene fra både brukere og fagpersoner, gir etter utvalgets mening god grunn til å stille spørsmål ved ordningen.

Utvalget konstaterer at det til dels er grove påstander som kommer fram i de påklagede artiklene, og viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: ”De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling”. Utvalget kan imidlertid ikke se at Legeforeningen har blitt utsatt for nevneverdige angrep.

Etter utvalgets mening kunne avisen med fordel klargjort bedre hva som er fastlegenes rolle innenfor LAR-ordningen, særlig fordi dette kunne bidratt til å nyansere inntrykket av at kun én lege arbeider med de omtalte pasientene. Samtidig mener utvalget at de anklagede parter har fått rikelig anledning til samtidig imøtegåelse. I den løpende meningsutvekslingen har også klagerens forening fått komme til orde med sine synspunkter.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen