Trygve Tamburstuen mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv har i et 30-talls artikler i perioden 26./27. oktober til 20. desember 2002 satt søkelyset på blant annet Trygve Tamburstuens rolle som sjef for BaneTele AS.
26./27.10.02. Under tittelen «Kastes fra togprosjekt» står følgende ingress:
«Samferdselsminister Torild Skogsholm gir BaneTele-sjef Trygve Tamburstuen ?sparken? fra jobben med å bygge ute et nytt mobilnett langs jernbanen. Tamburstuen og Jernbaneverkets direktør Steinar Killi har hittil satset
prestisje og 50 millioner skattekroner på milliardprosjektet».
I teksten går det fram at prosjektet om et nytt mobilnett mellom lokfører og togleder skjøt fart etter Åstaulykken. Tamburstuen og Killi skal ha hatt en plan om å bygge mobilnettet, «og bruke dette som springbrett for en storstilt kommersiell satsing på mobiltelefoni. Jernbaneverket skulle få sikker kommunikasjon langs jernbanen og økte inntekter gjennom sitt eierskap i et voksende BaneTele».
Videre framgår det at samferdselsminister Torild Skogsholm har krevd at utbygging og drift av gsm-r-nettet skal ut på anbud. «I klartekst betyr dette at BaneTele fratas lisensen på å bygge ut og drifte gsm-r. Dermed er Tamburstuens mobildrøm foreløpig lagt i grus».
«Trygve Tamburstuen har ifølge informasjonssjef Birgitte Frisch i BaneTele foreløpig ingen kommentar. ?Vi er overrasket over beslutningen. Dette visste vi ingen ting om, sier Frisch».
01.11.2002. Under førstesidetittelen «Ga svoger gullavtale» står det følgende i henvisningsteksten:
» Ville kjøpe: Først inngikk BaneTele en avtale som var meget lønnsom for Media
Netwerk, eid av BaneTele-sjef Trygve Tamburstuens svoger. Deretter ville BaneTele kjøpe opp Media Netwerk.
Uenig: Nå hevder Tamburstuen at en intern konsulentrapport hvor Media Netwerk stemples som verdiløst, og som tvang BaneTeles styreformann til å stanse kjøpet, var ukorrekt».
I artikkelen går det fram at det ble laget en leveranseavtale mellom BaneTele og Media Netwerk. «Avtalen var svært gunstig for Media Netwerk. Selskapet skulle få fire millioner kroner fra Rikstoto årlig, og deretter betale BaneTele tre millioner kroner. Men de første månedene av samarbeidet fikk BaneTele ikke en eneste krone?Likevel vurderte BaneTele å kjøpe selskapet». Ifølge Trygve Tamburstuen skal forslaget om kjøp ha kommet fra administrasjonen i BaneTele, men dette ble det ikke noe av da Media Netwerk ble vurdert som ?usedvanlig marginale? av et konsulentfirma. Tamburstuen skal ha reagert på dette, og ment at rapporten ikke gjenspeiler prisen på relasjoner og kompetanse. Tamburstuen opplyser også at saken ble trukket før styrebehandling.
I Dagens Næringslivs utgave fra 2./3. november , under tittelen «Tamburstuen tiet om svogeren», går det fram at Tamburstuen ikke skal ha opplyst om sine familieforhold da selskapet «vedtok en forretningsavtale med hans svoger Roger Husvik». Tamburstuen opplyser at han ikke hadde noe med saken å gjøre, mens daværende styreformann Steinar Killi uttaler at Tamburstuen deltok på styremøtet. Killi sier også at Tamburstuen da tok det for gitt at «vi var klar over familieforholdene, fordi det hadde han opplyst om da han tiltrådte (i 1999, red. anm). Og det er klart at det er helt umulig for styremedlemmer å huske dette. Det tok jeg opp med Trygve i ettertid. Han burde eksplisitt ha opplyst om det da saken var oppe den gangen».
4. november hadde DN førstesidetittelen «Tele-topp ble nektet lån av styret. Ga rentefritt lån til svoger» . I ingressen står det følgende.
» Nektet: Styret i BaneTele nektet toppsjefen Trygve Tamburstuen å låne cirka 400.000 kroner fra statsselskapet.
Lånte ut . Deretter lånte Tamburstuen ut 400.000 kroner fra BaneTele til sin egen svoger ? rentefritt».
I artikkelen bekreftet Tamburstuen at han ba om lån gjennom sitt konsulentselskap Nordic Managment. Her går det også fram at Tamburstuen har gitt sin svoger et rentefritt lån. » BaneTele har lånt ut 400.000 kroner og fått tilbake 400.000 kroner».
I en undersak med tittelen «Renvasket i bestilt rapport» går det fram at Tamburstuen renvaskes i en revisorrapport vedr. spørsmål om hans inhabilitet. Videre opplyses det at rapporten ikke tar for seg Tamburstuens privatøkonomi.
Tirsdag 5. november, under tittelen «Krever ny rapport», framgår det at samferdselsministeren krever «en skriftlig redegjørelse om Trygve Tamburstuens disposisjoner som toppsjef i helstatlige BaneTele».
Samme dag, og på samme side, svarer Trygve Tamburstuen på kritikken mot ham i et leserinnlegg under tittelen «Svertekampanje». Her går det blant annet fram at Tamburstuen ga 400.000 kroner i kortsiktig lån til Media Netwerk. Her forklarer Tamburstuen også bakgrunnen for sin lånesøknad til styret, og hvorfor han ga Media Netwerk et kortsiktig lån . «Lånet er tilbakebetalt innen fristen og renteberegnet med NIBOR + 1,5 prosent».
Onsdag 6. november har DN tittelen «Ga oppdrag til kollega». I ingressen går det fram at Tamburstuen har brukt «rundt 22 millioner kroner fra statsselskapets kasse på rådgivning utført av Per Saxegaards selskap HQ. Tamburstuen og Saxegaard har hatt felles interesser i et gamblingselskap gjennom fem år». Det framgår at Tamburstuen først oppga at han satt i styret i selskapet Organisasjonsspill i ett år, men at underskrifter fra selskapets årsrapporter i perioden 1997 til 2000 viser at han har vært der i fire år. Videre framgår det at Tamburstuen hadde rett på fem prosent av selskapet gjennom opsjoner.
Samme dag, og på samme side, skriver tidligere styreformann Steinar Killi under tittelen «BaneTeles styre og Trygve Tambustuen», at han er kritisk til DNs dekning i saken. Killi viser til at avisen har blandet to møter, og derfor fått gale svar av ham og nåværende styreleder vedrørende behandlingen av Media Netwerk.
Torsdag 7. november har DN følgende tittel: «Låneversjon nummer fire». Her framgår det at «den endelige rentesatsen ble dermed avtalt og betalt etter at DN og VG begynte å interessere seg for lånebetingelsene i lånet til Media Netwerk hvor svogeren eier halvparten». I en artikkel 9. og 10. november avsløres det at Tamburstuen har tilbakedatert den omtalte låneavtalen. Som følge av blant annet dette velger informasjonssjefen å si opp sin stilling. Steinar Killi mener Tamburstuen har oppført seg «klønete».
I et leserbrev fredag 8. november, med tittelen «BaneTele og HQ Norden» , presiserer Per L. Saxegaard i H & Q at det ikke eksiterer noen «økonomiske interesser mellom Gimle Invest og Trygve Tamburstuen og hans virke i BaneTele».
Torsdag 14. november er førstesidetittelen i Dagens Næringsliv «OL-tur til halv mill. – Tok med sønn og svoger på kundetur». I henvisningsteksten står det følgende:
«459.000: BaneTele måtte punge ut med 459.000 kroner da statsselskapets nylig avgåtte sjef ? og nåværende styrerådgiver ? Trygve Tamburstuen ? dro på en femdagers tur til OL i Salt Lake City med kunder, ansatte og familie.
336.000: Da styret ba om en forklaring på pengebruken, la Tamburstuen frem en regning på 336.000 kroner «.
Tamburstuen har hevdet at 459.000 kroner er galt beløp. Han har vist redaksjonen en regning på 336.000 kroner for å dokumentere utgiftene. Inne i avisen framgår det at BaneTeles styre ble forelagt en regning på 336.000 kroner av Tamburstuen, men at «de to regningene styret ikke har sett ? på tilsammen 123.000 kroner ? gikk til å dekke lunsj/middag til 42.750 kroner, hotell/transport/ arenabilletter til 80.250 kroner. Regningen på 80.250 omfatter tre personer».
Tirsdag 26. november følges saken opp under tittelen «BaneTele betalte familieturen». I ingressen står det:
«Trygve Tamburstuen sier han ikke visste at Bane Tele betalte 80.250 kroner for hans sønn og svoger og svogerens samboer da statsselskapet dro på OL-tur. Nå krever fungerende BaneTele-sjef Matthias Peter pengene tilbake».
I teksten går det fram at først når DN forelegger dokumentasjon for at BeneTele er feilfakturert med 80.250 kroner, finner selskapet ut av forholdet. Penger ble brukt til å dekke hotell, billetter og transport for blant andre Tamburstuens sønn og svoger. BaneTeles advokat Joachim Bang sier at «Tamburstuen først ble klar over hvem som hadde betalt hva etter at DN begynte å interessere seg for OL-regningene».
16. desember kommer DN med en ny sak om Tamburstuen og BaneTele. Tittelen er «Skulle sikres milliongevinst av BaneTele» . I ingressen står det:
«Millionjakt: Trygve Tamburstuen ville at BaneTele skulle bruke flere titall millioner kroner for å redde it-selskapet Intellinet.
Hjalp til: Slik kunne Tamburstuen sikre kollega Per Saxegaard i H&Q Norden 5,5 millioner kroner ? fra Intellinets kasse».
I teksten går det fram at Tamburstuen, mens han var i BaneTele, prøvde å få kjøpt opp Intellinet, men at det aldri ble noe av handelen angivelig fordi styret sa nei. Tamburstuen skal høsten 2000 ha sittet i Intellinets styre, og HQ skal i den perioden ha blitt hyret inn som finansrådgiver. «Samme måned fikk HQ en annen avtale, denne gangen som BaneTeles rådgiver». Etter at HQ hjalp Intellinet med et oppkjøp, skyldte selskapet HQ 5,5 millioner kroner. Videre opplyses det at Intellinet skal ha forhandlet med BaneTele om oppkjøp og tilføring av 40 millioner kroner. På den måten kunne Intellinet få sitt utestående med selskapet. «Daglig leder Roy Pedersen sier det slik: Det var reelle forhandlinger om delkjøp. Det er det ikke tvil om?Vi fikk beskjed fra BaneTele at det var stemt ned i styret».
«Tamburstuen svarer via sin advokat at han hadde ?ett, muligens to? møter med Intellinets daglige leder og styreleder. BaneTele viste aldri noen reell interesse i å investere i Intellinet, ifølge Tamburstuen». Det framgår at «forhandlingene med Intellinet var et av forholdene Tamburstuen måtte forklare for styret våren 2002». Videre vises det til at HQs to viktigste kunder fra november 2000 og ut 2001 var «BaneTele og Intellinet».
KLAGEN:
Klageren, Trygve Tamburstuen, klager over at:
– «artiklenes form, innhold og mengde var ren personforfølgelse,
– en rekke av artiklene var utformet med direkte og indirekte usanne beskyldninger om at disposisjoner foretatt som sjef for BaneTele, hadde personlig vinnings hensikt og konsekvens,
– hele historien som ble portrettert som en føljetong og kalt ?Tamburstuen-saken? var bygget på feilaktig fakta, noe DN var klar over,
– DN løpende, gjennom min advokat, ble furnert med korrigeringer som ikke ble trykket».
Når det gjelder saken «Rentefritt lån til svogerens selskap», viser klageren til at «rentesatsen ble avtalt muntlig ved utbetaling av lånet, men formelt skriftlig avtale om renten ble signert ? og beklageligvis også tilbakedatert ? først etter at saken var omtalt i media». Etter klagerens syn er det viktigste at lånet ble betalt ved forfall, og at «renter ble betalt med en rentesats 1,5% over muntlig avtalt rentesats».
I artikkelen «Gullkantet avtale med svogerens selskap» reagerer klageren over «to faktafeil i en setning. Det er ikke svogerens selskap og avtalen inneholder altså ikke noe element som atskiller seg fra BaneTeles øvrige avtaler. Det hører med til vinklingen at DN i andre artikler slår opp BaneTele som et selskap i store økonomiske vansker. BaneTeles standardavtaler kan vel ikke da samtidig være ?gullkantede??»
Klageren mener artikkelen mangler fakta og har «en fullstendig mangel på konsistens, kun for å oppnå ondskapsfulle oppslag mot min person».
I en sak om klagerens inhabilitet hevder Tamburstuen at den omtalte juridiske betenkningen fra adv. Tufte-Johnsen utlegges for å stadfeste hans inhabilitet. «Betenkningen inneholder to forutsetninger som ikke er oppfylt og som gjør at advokaten selv tar klare forbehold: Jeg var gått ut av styret i Media Netwerk da avtalen ble inngått, og jeg satt ikke med aksjer i selskapet. Disse forhold unnlater DN selvfølgelig behendig å nevne».
Klageren mener også at DN har brukt begrepet «kollega» tendensiøst, med den hensikt å «fremstille bånd som ikke eksisterer». Det vises til at «kollegaen» Per Saxegaard i HQ Norden og Tamburstuen har sittet sammen i to styrer. «Det siste styrefellesskapet opphørte i 1998».
Når det gjelder saken om Intellinet, anføres det at omtalen av klagerens angivelige forsøk på å redde Intellinet AS og sikre HQ Nordens emisjonsprovisjon, er spekulative og feilaktige. «Alle forsøk fra min advokat for å bringe fakta inn i saken, avvises. Forsøk på å nå andre kilder som kunne gitt faktisk informasjon, bl.a. min egen styreformann, gjøres ikke».
Sekretariatet ba klageren presisere sine klagepunkter ytterligere, og relatere dem til konkrete oppslag.
Klageren kom tilbake, og bemerker at han «allerede [har] gjennomgått konkret de alvorligste krenkelser bygget på usannheter og manglende vilje til å bruke tilgjengelig fakta. Jeg skal gjenta disse og relatere dem til konkrete oppslag. Men jeg må også be om at PFU tar seg bryet med å vurdere den massive samlede omtale samt den samlede effekt av oppslagenes form. Igjen: det er dette som etter mitt skjønn utgjør den alvorligste presseetiske krenkelsen».
Klageren viser til oppslaget 14.11.02 med tittelen «Sendte familien til OL», og mener det er sterkt misvisende å kalle turen en OL-fest i forhold til turens faglige innhold. Forsidetittelen oppfattes som fullstendig feil og sterkt tendensiøs».
Igjen påpeker klageren at lånet han ga svogeren ikke var rentefritt, men at DN likevel omtalte det som rentefritt mot bedre vitende. Oppslaget om Intellinet framstår etter klagerns syn som spekulativt og «tatt fullstendig ut av luften».
«Jeg gjentar at jeg håper PFU tar seg bryet med å se disse oppslagene i sammenheng. Jeg har ikke omtalt alle enkeltoppslag, men samlet dreier det seg om et 30-talls oppslag over 2 måneder, hvor hensikten har vært å sette min person i et dårligst mulig lys, gjennom usanne, misvisende og sterkt krenkende artikler».
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv viser til at «BaneTele er et helstatlig selskap. Det er en viktig oppgave for pressen å belyse hvordan fellesskapets midler forvaltes» . DN anfører at avisen hadde ca. 15 artikler på trykk «hvor flere av Trygve Tamburstuens disposisjoner som toppsjef for BaneTele blir dokumentert. Sakene handler i særlig grad om mellomværende mellom BaneTele og Media Netwerk, mellomværende mellom BaneTele og H&Q Norden, samt forhold knyttet til BaneTeles kundetur til OL 2002 i Salt Lake City. De øvrige sakene handlet om utskiftinger av styret, gransking etc. og kan bare i varierende grad karakteriseres som oppfølgingssaker».
Avisen hevder den har lagt vekt på å beskrive og opplyse om saksforholdene, «basert på den dokumentasjon avisen har skaffet til veie og de svar og den dokumentasjon Tamburstuen selv og andre aktuelle personer har bidratt med. Dagens Næringsliv har hele tiden tatt hensyn til den dokumentasjon Tamburstuen har lagt frem. Avisen har lagt stor vekt på at Tamburstuen har fått saken belyst fra sitt ståsted. I den meget grundige research som avisens medarbeidere har gjort, har Tamburstuen fått anledning til å svare på alle relevante opplysninger som er satt på trykk om saken. I tilfeller der Tamburstuen har vært forhindret fra å svare, har Dagens Næringsliv ventet med publisering til Tamburstuens svar forelå».
Vedrørende klagerens «hovedinnvending, totaldekningen, er det Dagens Næringslivs klare oppfatning at antall saker på trykk står i et rimelig forhold til sakens karakter, kompleksitet og innhold».
Klageren mener DNs svar er «preget av feil fakta, feil påstander om prosessen og ingen argumenter i forhold til de realitetene jeg har påklaget». Klageren viser til at BaneTele er «underlagt de samme konkurransemessige krav som ethvert annet selskap, – statlig eierskap kan ikke sette visse selskaper i en annen stilling enn privateide selskaper». Videre påpekes
det at DNs eget arkiv har 87 artikkeltreff på navnet Tamburstuen siste halvår 2002, mot 15 som opplyst av DN.
Klageren kan heller ikke se at redaksjonen har tatt hensyn til hans dokumentasjon. «Ikke minst utveksling av faxer og mailer mellom min advokat og DNs journalist, som var
vedlagt klagen, dokumenterer at DN enten ikke har brukt vår informasjon, eller har vridd den på en måte som har passet inn i avisens feilaktige vinkling av sakene».
Dagens Næringsliv bemerker at når det gjelder «kjernen i saken, er det grunn til å konstatere at granskingen utført av PriceWaterhouseCoopers ennå ikke er ferdigbehandlet. Når Tamburstuen henviser til BaneTeles styre som sendte rapporten til Samferdselsdepartementet 13. november om saken, hører det også med at dette styret ble skiftet ut kort tid etter».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lang rekke kritiske artikler i Dages Næringsliv om BaneTeles sjef Trygve Tamburstuen. Artiklene er publisert over en periode på to måneder, og Tamburstuen kritiseres blant annet for å ha gitt et rentefritt lån til sin svogers selskap og for å være inhabil i flere av sine disposisjoner. Klageren, Trygve Tamburstuen, reagerer først og fremst på den massive dekningen av ham over en lang periode, og opplever den som en ren personforfølgelse. Klageren hevder at en rekke av artiklene beskylder ham for å ha gjort disposisjoner i BaneTele for å berike seg selv. Etter klagerens syn inneholder sakene faktafeil, og han viser til at hans korrigeringer ikke ble trykt.
Dagens Næringsliv viser til at BaneTele er et helstatlig selskap, og at det er en viktig oppgave for pressen å belyse hvordan fellesskapets midler forvaltes. Avisen anfører at den har basert sine artikler på den dokumentasjon avisen har skaffet til veie, foruten de svar og den dokumentasjon Tamburstuen selv og andre aktuelle personer har bidratt med. Dagens Næringsliv hevder at redaksjonen hele tiden har tatt hensyn til dokumentasjonen Tamburstuen har lagt frem, og anfører at han har fått anledning til å svare på alle relevante opplysninger som er satt på trykk om saken. Når det gjelder klagerens hovedinnvending, totaldekningen, mener Dagens Næringsliv at antall artikler på trykk står i et rimelig forhold til sakens karakter, kompleksitet og innhold.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på BaneTeles og Tamburstuens forretningsmessige handlinger, men viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i
innhold og presentasjon».
Utvalget kan forstå at kritisk omtale over tid kan oppleves som urettmessig og belastende for den som rammes. I det påklagede tilfellet mener utvalget imidlertid at antallet artikler i seg selv ikke representerer et presseetisk brudd.
Etter utvalgets mening måtte klageren forstå at hans omtrentlige informasjon i lånesaken ville gi ny omtale etter hvert som faktiske forhold rundt låneavtalen ble avdekket. Utvalget noterer seg også at avisens søkelys på klagerens reise til OL, sammen med sin sønn og svoger, avslørte en feilfakturering på over 80.000 kroner i BaneTeles disfavør. Utvalget mener videre at klagerens bekjentskaper, verv og kontakter med og i andre selskaper er relevant informasjon rundt BaneTeles valg av engasjementer og forretningsdrift. Utvalget legger vekt på at klageren jevnlig er kontaktet for samtidige kommentarer og har fått kritisere avisens dekning i leserbrev.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. april 2003
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen