Henry og Brit Sletten mot Lofot-Tidende

PFU-sak 015/01


SAMMENDRAG:
Lofot-Tidende brakte onsdag 13. desember 2000 en helsides reportasje med tittelen «Ingen oppklaring i ?Sletten-saken? «. I ingressen står det:
«Tidligere direktør i Lofoten Trålrederi, Henry Sletten, er fortsatt under etterforskning, og det er uvisst når saken eventuelt kan komme opp for retten».
Oppslaget er illustrert med et større bilde av Henry Sletten. I billedteksten står det:
«Etterforskes fortsatt: Tidligere direktør i Lofoten Trålrederi, Henry Sletten, er fortsatt under etterforskning, og det vil ikke bli tatt stilling til om Sletten skal tiltales i inneværende år. Det var 27. september at Sletten gikk på dagen etter mistanke om økonomiske misligheter».
I teksten intervjues politijurist Eirik Trønnes Hansen, som leder etterforskningen. «Siden etterforskingen ikke er avsluttet ønsker ikke Trønnes Hansen å si for mye om hva etterforskningen eventuelt har avdekket». «Trønnes Hansen opplyser at både politiet i Vestvågøy og i Vågan har vært involvert i etterforskningen. Om etterforskningen også har foregått i andre deler av landet, ønsker ikke Trønnes Hansen å si noe om. ?Det blir ikke riktig av meg å kommentere dette, sier Trønnes Hansen».
Politijuristen bekrefter at politiet har benyttet en rekke etterforskere i saken. Videre framgår det at «Henry Sletten har varslet erstatningssøksmål mot Lofoten Trålrederi, da han mener
seg usaklig oppsagt. Styreformann Pål Krüger har uttalt at han ser på erstatningskravet med stor ro».

KLAGEN:
Klagerne, Henry og Brit Sletten, reagerer oppslagets størrelse, bildebruken, og at saken kalles «Sletten-saken». «Dette oppfatter vi som planlagt hets mot hele familien». Klagerne mener seg også forhåndsdømt av pressen.
Lofot-Tidende viser til at styreformann Pål Krüger i Lofoten Trålrederi AS innkalte til pressekonferanse i slutten av september. «Temaet var administrerende direktør Henry Slettens avgang. Her ble Henry Sletten sin begrunnelse og underskrevne oppsigelse opplest. Den 29. september brakte vår avis nyheten fra pressekonferansen. Det lot seg ikke gjøre å komme i kontakt med Sletten og dermed siterte vi en uttalelse han hadde gitt til Nordlands Framtid».
«Den 13. desember omtalte vi igjen saken. Denne gangen var det politiet som var intervjuet. Her ble begrepet ?Sletten-saken? brukt for første gang i vår avis. Her ble ordet ?mistenkt? med rette brukt. Dette all den tid politiet faktisk bedrev etterforskning. Vår journalist oppfattet den eneste samtalen vi hadde med Sletten dit hen at han overhode ikke var interessert i å snakke med oss».
Lofot-Tidendes redaktør anfører at han har hatt flere samtaler med Sletten, og «oppfatter han dit hen at vår sak ikke inneholder faktiske feil. Men han reagerer på at vi har brukt begrepet ?Sletten-saken?. Han mener at dette er feil og at L-T i stedet burde brukt begrepet ?Krüger-saken?. Dette finner jeg meget vanskelig å beklage og at dette i så fall ville virke stikk i mot Slettens ønske om å få mest mulig ro omkring saken. Etter vårt syn hadde Henry Sletten en så framtredende posisjon som adm. dir. i en av Lofotens største private arbeidsplasser, og samtidig landets største trålrederi, at anonymisering var utelukket ? for ikke å si umulig. Andre media hadde også brukt hans navn og bilde».
Klagerne bemerker at «Henry Sletten ikke har uttalt seg om saken til noen aviser, og deltok ikke på den angjeldende pressekonferansen. Vi ser med beklagelse at vi ikke har nådd fram og fått forståelse for våre innvendinger mot måten vi blir profilert på».
Lofot-Tidende viser til at Nordlands Framtids journalist «bekrefter det vi har hevdet tidligere, nemlig at Henry Sletten uttalte seg til NF. Så vidt det framgår av tidligere korrespondanse er det vår sak, datert 13. desember 2000, som vi er innklaget for». Det bemerkes at Henry Sletten «ikke er mer forhåndsdømt enn at han i dag er i jobb i Vanna AS, et konsern basert i Troms ? med milliardomsetning».
Klageren kom tilbake etter endt tilsvarsrunde, og presiserer at han «ikke har uttalt seg til pressen i forbindelse med oppsigelse og pressekonferanse».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et større oppslag i Lofot-Tidende, der det framgår at en tidligere direktør er under etterforskning i forbindelse med et angivelig økonomisk mislighold. Klageren, den omtalte direktøren, reagerer på oppslagets størrelse, bildebruk og at saken omtales som «Sletten-saken». Klageren mener seg videre forhåndsdømt av pressen.
Lofot-Tidende viser til at styreformannen i klagerens bedrift på et tidligere tidspunkt innkalte til pressekonferanse for å annonsere avgangen til direktøren. Der ble det orientert om klagerens oppsigelse og begrunnelse for avgangen. Lofot-Tidende kan ikke se at klageren har påvist faktiske feil i artikkelen, og viser til at begrepet ?Sletten-saken? er et forhold som avisen vanskelig kan beklage. Det anføres videre at klageren innehadde en framtredende posisjon i en av Lofotens største private arbeidsplasser, noe som utelukket anonymisering.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
Utvalget vil imidlertid bemerke at selv om pressens omtale kan oppleves som belastende og sårende for de berørte, er nødvendigvis ikke det et pressetisk overtramp. I det påklagede tilfellet legger utvalget vekt på at klageren innehadde en betrodd og profilert stilling i en av Lofotens største bedrifter, og at det fra tidligere var kjent at han måtte fratre stillingen grunnet et angivelig økonomisk mislighold. Etter utvalgets mening måtte det stå redaksjonen fritt å følge opp saken. Dessuten bemerker utvalget at det ikke er påvist faktiske feil i artikkelen, og kan ikke se at bruken av begrepet ?Sletten-saken? strider mot de presseetiske normer.
Lofot-Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller