Eva Eline Bækken m. fl. mot Fremtiden (senere Drammensavisa Fremtiden)
«Øvre Eiker: Den unge og ustraffede 18-åringen fra Hokksund ble rammet av flere uheldige omstendigheter da han kjørte på en person som omkom på stedet.»
Artikkelen er et referat fra en rettssak i Eiker, Modum og Sigdal herredsrett der 18-åringen sto siktet for med motorvogn uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Ulykken skjedde 4. august 1999, og personen som omkom var en 56 år gammel mann som befant seg på veien.
KLAGEN : Klagerne er pårørende av den omkomne 56-åringen, til sammen tre personer har undertegnet klagen. Den omfattende klagen er delt i fire punkter, der det blant annet heter:
«1. Ensidig framstilling.
Artikkelen er en eneste lang gjennomgang av alle mulige formildende omstendigheter når det gjelder skyldspørsmålet for 18-åringen. Ikke med en eneste setning er hans ansvar som bilfører nevnt. Ikke med et eneste ord er opplysninger fra aktors gjennomgang, vitneutspørring og prosedyre nevnt. Ikke engang aktors påstand har avisen funnet verdt å nevne. Slik saken framstilles, har ikke aktoratet klart å skaffe fram et eneste fnugg av fakta som kan tale for at sjåføren har opptrådt uaktsomt. Noen av den omkomnes pårørende var også tilstede i rettssalen, og det er helt åpenbart at saken er totalt skjevt framstilt. Pressen har som en av sine etiske retningslinjer ikke å forhåndsdømme personer som
er mistenkt eller tiltalt for straffbare forhold. I denne artikkelen har Fremtiden gått til den helt motsatte ytterlighet. Hele artikkelen framstår som et forsøk på å forhåndsfrikjenne sjåføren. Det framstilles nesten som en uhyrlighet at samfunnet i det hele tatt kan tenke tanken på å ville finne ut om 18-åringen har opptrådd uaktsomt eller ikke. Og i sin iver etter å frikjenne sjåføren, blir i stedet ansvaret for ulykken veltet over på den omkomne. Dette blir gjort ved å bringe opplysninger om den omkomne som ikke er vesentlige for saken, men som bidrar til videre spekulasjoner og til å sverte en avdød manns renomme.
2. Opplysninger som er uvesentlige for saken.
Store deler av artikkelen dreier seg om hva 56-åringen gjorde eller ikke gjorde i tida før ulykken. Dette er opplysninger som er uvesentlige for hovedspørsrmålet i denne saken, og som heller ikke ble tillagt vesentlig vekt i herredsretten, verken av aktor eller forsvarer. Disse opplysningene må være trukket fram av Fremtiden for å hentyde at den omkomne er skyld i ulykken. Dette er alvorlig overfor en mann som ikke kan forsvare seg?
3. Personkarakteristikker
Den tiltalte blir omtalt som, sitat «Den sympatiske, kjekke og ustraffede ungdommen hadde hatt førerkort i to snaue måneder da den ulykksalige ulykken med dødlig utgang inntraff i nattemørket». Dette må stå for avisas regning. Vi andre i rettssalen hørte ingen bevisførsel for tiltaltes karakter. Det vi blant annet hørte ham selv si i vitneboksen, var at det første han gjorde etter ulykken, var å undersøke skadene på sin egen bil, før han gikk bort til den døde eller døende 56-åringen. For vår egen del vil vi si at tiltalte virket påfallende uberørt over at han tross skyld eller uskyld hadde kjørt på en mann som døde av skadene han ble påført. Vi kan også overfor avisa bekrefte at avdøde også var en sympatisk og kjekk mann som nøt stor respekt i sin omgangskrets.
4. Generalisering
Klagerne er kjent med at norsk presse i det siste har rettet søkelyset mot straffe-lovgivningen, og det faktum at den biltrafikant som påfører et annet menneske skader som forer til døden, nærmest automatisk blir tiltalt for uaktsomt drap. Vi er helt og fullt innforstått med at det er pressens oppgave å undersøke om lovgivningen er urimelig. Men det blir helt galt å bruke en enkelt sak, og hvor dom pr. dato ikke er falt, som utgangspunkt for å illustrere hvor urimelig lovgivningen er. I Fremtiden er det helt tydelig gjennom hele artikkelen at formålet er å vise hvor ille loven er. Det avisa oppnår, er å stokke kortene. Dette er to atskilte temaer, ett hvor det er snakk om skyldspørsmål i en konkret sak, i forhold til den lovgivningen vi tross alt har. Det andre temaet er hvor urimelig lovgivningen eventuelt er. Avisa uttrykker klart hvor ille det er at slikt kan ramme oss alle. Vi vil hevde, uten at det har betydning for denne saken, at vi og de fleste andre pårørende av de ca. 350 dødsofre i trafikken hvert år, er sterkt tvilende til om lovgivningen er for streng. Det er et faktum at bilen dreper flere mennesker i Norge enn det samlede antall kniver, pistoler og geværer. Da skulle det kanskje bare mangle at vi ikke tar lovgivningen i bruk for å få bilførere til å ferdes aktsomt?»
Klagerne henviser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten som de mener bør komme til anvendelse i denne saken.
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.3. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
Til slutt i klagebrevet skriver klagerne:
«En presisering overfor PFU og Fremtiden: Dersom det i dette brevet mot formodning skulle være utsagn som antyder noen stilling til skyldspørsmålet for 18-åringen, er det utilsiktet.»
TILSVARSRUNDEN: Fremtiden s redaktør skriver i sitt første tilsvar blant annet:
«Når det gjelder vår dekning av rettssaken, så har Fremtiden utelukkende brakt videre forhold som kom fram under rettsforhandlingene og fra samtaler med aktørene. Ingen av opplysningene i artikkelen er gale, og jeg mener alt som står der er relevant i forhold til dekningen av en slik sak .
At dekningen av en rettssak samtidig blir vinklet på en spesiell måte er også svært vanlig i rettsreferater, det har vi tallrike eksempler fra pressen på. Vi mener denne vinklingen er svært relevant for det som er rettssakens kjerne: Graden av uaktsomhet . Vi konstaterer at den endelige dommen går i samme gate: Rettens flertall frikjenner 18-åringen, og vektlegger nettopp de forhold som er framkommet gjennom vår dekning av rettssaken.
Når dette er sagt, vil jeg gjerne legge til følgende: Selv om jeg forsvarer vår hovedvinkling som god og korrekt, så burde vi gitt noe mer plass til aktors saksframstilling . Dette har jeg også gjort klart overfor journalisten som dekket saken, og denne selvkritikken er også fremført i telefonsamtalen med klageren. Jeg kan likevel ikke se at vi har brutt god presseskikk, og jeg peker her på følgende:
– Vår samlede dekning av denne tragiske saken.
– Tittelbruken: Den er vinklet på tiltalen, og det kommer dermed klart fram at 18-åringen er tiltalt for kjøringen.
– Det kommer også fram i vår omtale at 18-åringen er tiltalt for både bildrap og for å ha vist uaktsomhet.»
Fremtiden skriver videre at man er helt uenig i at det er trukket fram forhold knyttet til avdøde som er uvesentlige for saken, eksempelvis avdødes alkoholbruk den aktuelle dagen, om avdøde satt eller lå i veien o.l. Og angående spørsmålet om personkarakteristikker i den innklagede artikkelen:
«Også her er jeg helt uenig med klagerens framstilling. Først om 18-åringen: – At vedkommende tidligere er ustraffet er et faktum, som framgår av sakens dokumenter.
– At vedkommende framsto som kjekk og sympatisk er det inntrykket vår medarbeider fikk av vedkommende. Slike karakteristikker er helt vanlige i rettsreferater, og ingen leser er i tvil om at det her er journalistens egen vurdering som kommer fram.»
Og dessuten:
«Klageren skriver videre at «det er helt tydelig at formålet med Fremtidens artikkel er å vise hvor ille loven er». Det er selvsagt ikke vår mening. Vi har gjennom dusinvis av artikler, og på lederplass, underbygd behovet for et strengt lovverk på dette punktet. Men i denne spesielle saken var det flere åpenbare forhold som pekte for frifinnelse. Dette har vi trukket fram, ikke minst for å gi våre lesere et grunnIag for å vurdere selv. Vi konstaterer at retten (flertallet) har kommet til samme standpunkt.»
Avisen har lagt domsutskriften fra herredsretten ved tilsvaret.
Klagene påpeker at avisen i sitt tilsvar tar selvkritikk på spørsmålet om balanse, i og med at det i tilsvaret blir innrømmet at man burde tatt mer hensyn til aktors fremstilling. Klagerne sier seg uenig i avisens påstand om at balanse også skapes ved saksens samlede framstilling, ikke bare i den enkelte artikkel. » Vi synes dette er meget betenkelig i saker hvor dom ikke er falt «, skriver klagerne, som også reagerer på avisens henvisning til at dommen viser at avisen har referert saklig og korrekt. » Vår klage hadde vært like aktuell om sjåføren hadde blitt dømt «.
Videre viser klagerne til at man i klagen mener avisen har lagt for stor vekt på opplysninger som ikke har noen betydning i forhold til hva saken dreier seg om, og at avisen kommer med egne spekulasjoner utover det som ble nevnt i rettssalen. Til slutt i tilsvaret mener klagerne at avisen ikke bør komme med egne personkarakteristikker i slike alvorlig saker.
Fremtiden konstaterer i sitt siste tilsvar at klagerne ikke kan påvise faktiske feil i rettsreferatet,og konstaterer:
«Det saken dermed koker ned til er avisens rett til å gi omtalen fra en rettssak en spesiell vinkling. Det gjorde vi utvilsomt, men jeg mener denne vinklingen er meget berettiget. (….) Vi gjorde dette uten på noen måte å sverte avdøde.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder et referat fra en rettssak i Buskerud, der en 18-åring sto tiltalt for uaktsomt drap i forbindelse med en trafikkulykke. Den omkomnes pårørende mener Drammensavisa Fremtiden brøt god presseskikk ved at avisen har framstilt saken ensidig, har brakt videre opplysninger som var uvesentlige og har gitt personkarakteristikker av tiltalte som ikke burde vært gitt.
Fremtiden innrømmer at framstillingen var spesielt vinklet, men mener dette var relevant for saken. Avisen har tatt selvkritikk på at rettsreferatet var noe ubalansert, men kan ikke se at dette representerer noe presseetisk brudd. Når det gjelder klagepunktene om uvesentlige opplysninger og personkarakteristikker, anser Fremtiden at dette var relevante opplysninger.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke kravet til aktsomhet i rettsreferater, slik det er presisert i utvalgets prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen.
I det påklagede tilfellet har utvalget forståelse for at de pårørende opplevde omtalen av rettssaken som en ekstra belastning. Utvalget kan imidlertid ikke se at omtalen, ut fra hevdvunne prinsipper om åpenhet i og rundt rettspleien, representerer noe brudd med det etiske regelverket.
Utvalget konstaterer at avisen har tatt selvkritikk med hensyn til at saken ble fremstilt ubalansert. Likevel kan ikke utvalget se at ubalansen innebærer brudd på pressens etiske normer.
Drammensavisa Fremtiden har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje, Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen