Advokat Nikolai Norman (p.v.a. Arild Braathen) mot NRK
NRK Dagsrevyen hadde i sin sending fredag 13. januar 2006 et innslag knyttet til den pågående konflikten i Redningsselskapet. Deler av dette innslaget omhandlet et økonomisk forhold mellom Redningsselskapet og TVTromsø. Denne delen av sendingen foregikk slik:
Programleder 1:
«Og nå til de siste ukers føljetong om Redningsselskapet.»
Programleder 2:
«Ja, Arbeidmiljøutvalet ved hovudkontoret i selskapet krev at den eksterne granskinga av Redningsselskapet blir stansa.»
Programleder 1:
«Utvalget mener revisjonsfirmaet som gjennomfører granskingen ikke har den nødvendige fullmakt for å få innsyn i selskapets bøker og regnskaper.»
(Bilder av redningsskøyter i ruskevær)
Reporter:
«Dette er inntrykket folk helst vil ha av Redningsselskapet. Og det er da heller ikke redningsskøytenes kostnadseffektive og lovpriste innsats for å redde liv og verdier på sjøen som står i sentrum for den omfattende eksterne granskingen av
selskapet som Arbeidsmiljøutvalget ved hovedkontoret på Høvik i Bærum nå ønsker å stanse.»
(Bilder av hovedkontoret. Deretter bilde av en av revisorene som deltar i granskingen.)
«Det er pengebruken og disposisjonene på land granskingsgruppen fra PriceWaterhouse Coopers konsentrerer seg om. I sak etter sak har granskerne allerede fått indikasjoner på til dels høyst uortodoks håndtering av selskapets midler.»
(Bilder av kassett med reklamespots for Redningsselskapet. Kassetten puttes inn i en videospiller.)
«Dagsrevyen kjenner blant annet til dette reklameinnslaget som ble sendt på TVTromsø somrene 2002 og 2003, og som kostet Redningsselskapet den nette sum av mer enn 400.000 kroner.»
(Reklameinnslaget vises. Deretter bilder av fakturaer fra TVTromsø)
«Fakturaene for folkeopplysningen på TVTromsø gikk til, og ble attestert av, Redningsselskapets daværende regionsjef i byen, Arild Braathen. De ble sendt fra fjernsynsstasjonens daglige leder, Kari Slaatelid, som er Braathens kone. Braathen selv ønsker ikke å kommentere fakturaene overfor Dagsrevyen. De uavhengige granskerne har nok å henge fingrene i, om da ikke Arbeidsmiljøutvalget på Høvik får stanset dem med sitt utspill.»
Reportasjen fortsetter med direkterapportering fra Gardermoen, om den interne granskingen, og om valg i Redningsselskapet samme dag.
KLAGEN:
Klager er den omtalte Arild Braathen, via sin advokat. I klagen opplyses det at klageren samme dag som innslaget ble sendt, mottok en henvendelse fra Dagsrevyen med opplysning om at man samme kveld «ville kjøre et innslag knyttet til TVTromsøs fakturering av Redningsselskapet for reklamespot’er i 2002/2003». Klageren ble, ifølge klagen, spurt om han kjente til granskingsutvalget, noe han bekreftet. Han opplyste samtidig at han for tiden ikke var ansatt i Redningsselskapet. Videre ble han spurt om Kari Slaatelid var hans kone, noe han bekreftet. Videre i klagebrevet:
«Da han ble spurt om han kjente til kjøp av reklamefilm for kr. 400.000 fra TVTromsø, gjorde han forsøk på å få klargjort hvilke tjenester og beløp som reelt var fakturert fra TVTromsø, samt hvorledes denne sak var behandlet av NSSR (Redningsselskapet; sekr. anm.). Han ble avbrutt av Sunnanå (NRKs reporter; sekr. anm.), som ikke var interessert i slik redegjørelse. Sunnanå gjorde ham oppmerksom på at han hadde tilsvarsrett.
Braathens gjentatte forsøk på nøktern presentasjon av sakens realitet førte imidlertid ikke frem p.g.a. Sunnanås stadige avbrudd. Braathen fant det etterhvert umulig å gi konstruktive kommentarer til den fakturapåstand Sunnanå framsatte.»
Videre i klagebrevet karakteriserer klager det påklagede innslaget på følgende måte:
«I Dagsrevyen samme kveld presenterte Sunnanå nærfotografier av to fakturaer hvor navn og signatur til Arild Braathen og hans kone Kari Slaatelid ble zoomet inn, ledsaget av tendensiøse og injurierende verbale ingresser fra Sunnanå. Braathens og Slaatelids navn, stilling og ekteskapelige forhold ble verbalt fremhevet av Sunnanå. Kommentarene var utvetydlig egnet til å etterlate det inntrykk at det her dreier seg om et mislig økonomisk forhold som granskingsutvalget hadde kommet over under sin gjennomgang av Redningsselskapets virksomhet.»
Det anføres fra klagers side at NRK ikke hadde mottatt opplysninger fra granskingsutvalget som ga grunnlag for opplysningene i det påklagede innslaget. «Materialet var 3-4 år gammelt, uten nyhetsverdi og vel kjent for NSSR. Kontraktene var inngått i samsvar med godkjente budsjetter behandlet i distriktsstyret i Troms, med etterfølgende godkjenning av organisasjonsavdelingen ved NSSRs hovedkontor og med ytterligere påfølgende behandling i NSSRs sentralstyre.».
Fra klagers side hevdes det at NRKs journalist, bevisst eller ubevisst, har latt seg bruke i et forsøk på å velte en mulig avtaleinngåelse mellom Braathen og NSSR i den pågående konflikten mellom ham og selskapet. Det anføres i klagen at «plassering av massiv negativ informasjon om klageren tett opp mot styrets behandling» kunne gi et slikt resultat. Det anføres også at innslaget inneholdt faktiske feil og representerte en alvorlig personvern-krenkelse.
Beløpet det er referert til i innslaget, 400.000 kroner, er ifølge klager «ikke forankret i det kontraktsvolum som fremgår i de fakturaer som ble vist på skjermen og avviker for øvrig vesentlig fra TVTromsøs reelle fakturering». Det anføres at fakturaene er en ren viderefakturering fra fire lokale TV-stasjoner og fra TV 2, som stod for produksjonen.
TILSVARSRUNDEN:
NRK avviser klagen. I konklusjonen i NRKs første tilsvar heter det:
«Men vårt innslag dreide seg først og fremst om Arbeidsmiljøutvalgets ønske om å stanse granskingen inntil videre – ikke Arild Braathen. Regionsjefens samhandel med sin hustru ble utelukkende brukt som en illustrasjon på hvilke saker granskerne ser på.»
Når det gjelder det omtalte forholdet siterer NRK i tilsvaret fra en revisjonsrapport fra Drammen Revisjon, datert 30.11.2004, adressert til daværende generalsekretær Monica Kristensen Solås:
«Redningsselskapet ved distrikt Tromsø har i perioden 2001-2004 engasjert TV Tromsø i et nært samarbeid om profilering av Redningsselskapet. I perioden er det forbrukt ca. kr. 400.000,- til dette formål. Det gjøres oppmerksom på at kontraktene med TV Tromsø AS er signert av daglig leder Kari H. Slaatelid som er Arild Braathens kone. Jeg (revisoren; sekr. anm.) er ikke blitt fremlagt dokumentasjon om at disse transaksjonene med nært forestående parter er forhåndsklarert med Redningsselskapet sentralt. Samtlige utgifter er kontrollert/attestert av Arild Braathen.»
På grunn av klagen har NRK innhentet en bekreftelse fra granskingsutvalgets leder, sorenskriver Stein Husby. Han skriver:
«Vårt mandat går ut på å klarlegge forholdene i selskapet inntil 10 år tilbake. Arild Braathen og hans forhold inngår selvsagt i dette. Jeg er forundret over at det kan stilles spørsmålstegn ved det.»
Med hensyn til klagepunktet om at klager ikke fikk anledning til å komme samtidig til orde på en tilfredsstillende måte, viser NRK til at han ble tilbudt nødvendig tilsvarsrett. «Vi inviterte til et intervju gjort via vårt studio i Tromsø. Det avslo Braathen. Han ønsket heller ikke at vi skulle nedfelle en kommentar til vårt eksempel på hva det eksterne utvalget skal granske, hva angår forholdet til TV Tromsø. Braathen sa at det ikke er noen saklig grunn til å trekke fram kjøpet av profilering i TV Tromsø.»
Fra NRK anføres det at man skal være forsiktig med å identifisere involverte personer «i sammenhenger som dette», men mener at Braathens forhold til Redningsselskapet er å kjent at identifiseringen av ham i så måte ikke var noe nytt.
I tilsvaret avvises det kategorisk at NRK-medarbeideren som laget innslaget skulle ha opptrådt som aktør i konflikten i NSSR, eller ha noen form for personlig engasjement i saken.
Klageren registrerer av NRKs tilsvar at det påklagede innslaget «i første rekke dreide seg om å belyse arbeidsmiljøutvalgets ønske om å stanse granskingen inntil videre», men at NRK på tross av dette har «funnet det hensiktsmessig å innta sterkt infamerende og tendensiøst stoff vedrørende Aril Braathen og hans ektefelle, uten at dette har noen nyhetsrelatert verdi».
I tilsvaret fra klageren gjentas anførslene fra klagen om bruk av negativt ladede formuleringer og inntrykket av at det dreier seg om forhold som granskerne har avdekket. Videre heter det:
«Vi tar til etterretning at det fra NRKs side ikke foreligger noen dokumentasjon som er egnet til å underbygge at det omhandlede materiale fra 2002/2003 er gjenstand for annen gransking, enn den som enhver økonomisk transaksjon i Redningsselskapet kan bli gjentand for gjennom de siste 10 år.» Det vises i denne sammenhengen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, og det siktes til navngivingen av klageren og hans ektefelle. Det anføres videre at dette er særskilt kritikkverdig i dette tilfellet, fordi NRK var vel kjent med at klageren på publiseringstidspunktet var i ferd med å inngå en avtale om gjeninntreden i en stilling i Redningsselskapet etter en langvarig rettslig tvist.
Når det gjelder muligheten til samtidig imøtegåelse, avviser klageren NRKs anførsel om at «Sunnanå tilbød Braathen intervju i Tromsø-studioet».
NRK viser i sitt siste tilsvar nok en gang til at den påklagede delen av innslaget, som omhandler klagerens samhandel med sin ektefelle, ble brukt som et eksempel i forbindelse med omtalen av granskingen i Redningsselskapet. Når det gjelder klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, anfører NRK nok en gang at klagerens påstand om dette er faktisk feil, og at klageren avviste dette fordi han mente at «forhold som angikk han ikke var relevante å bringe på banen».
Klageren har etter avsluttet tilsvarsrunde oversendt nok et brev, der det gjentas at det som NRK har brukt som eksempel, klagerens forretningsmessige forhold til sin ektefelle, ble avsluttet i 2004, og at det var «klarert med uavhengige representanter for begge avtaleparter».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i NRK Dagsrevyen om spørsmål knyttet til granskingen av interne forhold i Redningsselskapet. En del av innslaget dreide seg om at daværende regionleder i Redningsselskapet (NSSR) hadde inngått avtaler om kjøp av reklameinnslag om NSSR med TVTromsø, der hans ektefelle da var både direktør og redaktør.
Klageren, den omtalte regionlederen, mener at omtalen av ham og hans ektefelle var i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det vises til at NRK gjennom vinkling og språkbruk etterlater et inntrykk av at det foreligger mislige forhold som granskingsutvalget har avdekket. Dette til tross for at forholdet, ifølge klageren, for lengst var avklart og intet ulovlig påvist. I tillegg anføres det at NRK ikke tilbød klageren reell mulighet til samtidig imøtegåelse.
NRK avviser klagen, og viser til at den påklagede delen av nyhetsinnslaget var brukt som et eksempel på hva granskingsutvalget så på, noe utvalget selv har bekreftet. Det er også vist til en revisjonsrapport som har registrert forholdet. Med hensyn til muligheten for samtidig imøtegåelse, viser NRK til at klageren ble gitt en slik mulighet, men at han avslo med henvisning til at det dreide seg som forhold det ikke var relevant å bringe på bane.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Etter utvalgets mening var NRK Dagsrevyen i sin fulle rett til å omtale det forhold at klageren faktisk hadde inngått en avtale med betydelige økonomiske forpliktelser med sin ektefelle, som representerte en annen organisasjon. Utvalget vil ikke legge avgjørende vekt på om dette forholdet var ulovlig eller ikke, og heller ikke om det var godkjent av toppledelsen i de angjeldende organisasjonene. For øvrig registrerer utvalget at påstand står mot påstand når det gjelder klagerens muligheter til å komme med samtidig kommentar.
NRK Dagsrevyen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. mars 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller