Niels A. B. Bugge mot Finansavisen
Finansavisen hadde 11. januar 2005 som hovedoppslag på førstesiden: » Bugge-boogie · Pengeutpressing · Ubetalte regninger · Industrispionasje ?Advokat? Niels A. B. Bugge er tilbake i manesjen «. Teksten var montert inn i et firespaltet bilde av Bugge.
Inne i avisen ble en hel nyhetsside (side 28) brukt på saken, under hovedtittelen » Bugge-boogie i Bærum » og med følgende ingress:
» Den tidligere advokaten Niels A. B. Bugge er tilbake i manesjen ? som prosessfullmektig. Sted: Asker og Bærum tingrett. Tema: Ubetalte regninger, pengeutpressing og industrispionasje. »
I artikkelen het det videre at «få andre personer har gjestet norske rettssaler like flittig som Niels A. B. Bugge». «Den tidligere eiendomsbaronen havnet på ryggen da markedet kollapset i 1987, og noen år senere mistet han også advokatbevilgningen. En rekke personlige feider sørget likevel for at Bugge opp gjennom 90-tallet fikk pleie kontakten med rettsapparatet ? både som saksøker, og som saksøkt. Nå skal Bugge til pers igjen, denne gang som prosessfullmektig for selskapet Secure Group, der datteren Benedicta er største aksjonær. »
Resten av artikkelen, og en undersak, brukes til detaljert å skildre selve rettsstriden, med søksmål og motsøksmål.
KLAGEN:
Klager er Niels A. B. Bugge, som særlig reagerer på førstesideoppslaget. «Det som så behandles på side 28 er forhåndsprosedyre av motparten, til det selskap som jeg, samme dag som oppslaget, representerte som prosessfullmektig for tingretten. Saken hadde ikke tilknytning til meg. Saken verserte mellom selskapene Eurocon Solutions AS og Secure Group AS, hvor jeg prosederte saken for det sist nevnte selskap.»
» Den voldsomme omslagssiden, 1. side, omhandlet overhodet ikke det forhold at det var en annen/andre parter i saken enn det omslagssiden opplyste om. Leserne fikk klar beskjed om at det var Bugge som var personen som sto for ?pengeutpressing?, ?ubetalte regninger? og ?industrispionasje?.»
Klageren opplyser at han dagen før oppslaget ble kontaktet av Finansavisens journalist, og ble stilt «en rekke spørsmål i tilknytning til selve saken som skulle opp i retten». «Det var ingen ting i spørsmålstillingen som pekte på at det som skulle komme på trykk var en sak om min person. Og det var utelukkende min person som var oppslaget. Dette hadde jeg således aldri hatt noen mulighet til å påvirke og jeg hadde ikke engang i min gode fantasi skjenket den muligheten en tanke.»
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen mener det var relevant å la oppslaget fokusere på klageren. » Niels A. B. Bugges datter er gjennom selskapet Bugge Vest ans største aksjonær i Secure Group (36 prosent). Det er derfor grunn til å tro at Niels A. B. Bugge indirekte har interesser i selskapet. (…) Niels A. B. Bugge er en part i saken som prosessfullmektig for Secure Group, og de familiære forbindelsene gjør at han er mer involvert enn det en eksternt ansatt prosessfullmektig ville vært.».
» Forsiden forteller leseren at Bugge igjen er aktiv. Det fokuseres på uenigheten uten å avsløre detaljene i saken eller hvem man er uenig med. Bugge er titulert som ?advokat?, en rolle han har hatt i mange år. »
«Niels A. B. Bugge har rett i at påstandene baserer seg på forklaringer fra motparten, samt dokumentasjon i form av brev tilsendt denne. Bugge fikk, som han selv også skriver, anledning til å kommentere opplysningene. Han hadde derfor full anledning til å avkrefte påstandene, og komme med sin versjon av historien. Kravet om samtidig imøtegåelse er ivaretatt. »
«Niels A. B. Bugge spurte aldri om hvordan stoffet skulle presenteres. Han burde for øvrig være vant til å håndtere henvendelser fra media etter mange år i næringslivet. Dette var en kort samtale om denne konkrete saken, ikke en lang samtale om alt mulig annet. »
Finansavisen anfører for øvrig at «Bugge er et kjent navn, både i advokat- og næringslivskretser. Hans eiendomsimperium falt sammen under børskrakket i 1987. I 1995 ble han slått personlig konkurs. Kravene i boet var på 70 millioner kroner, og dette er en av de største personlige konkursene på 1990-tallet. Bugge mistet advokatbevillingen i 1995. Han
har siden vært en flittig gjest i norske rettssaler. Finansavisen skrev i 1998 at Bugge de siste ti årene hadde hatt hele 20 saker oppe for Høyesterett og kjæremålsutvalget på vegne av seg selv eller sin nærmeste familie. I tillegg har han vært involvert i en rekke konflikter på lagmanns- eller tingrettsnivå.»
Klageren tilbakeviser at hans datter er største aksjonær i Secure Group, og ber om at datteren ikke ytterligere trekkes inn i saken. Ifølge klageren ble det fra journalistens side ikke stilt noen spørsmål angående eierskapet i selskapet, «og det falt meg ikke engang inn at det kunne være noe tema». Heller ikke Secure Group, som også ble kontaktet av journalisten, skal ha fått spørsmål om aksjonærlisten.
Klageren tar ellers avstand fra Finansavisens anførsel om at personfokuseringen på førstesiden skulle være legitim, og viser til at redaksjonen i sitt tilsvar tar opp «forhold som ligger snart 20 år tilbake i tid». «Det er svært trist at redaktøren tar opp igjen de uriktige påstandene som Finansavisen skrev om i 1998. Det ble reist ærekrenkelsessak mot avisen og det ble inngått rettsforlik.» (Kopi vedlagt.) «At rettsforliket brytes i 2005 i sak som ikke angår meg personlig er utrolig og svært trist.»
Finansavisen opplyser at klageren også pr. telefon, etter avisens første tilsvar, har anmodet om at det ikke ble skrevet mer om saken, og «spesielt hans datters forhold». Ifølge redaktøren skal avisen ikke ha hatt til hensikt å skrive noe mer om henne, noe klageren har fått vite. «Vi har ingen ytterligere kommentarer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag i Finansavisen med fokus på «advokat» Niels A. B. Bugge, under tittelen «Bugge-boogie» og med stikkordene «Pengeutpressing», «Ubetalte regninger» og «Industrispionasje». Tittelordene var montert inn i et stort bilde av Bugge, som reagerer sterkt på oppslaget, siden punktene som ramses opp ikke gjaldt ham, men inngikk i en rettssak der han skulle være prosessfullmektig. Klageren misliker for øvrig at redaksjonen i sitt tilsvar bringer inn forhold fra hans fortid som «eiendomsbaron».
Finansavisen mener det var relevant å fokusere på klageren, siden datteren er aksjonær i selskapet han skulle være prosessfullmektig for. Avisen har derfor grunn til å tro at klageren indirekte har interesser i selskapet. Slik redaksjonen ser det, forteller den aktuelle forsiden leserne at klageren igjen er aktiv. Finansavisen viser ellers til at klageren ble kontaktet for samtidig kommentar, men han skal aldri ha spurt om hvordan stoffet skulle presenteres.
Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen i utgangspunktet måtte ha anledning til å formidle at klageren på ny var i ferd med å påta seg oppdrag i rettslig sammenheng.
Imidlertid finner utvalget at avisen har gått uakseptabelt langt i sin presentasjon av saken på førstesiden, idet det legges grunnlag for fullstendig feilaktige assosiasjoner knyttet til klagerens person. Etter utvalgets mening kan ikke denne kobling av klageren med navn og bilde til den aktuelle ordbruken, på noen måte forsvares. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»
Finansavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mai 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller