Eva Eline Bækken m. fl. mot Drammens Tidende

PFU-sak 012/00


SAMMENDRAG: Drammens Tidende – Buskeruds Blad hadde fredag 14. januar 2000 en artikkel over fem spalter med tittelen » Vil ha 18-åring dømt for bildrap «. Artikkelen var et referat fra en rettssak i Eiker, Modum og Sigdal herredsrett, der en 18-åring sto tiltalt for med motorvogn uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Referatet hadde følgende ingress:
«56-åringen lå med 1,8 i promille i veibanen. Den 18-år gamle bilisten kjørte på mannen slik at han døde. Påtalemyndighetene vil ha ham dømt for uaktsomt drap.
KLAGEN: Klagerne er pårørende av den omkomne 56-åringen, til sammen tre personer har undertegnet klagen. Den omfattende klagen er delt i tre punkter. Det heter bl.a.:
«1. Artikkelen åpner slik: «56-åringen lå med 1,8 i promille i veibanen.»
Her slås to ting fast. 56-åringen lå i veibanen og han hadde 1,8 promille alkohol i blodet. Det første utsagnet: «56-åringen lå i veibanen» slås fast som et faktum. Det er imidlertid ikke bevist at avdøde lå i veibanen da han ble påkjørt. I retten kom det derimot fram at det er nokså uklart hva som skjedde i sekundene for påkjørselen. (….) Her er det snakk om teorier, gjetninger og spekulasjoner. Det kom klart fram i retten at en ikke vet med sikkerhet hva som skjedde i sekundene før påkjørselen. Og årsaken til at 56-åringen falt inn i veibanen, er og forblir uklar. (….) Det neste utsagnet, om promillen, er riktig referert. Men setningen sett i sammenheng gir likevel et løgnaktig bilde av den omkomnes «rolle» i ulykken. Her er det underforstått at promillen er årsaken til at han ligger i veibanen. Den mest nærliggende tolkningen av denne setningen er at 56-åringen nærmest sanseløs av beruselse har lagt seg til i veibanen. I herredsretten kom det fram at det umulig kan fastslås at promillen var årsaken til at 56-åringen falt inn i veibanen?
2. Artikkelen generelt, og første setning spesielt, gir leseren et bestemt inntrykk av at den omkomne er skyld i ulykken. Første setning er en kraftig insinuasjon om at syklistens promille var viktigste årsak. Utover i artikkelen får leseren presentert en rekke momenter for hvor vanskelige forhold bilsjåføren hadde. I svært liten grad kommer det fram hvilket ansvar bilføreren har under ulike kjøreforhold. Dermed oppstår det inntrykk at skylden for ulykken veltes over på den omkomne, og at bilføreren ikke kan tillegges ansvar fordi den omkomne hadde promille i blodet. Dette er svært alvorlig, fordi 56-åringen er død og ikke i stand til å forsvare seg?.
3. Klagerne er kjent med at norsk presse i det siste har rettet søkelyset mot straffelovgivningen, og det faktum at den biltrafikant som påfører et annet menneske skader som fører til døden, nærmest automatisk blir tiltalt for uaktsomt drap. Vi er helt og fullt innforstått med at det er pressens oppgave å undersøke om lovgivningen er urimelig. Men det blir helt galt å bruke en enkelt sak, og hvor dom pr. dato ikke er falt, som utgangspunkt for å illustrere dette. Sitat fra første avsnitt etter ingressen: «Igjen behandler rettsapparatet en sak som alle bilister kan havne i. Og det springende punkt er hvorvidt sjåføren var uaktsom eller ikke.» Og senere i artikkelen, sitat: «De siste årene har en rekke bilister blitt dømt for bildrap, selv om allmennheten rister hoderystende til en del av tilfellene.» (I parentes bemerket: Vi regner oss også som en del av almenheten, men vi deltar ikke i hoderystingen) For det er vel slik, at selv om lovgivningen skulle være urimelig, vil det fortsatt være enkeltsaker hvor det har blitt handlet uaktsomt??
Vi krever derfor at avisen må framlegge bevis for:
a) at 56-åringen lå i veibanen
b) at promillen var årsaken til at mannen lå i veibanen.
c) at 56-åringen er skyld i ulykken.»
Klagerne viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten som de mener bør komme til anvendelse i denne saken:
4. 1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.3. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.4 Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
Til slutt i klagebrevet heter det:
«En presisering overfor PFU og Fremtiden: Dersom det i dette brevet mot formodning skulle være utsagn som antyder noen stilling til skyldspørsmålet for 18-åringen, er det utilsiktet.»

TILSVARSRUNDEN: Drammens Tidende – Buskeruds Blad skriver blant annet i sitt tilsvar:
«Klagerne gir uttrykk for at ulykken har vært en stor belastning for dem som pårørende og at avisenes fremstilling av den har bidratt til å øke denne belastningen. Alle kan forstå at det er en ekstra påkjenning for mennesker i sorg i få rippet opp i svært vonde minner. Både rettssaken og avisomtalen kan bidra til å gjøre sorgen enda tyngre. Spørsmålet som PFU skal ta stilling til, er om Drammens Tidende i sin gjengivelse fra rettsforhandlingene har brutt pressens etiske regler. Klagerne peker selv på de mest relevante vær-varsom-bestemmelsene. Ved behandlingen i PFU, anmodes utvalget om også å ta plakatens punkter 1.2, 1.3 og 1.4 med i vurderingen. Med utgangspunkt i disse bestemmelsene, vil avisen hevde at referatet fra rettssaken er i tråd med pressens etiske normer.»
Og avisen fortsetter:
«Denne konkrete saken har flere elementer som er sentrale i trafikksikkerhets-diskusjonen, f.eks. unge bilførere, forholdet mellom biler og myke trafikanter, veibelysning, utbygging av gang/sykkelveier, ferdsel i trafikken påvirket av alkohol osv. Avisens oppgave er å informere for at leserne skal kunne trekke korrekte slutninger, for at samfunnet kan iverksette tiltak for å redusere antall ulykker, osv. Mest mulig korrekt og fyldig referat fra slike saker, vil sikre at avisen fyller disse oppgavene best mulig.»
«På den annen side står hensynet til de impliserte, ikke minst offeret som ikke kan forsvare seg, og de etterlatte som befinner seg i en meget vanskelig og sårbar situasjon. Avisen skal ta hensyn slik at omtale ikke uberettiget virker ekstra sårende eller støtende.»
I tilsvaret peker avisen på en del av de momentene det ble lagt vekt på i omtalen av rettssaken:
? «Omtalen er holdt i en nøktern form, og det er lagt vekt på saklighet både når det gjelder ordvalg, tittel/ingress, bildevalg, presentasjon/oppslag slik at helhetsbildet blir informasjon og ikke spekulasjon.
? Avisen har ikke benyttet offerets navn i forbindelse med rettsreferatet. (bl.a. etter anmodning fra de etterlatte)
? Hensynet til offeret og hans ettermæle er ivaretatt så langt som mulig uten at det går på bekostning av lesernes forståelse for sammenhengen og resultatet i retten. Det var på denne bakgrunn nødvendig å skrive at han hadde 1,8 promille i blodet. Dette er en faktisk opplysning som er relevant for å forstå saken, og avisen holdt seg til å presentere fakta uten å karakterisere syklistens tilstand. Av samme grunn måtte leserne få vite at mannen ikke var syklende/gående på normalt vis da ulykken skjedde, men at han lå i veibanen. Det er ikke klarlagt om han lå helt nede eller om han lå på alle fire, men det er fastslått at han ikke var oppreist da bilen traff ham. Avisen ville ikke ha oppfylt sin informasjonsoppgave dersom den lot være å fortelle at mannen ikke syklet/trillet sykkelen på ordinært vis. Om han lå helt eller delvis i veien, er ikke avgjørende selv om vi i ettertid ser at setningen i ingressen er blitt noe kategorisk og at den muligens kunne vært utdypet noe.
? Da en av de pårørende tok kontakt med avisen samme dag som rettsreferatet sto på trykk, skrev journalisten en ny sak i den hensikt å imøtekomme de etterlattes ønske.(Artikkelen sto på trykk dagen etter) At andre pårørende har oppfattet det annerledes, er å beklage. Det var ikke avisens mening i gjøre vondt verre, men å gjøre det vi trodde og mente var riktig. (I parentes tilføyes at de etterlatte nok ikke var helt samordnet. Tre forskjellige medarbeidere i avisen ble kontaktet av fire forskjellige etterlatte).»
Angående klagernes anmodning om at avisen «beviser» tre forhold, heter det:
«a) 56-åringen lå i veibanen:
Det er fastslått at mannen ikke var stående. Han var kanskje i ferd med i reise seg, kanskje var han liggende, kanskje knestående…. Retten legger til grunn at han hadde veltet og var «halvveis sittende» da han ble påkjørt.
b) promillen var årsak til at mannen lå i veibanen:
Avisen har ikke skrevet at promillen var årsaken til at mannen hadde falt ut i veibanen. Avisen skriver at han hadde 1,8 i promille – en korrekt fakta-opplysning som ikke er kommentert.
c) 56-åringen er skyld i ulykken:
Avisen har ikke hevdet at mannen er skyld i ulykken. At bilføreren ikke ser en mann og en sykkel som ligger i veibanen, tyder vel nettopp på uaktsom kjøring. Avisens referat forteller med all tydelighet at det er den 18-årige bilføreren som er tiltalt. At det knyttes generelle kommentarer til slike saker, gjøres kun for å sette den i en sammenheng.
Konklusjon: Drammens Tidende har informert om en rettssak av stor samfunnsmessig betydning. Relevante opplysninger er tatt med for at leserne skal forstå sammenhengen og rettens avgjørelse. Presentasjon/oppslag, ordvalg etc. er holdt i nøkterne former og rettssaken er referert saklig slik at det er tatt tilbørlig hensyn til de etterlatte og offerets ettermæle.»
Avisen har lagt ved dommen i saken, og mener dommen bekrefter avisens referat som saklig og korrekt.

Klagerne gjentar i sitt tilsvar argumenter fra klagen. I tillegg peker de på, i tilknytning til avisens argument om at dommen bekrefter avisens referat som saklig og korrekt, at det i domspapirene opplyses at promille ikke er en faktor retten har lagt vekt på. Klagerne viser til at leserne vil oppfatte det som om promille var årsak til ulykken.
Videre viser klagerne til en artikkel Drammens Tidende brakte 15. februar 2000. Den lød i sin helhet:
«Uklart om mann lå helt nede
Pårørende mener det ikke er fastslått med sikkerhet at syklisten som døde av skadene han fikk etter å ha blitt påkjørt i Hokksund 4. august i fjor lå i veibanen da bilen traff ham. Funn på stedet tyder på det, men pårørende mener det er usikkert om mannen lå eller var på vei opp fra asfalten da han ble påkjørt. Pårørende mener det også er en mulighet for at han på grunn av en sykdom, som blant annet medfører svimmelhet, kan ha ramlet i veibanen. Et familiemedlem – som vitnet i retten – fant imidlertid dette lite sannsynlig.»
Klagerne hevder at den pårørende som tok kontakt med avisen, hadde understreket at samtalen ikke måtte brukes i en eventuell artikkel. Den pårørende ringte for å klage og hevder at han hadde bedt journalisten ta utgangspunkt i rettsforhandlingene.

Avisen anfører i sitt siste tilsvar at journalisten ikke oppfattet samtalen slik klagerne påstår. «Han fikk inntrykk av at det var viktig for de pårørende å få frem opplysninger om sykdommen som kunne ha betydning for balansen. Journalisten sa at han kunne ta dette med i neste dags avis. Han oppfattet det som om den pårørende var fornøyd med det, og at den pårørende understreket at han ikke ville ha navnet sitt på trykk. Dette ønsket ble respektert. Notisen ble laget i den hensikt å være imøtekommende i forhold til de pårørende .»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder et referat fra en rettssak i Buskerud, der en 18-åring sto tiltalt for uaktsomt drap i forbindelse med en trafikkulykke. Den omkomnes pårørende mener Drammens Tidende – Buskeruds Blad brøt god presseskikk fordi avisen gjennom omtalen av rettssaken har gitt et bilde av den omkomne, og hendelsen, som ikke nødvendigvis er korrekt. De mener også at avisen har skapt inntrykk av at det var den omkomne som var skyld i ulykken.
Drammens Tidende – Buskeruds Blad mener rettsreferatet var holdt i en nøktern og saklig form, og at avisen bare har formidlet opplysninger som var relevante for forståelsen av saken.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke kravet til aktsomhet i rettsreferater, slik det er presisert i utvalgets prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen.
I det påklagede tilfellet har utvalget forståelse for at de pårørende opplevde omtalen av rettssaken som en ekstra belastning. Utvalget kan imidlertid ikke se at omtalen, ut fra hevdvunne prinsipper om åpenhet i og rundt rettspleien, representerer noe brudd med det etiske regelverket.
Drammens Tidende – Buskeruds Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen