Jan Harsem mot NRK

NRK sendte lørdag 5. desember 2009 en reportasje i serien «Viggo på lørdag» som i all hovedsak var et intervju med Helge Fossmo. Han ble i 2004 dømt til livsvarig fengsel for påvirkning til drapet på sin ektefelle og til drapsforsøk på en nabo. Programmet hadde slik intro, ved Viggo Johansen:

«- I kveld sitter jeg alene i studio. Men vi skal snart forflytte oss til et fengsel i Sverige, der Helge Fossmo soner livstid for drap og drapsforsøk. Pastoren er dømt for å være drivkraften bak de dramatiske hendelsene i pinsemenigheten i Knutby. En av de mest oppsiktsvekkende sakene i svensk kriminalhistorie.

Videre, til bilder knyttet til Knutby-saken:

« – Knutby Filiadelfiamenighet i Sverige. Pastor Helge Fossmo og Åsa Waldau, som ble kalt Kristi Brud, styrte denne pinsemenigheten. En menighet der ledelsen brukte sex til å drive ut demoner, som lærte at døden er veien hjem. En pastor som manipulerer barnepiken til å skyte hans kone. ”Dödskullen” blir dette området kalt på folkemunne. Det var i dette huset, den 10. januar 2004, at Alexandra Fossmo ble skutt av barnepiken, Sara Svensson. Her er retten på befaring i pastor Helge Fossmos hus. Politiet slår fast at pastoren må ha hørt skuddene som drepte Alexandra, selv om han påstår han sov i naborommet med barna.»

Ett av temaene under intervjuet med Fossmo er forholdet mellom ham og Åsa Waldau. Fossmo bekrefter at han hadde et seksuelt forhold til henne og sier blant annet:

(VJ – Viggo Johansen, HF – Helge Fossmo)

«VJ – Seksuell relasjon?
HF – Ja, det kan man vel si. Min beundring for henne gikk over i en forelskelse, og den førte etter hvert til en seksuell betjening. Men den var enveis.
VJ – Hva betyr det?
HF – Det betyr at vi har aldri hatt et gjensidig forhold, men jeg var til for henne.
VJ – Du måtte tilfredsstille henne?
HF – Jeg skulle tilfredsstille henne, for å gi henne det hun var verdt. Jeg var som en kanal, en formidler av Jesu kjærlighet til henne.
VJ – En kanal for å tilfredsstille henne seksuelt?
HF – Det også, ja.»

Ett annet tema er hva som hendte drapsnatten:

«HF – Jeg hadde hatt anelse i en måneds tid om hva som eventuelt kanskje skulle skje. Men som sagt, alle sunne, normale reaksjoner er jo som blåst bort. I stedet reagerer jeg med: ”Jeg vil ikke vite noe”, og innbiller meg at jeg ikke vet noe. Så jeg fortrengte det og levde i det mantraet at ”ingenting skjer i Knutby som ikke Gud vil”. Det kom igjen og igjen og igjen. Jeg spurte Åsa, som jo er den som har skrevet sms’en jeg sendte til Sara…

VJ – Det var en slags befaling i den?

HF – Ja, ifølge Sara er det jo et antall sms som har gjort henne overbevist om at det var Guds vilje at hun skulle skyte Alexandra og Daniel. Alle sms’ene hun henviser til, er jo sendt av meg til Sara, etter at jeg har fått dem av Åsa. Åsa er den som har skrevet dem. Og jeg hadde ikke tidligere spurt hva de handlet om. Men da Sara ved en anledning fortalte at hun var i Stockholm og hadde blitt lurt for 15 000 da hun skulle kjøpe en pistol, det fortalte hun til meg i en telefonsamtale, og da ble jeg redd og reagerte med at ”dette vil jeg ikke vite noe om”. Da gikk jeg til Åsa og spurte henne, ”hva betyr det, hva handler sms’en om som jeg sendte til Sara? Vet du at hun er i Stockholm og forsøker å kjøpe et våpen?” Da ble Åsa sint og sa: ” Stiller du spørsmål ved meg? Elsker du meg ikke mer enn det”? Og det er veldig effektivt når man gjør det til et kjærlighetsspørsmål, for da blir svaret: ”Selvfølgelig elsker jeg deg mer enn det”. Og altså stiller jeg ikke spørsmål ved det. Da sa Åsa: ”Det skjer ingenting i Knutby som ikke Gud vil og du får ikke ha kontakt med Sara”. Sannsynligvis er det etter det at Sara får en sms som sier at hun skal holde ”ham” utenfor, det vil si meg, utenfor. Så det burde jo fått meg, – en normal reaksjon hadde jo vært å gripe inn. Si til Sara ”Reis hjem” eller ”søk hjelp, eller kontakt helsevesenet eller politi eller hva som helst”. Men i stedet reagerte jeg med ”jeg vet ingenting”. For hvis Gud hadde bestemt dette, så hadde jeg igjen rett til å blande meg inn.»

I forbindelse med programmet ble det også publisert to nettartikler. Torsdag 3. desember het det «Knutby-pastoren møter Viggo». Her forekommer følgende avsnitt:

«Fossmo har hele tiden hevdet at det var sektlederen Åsa Waldau (kjent som ”Kristi Brud”), som var den egentlige hjernen bak drapet, men har i senere tid innrømmet medvirkning siden han skal ha videresendt tekstmeldingene til Svensson, angivelig forfattet av Waldau.»

Lørdag 5. desember (sendedagen) kom det en ny nettartikkel, med tittelen «- I deres virkelighet er jeg en jævel». Også i denne artikkelen framkommer det anklager mot Waldau. Det heter blant annet:

«Fossmo sier han fortjener straff, men hevder at sektlederen Åsa Waldau, kjent under navnet ”Kristi brud”, forfattet sms-ene, og at han derfor bare burde vært dømt for delaktighet.»

KLAGEN:

Klager er Jan Harsem, med skriftlig samtykke fra Åsa Waldau og fra ledelsen av Filadelfia-menigheten i Knutby. Klageren har ikke knyttet klagen til punkter i Vær Varsom-plakaten, men gjør det klart at hovedinnvendingen mot programmet dreier seg om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse. Klageren opplyser at han ikke har noen tilknytning til menigheten i Knutby.

I klagen heter det: «I programmet gis Helge Fossmo anledning til å elge Hfremføre beskyldninger mot Åsa Waldau og menigheten Filadelfia i Knutby i Sverige. Også programlederen fremfører utsagn som er belastende for Åsa Waldau og menigheten. Verken Åsa Waldau eller menigheten fikk anledning til å kommentere eller imøtegå de beskyldningene og belastende utsagnene som er fremført.»

Klageren mener videre at påstanden i forhåndsannonseringen om at programmet opplyser hva som skjedde i pinsemenigheten, må innebære et brudd på de presseetiske normene. «Det kan ikke være rett av «Viggo på lørdag» å hevde at programmet opplyser hva som skjedde i pinsemenigheten i Knutby. Det siteres riktignok ved et par anledninger fra dommen, men ikke på en måte som korrigerer det samlede bildet programmet etterlater. Dommene fra Uppsala Tingrätt og Svea Hovrätt er åpne og lett tilgjengelige. Gjennomlesning av dommene gir et helt annet bilde av Helge Fossmo enn det han selv får presentere i programmet.»

Klageren anfører videre at både nettartikler og program fremmer påstander uten korreksjon om en intim relasjon med Åsa Waldau, uten at dette har grunnlag i de to dommene, som er den mest inngående gjennomgang av alle forhold.

Videre peker klageren på at utsagnet om at sex ble brukt til å drive ut onde ånder, framstår kun som spekulativt, uten rot i noen reelle forhold. Vanligvis blir frikirkelige miljøer kritisert for en pietistisk og snerpete holdning til seksualitet. I dette tilfellet etableres det en surrealistisk myte om demonutdrivelse ved bruk av sex.

Så heter det i klagen, knyttet til utsagn om at Åsa Waldau sto bak sms-ene og påvirkningen av den som utførte drapet på hennes egen søster: «Påstanden er ekstremt belastende – grunnleggende spekulativ – og uten noen dokumentasjon.» Det samme anføres i tilknytning til påstand om at Waldau var kjent med og beskyttet innkjøpet av våpen benyttet til drapet på hennes egen søster.

Klageren viser til korrespondanse han har hatt med svensk politi og statsadvokat. Svarene er at Waldau aldri var mistenkt, siktet eller dømt for tilknytning til drapet og drapsforsøket i Knutby. Korrespondansen er vedlagt.

Klageren skriver videre: «Det understrekes at denne klagen ikke er et angrep eller kritisk innspill rettet mot journalistikk som utfordrer etablerte sannheter. Heller ikke avgjørelser ved domstolene bør være skjermet fra kritisk journalistikk. Jeg kan imidlertid ikke se at «Viggo på lørdag» representerer en slik kritisk journalistikk. Programmet har ingen dokumentasjon av de påstandene som fremmes. Det er ingen faktabasert gjennomgang av dommene og premissene for dommene, med begrunnet innsigelse mot disse.

Programmet bygger på en myte, om Filadelfia Knutby som en ekstrem, crazy sekt preget av et kaos av sex, profetier, dødskult, drap og en leder som tror hun er Kristi Brud – og Helge Fossmos utnyttelse av denne myten til å fremføre sin nye versjon av ansvarsforholdene bak drapet, drapsforsøket og alternative forklaringer til hans første kones død.»

Dommene fra Uppsala tingsrätt og Svea hovrätt er vedlagt.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Et forsøk på dialog mellom partene løp ut i sand.

TILSVARSRUNDEN:

NRK anfører innledningsvis at «Wiggo på lørdag» er et portrettprogram. «Rammene for intervjuet er klare. Det er personens historie seerne blir fortalt. Historier som fascinerer og rører og der programleder og gjest snakker både om glede, sorg og vendepunkt i livet. I «Viggo på lørdag» går programleder tett på.» Det anføres videre at det ikke kan være tvil om at seerne ble presentert for en drapsdømt person som står til ansvar for sine handlinger.

Om forholdet til imøtegåelsesretten, anføres det fra NRKs side: «NRK vil hevde at det gikk klart frem av dette programmets rammer at det man fikk høre her var meningene og virkelighetsbeskrivelsen til en mann som sitter i fengsel etter en straffesak hvor ingen av de andre omtalte ble dømt, og hvor han har blitt hørt, men ikke trodd, på de punktene som tas opp i programmet. I en slik situasjon mener NRK at det verken er naturlig eller nødvendig å trekke inn uttalelser fra Waldau eller representanter for menigheten. Rammen om portrettprogrammet er etter vår oppfatning tydelig definert.»

Med hensyn til andre klagepunkter, knyttet til hvilket inntrykk som er skapt av menigheten i Knutby, kjenner ikke NRK seg igjen. «Vi vil på generelt grunnlag hevde at det å skildre forholdene i en kollektiv forsamling som en menighet, selv om det skulle oppleves som belastende for de personer som er medlemmer av, identifiserer seg med, eller sympatiserer med, dette miljøet, er en frihet som må tolkes vidt.» Det understrekes fra NRKs side at Fossmo snakker om hva som skjedde blant ledelsen i menigheten og at dette ikke slår tilbake på menigheten som helhet.

NRK anfører videre at klager mistolker Fossmos uttalelser knyttet til våpenkjøpet i Stockholm og at det ikke hevdes i programmet at Waldau kjente til kjøpet.

Klageren skriver i sitt tilsvar: «Det er korrekt at programmet har de referanser som NRK nevner, og at Fossmo får et par konfronterende spørsmål. Min vurdering er likevel at programmets samlede vinkling og redigering innebærer at NRK gir Fossmo en helt urimelig anledning til å belaste Åsa Waldau og menigheten (eventuelt presisert til ledelsen i menigheten).»

Klageren gjentar videre sin tidligere anførsel om at det framkommer i programmet «den antydning at Åsa Waldau var kjent med våpenkjøpet, og aktivt hindret Helge Fossmo i å foreta seg noe for å hindre våpenkjøpet».

Klageren mener det burde vært mulig å presentere Fossmos synspunkter med en kritisk distanse og uten den belastning på Waldau og menigheten som det påklagede innslaget innebærer.

NRK kan ikke se at klageren har tilført nye argumenter, og gjentar at man ikke kan se at «portrettprogrammet med Helge Fossmo skulle utløse samtidig imøtegåelse. Rammen for programmet var meningene og virkelighetsbeskrivelsen til en domfelt mann som sitter i fengsel etter en alvorlig straffesak, og hvor han har blitt hørt, men ikke trodd på sin versjon».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en sending i NRK i serien «Viggo på lørdag», som i all hovedsak var et intervju med den drapsdømte pastoren i Knutby i Sverige, Helge Fossmo. Klageren er en vanlig seer. Han har innhentet samtykke fra Åsa Waldau og fra menigheten i Knutby. I samtalen med Viggo Johansen forteller Fossmo at han hadde et seksuelt forhold til Waldau og at de sms-meldingene han sendte til Sara Svensson, opprinnelig kom fra Waldau.

Klageren mener NRK har brutt god presseskikk, først og fremst fordi Waldau ikke fikk anledning til ta til motmæle. Det vises til at Waldau ikke var siktet eller tiltalt i forbindelse med hendelsene i Knutby. Klageren mener også at NRK har gitt en framstilling av forholdene i menigheten det ikke er dekning for. Dette gjelder blant annet påstander om at det ble brukt sex til å drive ut onde ånder, og at programmet rammer menigheten i Knutby på en belastende måte.

NRK avviser klagen. Det vises til at det for seerne neppe kunne være i tvil om at det dreide seg om et portrettprogram der Fossmo fikk gi uttrykk for sine meninger og sin virkelighetsopplevelse knyttet til drapet på sin kone. Videre vises det til at det ble tydelig klargjort at det var Fossmo som var dømt for handlingene, ingen av de som har gitt samtykke til klagen. NRK mener ellers at det må være akseptabelt å framføre synspunkter på menigheten i Knutby og på hendelsene der.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis konstatere at klagen gjelder forhold knyttet til en av de mest oppsiktsvekkende sakene i moderne nordisk kriminalhistorie. Utvalget vil videre understreke at det er presseetisk akseptabelt å la en tidligere dømt person uttale seg om de forhold personen er dømt for. Også for straffedømte må det eksistere en ytringsfrihet, en rett til å forsvare seg, også etter at dom har falt.

Klageren anfører at det påklagede programmet skaper et ukorrekt og fordreid bilde av menigheten i Knutby, en framstilling det ikke er dekning for i det som framkom i to rettssaker. Selv om det brukes en konstaterende form i introen, mener utvalget at NRKs framstilling er presseetisk akseptabel ettersom det dreier seg om subjektive vurderinger av hendelser og menigheten omtales som et kollektiv. Utvalget anser med andre ord at menigheten må tåle påstandene i programmet.

Derimot mener utvalget at Fossmos påstander knyttet til Åsa Waldau, ikke kunne publiseres uimotsagt. Dette gjelder uttalelsen om at Waldau var den opprinnelige utformeren av sms-meldinger som utløste Svenssons handlinger, framført både i programmet og i omtalen på NRKs nettsider. Dette gjelder også høyst personlige opplysninger fra Fossmos side om hans seksuelle forhold til Waldau, sterkt tilskyndet av programlederen. Utvalget mener dette er påstander som ikke kunne viderebringes uten at Waldau ble gitt mulighet til å gi sin versjon.

Utvalget vil understreke at det innklagede programmet har en form som nødvendigvis må legge enkelte begrensninger på hvilke temaer som omtales. Utvalget mener at NRK måtte forstå at et intervju som det innklagede måtte medføre en stor risiko for at det ble rettet sterke beskyldninger mot personer som ikke fikk anledning til å ta til motmæle. Utvalget registerer at det dreier seg om et opptak, men at flere uttalelser som rammer navngitt person like fullt er med i programmet.  Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse.»
Det vises også til plakatens punkt 4.3, som blant annet maner til respekt for menneskers privatliv.

NRK har brutt god presseskikk.a H

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i tilknytning til et intervju med den drapsdømte pastoren fra Knutby, Helge Fossmo, i programserien «Viggo på lørdag». Klageren er en vanlig seer med samtykke fra menigheten i Knutby og fra Åsa Waldau. Han mener NRK skulle gitt disse mulighet til å imøtegå påstander Fossmo fikk framføre i programmet. PFU er enig med klageren, og mener Fossmos påstand om Waldaus medvirkning til drapet på hans kone, og hans fortelling om sitt seksuelle forhold til Waldau, ikke kunne framføres uten at Waldau ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse.»