Ola Røtvei og Jan Bredeveien mot Adresseavisen

PFU-sak 009/05


SAMMENDRAG:
Adresseavisen brakte 19. oktober 2004 en helsides reportasje med hovedtittelen » Ordfører ga penger til ekskollega » og vignetten » BLILYST-PROSJEKTET «. Ingressen lød:

» OPPDAL: Uten å informere kommunestyret bevilget ordfører Ola Røtvei (Ap) i underkant av en halv million kroner til et selskap hvor han selv er styremedlem. Selskapet ledes av en tidligere kollega av ordføreren. »

Og videre i artikkelen:

» Bevilgningen ble holdt skjult for politikerne i Oppdal i ni måneder. -Det er beklagelig. Jeg ser i dag at dette skulle vært gjort på en annen måte. Og det er mitt ansvar, sier Røtvei til Adresseavisen. Den tidligere stortingsmannen påtar seg mye av ansvaret for det omfattende rotet som har oppstått i forbindelse med Oppdals deltagelse i prestisjeprosjektet Blilyst.

Trekker seg (mellomtittel)
Men Røtvei avviser på det sterkeste at det har foregått kokkelimonke mellom to tidligere nære kolleger i saken. Samtidig bekrefter ordføreren at han vil trekke seg fra styret i kommunalt eide Oppdal Næringshage AS. -Jeg vil ikke ha styreverv i kommunale selskaper lenger. Det er ikke noen god kombinasjon. Jeg vil heller utøve eierfunksjonen på generalforsamlingen, sier Røtvei.

Visste om storsmell (mellomtittel)
Kommunestyret sa i 2003 ja til å støtte Blilyst med 300 000 kroner i året, men da regningen for 2003 og 2004 kom på bordet i oktober i år hadde summen økt til 1,36 millioner kroner. Sjokkerte kommunestyrepolitikere måtte tappe et allerede anstrengt driftsbudsjett for å komme à jour. Men ordfører Røtvei fikk vite om budsjettsprekken på over trekvart million kroner allerede i januar – uten å informere kommunestyret.

Hele 442 000 kroner gikk til Oppdal Næringshage AS, selskapet hvor Røtvei er styremedlem. Næringshagen ledes av Jan Bredeveien, en tidligere kollega av ordføreren. Bredeveien og Røtvei var toppledere samtidig i Oppdal Næringsforening (ONF) før kommunevalget i fjor: Bredeveien som styreleder; Røtvei som daglig leder. Røtvei innrømmer at ekskollegene har mange felles interesser, deriblant rypejakt, men avviser at de er omgangsvenner. -Jeg har et godt forhold til Jan. Oppdal er en liten plass hvor vi lett blir kjent med hverandre, sier han.

– Svært skuffende (mellomtittel)
Opposisjonen i kommunestyret mener saken avdekker en ukultur hvor kommuneledelsen bevilger penger uten å ha politisk ryggdekning. Samtidig later ledelsen som om ingenting har skjedd, mener Kirsti Welander (SV). -Røtvei har hatt sjansen til å forklare denne tabben på direkte spørsmål fra meg og flere andre sentrale politikere i to formannskapsmøter og ett kommunestyremøte, men valgte å forbli taus. Det er svært skuffende at ordføreren tilsynelatende ville unngå at vi fikk greie på dette, mener Welander.

– Burde vært lagt frem (mellomtittel)
Røtvei sier han ble orientert om budsjettoverskridelsene på et møte 24. januar i Billyst. Tilstede var også rådmannen i Oppdal. Da går det klart frem at Oppdals bidrag til prestisjeprosjektet hadde økt kraftig. -I ettertid ser jeg at økningen burde vært lagt frem som sak for kommunestyret, sier Røtvei. Selv om han beklager feilen, understreker Røtvei at det ikke ble u[t]betalt penger fra Oppdal. Pengene ble kun anvist. »

Artikkelen var illustrert med et trespaltet bilde av Oppdal-ordføreren sittende ved et skrivebord, med hendene foran ansiktet. Bildeteksten lød:

» Beklager. -Jeg ser i dag at dette skulle vært gjort på en annen måte. Og det er mitt ansvar, sier ordfører Ola Røtvei (Ap) og påtar seg mye av ansvaret for det omfattende rotet som har oppstått i forbindelse med Oppdals deltagelse i prestisjeprosjektet Blilyst. »

KLAGEN:
Klagere er Ola Røtvei og Jan Bredeveien, som mener Adresseavisen har gitt saken «en odiøs fremstilling». » Overskrift, bildebruk og formuleringer insinuerer at det har ?foregått
kokkelimonke? – for å bruke Adresseavisens egne ord. Artikkelen er til skade for vårt renommé .»

I klagen opplyses det at Oppdal Næringshage mottar støtte fra det offentlige blilystprogrammet. «Bak det fireårige programmet står Sør-Trøndelag Fylkeskommune og 8 innlandskommuner i fylket. Som ordfører i en av disse sitter Ola Røtvei ? sammen med sju andre kommunale og en fylkeskommunal ordfører ? i organet ?Samarbeidslyst?, som bl.a. godkjenner budsjettet for blilystprogrammet og dermed bevilgningene til de enkelte tiltakene innenfor programmet, som Oppdal Næringshage (og Røros og Rennebu Næringshage for den saks skyld).»

Det framgår videre at etterfølgende kontakt med avisen ikke har ført fram. «Vi har krevd en beklagelse fra Adresseavisen gjennom flere telefonsamtaler med sjefredaktør Gunnar Flikke, gjennom hvert vårt møte med journalist Morten Bertelsen og gjennom epost-korrespondanse (vedlagt) med avisen. Tilbudet fra Adresseavisen har vært en (intetsigende) presisering fra avisens side (vedlagt, ikke trykt) eller et innlegg i avisen fra vår side.» Klagerne understreker at de føler et sterkt behov for å renvaskes , og skriver videre:

«Det er bevilgningen til Oppdal Næringshage som i Adresseavisen blir til ? ordfører ga penger til ekskollega ?. Journalist Morten Bertelsen gjennomførte intervju med ordfører Røtvei, og stiller der slike spørsmål som: ? avviser du at det har foregått kokkelimonke mellom to tidligere nære kolleger ?? Ordførerens opplagte ? ja, det avviser jeg ? siteres i avisen, men tvilen er sådd . Har det foregått kokkelimonke?»

«Men journalisten går lenger. Han har hørt at både Ola Røtvei og Jan Bredeveien er rypejegere. Det finner han naturlig å bringe på banen. I en sak om bevilgning til Oppdal Næringshage!? Saksopplysning: Ola Røtvei og Jan Bredeveien går begge på rypejakt, men aldri sammen. Ikke én gang har våre veier krysset hverandre i fjellet. Men i en artikkel om ordføreren som ga penger til ekskollega blir saken selvsagt enda mer pikant med litt rypejakt. Mellom linjene leser vi kameraderi. Mistanken om ?kokkelimonke? blir slett ikke mindre. »

«Røtvei gis anledning til korrekt å avvise at ? de er omgangsvenner ? Men han ? innrømmer at ekskollegene har mange felles interesser ?. Igjen, hvor relevante er slike spørsmål? Hvorfor trykkes de i artikkelen, når svarene viser at det ikke er grunnlag for dem? Hvis spørsmålene er viktige, bør ikke da journalisten gjøre en ?gravejobb? og vise at det er grunnlag for hans mistanker om kokkelimonke? (…) Er det ikke et overtramp og et maktmisbruk av pressen å kaste frem insinuasjoner man ikke har grunnlag for?»

» Bildebruk og bildetekst tjener samme formål: Adresseavisen har ikke brukt et bilde fra eget arkiv eller tatt et nytt bilde i sakens anledning. Nei, i denne sammenhengen passer et arkivbilde fra lokalavisa Opp fortreffelig: Ordfører Røtvei fotografert i en situasjon der han leser sakspapirer, men der det godt kan se ut som han fortviler… »

» Det uthevede innledningsordet i billedteksten, ? beklager ?, peker i samme retning. (…) Men, igjen, han har beklaget et annet forhold enn det avisen gjør til hovedpoeng.

«Til slutt synes vi også det er naturlig å stille spørsmål ved hvorfor Jan Bredeveien overhodet ikke ble kontaktet av Adresseavisen før artikkelen stod på trykk.»

TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen s sjefredaktør Gunnar Flikke mener redaksjonen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på «Blilyst», som «et av de største offentlige utviklingsprogrammene i Midt-Norge».

«Beslutningen om å gi penger til Oppdal Næringshage var en strategisk avgjørelse som Røtvei var med på å fatte. Ved å blinke ut Oppdal som motor i den videre næringsutviklingen i innlandet, sørger han også for at næringshagen ble en av de økonomiske vinnerne på budsjettet «. «Ordfører Ola Røtvei fikk gjennom styrevervet i ?Blilyst? vite om Oppdals økte kostnader allerede i januar, men informerte aldri kommunestyret. (…) I intervjuet med Adresseavisen beklager Røtvei dette.»

Når det gjelder forbindelsen mellom Røtvei og Bredeveien, viser Adresseavisen også i sitt tilsvar til deres felles tid i Oppdal Næringsforening 2003. «Som ordfører fra september samme år blir Røtvei også styremedlem i Oppdal Næringshage, hvor Bredeveien er styreleder. Med andre ord var Røtvei og Bredeveien henholdsvis daglig leder og styreleder i samme bedrift. Dette gjør dem uomtvistelig til kolleger, senere ekskolleger. »

«Et naturlig oppfølgingsspørsmål er om de også er omgangsvenner. Nei, svarer Røtvei i intervjuet, men legger til at de har mange felles interesser, deriblant jakt. I en senere e-post til meg legger imidlertid Bredeveien til at de også har møttes en rekke ganger i ?selskapelige sammenhenger?. »

Etter redaktørens mening satt avisen samlet sett «utvilsomt» med «journalistisk interessante opplysninger». » Sett fra vårt ståsted ville det vært en større synd ikke å følge disse sporene, enn å omtale dem. Nettopp at dette programmet ikke følger tradisjonelle saksbehandlingsrutiner og regler i forvaltningen, gjør pressens kritiske søkelys særlig påkrevet. »

Klagepunktet om at Bredeveien ikke ble kontaktet på forhånd, besvarer redaktøren slik: «Vær varsom- plakaten gir personer det fremsettes ?sterke beskyldninger? mot rett til samtidig imøtegåelse. I artikkelen fremsettes det ingen sterke beskyldninger mot Jan Bredeveien. Han spiller i stedet en passiv rolle i denne saken. Derfor navngis han heller ikke før langt nede i saken. Denne saken dreier seg ikke om Bredeveien, men om Røtveis disposisjoner som ordfører. (…) I artikkelen sier Røtvei at han vil si fra seg styrevervet i næringshagen. Dette må oppfattes slik at også han oppfatter dobbeltrollene som problematiske. »

Adresseavisen går i rette med klagernes påstand om «insinuasjoner», og viser til at Røtvei tidlig i artikkelen avviser at det har foregått noe upassende mellom Bredeveien og han. » Likevel er det svært relevant å bringe på det rene hvilket forhold de egentlig har hatt. Spørsmålet om vennskap, herunder felles fritidsaktiviteter, er en naturlig og logisk forlengelse av dette. Ikke bare for journalisten, men også for leserne .»

Og om bildebruken: «Det fantes få gode bilder av Røtvei i vårt arkiv. (…) Vi visste imidlertid at avisen Opp hadde et journalistisk godt bilde av Røtvei, som desken valgte å bruke.» Og dessuten: «Det er avisens prakisis å utheve det første ordet i billedteksten. (…) I selve billedteksten går det klart frem hva Røtvei beklager og ikke beklager. Teksten kan vanskelig misforstås. »

Redaktøren bekrefter at det i etterkant «har vært ført omfattende samtaler med klagerne om saken». «Vi har møtt dem ansikt til ansikt, og oversendt referat fra samtalene til gjennomsyn før de ble overbrakt sjefredaktøren. De gjorde det krystallklart at de ønsket intet mindre
enn artikkelen i sin helhet dementert. Det kan vanskelig forsvares fra avisens side, slik vi ser det. Vi har tilbudt å presisere Røtveis rolle i ?Blilyst?-organisasjonen. Også dette ble kontant avvist. (…) I samtaler med meg understreket jeg også gjentatte ganger at spaltene selvsagt sto åpne, dersom de ønsket å komme med flere opplysninger eller utdype sitt syn i saken. Dette avslo de begge.»

Til slutt skriver redaktøren: «I sin første kontakt med meg e-postet Bredeveien en lang liste med angivelige feil i artikkelen. Disse har han senere gått bort fra. (…) Ola Røtvei har også overfor andre journalister i redaksjonen bekreftet at det ikke står noe galt i saken, og i sin klage til PFU gjentar de at artikkelen ikke inneholder noen feil .»

Klagerne reagerer på redaktørens tilsvar, og ser seg «nødt til å korrigere forhold som er direkte feil i hans fremstilling». Først og fremst skal dette gjelde redaktørens omtale av kontakten i etterkant, for «hans oppfatning av resultatet av disse kontaktene er på ingen måte i samsvar med fakta». Det vises her til vedlagt kopi av en «oppsummeringsmail» fra journalist Bertelsen 22. oktober, og som klagerne bekreftet riktigheten av samme dag. » Gunnar Flikkes avvisning av vårt krav om beklagelse ser ut til å være basert på feil oppfatning av vårt krav. »

I tilsvaret tilbakevises det også at Bredeveien skulle ha sendt redaktøren » en lang liste med angivelige feil i artikkelen «. » Flikkes påstand er så absolutt feilaktig. Jan Bredeveien har presentert 7 facts som han holder fast ved. »

Klagerne mener videre at redaktøren i sitt tilsvar går lengre enn artikkelens «knep» i forsvaret av sin medarbeider, når det heter: » Ikke bare har de omgåttes på jobb, de har omgåttes på fritiden «. » Underforstått; dette er to gode kolleger og sikkert også gode venner som har skodd seg… «. Klagerne mener fortsatt at begrepene » ekskollega » og » tidligere nær kollega » trekker i samme retning. Videre synes klagerne at redaktøren trekker det uakseptabelt langt når han skriver at » de møttes en rekke ganger på fritiden «.

«Adresseavisen velger å se totalt bort fra utgangspunktet, og gir Ola Røtvei en langt større rolle enn det i virkelighetens verden er dekning for. Gunnar Flikke er inne på sannheten i sitt tilsvar: ? Beslutningen om å gi penger til Oppdal Næringshage var en strategisk avgjørelse som Røtvei var med på å fatte ? (vår utheving). Helt korrekt; som en av ni ordførere (8 kommunale og en fylkeskommunal) var han ? med på fatte ? et slikt vedtak. (…) Men allerede i neste linje har Flikke omskrevet dette til ? sørger han også for (vår utheving) at næringshagen ble en av de økonomiske vinnerne på budsjettet ?. Slik må det kanskje uttrykkes når en tvilsom vinkling skal forsvares. »

Klagerne redegjør ytterligere for «de faktiske forhold» som lå til grunn for tildelingen av midler til i alt tre næringshager, og senere en fjerde. Ut fra offentlig kjente fakta synes klagerne redaktørens omtale av Oppdal Næringshage var » budsjettvinneren » kommer i «et underlig lys, for å si det mildt».

Tilsvaret avrundes med henvisninger til Vær Varsom-punktene 4.1, 4.3, 4.4 og 4.10.

Adresseavisen forsvarer igjen den påklagede artikkelen og mener den «gir en nøktern og ikke-spekulerende fremstilling». » Vi viser åpent frem hva som har skjedd i saken, og stiller spørsmål basert på fakta. » » Selv om det brukes en konstaterende tittel, kan vi ikke se at presentasjonsformen går lengre enn det er dekning for i de faktiske forhold.»

Avisen finner det «legitimt at Bredeveien og Røtvei ikke liker Adresseavisens artikkel om forholdet. Vi har derfor vært svært opptatt av å tilby klagerne plass for å bringe sin versjon av saken. » «Etter vår mening kan det ikke forventes at avisen skal beriktige og beklage noe den mener å ha dekning for. » «For øvrig har PFU tidligere påpekt at personer som utøver myndighet i stilling eller tillitsverv, ? og som dermed har satt seg i en stilling hvor det stilles spesielle krav til integritet og vandel, må akseptere en mer nærgående omtale i pressen enn andre personer ?.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Adresseavisen om Oppdal Næringshage, hovedsakelig basert på intervju med Oppdals ordfører, Ola Røtvei. Sammen med Røtvei klager næringshagens leder, Jan Bredeveien, over at avisen har gitt saken en odiøs framstilling gjennom tittel- og bildebruk, og ved formuleringer som insinuerer at det har foregått økonomisk «kokkelimonke» mellom klagerne. Grunnlaget for klagen er imidlertid først og fremst at avisen ikke har villet etterkomme klagernes ønske om en beklagelse av oppslaget.

Adresseavisen mener å ha dekning for kunne påvise nære forbindelser mellom klagerne, og at det var journalistisk riktig å følge disse sporene. Fordi tradisjonelle rutiner for saksbehandling ikke ble fulgt, mener avisen det var særlig viktig å sette et kritisk søkelys på forbindelsene. Avisen påpeker at ordfører Røtvei i intervjuet gis god anledning til å avvise at det har foregått noe upassende mellom klagerne. I etterkant har Adresseavisen tilbudt å komme med en presisering av Røtveis rolle i saken, men dette er blitt avslått.

Pressens Faglige Utvalg mener Adresseavisen måtte være i sin fulle rett til å etterspore om det skulle ha forekommet noe kritikkverdig når det gjaldt kommunale bevilgninger til Oppdal Næringshage. Videre konstaterer utvalget at ordfører Røtvei i den påklagede artikkelen kommer rikelig til orde med benektende svar på de vesentligste av spørsmålene som antyder «kokkelimonke» mellom klagerne.

Likevel finner utvalget at avisen ikke gir en fyldestgjørende saksframstilling omkring bakgrunnen for og oppbygningen av Oppdal Næringshage. For leserne framstår saken nesten utelukkende som et forhold mellom klagerne, mens det i realiteten dreier seg om et prosjekt som omfatter ni kommuner samt fylkeskommunen, og som samlet sto bak bevilgningene til næringshagen. Særlig finner utvalget det klanderverdig når avisen velger å bruke tittelen «Ordfører ga penger til ekskollega», noe redaksjonen måtte forstå ville bli opplevd som svært misvisende og belastende.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet å omtanke i innhold og presentasjon, og til punkt 4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.

Adresseavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, ,
Siri Bjerke, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller