Optiroc, v. adm. dir. Jan Halstensen mot Dagbladet
Dagbladet brakte mandag 27. oktober 2003 et førstesideoppslag med tittelen «300.000 boliger kan ha brannfarlige piper. DØDE i mystiske husbranner». Førstesiden er illustrert med 10 fotografier av mennesker som har omkommet.
Inne i avisen er saken viet fire sider under tittelen «Farlig pipe i flere hundre tusen hjem.
?Kan føre til dødsbranner, hevder ekspert». I ingressen står det:
«Norske myndigheter angrer på at de har tillatt en utett og sprekkutsatt skorsteinstype i hundretusener av norske hjem. Eksperter mistenker pipa for å stå bak flere eksplosjonsartede dødsbranner».
I brødteksten vises det til eksperter som «har satt pipa i sammenheng med fire dramatiske dødsbranner med til sammen elleve omkomne. Eksplosjon i pipa er regnet som mulig brannårsak». Videre framgår det at Dagbladet i en artikkelserie vil «dokumentere et samrøre mellom norske myndigheter, forskningsstiftelsen Sintef NBL (Norges branntekniske laboratorium) og pipeprodusenten AS Norsk Leca. Dette har ført til at den utette pipa fikk lov til å bli den vanligste i norske villaer, rekkehus og hytter ? trass i skarpe innsigelser fra myndighetenes egen fagekspertise, norske feiere og andre norske branneksperter. Av flere produsenter som har levert problematiske elementskorsteiner, er AS Norsk Leca (i dag Optiroc) desidert størst».
Dagbladet viser til at direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE) vedgår at «Leca-pipa, produsert mellom 1969 og 1987, aldri burde vært godkjent og solgt i Norge». Optirocs tekniske sjef, Arne Monsen mener deres gamle elementskorsteiner fremdeles holder mål». Han avviser at Leca har noe med dødsbrannene å gjøre.
Derimot mener Gunnar Staale Sande at skorsteinen er direkte årsak til de fire dødsbrannene, og han frykter at disse bare er toppen av et isfjell. Det opplyses at Sande var med i ekspertgruppa ved tre av de fire dødsbrannene. I teksten går det fram at tre av disse husene hadde Leca-piper produsert mellom 1969 og 1987. «Huset som brant ned i Rendalen i 1993, hadde en eldre Lecapipe med innerrør i keramikk».
I et intervju med gjenlevende etter dødsbrannen på Tautra i Frosta kommune, framgår det at brannen var eksplosjonsartet. Når det gjelder dødsbrannen på Vallset i Stange kommune, går det fram at flere av brannmannskapet hadde merket seg at pipa var rødglødende og sprukket helt ned. «De hadde aldri sett en Leca-pipe sprekke på denne måten under en brann…Utette eller feilmonterte elementpiper kan eksplodere og starte brann i norske hjem. Mistanken var at sot- og tjæreansamling i isolasjonen i slike elementskorsteiner kan forårsake eksplosjon og sprengning av skorsteinen, som igjen fører til antennelse og brann i bygningen». Ulike vitner kan fortelle om stikkflammer som sto ut av sprekker i pipa, om innvendig eksplosjon, og noen skal også ha hørt et smell. Det opplyses at NBLs undersøkelser konkluderer med at brannfaren knyttet til sot og tjære «i isolasjonen var relativ liten, men understreker samtidig at både testmetoden og utvalget av testmateriale som var tilgjengelig, ikke holdt mål og derfor ikke egnet seg til undersøkelsen de hadde gjort».
Videre opplyses det at «årsaken til at nettopp de fire brannene kom i fokus, var at ekspertene gjenkjente de samme pipesymptomene da de så bilder fra branntomtene i lokalavisene. Derfor frykter de at det kan være flere alvorlige branner som knytter seg til problemstillingen». Det framgår at myndighetene stanset forskningen, og man aldri kunne gi svar på hva som gikk galt.
Tirsdag 28. oktober følges saken opp under vignetten «PIPESKANDALEN». Nå er tittelen «-For dyrt å forske på dødsbrannene». I ingressen står det:
«I et hemmelig notat fra Sintef kommer det fram at for 23 000 kroner kunne man ha avdekket dødsbrannrisikoen i norske hjem. Men myndighetene sa nei».
I oppslaget er det en faktaramme med tittelen «Pipeskandalen» . Der framgår det at myndighetene vedgår at de ikke burde ha tillatt «utett og sprekkutsatt elementskortstein i hundretusener av norske hjem. Skorsteinstypen er satt i sammenheng med fire dramatiske dødsbranner med til sammen elleve omkomne». Oppslaget har også en ?boks? med tittelen «Serie». Her opplyses det om at Dagbladet vil sette søkelyset på et samrøre mellom myndigheter, ulike brannmiljøer og pipeprodusenten Leca. «Eksperter tror skorsteinstypen står bak flere eksplosjonsartede dødsbranner».
I brødteksten framgår det at Statens Bygningstekniske etat (BE), Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), Sintef og Norsk brannvernforening deltok på et møte for å «klubbe ned som en ?sannhet? at pipene ikke er brannfarlige, til tross for at en Sintef-rapport ? som ble lagt fram fem måneder tidligere ? slett ikke kunne konkludere med dette». De ulike
parter slipper til med kommentarer, og det framgår at det ble besluttet å stanse dødsbrann-forskningen. «Dette hadde BE og DBE på forhånd avtalt, uten at Sande ? som hadde ansvaret i BE og satt i styringsgruppa til forskningen ? var informert». Videre framgår det at flere reagerte på gruppens konklusjon om at sprekkdannelse i elementpiper ikke medfører brannrisiko.
Onsdag 29. oktober kommer en ny artikkel i serien «Pipeskandalen». Tittelen er «Danset etter Lecas pipe». Også her er det en faktaramme og en ramme under tittelen «Serie».
I brødteksten går det fram at Leca var med på å fjerne tetthetskravet i 1979, og Dagbladet «kan dokumentere spillet som fikk myndighetene til å danse etter Lecas pipe». Bakgrunnen er et uformelt møte i Kommunaldepartementet, der det ikke skulle tas notater. Dagbladet opplyser at Leca protesterte på tetthetskravet og fikk departementets støtte, selv om SBI protesterte. Videre heter det at det i 1987 ble «innført et nordisk tetthetskrav, og produksjonen av utette piper stanset.»
I en undersak med tittelen «Produktsjef i Norsk Leca: -Husker ikke», framgår det at daværende produktsjef Arne Monsen ikke kan huske at Leca anket de nye tetthetskravene tiul Kommunaldepartementet. Administrerende direktør Jan Halstensen i Optiroc sier at de ønsker full åpenhet og fokus rundt denne saken, og om våre produkter. Det er viktig for oss at de som har våre skorsteiner, føler seg trygge».
Torsdag 30. oktober kommer en ny sak under vignetten «Pipeskandalen». Nå er tittelen «Myndighetene med pålegg til landets feiere. Tvinges til å godta sprekker». I ingressen står det:
«Norske myndigheter har tvunget landets feiere til å godkjenne sprekker i Leca-pipene».
I brødteksten går det fram at «både norske og utenlandske fagfolk mener pålegget er galskap». Og videre opplyses det at Leca-pipa i dag er den eneste pipetypen som er godkjent med sprekker. Feiermester Finn Throndsen viser til at folk har klagd «hele veien. Det var jo ingen trekk i dem. Ikke bare sprekkene, men utettheten som er i det porøse materialet, gjør at de trekker falsk luft hele veien, som et gjennomhullet sugerør. Når de er så utette, kan jo folk bli gassforgiftet i sine hjem». Throndsen sier at mange i feiervesenet føler seg umyndiggjort . «-Vi har aldri fått aksept for våre meninger».
Det opplyses at Sintef har laget en rapport, som er betalt av Leca, der det framgår at sprekker på inntil 2 mm ikke er farlige.
I en annen artikkel i samme utgave med tittelen «Leca-sjefer reagerer på Dagbladets avsløringer. Nekter pipefeil». I ingressen står det:
«Optiroc Leca sendte i går ut to pressemeldinger hvor de hevder at ekspertteorien om at sot i isolasjonen i gamle Leca-piper har ført til eksplosjon og brann, er feil».
I teksten uttaler administrerende direktør i Optiroc at «myndighetene har ikke registrert et eneste tilfelle hvor det er dokumentert at pipebrann i eldre elementpiper har spredd seg til
brann i huset». Direktøren hevder også at «Dagbladet har unnlatt å fortelle at minst tre av de fire omtalte dødsbrannene kan skyldes feilmontering». Dette avviser Dagbladet.
Fredag 31. oktober følges saken opp med en ny artikkel. Tittelen er «Feieropprør». I ingressen stå det:
«Allerede tidlig på 80-tallet fikk myndighetene massive opprop fra bekymrede feiere om den utette Leca-pipa. Andre pipeprodusenter var sjokkert over særbehandlingen staten ga Leca».
Her framgår det at feierne mente den utette Leca-pipa måtte fjernes fra markedet. Flere feierlaug skal ha protestert mot pipa. Videre opplyses det at «med unntak av Leca ønsket alle pipeprodusentene tetthetskravene som Statens branninspeksjon prøvde å innføre i 1979».
Lørdag 1. november kommer en ny artikkel i «Pipeskandale»-serien. Tittelen er «De kalte meg ting som drittstøvel og nazist fordi jeg hadde fulgt min faglige overbevisning. Feier-mester Kjetil Høgetveit om da han nedla fyringsforbud i Skedsmo».
I ingressen står det:
«Feiermester Kjetil Høgetveit fikk livet sitt ødelagt etter at han avdekket at alle 204 pipene på et byggefelt i Akershus var feilmontert».
I artikkelen uttaler flere feiere at de er blitt utsatt for press, og at de ikke er blitt trodd når de har hevdet at pipene er brannfarlige. I denne artikkelen angripes entreprenører for å ha gjort en dårlig jobb ved installasjon av pipene.
Søndag 2.. november er tittelen «Redaktør skrev om utette Leca-piper i fagblad. ?Skulle trues til taushet». I teksten framgår det at redaktøren av Varmenytt ble truet med rettssak dersom han skrev negativt om Leca. Optiroc hevder artikkelen inneholdt faktafeil og udokumenterte påstander. «-Dessuten fikk vi heller ikke anledning til å kommentere beskyldningene i artikkelen før den kom på trykk, som vanlig presseskikk tilsier, sier Halstensen». Mandag 3. november er tittelen «Svindyrt å fikse pipene» . I teksten framgår det at det vil koste 20 000 kroner å utbedre hver pipe.
Onsdag 5. november går det fram at Meltveit Kleppa i Sp vil kreve svar av kommunalministeren under tittelen «Krever pipesvar». Det opplyses at hun fikk sjekket hvilken pipe hun selv har, fordi hun ble urolig av oppslagene i Dagbladet.
Torsdag 6. november er tittelen «Erna har bedt om pipe-info». I teksten opplyses det at ministeren har bedt om en oppdatering om saken, og forsikrer at hun vil svare på Kleppas spørsmål.
KLAGEN:
Klageren, Optiroc AS, mener artikkelserien skaper «et uriktig inntrykk av at Leca-pipa som ble produsert fra 60-tallet og fram til 1987, ikke er brannsikker. Ved å utelate viktige faktaopplysninger om branner som er omtalt i artikkelen, skaper Dagbladet et inntrykk av at alle som har slike piper nærmest lever i konstant fare. Realiteten er en helt annen. Det er piper og ildsteder som er feilmontert som kan være farlige».
Klageren påpeker at Dagbladet har unnlatt å gjøre leserne oppmerksom på en rekke faktaopplysninger i flere rapporter. Rapportene skal være kjent for Dagbladet.
Klagerens viktigste anførsler er følgende:
«I en rekke av Dagbladets artikler skriver avisen at ekspertene tror gamle Leca elementpiper er årsaken til fire dødsbranner som tok til sammen 11 menneskeliv i Norge på 80- og 90-tallet. Dette påstår Dagbladet, vel vitende om at de branntekniske rapportene fra samtlige fire branner slår fast at feilmontering av pipe/ildsted er sannsynlig årsak til brannene. I en av brannene åpnes det til og med for en helt annen løsning, nemlig feil på en vifteovn. Det var altså ikke noe galt med produktet ? Leca-pipa ? og er det fortsatt ikke».
Videre påpeker klageren at de ikke ble gitt anledning «til å forsvare seg mot de alvorligste påstandene, fordi vi ikke ante noe om at Dagbladet skulle gi våre piper skylden for disse brannene. Vi avsto fra å kommentere spørsmål knyttet til dødsbranner fordi vi mente det var en sak for norske brannmyndigheter, men da var vi helt uvitende om at Dagbladet skulle gi oss hovedskylden for 11 tapte menneskeliv». Klageren hevder at hadde de vært kjent med dette ville de imøtegått påstandene. I lys av dette mener klageren at premissene for intervjuet ikke var klargjort.
Klageren medgir at det har vært «noen diskusjon i fagmiljøene om faren ved sprekk-dannelse i innerforingen i de tidlige elementpipene, slik det også framgår av artiklene. Det eiendommelige ved Dagbladets dekning, er at stort sett bare den ene siden i denne diskusjonen har sluppet til i Dagbladets artikler».
Videre viser klageren til at direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE) vedgår at «Leca-pipa, produsert mellom 1969 og 1987, aldri burde vært godkjent og solgt i Norge». Klageren viser til en pressemelding fra direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE), der han imøtegår disse uttalelsene som han er tillagt. Etter klagerens syn har ikke Dagbladet kontrollert opplysningene de kommer med.
Og klageren påpeker at avdelingsleder Finn Mørch Andersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i et innlegg fra 1. november, hevder at pipene ikke «har gitt noen spesielle utslag i form av registrerte branner i statistikken».
«Optiroc kan ikke se at Dagbladet kan dokumentere at norske myndigheter, med eller uten press, har ment at dette er skorsteiner som ikke burde blitt solgt i Norge».
Klageren viser også til kommunalminister Erna Solbergs svar, der det framgår at pipene fungerer tilfredsstillende «også med små innvendige sprekker, og at slike sprekker ikkje utgjer nokon brannrisiko».
Videre reagerer klageren på den konstaterende formen oppslagene har, og viser til tittelen «Farlige piper i flere hundre tusen hjem». Klageren mener også at Dagbladet ikke har dekning for tittelen «300 000 boliger kan ha brannfarlige piper».
«Når det for eksempel står at ?Eksplosjoner i pipa er regnet som mulig brannårsak?, unnlater man å fortelle hva de offisielle rapportene sier: Nemlig at feilmontering av pipe/ildsted er sannsynlig årsak til brannen?Det kan vanskelig Leca-pipa som produkt eller vi som produsent holdes ansvarlig for». Klageren mener også at Gunnar Staale Sandes uttalelser, om at skorsteinene er årsaken til dødsbrannene, er ren spekulasjon. «Ikke en eneste gang i denne artikkelen henviser Dagbladet til de branntekniske rapportene fra disse fire brannene, trass i at alt tyder på at Dagbladet hadde tilgang til disse». Klageren påpeker at det i rapportene vises til andre forhold som mulig årsak.
I ett innlegg i Dagbladet under tittelen «Usmakelig journalistikk», uttaler direktør Gunnar Sand i SINTEF «at det ikke kan dokumenteres at pipa som sådan har vært årsak til en eneste brann de siste 25 år».
Klageren mener også at Dagbladet under rammene «Fakta» og «Serie» unnlater å gjøre oppmerksom på at feilmontering kan være årsaken til brannene, og gir Leca skylden for dødsbrannene. Klageren kan ikke se at Dagbladet har dekning for dette i stoffet.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet viser til at avisen har satt søkelys på en utett og sprekkutsatt elementpipe, og avviser at «Pipeskandalen» aldri har vært en «Leca-sak». «I den aller første artikkelen gjorde vi det klart at Leca var én av flere skorsteinsprodusenter som leverte denne type pipeløsning. Dagbladet mener det er naturlig å fokusere på Leca, som kontrollerte minst 70 prosent av det norske pipemarkedet i perioden 1960 – 1987.
«Dagbladets hovedproblemstilling har hele tiden vært: Kan vi stole på norske myndigheter når de hevder at eldre, utette elementskorsteiner ikke er farlige? I vår artikkelserie har vi nøye dokumentert et uheldig samspill som har foregått mellom norske brannvern-myndigheter, den største pipeprodusenten (Norsk Leca) og forskningsstiftelsen Sintef Norges branntekniske laboratorium. Vi har også dokumentert hvilke konsekvenser dette har gitt i form av forskning som er blitt stanset og pålegg til landets feiervesen. Dagbladet registrerer at klagende part ikke har funnet noe å sette fingeren på i vår omtale av disse forhold».
Dagbladet hevder at det er et «uomtvistelig faktum at det var lecapiper involvert ved alle de fire omtalte dødsbrannene hvor det kan synes som om skorsteinen har eksplodert…Det foreligger ingen kjente tilfeller av branner hvor andre produsenters elementskorsteiner har sprukket på denne måten, fra topp til bunn. Dette er også realiteter som ikke kan underslås, og som nødvendigvis fører til ekstra omtale av lecapipene som produkt».
«Pipeprodusenten anfører at Dagbladet ikke har dokumentert at norske myndigheter i dag mener den utette elementskorsteinen ikke burde blitt solgt. Dette bestrides. Statens bygningstekniske etat (BE) har godkjenningsansvaret for skorsteiner i Norge. Direktør Olav Ø. Berge har i to personlige intervjuer med Dagbladet vedgått at den utette elementskorsteinen ikke burde blitt solgt i Norge». Dagbladet viser til at Berge var
innforstått med at samtalen ble tatt opp på bånd, og mener pressemeldingen gir «et ukorrekt bilde av det som skjedde forut for at saken ble trykket».
«Videre påstår Optiroc at myndighetene aldri har kommet med krav som ville bety utskifting eller utbedring av den utette elementskorsteinen. Dette er feil. Det er nøye beskrevet og dokumentert i vår artikkelserie hvordan Norsk Leca nektet å føye seg etter Branninspeksjonens nye krav til skorsteinstetthet i 1979. Pipeprodusenten startet en påvirkningsprosess som fikk Kommunaldepartementet til å sette til side sin egen fagekspertise».
Dagbladet viser til at de «fem brannene vi har beskrevet i artikkelserien er registrert som uoppklarte», og anfører at den blant annet har dokumentert følgende:
-hvordan norske myndigheter støttet seg til Sintef NBL og velsignet sprekkdannelser i innerrøret på utette elementskorsteiner som ufarlig allerede i 1992 ? uten å kunne vise til forskning som slår dette fast.
– at Norge er alene om å akseptere piperør med sprekker. Svenske, danske, finske og tyske fageksperter betegner dette som galskap, og understreker at sprekker i piperør innebærer så vel brannfare som forgiftningsfare.
-at et omfattende feieropprør mot de utette elementskorsteinene på 80-tallet ble dysset ned og neglisjert av norske myndigheter.
-at de utette elementskorsteinene er svært utsatt for monteringsfeil. Myndighetene har ikke gjort forsøk på å kartlegge og utbedre forholdene i norske hjem.
-hvordan myndighetene i samråd med Sintef NBL-direktør Kjell Schmidt Pedersen stanset dødsbrannforskningen i 1996, på tross av sterke innsigelser fra forsikringsbransjen, og til tross for at at Sintefs egne forskere sterkt anbefalte å gå videre med fullskalaforsøk.
«I tillegg har vi et meget fyldig underlagsmateriale, og eksemplene på det vi tør kalle et uheldig samrøre er mange. Som ett eksempel, kan vi vise til en utskrift av en epost fra BE-leder Torolf Bjørhus til avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i DBE (nå DSB), 24. september 1993:
?På bakgrunn av at vi for tiden bruker mye ressurser på å tone ned hysteriet omkring sprekker i elementskorsteiner, virker det etter min mening svært uheldig å trekke inn nye for skader i den pågående diskusjonen. Jeg tenker på nest siste avsnitt i DBE`s brev til Leca, der dere også tar opp et problem med sementlimet i innerrøret. Dette hadde vært greitt nok å ta opp med Leca, men ikke i et brev som det er sendt kopi av til ?hele verden?.»
«Optiroc mener at Dagbladet gjentatte ganger legger skylden for de fire dødsbrannene på lecapipene. Dagbladet har aldri for egen regning slått fast at lecapiper er årsaken til brann, og Dagbladet har aldri vært ute etter å «ta» Norsk Leca (Optiroc) som produsent. Vi har omtalt teorier som både myndighetene selv og kvalifiserte fagpersoner har frontet i en mangeårig og het debatt».
«Optiroc vier stor plass i sin klage til påstander om at Dagbladet har utelatt viktige
faktaopplysninger om de brannene som er omtalt i artiklene. Klager mener Dagbladet har unnlatt å fortelle at feilmontering av ildstedet til pipa er mulig bakenforliggende brannårsak.
Dette stiller Dagbladet seg uforstående til. Allerede første dag av artikkelserien har vi omtalt dette. Først i generelle vendinger, slik klager påpeker, men så i direkte sitat fra brannrapporten etter dødsbrannen i Balsfjord ? på første dags siste side, slik klager også påpeker».
Dagbladet viser til at redaksjonen har lest brannrapportene, og i tillegg hatt samtaler med fire personer som deltok i ekspertgruppene som etterforsket brannene. «Alle disse ekspertene er skjønt enige om at disse brannene skiller seg kraftig fra andre branner de har etterforsket. Det er brannenes tilsynelatende eksplosive forløp som har vekket undring, frykt og interesse».
«Optiroc mener at Dagbladet på førstesiden mandag 27. oktober ikke har dekning for tittelen ?300 000 boliger kan ha brannfarlige piper??For det første vil Dagbladet framholde at vi i tittelen har brukt det nødvendige forbeholdet «kan ha». For det andre, som vi allerede har redegjort for, er ikke produktnavnet Leca nevnt på førstesiden, og bevisst utelatt fra tittel og ingress i artikkelen «Farlig pipe i flere hundre tusen hjem». Dagbladet var også bevisst i bruken av ordene «farlig pipe», som henspeiler på en skorsteinstype, i motsetning til «farlige piper» som ville ha framstått som mer konkluderende».
Dagbladet mener avisen har hatt dekning for å benevne pipetypen som farlig.» Vi omtaler en skorstein som, på grunn av feilmontering eller utett materiale, er satt i sammenheng med fem dødsbranner med eksplosivt og svært karakteristisk forløp.
Når det gjelder Dagbladets fakta- og serievignetter, mener avisen at den har dekning for det som står der.
Dagbladet mener Optiroc er gitt god anledning til å imøtegå opplysningene som er fremmet i artikkelserien, og at Optiroc hadde fire dager på seg til å møte Dagbladet. Dagbladet hevder Monsen ble gjort oppmerksom på at de første artiklene ville omfatte fire kjente dødsbranner. Han skal ha svart følgende: «-Disse dødsbrannene kjenner jeg ikke til, og vi har ikke noe med det å gjøre. Dette er spørsmål som må rettes til myndighetene og ikke oss!».
Klageren viser til at det er Leca hele artikkelserien fokuserer på, og avviser at det grunnlag for påstandene om tvilsomt samrøre mellom myndigheter, produsent og forskningsmiljø. Klageren viser til at de alltid har hatt de nødvendige godkjenninger fra norske myndigheter, og mener artiklene i alt for stor grad vektlegger det ene synet i en faglig diskusjon.
«Dagbladets forsøk på å gi Leca-pipa skylden for fire dødsbranner har vært et vesentlig punkt i vår klage. Her står vi fast ved alle våre anførsler». Når det gjelder Dagbladets kildebruk, anfører klageren at de er klar over at flere personer mener pipa er årsaken til brannene. «Men den nødvendige balansen mangler fullstendig, ved at de offisielle rapportene og konklusjonene nesten uten unntak forties, og ved at vi ikke ble gitt muligheten til å forsvare oss». «Dagbladet gir aldri noen troverdig forklaring på at fellestrekket ? feilmontering som sannsynlig årsak ? skulle nedtones i artiklene».
Videre mener klageren at faktaboksene har en svært konstaterende form, og at Dagbladet
endret teksten etter påtrykk fra dem.
Når det gjelder intervjusituasjonen avviser klageren at Optiroc ble gjort oppmerksom på at dødsbrannene var tema under intervjuet i forkant av artikkelserien, men at han fikk spørsmålet «i juni i fjor». Videre mener klageren at man ikke kan forvente at deres representant skulle kunne svare på forhold som lå 15 til 20 år tilbake i tid. Klageren mener de ikke ble gitt en reell imøtegåelsesrett, og påpeker at de fire dagene de hadde på seg var fredag til mandag.
Dagbladet mener artikkelserien er nyansert med en rekke uttalelser og dokumentasjon fra flere kilder med forskjellig utgangspunkt. Avisen mener det var legitimt å belyse det tette forholdet mellom de forskjellige aktørene.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkelserie i Dagbladet om brannsikkerhet, hvor eldre Leca-piper settes i sammenheng med fire dødsbranner. Klageren, Optiroc AS (tidligere Leca), avviser at pipene er farlige, og hevder at de branntekniske rapportene fastslår at feilmontering er sannsynlig årsak til dødsbrannene. Klageren mener videre at Dagbladets dekning er for ensidig, og produsenten reagerer på avisens konstaterende titler og form. Etter klagerens mening gjentas og forsterkes anklagene mot Leca gjennom avisen bruk av vignetter og faktarammer. Videre hevder klageren at selskapet ikke ble gitt reell anledning til å imøtegå påstandene knyttet til dødsbrannene. Det påpekes også at direktøren i Statens bygningstekniske etat (BE) aldri har sagt at pipene ikke burde vært godkjent i Norge.
Dagbladet viser til at avisen har satt søkelys på en utett og sprekkutsatt elementpipe og det faktum at Lecapiper var involvert i de omtalte dødsbrannene. Dagbladet påpeker at brannene er registrert som uoppklarte, og at avisen aldri for egen regning har slått fast at Lecapipene er årsaken til tragediene. Dagbladet viser til at redaksjonen har omtalt teorier som både myndigheter og kvalifiserte fagpersoner har frontet i en mangeårig debatt, og avviser at direktøren i BE er galt gjengitt. Redaksjonen mener videre at den har dekning i stoffet for å omtale pipetypen som farlig, og at den ellers har tatt de nødvendige forbehold i sine titler. Dagbladet avviser at klageren ikke er gitt anledning til å imøtegå påstandene i artikkelserien, og viser til at klageren ikke ønsket å kommentere dødsbrannene. Videre gjør Dagbladet oppmerksom på at klageren og andre involverte har fått rikelig anledning til å kommentere oppslagene i etterkant.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de omtalte Leca-pipene og den manglende brannsikkerheten forbundet med dem. Utvalget noterer seg, som partene, at det i lengre tid har pågått en debatt rundt disse pipene i fagmiljøene, fordi de er utette og utsatt for sprekker og monteringsfeil.
Selv om Dagbladet går langt i å fastslå at de omtalte pipene er farlige og kan føre til dødsbranner, mener utvalget at dette kan aksepteres innenfor de presseetiske normer. Utvalget legger vekt på at eksperter både innen brannvern og feiervesen, har advart mot pipene i en årrekke. Utvalget noterer seg også at teorier om feilmontering og utetthet følger de fire dødsbrannene, men at det av reportasjene med tydelighet framgår at den endelige årsaken ikke er konstatert. Videre merker utvalget seg at det ble forbud mot utette piper i 1987. Sett i lys av dette, mener utvalget at Dagbladet måtte kunne videreformilde den usikkerhet som fortsatt følger denne pipetypen og opplyse om eksplosjonsteorien fra fagfolk som har vurdert dødsbrannene.
Når det gjelder spørsmålet om reell samtidig imøtegåelse, merker utvalget seg at klageren avsto fra å kommentere spørsmål knyttet til dødsbrannene. Selv om Dagbladet med fordel kunne ha presisert at Leca-pipene ville bli knyttet til brannene, mener utvalget at avisen ikke kan klandres for at klageren avviste henvendelsen. Slik utvalget ser det måtte klageren forstå at saken ville angå firmaet. Utvalget noterer seg også at klageren har fått imøtegå Dagbladets omtale i en senere reportasje, der pipeprodusenten får gå i rette med påstandene om at pipene kan ha eksplodert. Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt
direktøren i Statens bygningstekniske etat er feilsitert, og noterer seg at påstand her står mot påstand.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 23. mars 2004
Thor Woje,
Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse