Odd Kalsnes mot Sandefjords Blad
Sandefjords Blad hadde 18. desember 2001 som hovedoppslag på førstesiden : «Elev truet med kniv «. I henvisningsteksten het det :
«Syvåringer. To syvåringer truet sin jevngamle medelev Marcus Adrian Bystedt med kniv på Framnes barneskole i går. ? Marcus er en spesiell gutt, og derfor er jeg så glad i ham, sier pappa Joachim Bystedt mykt. Marcus er autist, har ADHD ? som betyr hyperaktiv, og han har epilepsi.»
Videre i teksten framgår det, med faren som kilde, at sønnen er blitt mobbet siden han begynte på skolen og at knivepisoden fikk begeret til å flyte over. Han går derfor offentlig ut med historien «for å hindre at slikt skjer i fremtiden».
Inne i avisen er tittelen «Syvåring ble truet med kniv», og ingressen lød : «Andreklassinger. Marcus Adrian (7) ble truet med kniv av jevngamle elever på Framnes skole i går.»
Det framgår igjen at gutten har diagnosen ADHD, og at han er blitt mobbet over lengre tid. Også Marcus blir sitert når han forteller om detaljer i knivepisoden. Det fremgår videre at det var tre gutter, der to var aktive, fra den andre andreklassen på skolen, som sto bak episoden.
«Det startet med at guttene som kom bort til Marcus først slo ham i ansiktet. Deretter trakk den ene av dem frem en follekniv, og tok frem knivbladet. Da ble Marcus veldig redd. ? Jeg gråt da de prøvde å ta meg. Kniven var kjempenær, forteller Marcus, og viser hvor nær. Heldigvis oppfattet en av de ansatte på skolen hva som var i ferd med å skje, og hun grep resolutt og lynraskt inn og stoppet situasjonen. Sandefjords Blad har fått knivepisoden beskrevet av ansatte på skolen. To av de tre guttene som kom bort til ham, var aktive. Marcus? fremstilling av det som skjedde er sammenfallende med skolens.»
Videre het det at Marcus? far krever mer innsats for sønnen sin, også utenom timene. Så vel på førstesiden som inne i avisen var saken illustrert med bilde av far og sønn .
I en undersak er skolens rektor intervjuet, under tittelen » ? Langt over streken «. Rektor uttaler at hun er rystet over hendelsen og at slikt skal hindres i fremtiden .
Avisen brakte 28. desember et leserinnlegg undertegnet av Marcus? foreldre, der de takker for støtten de har fått, og der de forklarer hvorfor de gikk ut med saken. Samtidig oppfordrer de politikerne til å sette mer ressurser inn i skole og skolefritidsordninger.
KLAGEN:
Klagerne er foreldrene til de to guttene som angivelig truet med kniv.
Rent generelt mener de at avisen burde ha utvist særlig omtanke, fordi det dreier seg om små barn, og ikke garvede lovbrytere. » I og med at saken fikk et så stort oppslag, der det opplyses at guttene går på samme klassetrinn på en relativt liten skole som den omtalte eleven, ble de to syv år gamle guttene som var involvert i episoden umiddelbart fokusert på i nærmiljøet. Feil og skjevheter i artikkelen fikk dermed en voldsom virkning uten at vi på noe punkt ble gitt mulighet til å korrigere innholdet før avisen var distribuert » Klagerne mener avisen burde tatt kontakt med dem før publisering, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. De viser også til punkt 4.1, og mener avisen ikke har vist den nødvendige omtake som det vises til i dette punktet.
Videre skriver klagerne:
«Det vi som foreldre oppfatter som det vanskeligste med artikkelen er de mange uttalelser fra faren til Marcus angående notoriske mobbere og plageånder . I artikkelen omtales de to sakene, mobbingen og «knivsaken», hulter til bulter i teksten, slik at det oppfattes slik at de to guttene er aktive mobbere og plageånder. Journalisten gjør ingen forsøk på å gjøre noen avgrensninger her, og dermed henges de to guttene helt klart ut som mobbere. Ingen på skolen har hverken før eller etter denne episoden omtalt de to guttene som mobbere! Vi mener avisen bryter med punkt 4.2 i Vær Varsom‑plakaten ved å konkret nevne episoden våre sønner er involvert i sammenblandet med diverse andre saker og problemstillinger.»
Klagerne peker videre på at de i en samtale med avisens sjefredaktør ble lovet at det ikke skulle komme mer om saken før tidligst over nyttår. De mener derfor at leserinnlegget fra Marcus? foreldre var et brudd på en slik lovnad.
«Etter denne samtalen med redaktøren, var det med overraskelse vi leste avisen 28.12. Der stod det et leserbrev fra foreldrene til den involverte gutten. Vi mener at leserbrevspaltene absolutt skal være et sted for meningsytring, og at avisen skal ha en høy terskel for hva som trykkes i de spaltene. Likevel ble vi såret og lei oss av dette leserbrevet, som i tillegg til å være foreldres kamp for ressurser til sitt barn i skolen, for oss framstår som et angrep på våre sønner og på oss som foreldre, selv om vi ikke navngis.»
Og til slutt i klagen:
» Vi mener avisen har håndtert denne saken på en slurvete og ukritisk måte og brutt med flere av punktene i «Vær Varsom‑plakaten. Vi ønsker ikke å oppfattes dithen at vi bagatelliserer episoden som våre sønner var involvert i, men avisens håndtering av saken har gjort at våre sønner har fått et negativt omdømme som mobbere og plageånder som er helt ubegrunnet. Den har også helt ensidig latt en far bruke avisen til å kjempe sin sønns sak med de konsekvenser det har fatt for andre.»
TILSVARSRUNDEN:
Sandefjords Blad s redaktør opplyser i sitt tilsvar at et forsøk på å komme frem til en minnelig ordning ikke har lykkes. Avisen avviser klagen på alle punkter, og skriver blant annet:
«Avisen deler klagernes syn på omtale av barn i avisen; det skal utvises særlig omtanke når barn fokuseres i nyhetsbildet, som i dette tilfelle. Denne saken er imidlertid ikke noe godt eksempel på overtramp i så henseende . Nyhets-artikkelens hovedperson er 7‑åringen Marcus, som har vært utsatt for en truende handling i skoletiden. Guttene som truet med kniv er rimeligvis de som har utløst hendelsen og «gjort den til en sak», men de er ikke identifisert . Følgelig skulle en klage på manglende «saklighet og omtanke» i så fall ha vært fremført av Marcus’ foresatte. Hans far var imidlertid den som på selvstendig grunnlag tok kontakt med redaksjonen og han har ikke hatt noen negative bemerkninger til måten avisen har håndtert saken på.»
» Det er ikke grunn til å tro at publiseringen av hendelsen har gjort guttene kjent ut over den krets som allerede visste, eller raskt ville få kjennskap til hendelsen via medelever og nærmiljø .»
«Artikkelen er nøktern og saklig. Den forteller om hendelsen slik den er opplevd av barnet selv, slik den beskrives av andre kilder ved skolen og av barnets far. Her forteller faren også på en uvanlig åpen måte om Marcus’ problem som hyperaktivt barn; at «han kan ha en veldig spesiell væremåte» og således ikke er ubetinget enkel å forholde seg til. Dette settes inn i et videre perspektiv, som blant annet handler om ressurser til å sikre elever med slike vansker ‑ og deres medelever ‑ trygge og gode forhold i skolehverdagen.»
Avisen avviser også klagens punkt om urettmessig sammenblanding av to saker, mobbingen og knivepisoden:
» Det er ikke dekning for en slik påstand. I omtalen av Marcus’ situasjon blir riktig nok også tilfeller av mobbing beskrevet. Guttene som sto bak kniv‑episoden er imidlertid ikke fremstilt verken som mobbere eller plageånder. Når det er sagt kommer man ikke utenom at episoden i seg selv er særdeles graverende og er en ganske ekstrem form for mobbing .»
Og videre i tilsvaret:
«Klageren reagerer på at avisen ikke har tatt kontakt med foreldrene til barna som sto ansvarlig for episoden. (…) Avisens interesse i saken er knyttet til det faktum at det har skjedd en meget alvorlig hendelse i en av de lokale skolene.(…) Dette er gjort på en ryddig og kompletterende måte. Ingen ‑ verken lærere eller skolens ledelse, ei heller foreldrene til guttene som sto bak kniv‑episoden ‑ har da heller i etterkant på noe tidspunkt bestridt avisens fremstilling av hva som faktisk hendte .»
«Artiklene retter ingen beskyldninger mot guttene ut over å beskrive hva de rent faktisk har gjort. Jeg har ikke vanskelig for å forstå at klageren, som foreldre til den ene av de involverte guttene, føler ubehag ved å se saken i avisen. Gitt at en hendelse som denne skal vies offentlig oppmerksomhet ‑ og det bør den ‑ vil publisitet uansett innebære en grad av tilleggsbelastning. Den egentlige belastning er uansett det forhold at en elev har brakt en kniv med seg til skolen og har brukt den på en truende måte .»
Sandefjords Blad kommer i tilsvaret klagerne i møte ved å si at avisen burde ha tatt kontakt med foreldrene før publisering, men mener det faktum at dette ikke ble gjort ikke innebærer noe brudd med de presseetiske reglene.
Klagerne gjentar i sitt tilsvar klagepunktene nevnt over og opprettholder klagen.
Sandefjords Blad avviser i sitt siste tilsvar påstandene om pressetiske overtramp.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, to foreldrepar, mener Sandefjords Blad brøt god presseskikk da avisen omtalte en hendelse der deres syvårige sønner truet en jevnaldrende gutt med kniv på skolen. Slik foreldrene ser det, burde avisen ha tatt kontakt med dem før publisering. Dessuten anser klagerne at avisen ikke viste nok omtanke i forbindelse med omtalen, idet artikkelen framstår som en sammenblanding av tidligere mobbing og den omtalte knivsaken.
Sandefjords Blad avviser at det foreligger brudd på presseetiske normer. Avisen peker på at omtalen var saklig og korrekt, og at kildegrunnlaget var godt. Avisen mener også at klagernes sønner var tilstrekkelig anonymisert , slik at de ikke ville bli gjenkjent ut over den krets som likevel kjente til, eller ville bli kjent med, episoden.
Pressens Faglige Utvalg mener Sandefjords Blad var i sin fulle rett til å omtalte den aktuelle episoden, der to mindreårige gutter truet en tredje med kniv. Utvalget kan imidlertid forstå at avisomtalen måtte oppleves som ubehagelig og tilleggs-belastende for klagerne.
Etter utvalgets mening er de presseetiske problemstillingene i saken primært knyttet til spørsmålet om identifisering. Utvalget er av den oppfatning at det ville vært unaturlig ikke å oppgi alder på de involverte guttene, og finner også at det var relevant informasjon å navngi skolen. Identiteten til guttene ville allerede være kjent i en betydelig krets på grunn av interessen for saken i skole- og i nærmiljøet. Utvalget kan derfor ikke se at den innklagede reportasjen skulle ha utvidet denne kretsen.
I det påklagede tilfellet kan utvalget heller ikke se at reportasjen formidler anklager av en art som, i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, skulle ha utløst retten til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Utvalget konstaterer at det fra klagernes side ikke er påvist feil i saksframstillingen eller fremmet kritikk av kildegrunnlaget.
Sandefjords Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth