Initiativretten v. Norsk Presseforbunds generalsekretær mot Ságat
» En sterkt beruset børselvmann i 60-årene truet sin kone og to mindreårige barn med et ladd haglegevær. Tildragelsen skjedde i deres bolighus i Børselv søndag kveld. Tre bevæpnede betjenter fra Porsanger lensmannskontor rykket ut og fikk pågrepet mannen, natt til mandag. Lensmann Terje Olsen opplyser at i gjennomsnitt må lensmannskontoret i Porsanger gjennomføre en bevæpnet aksjon i året. »
Inne i avisen var en hel nyhetsside brukt på saken, under tittelen » Væpnet politiaksjon i Børselv – Mann truet familien med skarpladd hagle «. Lensmann Terje Olsen uttaler i et avsnitt:
» – Mannen kom selv ut av huset, omtrent samtidig som våre folk var kommet til stedet, og hadde fått etablert seg rundt huset. Mannen satte seg i bilen sin, og startet å kjøre i retning mot Lakselv. Like etter kjørte han i grøfta, og ble pågrepet i bilen av våre folk. Det viste seg etterpå at han ikke hadde med seg haglegeværet i bilen, men pågripelsen ble utført som om han skulle ha hatt våpenet innen rekkevidde i bilen. »
Lensmannen bekrefter for øvrig at våpenet som senere ble funnet, var skarpladd, og han betegner den anholdte mannen som «en kjenning av politiet». Ifølge Vest-Finnmark politidistrikt var det imidlertid lite sannsynlig at mannen ville bli varetektsfengslet, siden han ikke har «noen slike episoder med våpenbruk på rullebladet fra før».
To dager senere, 13. januar , brakte Ságat et helsides intervju med mannen som hadde truet familen, under hovedtittelen » – Jeg er ingen hagledesperado » og illustrert med et firespaltet portrettbilde av ham. Ingressen lød:
«( Navnet ) (60) fra Børselv benekter at han er noen hagledesperado som har truet kona og to mindreårige barn med et ladd haglegevær. (Navnet) ble arrestert etter en væpnet politiaksjon i Børselv sist søndag. – Jeg truet ingen! Jeg hadde tatt hagla og var på tur ut for å skyte meg selv, etter en krangel med kona, forklarer (navnet) »
I intervjuet forteller mannen hvor tungt det var å lese oppslaget om saken i Ságat. «Mesteparten av det som står i artikkelen er nemlig ikke sant. Det forundrer meg at en offentlig tjenestemann, som lensmannen i Porsanger, kan gå ut til media med informasjon før alle involverte er blitt avhørt, og politiet vet mer om hendelsesforløpet.»
Videre i intervjuet skildrer mannen detaljert hendelsesforløpet den aktuelle søndagskvelden. Det framgår at kona er russisk statsborger og at de to mindreårige guttene er hennes. Tilstede var også mannens bror og et vennepar. Stort alkoholinntak og diskusjon om «et sensitivt tema» førte til mannens ønske om å skyte seg selv. «I gangen ble jeg imidlertid overmannet av broren min og en av gjestene. Og hagla ble tatt fra meg.» Dette bekrefter mannens bror, som Ságat også har snakket med. Mannen ble alene igjen hjemme og noe senere ble politiet varslet om hendelsen. Til slutt i intervjuet uttrykker mannen anger, foruten at han antar at ekteskapet er slutt.
I en underartikkel, med tittelen » – Politiet svarer på spørsmål fra media «, ønsker lensmann Terje Olsen «egentlig ikke å kommentere kritikken fra (navnet) om at politiet uttaler seg til media om hendelser, før alle involverte har blitt avhørt.»
KLAGEN: Klager er Norsk Presseforbunds generalsekretær, som bruker sin initiativrett, med samtykke fra (navnet). Klagen gjelder begge de omtalte oppslagene i Ságat, og klageren skriver:
«Reportasjene har relevans til flere av Vær Varsom-plakatens punkter: 3.9, ?Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft?, 4.1, ?Legg vekt på saklighet og omtanke innhold og presentasjon?, påbudet om å vise respekt for menneskers privatliv (pkt. 4.3), ?Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje (pkt. 4.5), og 4.9: ?Selvmord og selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales?.»
Klageren «bestrider naturligvis ikke avisens rett – og plikt – til å informere om en dramatisk hendelse i lokalmiljøet i Børselv, hvor bevæpnet politi rykket ut. Men dette dreier seg like fullt om en familietragedie, hvor man i reportasjene må utvise særlig varsomhet og aktsomhet . Ved å fastslå, i et stort oppslag, at ? en sterkt beruset børselvmann i 60-årene truet sin kone og to barn med et ladd haglegevær ?, ansporet avisen mannen til å stå fram med sin versjon av hendelsen: ? Jeg truet ingen! Jeg hadde tatt hagla og var på tur ut for å skyte med selv, etter en krangel med kona .?»
Og klageren fortsetter:
«Selv om (navnet) overfor avisen måtte ha insistert på å komme til orde med sin ?oppklarende? versjon av hendelsen, har ikke avisen noen plikt til å videreformidle detaljer fra det som i høyeste grad tilhører privatsfæren, og som reportasjen den 13. januar er fullspekket av . Pressen har et informasjonsansvar, men ingen informasjonsplikt når det gjelder intime detaljer fra privatlivet.»
Videre peker klageren på at det i forarbeidene til Vær Varsom-plakaten er lagt vekt på at påbudet om «saklighet og omtanke» ikke bare er første punkt i kapittelet om publiseringsreglene, men en hovedregel og en markering av at dette er helt sentrale begreper i presseetikken. «Pkt. 4.1 – sammen med pkt. 4.3 – skal minne pressen om at den ikke skal utlevere private og intime detaljer som krenker de omtaltes personvern.»
Og klageren avslutter slik:
«Ságat har, som alle aviser, et selvstendig ansvar for hva den offentliggjør. Jeg vil mene at ansvaret er spesielt stort i dette tilfellet, hvor man ikke bare sto overfor et urutinert intervjuobjekt, men et menneske som nødvendigvis må ha vært sterkt preget av det han og familien nettopp hadde vært igjennom. (Jfr. pkt. 3.9). »
TILSVARSRUNDEN: Ságat anfører at «hagledramaet i Børselv var en dramatisk begivenhet som vakte stor mediainteresse. Blant annet var dette ett hovedoppslag i nyhetssendingene til NRK Finnmark mandag 10.01. Vi baserte vår reportasje på informasjon fra politiet. Hovedinnholdet i reportasjen, at mannen truet sin kone og to mindreårige barn med våpen, var allerede alminnelig kjent gjennom NRK da Ságat gikk i trykken. Også Finnmark Dagblad omtalte saken samme dag som Ságat.»
Avisen opplyser at (navnet) «tok selv gjentatte ganger kontakt med Ságat med krav om å få stå frem for å korrigere politiets utsagn». Tilsvaret viser her til vedlagt notat fra journalisten som dekket saken. «Dette var en vanskelig sak, men vi fant at hensynet til (navnet) eget sterke ønske måtte være avgjørende. Det føltes galt å nekte han å stå frem med sn fremstilling av saken . Vi la vekt på at kontakten skjedde på (navnet) eget initiativ, og at kontakten foregikk over tre dager, slik at han hadde god anledning til å tenke gjennom saken. Han hadde dessuten sin eldre bror å støtte seg til, og de fikk begge lese igjennom og godkjenne reportasjen før den kom på trykk. »
Ifølge tilsvaret vurderte Ságat det slik at «det ville være i strid med god presseskikk om (navnet) ble nektet å ta til motmæle mot det han karakteriserte som usannheter fra politiet.»
For øvrig har avisen synspunkter på at NPs generalsekretær «eksekverer egen forhåndsdom i andre media» og «initierer en offentlig debatt» om de forhold Ságat kritiseres for.
Klageren tilbakeviser at han skulle ha «initiert» en offentlig debatt om de innklagede artiklene, og viser til at han «fikk en rekke henvendelser fra aviser og etermedier i Finnmark». «Først da (navnet) samtykke forelå, uttalte jeg meg sterkt kritisk til de konkrete oppslagene.»
Når det gjelder oppslaget 13. januar, registrerer klageren at Ságat «ikke bare ba (navnet) om å ? tenke over saken ? før han sto fram, men også ga (navnet) Edvin og (brorens navn) anledning til å ? godkjenne artikkelen for trykking ?. Det er vel og bra, bortsett fra at det naturligvis ikke er intervjuobjektet og hans bror, men redaktøren som skal godkjenne det som skal publiseres . Godkjennelsen er avisens eget ansvar.»
Om førstesideoppslaget og innsidereportasjen 11. januar, anfører klageren følgende:
» De fremstår, med sin konstaterende form, som en forhåndsdom . Politiet er intervjuet, men mannens versjon av begivenhetene er ikke innhentet. Avisen har ikke brukt navn eller bilde, men (navnet) er likevel indirekte identifisert: ?Børselvmann?, ?i sekstiårene?, ?kone med to mindreårige barn?, ?kjent av politiet?. Pressens Faglige Utvalg har tidligere understreket at mediene, når de formidler sterke beskyldninger mot enkeltmennesker (?Mann truet familien med skarpladd hagle?), i det minste må forsikre seg om at den beskyldningen retter seg mot, ikke kan identifiseres. Kravet til anonymisering og opplysningskontroll forsterkes ved at det dreier seg om en familietragedie. Jeg viser til Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2, 4.5 og 4.7.»
Etter klagerens mening kan det ikke herske tvil om at «Ságats oppslag 11. januar førte til at avisen i neste omgang ble konfrontert med (navnet) ?sterke ønske? om å få stå frem med sin versjon av hendelsen».
Ságat påpeker i sitt siste tilsvar at mannen var i politiets varetekt da avisen gikk i trykken 10. januar, «og følgelig utilgjengelig for kommentar». «Det var heller ikke noe grunn til å betvile riktigheten av lensmannens fremstilling av faktiske forhold. Til anførselen om at mannen er indirekte identifisert vises til [at] Ságat kun har gjengitt uttalelser fra lensmannen som i all hovedsak var alminnelig kjent gjennom NRK da Ságat gikk i trykken.» (Kopi av NRK Finnmarks internettside og omtale av saken i Finnmark Dagblad vedlagt).
Slik Ságat ser det, må kravet til pressens anonymisering og opplysningskontroll vurderes på bakgrunn av hva som allerede er allment kjent på trykketidspunktet, og kildenes tilgjengelighet. «Av de andre media som gjenga lensmannens versjon av hagledramaet i Børselv er det kun Ságat som lot (navnet) slippe til med sin versjon av saken. Klager synes her å mene at (navnet) vært avvist, eventuelt sterkt sensurert . Vi er uenig i dette. (Navnet) hadde rett til å få oppfylt sitt eget krav om å få stå frem i full offentlighet med sin versjon av hendelsen .»
For øvrig kommer Ságat med ytterligere kritiske bemerkninger angående klagerens habilitet i tilknytning til PFUs behandling av klagesaken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Norsk Presseforbunds generalsekretær bruker sin initiavtivrett og påklager to reportasjer i Finnmarksavisen Ságat. Det første oppslaget, basert på politiets opplysninger, fortalte at en mann i 60-årene var pågrepet etter å ha truet familien med et skarpladd haglgevær. Stedsnavn ble oppgitt og det framkom at mannens kone og to mindreårige barn var innblandet i hendelsen. To dager senere framsto mannen med navn og bilde i intervju med Ságat, for å fortelle at han aldri hadde truet familien, men hadde hentet haglgeværet for å ta sitt eget liv etter en krangel. Klageren mener avisen med sine to oppslag har brutt god presseskikk på en rekke punkter, og har fått den omtalte mannens samtykke til klagebehandling.
Ságat tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til at hendelsen var en dramatisk begivenhet som vakte stor mediainteresse. Avisen legger spesielt vekt på at hovedinnholdet i den første reportasjen allerede var alminnelig kjent gjennom NRK. Angående det oppfølgende intervjuet med mannen, understreker avisen at det var han selv som ønsket å stå fram med sin versjon av det inntrufne. Slik Ságat ser det, ville det vært galt å nekte ham muligheten til å komme til orde.
Pressens Faglige Utvalg mener Ságat måtte ha anledning til å omtale politiaksjonen som ble igangsatt, basert på politiets versjon av det inntrufne. Utvalget mener imidlertid avisen måtte forstå at det dreide seg om en familietragedie, og at det ikke ville være riktig å komme med identifiserende og private opplysninger. Dessuten anser utvalget at oppslaget er gitt en konstaterende form som gir inntrykk av forhåndsdom, uten at den omtalte mannens versjon kommer til uttrykk. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.
Når det gjelder det oppfølgende intervjuet med mannen, må utvalget understreke at pressen har et selvstendig ansvar for å vurdere hva en person skal kunne komme til orde med, selv om vedkommende er villig til å stå inne for sine utsagn. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.»
Selv om utvalget kan forstå avisens motiver for å la mannen stå fram med sin versjon av det inntrufne, må det likevel og på prinsipielt grunnlag legges vekt på at det er redaksjonens plikt å ta stilling til hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, særlig når det dreier seg om menneskers privatsfære. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
Ságat har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje, Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen