Miljøstiftelsen Bellona v. pressekontakt Anne Karin Sæther mot NA24

SAMMENDRAG:

Nettavisen NA24.no brakte fredag 17. november 2006 en nyhetsartikkel med tittelen «Er Bellona til salgs?», merket med vignetten «Dok 24». Artikkelen varslet at det dagen etter ville komme en bredt anlagt reportasje om Miljøstiftelsen Bellonas forhold til næringslivet. Bl.a. het det:

«I over ti år har miljøstiftelsen mottatt et økende antall millioner kroner årlig fra næringslivet. (…) NA24 har gått gjennom arkivene og funnet en rekke eksempler på saker der det kan reises tvil om Bellonas habilitet. Dette er saker hvor Bellona har mottatt større pengebeløp fra spesifikke selskaper sammenfallende i tid med at organisasjonen har gått ut og forsvart selskapet – ofte på tvers av andre miljøorganisasjoner.»

De eksemplene NA24 varsler at man vil vise til, skal ha fått «store deler av miljøbevegelsen» til å mene at Bellona «har solgt støtte til selskaper med miljøproblemer». «Bellona-leder Frederic Hauge avviser at organisasjonen er til salgs…».

Hovedartikkelen lørdag 18. november hadde tittelen «Miljøstempel til salgs», og det het her innledningsvis:

«For fra noen tusenlapper og oppover kan selskaper kjøpe seg annonseplass på Bellonas hjemmesider, men for å bli medlem i et av Bellonas mer eksklusive fora må firmaene og konsernene ut med betydelig mer: De såkalte B7-partnerne bidrar hver med mellom 350.000 og 700.000 kroner årlig, medlemmene av Bellonas Energiforum bidrar med mellom 50.000 og 150.000 hver, mens medlemmene i CO2-lauget, hvor Frederic Hauge er leder, betaler fra 150.000 og 300.000 kroner årlig.»

Det fortelles om et tilfelle der et mindre energiselskap forsøkte å få Hauge i tale, men fikk vite at det ville koste inntil 150 000 kr. «Frederic Hauge sier han er lei seg for at denne saken har blitt gjort kjent, og avviser overfor NA24 at man må betale et sekssifret beløp for å få snakke med Bellona-lederen.»

Representanter for enkelte miljøvernorganisasjoner uttrykker tvil om Bellonas habilitet i enkeltsaker, mens Naturvernforbundet «går helt god for Frederic Hauge og Bellonas troverdighet». «Naturvernforbundet tar i likhet med ungdomsorganisasjonen, Natur og Ungdom, selv imot penger fra næringslivet, og ønsker ikke å kommentere Bellonas disposisjoner i så måte.» Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet betegner Bellona som et «konsulentbyrå for oljeindustrien», og mener stiftelsen i dag representerer et «miljøproblem».

NA24 lister opp «noen av Bellona-sakene store deler av miljøbevegelsen er kritisk til». Det vises til Bellona-støtten til «Røkkes gigant-tråler», til båtracet i Oslofjorden 1997, til Sande Paper Mill under dioksin-striden, til Fiskebåtredernes Forbund under selstriden i 2002, og til møbelkjeden Skeidars salg av hagemøbler med tresorter fra Indonesias regnskoger. En anonym tidligere Bellona-medarbeider sier denne typen eksempler var årsaken til at han forlot organisasjonen.

Senere het det:

«Frederic Hauge selv ønsker ikke å svare på noen av utsagnene fra miljølederkollegene. Bellona-lederen uttrykker, overfor NA24, likevel kraftig irritasjon over at det reises tvil om Bellonas troverdighet. –Vi er helt avhengige av å ha høy troverdighet, sier Frederic Hauge til NA24, og viser blant annet til at organisasjonen gjentatte ganger har ”plaget” sine sponsorer med anmeldelser.»

«En opptelling av medieomtalte anmeldelser fra Bellona mot ulike selskaper fra 1987 og frem til i dag, gir for en stor del Hauge rett.»

«Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen kjenner Bellona og Frederic Hage godt, og mener organisasjonen gjør en god jobb og har mange dyktige folk ansatt.»

Til slutt i artikkelen tilbakeviser Bellonas pressekontakt, Anne Karin Sæther, at det er mulig å kjøpe seg et miljøstempel og at organisasjonen har «tråkket over» i forhold til næringslivet.

Mandag 20. november brakte nettavisen i tillegg et lengre innlegg fra pressekontakten, under tittelen «Bellona lar seg ikke kjøpe». Samtidig svarte NA24s redaktør, Inge Berge,
i en kommentarartikkel med tittelen «Skittent spill fra Bellona». Her het det bl.a.:

«Bellona gikk til frontalangrep på oss da vi startet våre undersøkelser. Kilder vi har snakket med føler seg sterkt presset, og tør ikke stå åpent frem. En mann skal ha blitt truet med sparken fra sin arbeidsgiver. Journalisten som jobbet med saken fikk oppleve at han ble sjekket og gransket av Bellona – åpenbart med det for øyet å trekke hans troverdighet i tvil. Trusler om søksmål har også kommet. Både direkte og indirekte.»

«Dersom vi i pressen ikke kan stille spørsmålstegn ved stiftelsen Bellona, eller hvilken som helst annen organisasjon, selskap eller maktorgan, uten å møte de metodene vi har opplevd, er jobben vår nesten håpløs.»

Senere samme dag la nettavisen ut ytterligere et innlegg fra Bellonas pressekontakt, Anne Karin Sæther, denne gang som svar på redaktørens kommentar. Under tittelen «Skittent spill fra NA24» tilbakevises påstandene om at Bellona skulle ha presset redaksjonens kilder og «gransket» journalisten.

KLAGEN:

Klager er Miljøstiftelsen Bellona, ved pressekontakt Anne Karin Sæther. I det omfattende klageskrivet, inkludert vedlegg, reageres det på innholdet i Dok24-reportasjen «Miljøstempel til salgs» 18. november.

Klageren redegjør for finansieringen av Bellonas arbeid og forklarer bakgrunnen for at stiftelsen samarbeider med næringslivet. Det understrekes at «ingen av de vi mottar økonomisk støtte av kan kreve å få positiv omtale eller gå fri for kritikk på grunn av sine bidrag.» «Våre meninger er utelukkende basert på våre miljøfaglige vurderinger.» Og klageren skriver:

«NA24s artikkel skaper et bilde av Bellona som vi overhodet ikke kjenner oss igjen i, og som kan bidra til å skade vårt omdømme, både nasjonalt og internasjonalt, og dermed også redusere vår gjennomslagskraft i viktige miljøspørsmål. Derfor er dette en alvorlig sak for oss. (…) Tittelen ”Miljøstempel til salgs” slår fast at Bellona selger seg, og en slik framstilling er for det første feilaktig, og for det andre svært skadelig for Bellona.»

Klageren mener NA24 med sin konstaterende tittel har brutt med Vær Varsom-punkt 4.4, idet den går lengre enn det er dekning for i stoffet, «eller – for den saks skyld – virkeligheten».

Videre reagerer Bellona på at «Greenpeace, Miljøvernforbundet, Framtiden i våre hender og delvis WWF brukes som sannhetsvitner», og spør: «Hvorfor stiller ikke NA24 noen kritiske spørsmål ved at for eksempel også Miljøvernforbundet mottar penger fra næringslivet?» Det vises til Vær Varsom-punt 3.2, om kildekritikk, sett på bakgrunn av at redaksjonen også har brukt to anonyme kilder, den ene en tidligere Greenpeace-aktivist og den andre en tidligere Bellona-ansatt.

Klageren mener dessuten at NA24 har brutt med Vær Varsom-punkt 4.1, ved å ha «svertet Bellona gjennom falske påstander og spekulasjoner» som «umulig [kan] være tegn på saklighet og omtanke». «Mediet har kjørt hardt på vinkling og unngått å vise til relevante sider av sakene som presenteres i artikkelen… NA24 har også unnlatt å rette opp rene faktafeil, etter at vi påpekte slike.» Angående det sistnevnte, viser klageren til Vær Varsom-punkt 4.13.

Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, i henhold til Vær Varsom-punkt 4.14, mener klageren at redaksjonen også her har forbrutt seg. Det opplyses at klageren fredag 10. november ble tilsendt et utkast til artikkel, og at det mandagen etter ble holdt et møte med NA24 i Bellonas lokaler. Etter møtet ble et nytt artikkelutkast utarbeidet og oversendt til klageren, som påpekte at artikkelen fortsatt «var full av faktafeil og uholdbare spekulasjoner». Og klageren forklarer videre:

«Vi hadde laget et internt utkast over feil i artikkelen som vi trengte tid til å få behandlet skikkelig, slik at alt ble dokumentert og satt i kontekst. (…) Vi sa at vi skulle gi NA24 all informasjon de trengte. Senere påstod NA24 gjentatte ganger at vi hadde lovet å komme med all informasjon allerede dagen etter, men det lovet vi aldri.»

«Fredag 17. november fikk vi tre spørsmål på mail som NA24 krevde svar på ”omgående”. Vi sendte svar innen to timer (se vedlegget), og la til at vi ventet på å høre fra dem når det gjaldt vårt tilsvar. Vi var lovet et tilsvar av NA24, og ble noe forundret da vi på ettermiddagen fredag 17. november oppdaget at NA24 hadde lagt ut en forhåndssak om at de ville publisere sin sak om Bellona morgenen etter.»

«Vi forventet, kanskje noe naivt, at de ville ta kontakt, men ettersom timene gikk uten at vi hørte noe fra NA24, tok vi selv kontakt for på ny å be om sitatsjekk av tilsvaret vårt. Vi fikk da, etter en stund, opplest våre sitater, men det viste seg senere at dette bare var noen av sitatene, ikke alle. Vi sendte en mail til NA24 samme kveld, og en ny morgenen etter (og varslet redaksjonen med sms-er), om at det var ting vi ikke hadde fått kommentert og at noen av sitatene ikke fikk fram vår versjon og de objektive fakta.»

«I et svar på mailen som ble sendt fredagskvelden skrev NA24s nyhetsredaktør Sigvald Sveinbjørnsson: ”Jeg ser ikke noe behov for å berøre alt du tok opp i e-posten”. I timene før ”Miljøstempel til salgs” ble publisert ringte vi både Sveinbjørnsson og redaktør Berge uten at de tok telefonen. NA24 så bort fra alle våre henvendelser og publiserte sin sak.»

«Helt i slutten av teksten står våre svar på to av de tre spørsmålene NA24 sendte oss dagen før, da de krevde svar umiddelbart. Her får vi si at man ikke kan kjøpe seg et miljøstempel av Bellona, og at vårt arbeid med miljøspørsmål er forankret i faglige vurderinger. Men i NA24s tekst har vi ikke fått komme til orde med vår forklaring av hvorfor vi samarbeider med næringslivet og at det har bidratt til gode resultater for miljøet.»

I klagebrevet oppsummeres og gjennomgås påstander og faktafeil i artikkelen detaljert, med Bellonas kommentarer til hver av dem. Ifølge klageren var NA24 i ett tilfelle klar over at en gjengitt påstand var uriktig, mens redaksjonen i stedet valgte å trekke ut en setning av Frederic Hauges svar som gir inntrykk av at han aksepterte journalistens framstilling. «At energiselskapet ikke fikk snakke med Hauge er en ren løgn.» Her viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.7, om å gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser.

Klageren opplyser for øvrig at motinnlegget med tittelen «Bellona lar seg ikke kjøpe» ble sendt til NA24 allerede samme dag som den påklagede reportasjen ble publisert (lørdag 18. november), mens redaksjonen ikke la innlegget ut før mandag 20. november. Etter klagerens mening brøt NA24 her i tillegg med Vær Varsom-punkt 4.15, ved ikke «snarest» å formidle Bellonas tilsvar. «Vårt innlegg var heller ikke spesielt synlig på NA24s sider, men det ble i det minste lagt ut som en link i saken ”Miljøstempel til salgs”.»

I tillegg reagerer klageren på at NA24, samtidig med Bellonas innlegg, la ut redaktørens kommentarartikkel «Skittent spill av Bellona», med påstander om at man hadde forsøkt å kneble redaksjonen. «Vi har heller ikke angrepet redaksjonen på noen måte, utover at vi i innlegget ”Bellona lar seg ikke kjøpe” har svart veldig tydelig på beskyldningene NA24 fremmet, noe vi må ha rett til.»

«Etter at NA24 la ut denne kommentaren av Berge så vi oss nødt til å skrive nok et innlegg… Denne gang ble vårt svar publisert etter halvannen time.»

For øvrig påpeker klageren at journalisten (David Stenerud) som er medforfatter av den påklagede artikkelen, «er tidligere Greenpeace-aktivist og har vært aktivt uenig i flere av Bellonas faglige vurderinger». Etter klagerens mening må dette forholdet ses opp mot Vær Varsom-punkt 2.3, om å unngå bindinger og dobbeltroller, selv tilknytningen til Greenpeace «ligger flere år tilbake i tid».

Klageren gjengir, i sammenheng med spørsmålet om journalistens habilitet, en telefonsamtale hun (Anne Karin Sæther) 16. november hadde med NA24s redaktør Berge. Etter klagerens mening kunne utsagn fra redaktøren oppfattes som trusler, og hun viser til Vær Varsom-punkt 3.9, om blant annet å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Dessuten skriver klageren:

«Telefonsamtalen faller inn i et mønster. For oss i Bellona virker det som om NA24 har ført en form for kampanje mot oss, og at det har gått prestisje i saken for redaksjonen, slik at NA24-journalistene har holdt på sin oppfatning av Bellona uansett hvilken informasjon de har fått.»

Det «Samledokument» klageren har vedlagt inneholder «all kommunikasjon mellom Bellona og NA24 i forkant og etterkant av publisering av ”Miljøstempel til salgs”.»

TILSVARSRUNDEN:

NA24 går i rette med klagen på alle punkter. «Artikkelen bygger i stor grad på en oppsummering av tidligere omtalte forhold, men bildet og temaet understøttes av senere undersøkelser redaksjonen har gjort.» Nettstedet mener størrelsen på bidragene Bellona mottar fra næringslivet taler for seg selv, og «begrunner også hvorfor nærmere undersøkelser om motiver, bakgrunn og hva virksomhetene oppnår ble satt i verk». Redaksjonen viser til at klageren i to omganger ble forelagt utkast til artikkel, foruten at Bellona har fått to tilsvar publisert.

«Til Bellonas utforming av de konkrete klagepunktene bemerker NA24 at Bellona gjennomgående fremmer sine innsigelser basert på hvordan de selv utlegger artikkelen, for så å gå til angrep på dette. Det er således av sentral betydning at Utvalget tar utgangspunkt i det som faktisk ble skrevet…».

«Det er også generelt viktig å poengtere at den innklagede artikkelen ble til i et samarbeid mellom tre erfarne journalister, hvorav to er redaksjonelle ledere. Dette skulle i seg selv besvare de harde angrep som gjøres på journalist David Stenerud. Arbeidet er gjennomgått av et team og teamet står for det arbeidet som er gjort. Deretter har NA24s redaktør tatt standpunkt til artikkelen før den ble publisert.»

NA24 mener artikkelens tittel «åpenbart har dekning i saken». «Overskriften slår ikke fast at Bellona ”selger seg”. Derimot er overskriften en korrekt og dekkende oppsummering av det inntrykket redaksjonen fikk ved kontakter ute i miljøet og den gjennomgang man gjorde av tidligere saker.»

«At Bellona også kritiserer og agerer mot virksomheter de har samarbeid med, er redaksjonen innforstått med. Det er også beskrevet i artikkelen. Men at muligheten for at bedriftene subjektivt sett kjøper seg et stempel som miljøvennlig gjennom samarbeidet og innbetalingene, er åpenbart foreliggende. Hvorvidt Bellona i tillegg gir aktive garantier, støtte eller positiv omtale er en annen og noe avvikende problemstilling. Det som selges, og som bedriftene tilsynelatende kjøper, er nettopp ”Miljøstempelet”.»

«Det artikkelen også illustrerer er at Bellona, i likhet med det man gjør i båtracesaken og også i Skeidar-saken, går inn i det de anser som begrensede deler av omstridte prosjekter hos støttespillere og gir positive vurderinger av disse deler.»

NA24 hevder å ha «lagt til grunn slike strenge krav til kildekritikk som bruk av anonyme kilder tilsier». Når det gjelder klagepunktet om manglende samtidig imøtegåelse, viser redaksjonen til at klageren på forhånd ble forelagt utsagnene fra miljølederkollegene, men at man ikke ønsket å svare på noen av disse. NA24 mener i tilsvaret å dokumentere at klageren «har vært gitt omfattende muligheter for innspill i saken». I tillegg tilbakeviser nettavisen ellers punktvis klagerens anførsler om uriktige påstander og faktafeil.

«NA24 ser ikke grunn til å kritisere at man publiserte det etterfølgende tilsvar (som kom inn lørdag kl. 16.54) slik man gjorde. Tilsvaret forutsatte åpenbart nærmere undersøkelser og man benyttet ikke mer tid enn nødvendig til dette. (…) Tilsvaret ble publisert første påfølgende virkedag og dette må anses dekket av ”snarest mulig”.»

Når det gjelder den refererte telefonsamtalen mellom redaktør Berge og Anne Karin Sæther, kan ikke redaksjonen kjenne seg igjen. «Det er NA24s oppfatning at Sæther her ikke har fått med seg hovedbudskapet i samtalen, nemlig at telefonen primært var en reaksjon på hvordan Bellona hadde gått frem overfor en av NA24s kilder. Hovedpoenget var altså ikke oppsjekkingen av journalist David Stenerud, selv om redaktøren også reagerte på dette. (…) Det er også en redaktørs rett og plikt å ta skritt for å beskytte de kilder man har lovet anonymitet eller kildebeskyttelse.»

Klageren mener NA24 «har unnveket å svare på helt sentral kritikk, for eksempel den som gjelder fabrikkering av et sitat, at en sentral anonym kilde er tatt i løgn og det faktum at NA24 ikke rettet opp faktiske feil da disse ble påpekt i forkant av publisering».

Videre kan ikke klageren forstå at tittelen «Miljøstempel til salgs» kan aksepteres under henvisning til at den bygger på et «inntrykk» redaksjonen hadde fått av Bellonas forhold til næringslivet. «NA24 påstår at tittelen ikke er ensbetydende med at Bellona ”selger seg”. Det synes vi er en merkelig vurdering.»

Klageren finner det likeledes «merkelig» når NA24 sier redaksjonen har lagt strenge krav til kildekritikk til grunn i forholdet til sine anonyme kilder. Etter klagerens mening har redaksjonen tvert imot gjort «åpenbart» lite for å kontrollere den ene av disse kildenes opplysninger. «Og enda viktigere: Hvorfor har ikke NA24 vist en kritisk innstilling til de av Bellonas kritikere som selv har de samme formene for samarbeidsavtaler med næringslivet?»

Heller ikke redaksjonens forsvar av imøtegåelsesretten kan klageren akseptere, siden «flere feilaktige opplysninger [er] blitt stående selv etter at vi kommenterte at de var feil». «Og hvorfor konsentrerte NA24 seg om å plukke ut sitater som kunne støtte deres egen vinkling framfor de av våre kommentarer som faktisk imøtegikk feilaktige opplysninger og sterke beskyldninger?» I tilknytning til tre av sakseksemplene NA24 har brukt, mener klageren fortsatt at mangelen på samtidig imøtegåelse var «skrikende».

For øvrig betegner klageren det som «utrolig» at NA24 mener Anne Karin Sæther ikke har fått med seg hovedbudskapet i telefonsamtalen med redaktør Berge. «Påstandene om at vi skal ha presset en kilde ble undertegnede først kjent med da Berge skrev kommentaren ”Skittent spill av Bellona” 20. november.»

NA24 avviser bestemt at man skal ha «fabrikkert» et sitat og at kilder har løyet. Avvist blir også klagerens påstand om at redaksjonen har «unnlatt» å rette opp faktiske feil. «Redaksjonen har gjengitt partenes oppfatninger hvor man har registrert uenighet.» «NA24 ser fortsatt ikke at overskriften er i strid med god presseskikk.»

«Hva gjelder spørsmålet om hvorfor NA24 ikke har vist en kritisk innstilling til de av Bellonas kritikere som har de samme formene for samarbeidsavtaler med næringslivet, dreier dette seg om hva NA24 – etter Bellonas oppfatning – burde ha fokusert på eller omtalt, ikke hva man faktisk publiserte. Det kan forsikres om at NA24 ikke har avsluttet arbeidet rundt finansieringen av organisasjoner som fremtrer som politiske samfunnsaktører.»

Angående klagerens gjentatte anførsel om manglende samtidig imøtegåelse tilknyttet reportasjens sakseksempler, viser NA24 til hvilke kommentarer på vegne av Bellona som konkret ble lagt inn i artikkelen. «Til alle opplysningene er Bellonas standpunkt tatt med.» I denne sammenheng heter det dessuten:

«For NA24 var det svært viktig å få en balansert fremstilling av saken – og gi Bellona i stor grad mulighet for å svare for seg. (…) I stedet for å gi svar på redaksjonens spørsmål, opplevde redaksjonen seg til dels overøst med Bellonas synspunkter. Man fikk i stor grad inntrykk av at Bellona forsøkte å skape stor usikkerhet omkring enkeltdetaljer med formål å stanse debatten om hovedproblemstillingen…».

«Det må også kort til sakens fremstilling kunne bemerkes at Bellona gjennomgående legger til grunn at de gjennom egne påstander og beskrivelser, er bærer av den hele og fulle sannhet, og at NA24 – når Bellona uttaler seg avvikende fra andre – så å si skulle være forpliktet til å legge hele problemkomplekset ”dødt”.»

«Hva gjelder diskusjonen rundt telefonsamtalen mellom redaktør Berge og Bellonas pressekontakt fastholder NA24 sin fremstilling og viser til det som er sagt tidligere.»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med en tilleggskommentar angående telefonkontakten med redaktør Berge.

NA24 mener klagerens tilleggskommentar bekrefter hva redaksjonen ga av saksopplysninger i sitt første tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje på NA24s nettsider med tittelen «Miljøstempel til salgs», der både åpne og anonyme kilder uttalte seg om Miljøstiftelsen Bellonas forhold til næringslivet. Foruten å påklage den konstaterende og misvisende overskriften, reagerer Bellona sterkt på det de betrakter som ukritisk kildebruk, og at man ikke fikk komme samtidig til orde med kommentarer til alle uriktige påstander.

Videre påpeker klageren at NA24 unnlot å rette opp faktafeil som ble påvist før publiseringen, og heller ikke i etterkant har brakt korreksjoner på eget initiativ. Det vises også til at Bellona-leder Frederic Hauge i ett tilfelle siteres på en måte som feilaktig gir inntrykk av at han aksepterer journalistens saksframstilling. Slik klageren ser det, skaper reportasjen som helhet et bilde som Bellona ikke kjenner seg igjen i, og som kan bidra til å skade stiftelsens omdømme både nasjonalt og internasjonalt.

NA24 tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener bildet som tegnes av stiftelsen understøttes så vel av tidligere presseomtale som av undersøkelser redaksjonen selv har gjort. Etter nettavisens mening baserer klageren sine innsigelser på egen utlegning av reportasjen, og ikke på hva som faktisk er publisert. For NA24 er det åpenbart at bedrifter «subjektivt sett» kjøper seg et stempel som miljøvennlig gjennom samarbeid med og innbetalinger til Bellona.

Redaksjonen hevder å ha lagt til grunn de strenge krav til kildekritikk som bruk av anonyme kilder tilsier. Det vises dessuten til at Frederic Hauge på forhånd ble forelagt miljølederkollegers utsagn, men at han ikke ønsket å svare på noen av disse. For øvrig påpeker NA24 at klageren to dager senere fikk publisert et eget motinnlegg på deres nettsider.

Pressens Faglige Utvalg mener NA24 var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på deler av Miljøstiftelsen Bellonas virksomhet og dens samarbeidsavtaler med enkeltbedrifter.

Utvalget anser at nettavisen på en akseptabel måte har synliggjort sitt kildegrunnlag og sannsynliggjort berettigelsen av å stille spørsmål angående sider ved klagerens kontaktnett. Slik utvalget vurderer saken, synes det også som at klageren ble gitt god anledning til samtidig å kommentere hovedpåstandene i reportasjen, men at man av ulike grunner avsto fra fullt ut å benytte seg av muligheten.

Her viser utvalget til at klageren i to omganger på forhånd fikk hele artikkelmanuset til gjennomsyn, noe redaksjoner normalt ikke tillater, samtidig som det ble holdt møte mellom partene om reportasjens innhold. Ut fra dette virker det for utvalget som om klageren, på en for redaksjonen uakseptabel måte, ønsket å gripe inn i redigeringsprosessen. For øvrig må det etter utvalgets mening vektlegges at klageren, så snart det praktisk var mulig, fikk publisert et tilsvar til reportasjen på NA24s nettsider.

Selv om utvalget kan forstå klagerens reaksjon på reportasjens overskrift, kan det også argumenteres for at det i en sammenfatning av det aktuelle stoffinnholdet må være rom for den tolkning og utlegning som redaksjonen her har gjort. Uansett finner ikke utvalget
grunnlag for å la dette klagepunktet overskygge helheten i reportasjen, med en vinkling som utvalget mener klageren – i egenskap av høyprofilert samfunnsaktør – må kunne tåle.

NA24 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. april 2007

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen