Bjørnar Seppola mot Ruijan Kaiku
Ruijan Kaiku (månedsavis på kvensk og norsk) hadde 19. november 2004 tre nyhetsartikler om den tidligere lederen av Norske Kveners Forbund (NKF), under samlevignetten » Bjørnar Seppola snakker ut «. Det framgikk at Seppola fortsatt gjerne vil ha oppdrag fra forbundet, spesielt når det gjelder kvenske rettigheter og internasjonale saker, men at han anser seg uønsket av den nye forbundsledelsen. Det vises imidlertid til at det på forbundets siste landsmøte ble sagt at han skulle få jobbe med internasjonale saker.
Avisen siterer fra et sterkt kritisk brev Seppola har sendt forbundsledelsen, der han også advarer mot å bruke eksklusjon for å stanse intern meningsbryting. «Hvordan er det blitt slik at to-tre personer i ledelsen kjører fram sine private kjepphester og bruker forbundet til å fremme en strid av privat karakter, spør Seppola», som avslutter med å be styret ta hans situasjon opp til diskusjon. Men så langt skal Seppola ha blitt møtt med «øredøvende taushet» og «fått sparken» fra «det lille» han hadde igjen av oppdrag. Videre het det i et avsnitt:
» Seppola har sendt Ruijan Kaiku to brev hvor han beskriver situasjonen. Han nekter Ruijan Kaiku å gjengi innholdet i det andre brevet av 11. november hvor han spekulerer om økonomiske årsaker kan være en medvirkende årsak til å si han opp. »
I samme avis hadde NKFs nestleder, Rune Sundelin, et innlegg på vegne av forbundsstyret. Her framgikk det at styret «ikke [har] sagt opp Bjørnar Seppola fra noen stilling i forbundet slik han hevder. Han har ikke hatt noen kontrakter knyttet til arbeidsoppgaver i forbundet.» Dessuten het det at » Bjørnar Seppolas økonomiske forhold til NKF har vært en gjenganger på styremøtene i NKF. » » Seppola har gjort det ettertrykkelig klart at han ikke vil utføre noe arbeid uten betaling. »
Seppola-saken ble i tillegg tatt opp på lederplass i samme avis, under tittelen » Hvem passer på havresekken? «. Der het det blant annet:
» Bjørnar Seppola virker som om han mener han har klippekort til verv og betalte oppdrag i forbundet på grunn av sine kvalifikasjoner og lange fartstid. Nå føler han seg tilsidesatt fordi styret har satt en stopper for hans virksomhet og vil gå den etter i sømmene, uten å tenke på hva han har gjort for kvenforbundet i alle år.»
«Det er styret som er ansvarlig for bruken av midlene. Spørsmålet som styret må avgjøre i fellesskap er: Hvor mye skal det betales i lønn, honorarer, dietter og godtgjørelser for slikt arbeid ? og hvem skal få betalt for arbeidet. I tillegg til statens satser er det snakk om skjønn. Etter det vi erfarer, er dette kjernen i hele debatten.»
«At Bjørnar Seppola nå har tatt saken opp til debatt, er udelt positivt. Det er all grunn til å tro at det nye styret, som ble valgt av landsmøtet i mars, ønsker å granske saken grundig. (?) Blant annet bør styret nå finne ut om den forholdsvis store andelen av organisasjonens midler den tidligere lederen har fått utbetalt i år er i tråd med handlingsplanen og styrevedtak. Er prioriteringen riktig? Har man fått resultater som står i stil med innsatsen? »
I den påfølgende utgaven av Ruijan Kaiku, 17. desember 2004 , kom en nyhetsartikkel med tittelen » -Vi er ferdige med saken «. Her framgikk det at styret i NKF ikke lenger ville be Seppola om flere tjenester. I artikkelen uttaler nåværende NKF-leder Henry Osima bl.a.: » -På landsmøtet sa jeg at vi kan bruke hans kompetanse, men med sin oppførsel har han diskvalifisert seg etterpå. » Osima viser til at Seppola «er kommet med personangrep mot styret og beskyldt oss for ikke å ta opp tunge saker, og for at styremedlemmer bare sitter og ser på tv. Dette faller på stengrunn.»
KLAGEN:
Klager er Bjørnar Seppola, som reagerer på at Ruijan Kaiku i samme utgave som det refereres fra hans brev med kritikk av det nye NKF-styret, tas inn et innlegg fra den nye nestlederen med uriktige påstander om ham. Reaksjonen gjelder også lederartikkelen i samme utgave, med støtte til påstandene fra NKF-ledelsen.
» Jeg syntes dette var grovt og at det gikk på æra løs, så jeg skrev et tilsvar til neste nummer av Ruijan Kaiku som kom 17. desember. Men avisa nektet å ta inn tilsvaret. Da
jeg spurte hvorfor, oppgav redaktøren at ledelsen i forbundet, Rune Sundelin og Henry Osima, ønsket å gi en kommentar til mitt innlegg samtidig med at det trykkes, men de to hadde ikke tid til å skrive en kommentar de to ukene som var igjen til avisa skulle trykkes, derfor måtte mitt innlegg vente til senere. Jeg reagerte på dette, og skrev en klage til avisa om brudd på god presseskikk, og fikk til svar at mitt innlegg inneholdt beskyldninger mot ledelsen i forbundet og at det tvert imot var god presseskikk å la dem kommentere mitt svar før det kommer på trykk. »
Klageren spør derfor: «Hvis det er tilfelle, og det skal være likt for alle, hvorfor fikk ikke jeg anledning til å kommentere angrepet på meg før det gikk i trykken? Jeg kan heller ikke se at jeg framsetter beskyldninger mot ledelsen i forbundet. Det er et svar på angrepet på meg. Mitt innlegg legges ved.»
Og klageren ber PFU svare på følgende:
» Er det i samsvar med god presseskikk at ledelsen i forbundet som og er eier av avisa har rett til å besvare kritikk av seg selv i samme avis som kritikken framsettes, mens jeg som vanlig debattant i avisa ikke har anledning til å svare, selv på angrep, men må vente til det passer ledelsen eventuelt å trykke mine svar. »
Videre reagerer klageren på at avisen, istedet for å la ham komme til orde med sitt innlegg i utgaven 17. desember, bringer et intervju med NKF-lederen som inneholder nye angrep på ham. » Leserne vet heller ikke at mitt tilsvar til forrige angrep er nektet trykt. Intervjuet og artikkelen konkluderer denne gangen med at saka nå er ferdig behandlet. Leserne får da et inntrykk av at jeg har godtatt beskyldningene. »
Klageren avslutter med ytterligere et spørsmål: «Er det i samsvar med prinsippene for offentlig støtte til pressen at en avis med slik støtte skal kunne brukes av den sittende ?ledelsen? i en organisasjon eller et parti til ensidig å fremme egne synspunkter, herunder å kjøre hetskampanjer rettet mot personer i opposisjon, uten at disse skal ha anledning til å ta til motmæle?».
TILSVARSRUNDEN:
Ruijan Kaiku avga, etter et mislykket forsøk på løse saken i minnelighet, ordinært tilsvar. Her anfører redaktøren at «leserinnlegget [fra klageren] inneholdt sterke og udokumenterte påstander om andre personer, og måtte vente til de andre kunne komme med tilsvar. Å trykke klagerens leserbrev alene ville ha stridet med punktene 4.1 og 4.14 i VVP. »
Slik redaktøren ser det, kan ikke klageren betraktes som en «vanlig debattant i avisa». «De to siste årene, inntil mars 2004, var han selv ?eieren? av avisa, i egenskap av leder i Norske Kveners Forbund – NKF. I nærmere tyve år har han hatt verv i styret, både som leder og styremedlem. Klageren er kjent for å være en av de mest kjente personene innen det kvenske miljøet og må kalles en offentlig person. »
Redaktøren tilbakeviser at Ruijan Kaiku er en informasjonsavis for eierne. » Å vente med med klagerens leserbrev over jul var min egen vurdering, ikke noe ordre fra styret i
NKF .» «Ruijan Kaiku nektet ikke å trykke leserbrevet, men lot det vente over jul. Klageren fikk vite dette før 15. desember.» «Jeg har bedt klageren om å stille til et nytt intervju (forslag til en minnelig løsning), noe han avviste 4. februar 2005.»
For øvrig viser redaktøren til at klagerens innlegg kom på trykk i avisens første utgave 2005 ( 28. januar), sammen med motinnlegg fra NKFs leder og nestleder.
Mot slutten av tilsvaret skriver redaktøren: «Jeg oppfatter det slik at klageren bruker Ruijan Kaiku som et medium i sitt spill om makt i NKF. Hvor stor denne makta er, kan diskuteres, men makt er makt. (…) Jeg sitter igjen med en følelse at klageren har bestemt å ?ta? både sitt tidligere hjertebarn NKF og Ruijan Kaiku i samme slengen. (…) Klageren har hatt og har fremdeles rikelig med muligheter til å komme med fakta og bidra til debatt, noe jeg håper han også vil gjøre i fremtia. »
Klageren har vanskelig for å forstå hvilke «sterke påstander» hans innlegg skulle innholde, og som gjorde det nødvendig å vente med publiseringen til NKF-ledelsen samtidig kunne svare. «Det er påfallende at mine to motdebattanter i sin hale til mitt innlegg, da innlegget endelig kom på trykk…. ikke nevner noen sterke påstander de vil tilbakevise.»
Etter klagerens mening må redaktøren gjerne støtte NKF-ledelsen i den pågående konflikten. «Men da må det skje ved at hun åpent tar standpunkt. Det kan ikke være rett at det gjøres slik at motparten får imøtegå mine synspunkter og påstander i samme avis, som en hale til mine innlegg, og framsette nye påstander og beskyldninger, mens jeg må vente en til to måneder før jeg får svare. »
For øvrig anser klageren at avisen og redaktøren sterkt har bidratt til å «forhåndsprosedere saka», mens han selv har villet vente til «granskingene» er ferdig. «Ledelsen i NKF har for øvrig bare kommet med vage insinuasjoner om økonomiske misligheter som Ruijan Kaiku så villig har trykket. Således har avisa bidratt til å sette min person i et mistankens lys . (…) For det hele utviklet seg videre slik at granskingen førte til at man ikke fant feil med reiseregningene og dermed heller ikke hold for insinuasjonene om økonomiske misligheter.» Og klageren tilføyer:
» Når ledelsen likevel kan kjøre ut med uriktige påstander om størrelsen på reisegodtgjørelse, er det fordi de har kontroll over avisa, og vet at det vil gå minst 6 uker før jeg får anledning til å imøtegå de uriktige påstandene. »
Ruijan Kaiku s redaktør skriver i sitt siste tilsvar at hun vurderte påstandene i klagerens innlegg som «ondsinnet ryktespredning sett mot mine egne observasjoner og de fakta jeg har». «Jeg ville ikke, med viten og vilje, trykke noe som jeg visste ikke var sant. Jeg syntes klageren blandet tilsvar og sine påstander på en uheldig måte.» Men redaktøren tilføyer likevel:
» Jeg er ikke fornøyd med min egen håndtering av saka, med leserbrev som har gått ping-pong over hodet på meg og leserne. Det er ikke kommet ut særlig mye fakta, og påstand står mot påstand. Dette tar jeg selvkritikk for. »
Og hun avslutter slik: «Det er åpenbart at både klageren og styret sitter inne med mange opplysninger om saken som ikke er kommet fram enda. I den framtidige dekning av saken – som jeg håper er fremdeles mulig – vil jeg legge premissene i presentasjonen ut fra et journalistisk syn og ikke la de to partene styre.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, tidligere leder Bjørnar Seppola i Norske Kveners Forbund (NKF), innklager den norsk-kvensk-språklige månedsavisen Ruijan Kaiku for ikke å ha oppfylt tilsvarsretten han mener å ha. Seppola reagerer på at avisen i samme utgave som han i nyhetsartikler først kom med kritikk av den nye NKF-ledelsen, tar inn et innlegg med motangrep på ham fra den nye nestlederen. I tillegg utsettes klageren i samme avis også for kritikk på lederplass. Klageren antar det er de nære bånd mellom redaktøren og NKF-ledelsen som gjorde at hans påfølgende motinnlegg ble holdt tilbake.
Ruijan Kaiku viser til at klagerens motinnlegg inneholdt sterke og udokumenterte påstander om andre personer, og valgte derfor å vente til de angrepne kunne komme med sitt tilsvar. Slik redaktøren ser det, ville det være i strid med god presseskikk å trykke klagerens innlegg uten at personene det omhandlet kom samtidig til orde. Selv om det tilbakevises at Ruijan Kaiku er å betrakte som en informasjonsavis for NKF-ledelsen, medgir redaktøren i ettertid at debatten mellom klageren og forbundsstyret kunne vært bedre håndtert fra hennes side.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer Ruijan Kaikus periodiske utgivelse, og finner det forståelig at redaksjonen lot NKFs nestleder få komme til orde i samme avisutgave med eget innlegg, for å møte klagerens kritikk i nyhetsartiklene. Likeledes finner utvalget det akseptabelt at konflikten samtidig ble kommentert på lederplass.
Derimot betrakter utvalget det som urimelig av redaksjonen å unnlate å bringe klagerens motinnlegg i påfølgende avisutgave, under henvisning til at NKF-ledelsen igjen måtte få svare samtidig. I dette tilfellet mener utvalget at klageren med rette måtte kunne påberope seg tilsvarsretten, siden det i nestlederens innlegg framkom nye opplysninger som var egnet til å sette klageren i et negativt lys. Utvalget viser her til intensjonene som ligger til grunn for Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter at de som utsettes for angrep snarest mulig skal få adgang til tilsvar.
På dette punkt har Ruijan Kaiku brutt god presseskikk.
Oslo, 31. mars 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, ,
Siri Bjerke, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller