NN mot Adresseavisen
Adresseavisen brakte torsdag 27. september 2001 en reportasje med tittelen «-Drakk Red Bull før drap». I ingressen står det:
«I Sverige har tre ungdommer dødd etter å ha drukket Red Bull. Nå skal det også undersøkes om den populære energidrikken kan ha medvirket til at en 20 år gammel orkdaling natt til 17. mai i fjor gikk amok med stein og drepte trondheimsgutten Morten Kristiansen (16) i Lauvåsen i Orkdal».
I brødteksten står det blant annet følgende: «Ingen, heller ikke Orkdal herredsrett, har kunnet svare på hvorfor 20-åringen skal ha drept Morten Kristiansen og skadet hans venninne Silje Aufles Valstad i festområdet Lauvåsen. Retten mente imidlertid at volden var ?målrettet? og ?bevisst? og dømte ham i februar til 13 års fengsel og fem års sikring for det aktor i saken, statsadvokat Helge J. Kaasbøll, kalte et ?rovmord?. Mandag skal ankesaken etter ?steindrapet? begynne i Frostating lagmannsrett. 20-åringen nekter fortsatt straffeskyld, men den unge orkdalingens forsvarer har likevel bestemt seg for å få undersøkt om den ekstremt koffeinholdige energidrikken Red Bull kan ha noe med den uforståelige handlingen å gjøre».
Det vises til at den tiltalte drakk både Red Bull og alkohol i et hus like ved drapsstedet. «Fra dette huset skal han så ha gått og angrepet ungdommene, mellom 04 og 05 natt til 17. mai. 20-åringen ble deretter funnet sovende ved siden av de to ungdommene, oversprøytet med blod».
«Advokat Ann Turid Bugge sier til Adresseavisen at hun ikke ønsker å forhåndsprosedere saken i media. Hun ønsker ikke å kommentere om det er noe nytt i saken siden herredsrettens behandling av den tidligere i år».
Oppslaget har to rammesaker. En med tittelen «EU gransker energidrikken» , den andre med tittelen «Mest solgte energidrikk». Innholdet har ingen direkte relevans for klagesaken.
Onsdag 10. oktober 2001 følger avisen opp dommen i lagmannsretten med tittelen
«-Gjerningsmannen gikk fri» . I henvisningsteksten står det:
«I går ble en 21-åring fra Orkdal blankt frifunnet i anklagene om drap på 16-åringen Morten Kristiansen og drapsforsøk på Silje Eiring Aufles Valstad (20) natt til 17. mai i fjor. Men saken kan havne i Høyesterett. Påtalemyndigheten er fortsatt sikker på at 21-åringen er gjerningsmannen bak det som skjedde i Lauvåsen i Orkdal. Statsadvokat Helge J. Kaassbøll bekrefter at han vil vurdere om den overraskende frifinnelsen i Frostating lagmannsrett skal ankes inn for Høyesterett. Med gårsdagens kjennelse står politiet uten en domfelt gjerningsmann. Politiet står uten spor og vurderer å henlegge saken, sier lensmann Ove Sem i Orkdal og Agdenes.»
Inne i avisen er tittelen «- Det har vært et helvete», og i ingressen står det:
«Etter frifinnelsen i Frostating lagmannsrett i går, ønsker den tidligere drapstiltalte 21-åringen fra Orkdal bare en ting: Å glemme hele saken og leve anonymt».
«Flere ganger har 21-åringen, som i ett og et halvt år har levd med et drapsmann-stempel på seg, avslått å la seg intervjue. I går ble han blankt frifunnet av juryen i anklagene om drap «. I teksten går det fram at gleden var stor ?både hos 21-åringen og hans advokat? da juryen svarte nei på skyldspørsmålet.
I en mindre rammesak, under tittelen «Vurderer anke til Høyesterett» , går det fram at statsadvokaten er overrasket over dommen. ?Kjennelsen burde etter min mening vært satt til side».
I en annen rammesak, med tittelen «Tror han slipper erstatning», uttaler advokaten at hun ikke tror klienten må betale erstatningen han tidligere ble dømt for. Erstatningen ble ikke anket, og er derfor rettskraftig.
KLAGEN:
Klageren, den tiltalte drapsmannen representert ved advokat, reagerer på avisens omtale i den såkalte ?Orkdaldrapssaken?. Klageren ber » om å få vurdert hvorvidt den forhåndsdømming/etterhåndsdømming som har funnet sted i nærværende sak er i samsvar med PFUs etiske regler».
Det vises til reportasjen fra 27. september , der det står: «Nå skal det også undersøkes om den populære energidrikken kan ha medvirket til at en 20 år gammel orkdaling natt til 17. mai i fjor, gikk amok med stein og drepte trondheimsgutten Morten Kristiansen (16) i Lauvåsen i Orkdal. Ingen, heller ikke Orkdal herredsrett, har kunnet svare på hvorfor 20 åringen skal ha drept Morten Kristiansen og skade hans venninne Silje Aufles Valstad i festområdet i Lauvåsen».
Klageren viser også til Adresseavisens førstesideoppslag fra 9. oktober , der tittelen er «Gjerningsmannen gikk fri».
«Avslutningsvis skal det bemerkes at min klient har som følge av disse reportasjene vært utsatt for en enorm hets i lokalsamfunnet, noe som har medført at han har måttet flyttet til en annen landsdel».
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen mener dekningen har vært balansert og journalistisk korrekt. «Vi har vært svært varsom med å beskrive tiltalte og hans bakgrunn, og vi har aldri røpet hans identitet».
Når det gjelder ?Red Bull-oppslaget? torsdag 27.09.01, viser Adresseavisen til at oppslaget «stiller spørsmål om hvorvidt Red Bull-drikking like før det påståtte drapet kan ha ført til endret og mer aggressiv adferd. Opplaget bygges indirekte på adv. Bugges fax-henvendelse til statsadvokatkontoret i Trondheim. 20-åringens egen advokat bringer m.a.o. en mulig koblingseffekt av Red Bull og uforklarlig adferd inn i saken. Vi har laget en bred og grundig journalistisk dekning av Red Bull-fenomenet og knyttet en mulig relevans mot ankesaken som skulle opp til behandling få dager senere».
Adresseavisen viser til at tittelen ?-Gjerningsmannen gikk fri? bygger på intervju med aktor, statsadvokat Helge Kaasbøll. «Han hevdet bl.a. at fagjuristene burde satt juryens kjennelse til side. En slik ?sitat-tittel? med klar henvisning til aktoratets oppfatning av dommen og juryens kjennelse, må ligge innenfor ytringsfriheten. Å gjengi statsadvokatens oppfatning av en dom bør være legitim. Dommen var ikke rettskraftig i og med ankefristen og det faktum at Riksadvokaten senere anket dommen inn for Høyesterett».
Adresseavisen viser også til at ingressen på 1. side «starter med at tiltalte ble blankt frifunnet. Men dette var kjent fra elektronmediene dagen før og i papiravisen valgte vi derfor å vinkle topptittelen til et godt og vesentlig journalistisk poeng : At aktor var sterkt uenig i både juryens kjennelse og fagdommernes godkjenning av kjennelsen».
Redaksjonen påpeker at «pr. dato er lagmannsrettens kjennelse og dom like lite rettskraftig som byrettens fellende dom, mens adv. Bugge derimot, i sitt brev til oss og PFU skriver: ?Etter at min klient ble endelig frifunnet den 9. 10.01, har Adresseavisen?.?».
Klageren avviser at hun som advokat på noe tidspunkt «bygget mitt forsvar på bevisstløshetsteorien, idet jeg etter og ha satt meg grundig inn i sakens dokumenter, var av den oppfatning at det ut ifra de tekniske bevisene, var vanskelig å forstå at min klient
hadde foretatt den objektive handling. Dersom Adresseavisen hadde vært til stede under hele bevisførselen i retten, ville muligens reportasjene vært vinklet annerledes».
«Når det gjelder den begrunnelsen som er gitt for oppslaget om at ?gjerningsmannen gikk fri?, synes jeg denne virker svært underlig. Det vises til at denne må ses i sammenheng med at avisen på neste side kaller juryens frifinnelse for oppsiktsvekkende. For det første er statsadvokatens oppfatning av skyldspørsmålet svært lite interessant i en sammenheng som dette?.I tillegg omtaler avisen juryens kjennelse som oppsiktsvekkende, uten å synes og ha sett hen til at kjennelsen ble godtatt av fagdommerene. Dersom kjennelsen var så oppsiktsvekkende, var det i så fall mer oppsiktsvekkende at den ikke ble tilsidesatt av fagdommerene».
Klageren anfører også at Adresseavisen burde tatt kontakt «og spurt om min oppfatning av skyldspørsmålet, for muligens å få et mer balansert syn på saken».
Adresseavisen viser til at den, i motsetning til mange andre presseorganer, har avstått fra navnebruk. «Den eneste gangen vi i Adresseavisen finner navnet på tiltalte, er lenge etter dom var avsagt i lagmannsretten og fire måneder etter de omdiskuterte oppslagene».
Videre anfører redaksjonen at «påtalemaktens syn er alltid av interesse i en straffesak. Dette var en sak som hele regionen hadde fulgt over måneder, ja år. For Adresseavisens lesere var den godt kjent gjennom bred dekning av hendelsen, politietterforskningen og herredsretten. Da lagmannsrettens dom kom, ble de fleste overrasket. Det var derfor naturlig å stille statsadvokaten spørsmålet om hvorfor påtalemyndighetene hadde tatt så feil?Tiltalte ble dømt i herredsretten til 13 års fengsel og fem års sikring, men frifunnet i lagmannsretten. Saken er anket til Høyesterett og ligger fortsatt der».
«Da dommen var falt sørget vår journalist for å få reaksjoner fra alle parter. I vårt oppslag 10.10.01 bruker vi det meste av plassen til å trykke synspunktene til tiltalte?Etter halvannet år å ha fulgt politiets arbeid med å finne personer som tok livet av deres sønn, satt foreldrene igjen uten noe andelig svar på hvem som gjorde det. En gjerningsmann går faktisk fortsatt fri. Ingen er dømt for drapet på 16-åringen og drapsforsøket på den 20-årige jenta. Vi har ikke trykket ?en skyldkonstatering? slik Bugge skriver».
Videre heter det at når Bugge «selv velger ikke å kommentere saken vi trykket 27.09.01 får det bli hennes problem. Men å karakterisere dette som et ?samarbeid mellom statsadvokaten og Adresseavisen? er direkte frekt?Tross hennes motvilje, fikk vi noen uttalelser fra henne. Advokat Bugge kan ikke nekte en avis å notere de kommentarer hun gir når flere pressefolk er samlet rundt henne etter rettssaken. Det er fra denne ?pressekonferansen? hennes uttalelser, som vi trykket 10.10.01, stammer».
Adresseavisen legger også til at » i en sak som går over så lang tid kan enkeltoppslag selvsagt virke mer negative enn andre for den ene parten. Men ser man samlet på vår dekning, er den balansert, og vi finner ingen grunn til å beklage den».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to oppslag i Adresseavisen i forbindelse med lagmannsrettens behandling av den såkalte Orkdaldrapssaken, der en 21- åring ble frifunnet for drap. Klageren, 21-åringen representert ved advokat, mener Adresseavisen både har forhåndsdømt og etterhåndsdømt den tiltalte. Klageren viser blant annet til tittelen «-Gjerningsmannen gikk fri», som avisen brakte etter frifinnelsen. Klageren mener også at Adresseavisens omtale av den såkalte Red Bull-drikken før ankesakens start, klart tilkjennegir at 21-åringen er skyldig.
Adresseavisen avviser påstandene om forhåndsdom, og viser til at redaksjonen har vært varsom med å beskrive tiltaltes bakgrunn og identitet. Redaksjonen påpeker at den laget en bred og grundig journalistisk dekning av Red Bull-fenomenet da det kom fram at klagerens advokat vurderer å bruke energidrikkens effekt i ankesaken. Når det gjelder den påklagede tittelen, «-Gjerningsmannen gikk fri», anfører redaksjonen at den bygger på aktors uttalelse etter frifinnelsen. Etter Adresseavisens syn måtte det være legitimt å gjengi aktoratets oppfatning av lagmannsrettsdommen.
Pressens Faglige Utvalg har en rekke ganger tidligere understreket at det verken i titler eller tekst må benyttes en konstaterende form som innebærer en forhåndsdømming.
Etter utvalgets mening er tittelen «-Drakk Red Bull før drap» uheldig. Utvalget har tidligere akseptert sammendragninger av advokatenes forsvarsteorier eller politiets påstander som tittelsitater, men i det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen skulle vært mer presis i sin formulering og tydeliggjort hvem det refereres til. Utvalget merker seg imidlertid at det av teksten går fram at det er klagerens advokat som vil utrede muligheten for en sammenheng mellom energidrikken og drapet, og at det er tatt nødvendige forbehold når det gjelder skyldspørsmålet i teksten, der det framgår at klageren nekter straffskyld og har anket dommen.
Videre mener utvalget at Adresseavisen går langt i tittelbruken ved fortsatt å benytte begrepet «gjerningsmannen» på førstesiden. Etter utvalgets syn kan avisens tittelbruk bidra til å gi leserne et feilaktig inntrykk, selv om avisen benytter seg av sitatstrek for det som i teksten framstår som aktors reaksjon på dommen.
Adresseavisen har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 23. april 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth