Adv. Helge Wesenberg mot TV 2
TV 2-nyhetene hadde fredag 10. desember 1999 en reportasje omkring erstatingskravene etter havariet med hurtigbåten «Sleipner» nord for Haugesund, der 16 mennesker omkom. Teksten på skjermen lød » Sleipner-forliset: Kan ikkje rekne med erstatning «, og programlederen introduserte innslaget slik:
» Nå kommer erstatningskravene etter Sleipner-forliset. Forsikringsselskapet Skuld har foreslått en advokat for pårørende og overlevende etter forliset. Men advokat Helge Wesenberg har sjokkert flere pårørende ved å hevde at en del etterlatte kommer til å spare penger når de nå har mistet en av sine kjære. Derfor kan de heller ikke vente seg erstatning .»
I tilknytning til opptak med to ung menn opplyser reporteren: «Brødrene Stig og Sven Vaksdal ventet besøk av sin far fredagskvelden for to uker siden. To dager senere ble faren funnet på bunnen ved siden av vraket av Sleipner. (?) Forsikringsselskapet Skuld skal betale ut alle erstatningene etter Sleipner-forliset. De kontaktet brødrene og anbefalte dem å benytte en spesiell advokat i Bergen.»
En annen reporter opplyser at advokat Wesenberg representerer nærmere 20 etterlatte og overlevende etter ulykken, og advokaten uttaler:
» – Årsaken til at vi er blitt anbefalt, er vel at vi oppfattes som profesjonelle, og fordi Skuld vet at vi kan håndtere denne type saker .»
Reporteren opplyser videre at «etter Sea Cat-ulykken, der to omkom og 74 ble skadd, for -handlet han (advokat Wesenberg) frem 170 000 i snitt til de involverte. Advokatene som forhandlet frem en knapp million for hvert dødsfall på Scandinavian Star, og tre kvart million for hver omkomne på Estonia, ble ikke nevnt av forsikringsselskapet.»
Deretter siteres en annen advokat, Siren Preto, som uttaler: «- Det er jo andre firma som jobber med erstatningsrett, sånn til dagen, enn han gjør. De pårørende vil komme bedre ut økonomisk om de var? kanskje representert av forskjellige advokater.»
Og reporteren tilføyer: «- Men denne mannen (Wesenberg), som hovedsakelig jobber med forretningsjuss, har flest klienter etter Sleipner-forliset. Noen vil kreve millionbeløp, andre kan ikke kreve noe.» Igjen uttaler advokat Wesenberg seg:
» – Det vil man kunne se i en del tilfeller, at dødsfall ved ulykker, det kan i noen tilfeller medføre besparelse for de etterlatte, og ikke en økonomisk belastning .»
Til slutt i innslaget er de to unge mennene som mistet sin far intervjuet. En av dem uttaler: «- Uansett formulering er det usmakelig å si at vi sparer penger på hans død, rett og slett. Det er? forferdelig usmakelig, det er nesten grotesk.» Og reporteren tilføyer: «Brødrene forsørger seg selv, de venter ingen stor erstatningssum. Men tanken på at farens død skulle være en økonomisk besparelse, det er ikke noen god tanke.»
KLAGEN:
Klageren , advokat Helge Wesenberg, opplyser at intervjuet med ham fant sted på hans kontor, etter avtale. Ifølge klageren opplyste TV 2s reporter at foranledningen til intervjuet var todelt: 1. Hvorfor har Assuranceforeningen Skuld anbefalt overlevende og pårørende til omkomne å ta kontakt med deg/ditt advokatfirma? Og 2. Hvilke erstatningsbeløp kan skadelidte og pårørende vente seg?
Klageren opplyser at intervjuet varte i 10-15 minutter. Han var glad for å kunne få «anledning til å klargjøre at vi ikke hadde noen bindinger mot Skuld overhodet, og at vi ville stå i nøyaktig samme stilling som enhver annen advokat som ble kontaktet av skadelidte eller pårørende. Jeg følte at spørsmål og svar var greie og klargjørende .»
Og klageren forteller videre:
«Mot slutten av intervjuet ble jeg spurt om hvilke erstatningsbeløp de pårørende kunne forvente seg. Jeg svarte at det var umulig på det nåværende tidspunkt å ha noen formening om det, fordi utmålingskriteriene ville kunne variere betydelig fra erstatningstilfelle til erstatningstilfelle. Jeg gikk deretter over til å redegjøre for norsk erstatningsjuss på dette området på helt generelt grunnlag . Jeg mener jeg fortalte at det tapte liv ikke ga grunnlag for erstatning i seg selv, og at det erstatningsmessige utgangspunkt var at heller ikke sorg og påkjenning for de etterlatte ga grunnlag for erstatning.»
Dessuten skal klageren ha forklart – «hele tiden på generell basis – at det etter norsk erstatningsrett primært er det økonomiske tap, dvs. forsørgertapet som er erstatningsmessig, og at utmålingen ville kunne variere fra betydelige beløp dersom forulykkede var en ung forsørger, til liten eller ingen erstatning der forulykkede ikke var forsørger, men kanskje tvert imot under forsørgelse. I sistnevnte tilfelle (hvor forulykkede var under forsørgelse) ville det ikke foreligge et forsørgertap, men i noen tilfeller en økonomisk besparelse .»
Klageren mener han under intervjuet «ga uttrykk for at dette var den kalde og kyniske juss». «Under denne sekvensen av intervjuet uttrykte jeg meg helt generelt, og knyttet ingen kommentarer opp til situasjonen for noen av de etterlatte etter ?Sleipner?-ulykken .»
Det framgår at klageren har forsøkt å få utlevert originalopptaket av intervjuet, men at TV 2 har motsatt seg dette. Innholdet er derfor gjengitt etter hukommelsen, og klageren ser ikke bort fra at han «kan ha kommet i skade for» å blande sammen med et annet intervju dagen før. Klageren ber PFU bevirke at originalintervjuet blir utlevert, ikke til ham, men til utvalget selv.
Etter klagerens mening kunne ikke hensikten med TV 2-innslaget være annet enn å » mistenkeliggjøre og skade » ham. «Innslaget er ikke informativt, men tvert imot sterkt egnet til å desinformere.» Klageren finner innholdet i programlederens introduksjon «positivt feil». » Både introduksjonen og den trykte tekst ? Kan ikkje rekne med erstatning ? er grovt misvisende feilsitater fremført på en ytterst tendensiøs måte .»
Klageren finner det likeledes tvilsomt å sammenligne forskjellige erstatningsoppgjør, slik det ble gjort i TV 2-innslaget. Slik klageren ser det, måtte hensikten være å vise at han «enten var i lommen på Skuld eller er en så middelmådig advokat at Skuld av den grunn så seg tjent med at etterlatte skulle bruke» ham. «Innslaget med advokat Siren Peto (en advokat jeg for øvrig aldri noen sinne har møtt) er formentlig et forsøk på å underbygge at jeg ikke har spesiell kompetanse innen erstatningsrett.»
Verst synes imidlertid klageren det er at TV 2 redigerer ut og bruker et enkeltstående utsagn : » – Det vil man se i en del tilfeller at dødsfall ved ulykke, det kan i noen tilfeller medføre besparelse for de etterlatte, og ikke en økonomisk belastning .» Men TV 2 nøyer seg ikke med dette. Deretter sporer selskapet opp en pårørende familie som er klienter hos undertegnede, og presenterer dem det samme løsrevne utsagn, men med spørsmål om de ikke finner utsagnet støtende og usmakelig .»
Det er klagerens oppfatning «at det ikke kan være i tråd med pressens etiske regler når TV 2 – ved sin manipulerende fremgangsmåte – bevisst prøver (og lykkes) å underminere klienters tillit til sin advokat. Ytterligere ille er det at TV 2 også påfører etterlatte unødvendig smerte og sinne ved å presentere det løsrevne utsagn .»
Og klageren skriver dessuten:
«Selv om jeg både ble lamslått og sjokkert over innslaget på 21-nyhetene, var jeg likevel ikke forberedt på at virkningene av innslaget var så skadelige og negative som de viste seg. På bakgrunn av henvendelser og innspill i dagene som fulgte, hadde jeg intet annet valg enn å frasi meg oppdraget for samtlige klienter som hadde henvendt seg til meg etter ?Sleipner?-forliset.»
TILSVARSRUNDEN:
Sekretariatet ba TV 2 igjen vurdere om det i dette tilfellet likevel ville være riktig å utlevere det originale intervjuopptaket med klageren.
TV 2 avga ordinært tilsvar, der redaksjonen fastholdt at den av prinsipielle grunner ikke ville levere ut upublisert materiale.
Konkret til klagen anfører TV 2 innledningsvis at «ethvert innslag i en nyhetssending nødvendigvis [må] redigeres. (?) I den angjeldende situasjonen valgte man å konsentrere seg om et konkret resonnement, nemlig advokat Wesenbergs i og for seg korrekte utlegning av gjeldende rettstilstand? (?) Det er etter TV 2s oppfatning ikke presseetiske hindringer for å konsentrere seg om disse forhold spesielt. (?) TV 2 kan se at klageren oppfatter den redaksjonelle vinkling problematisk. Her vil han være i selskap med alle dem som får et kritisk søkelys rettet mot seg .»
TV 2 mener det ikke er uten betydning «at en advokat som etter anbefaling fra klientenes motpart (forsikringsselskapet Skuld) representerer nærmere 20 etterlatte, gir offentlig uttrykk for en oppfatning av den juridiske virkelighet i en retning som vist i innslaget. (?) Å gi klart og offentlig uttrykk for hvordan man ser jussen kan imidlertid påvirke forhandlingenes utgangspunkt og retning. Etter TV 2s oppfatning er det ikke presseetisk uakseptabelt å henlede oppmerksomheten på dette. »
Her poengterer TV 2 at klageren «ikke tok noe forbehold om at hans uttalelser gjaldt ?den kalde og kyniske juss? uten relasjon til det aktuelle forsikringsoppgjøret».
Videre reserverer TV 2 seg «sterkt» når det gjelder klagerens påstand om at det har vært redaksjonens hensikt å «mistenkeliggjøre og skade» ham. «TV 2 eller TV 2s reportere hadde selvsagt ikke noe ønske som påstått.» Slik redaksjonen ser det, må en profesjonell yrkesutøver som klageren akseptere den belysning saken fikk. » Den introduksjonen som ble brakt var etter vårt syn også dekkende for det forhold man ønsket å omtale i innslaget .»
Når det gjelder TV 2s kontakt med den ene av ungdommene som hadde mistet faren, opplyses det i tilsvaret at dette skjedde uten at redaksjonen var klar over at klageren representerte ham. Den unge mannen skal imidlertid ha stått fast ved sine uttalelser da han ble oppringt igjen.
For øvrig påpeker TV 2 at klageren har » hatt anledning til å kreve eventuelle uriktige faktiske opplysninger beriktiget «. «Eventuelt kunne advokat Wesenberg jfr. Pkt. 4.15 krevet å få gi et tilsvar, dersom han mente at TV 2s innslag hadde form av et ?angrep?. Vi mener ikke så er tilfellet, men peker på muligheten?».
Klageren gjentok i sitt tilsvar anmodningen til PFU om å innhente originalintervjuet med ham. «Ettersom det upubliserte materialet kun er et intervju med undertegnede, og således ikke er beheftet med noen kildevernsproblematikk, stiller jeg meg undrende og kritisk både til TV 2s standpunkt, men ikke minst standpunktet til Pressens Faglige Utvalg.»
I tilsvaret gjentas en del av klagerens ankepunkter. Når det gjelder introduksjonen til nyhetsinnslaget, skriver han: «Utsagnet er et falsum, og er heller ikke kommentert av TV 2?» «Under nyhetsopplesers introduksjon sto det videre på skjermen: ? Kan ikkje reikne med erstatning ?. Også dette utsagn er et falsum, og har ingen dekning i mine uttalelser til TV 2.»
For øvrig har klageren «ingen problemer med både å forstå og akseptere at et intervju må redigeres. Jeg har heller ingen problemer med å akseptere at man kan fokusere på deler av et intervju eller ha ønske om å fremheve og særlig betone deler av et intervju. Det jeg ikke aksepterer, og som jeg vanskelig kan forstå er presseetisk forsvarlig, er å redigere et innslag slik at det ? enten alene eller sammen med kommentarer og supplerende innslag fra TV 2 selv ? fremstår med et helt forvrengt meningsinnhold. »
Klageren mener ellers at TV 2 forsøker seg på en «avsporing» når det hevdes at redigeringen hadde til formål å sette et kritisk søkelys på forholdet mellom ham og Skuld. Fortsatt ser klageren det som uakseptabelt at redaksjonen prøver å mistenkeliggjøre ham, ved å vise at han a) «ikke vil arbeide for optimale erstatninger» og b) «at jeg ved et tidligere stort forsikringsoppgjør, kun har oppnådd meget små erstatningssummer i snitt?».
Sekretariatet fremmet etter dette en ny anmodning til TV 2 angående originalintervjuet.
TV 2 fastholdt sitt prinsipielle syn på utlevering av «interne arbeidsdokumenter», men fant at det i den aktuelle saken likevel ville være riktig å oversende originalintervjuet. (Utskrift vedlagt).
«Som det vil fremgå av opptaket kan man vanskelig si seg enig med advokat Wesenbergs påstander om at utsagnene blir ?falske og misvisende? . Tvert om fremtrer det etter vår oppfatning klart av opptakene at advokat Wesenberg uttaler seg konkret til saken og således ikke gir til beste noen generell erstatningsrettslig utlegning uten noen som helst tilknytning til den aktuelle saken .»
For øvrig tilbakeviser TV 2 klagerens påstand om at utsagnene i introduksjonen, og tekstplakaten, er «falsum». Det er «TV 2 s oppfatning at de som fikk de aktuelle uttalelser (klagerens) referert ga uttrykk for at de var sjokkert».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsinnslag i TV 2-nyhetene etter hurtigbåten «Sleipner»s forlis i desember 1999, da 16 mennesker omkom. Klageren er en advokat som ble intervjuet om sin befatning med erstatningsoppgjøret for etterlatte og overlevende. Han mener TV 2 på utilbørlig måte har trukket en av hans setninger ut av sin generelle, juridiske sammenheng, for deretter å konfrontere etterlatte med utsagnet , som om det konkret gjaldt dem. I klagen inngår også advokatens reaksjon på det han betegner som misvisende feilsitater i introduksjon og tekstplakat. Klageren mener TV 2 bevisst har ønsket å mistenkeliggjøre og skade ham.
TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, og kan ikke se at det skulle være et presseetisk overtramp å fokusere på et bestemt aspekt i et intervjuobjekts uttalelser. Redaksjonen kan forstå at klageren oppfatter den redaksjonelle vinklingen som problematisk, men mener han her er i selskap med alle som får et kritisk søkelys rettet mot seg. Det er TV 2s oppfatning at klageren uttalte seg om det konkrete erstatningsoppgjøret, og at han selv burde ha tatt sterkere forbehold hvis meningen hadde vært å snakke generelt. TV 2 anser for øvrig at introduksjon og tekstplakat var dekkende for nyhetsinnslagets innhold.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelys på erstatnings-oppgjøret etter hurtigbåtforliset, med utgangspunkt i klagerens rolle som anbefalt advokat av forsikringsselskapet. Utvalget konstaterer at heller ikke klageren har hatt innsigelser mot dette, og at han i utgangspunktet var fornøyd med intervjuet slik det ble gjennomført av
TV 2s medarbeider.
Derimot kan utvalget forstå klagerens reaksjon på den vinkling det aktuelle nyhetsinnslaget fikk. Utvalget anser at den løsrevne setningen, slik den ble tatt ut av originalintervjuet, var unødig belastende og urimelig for klageren. Av originalopptaket går det tydelig fram at klageren uttaler seg på generelt, juridisk grunnlag. Utvalget legger også vekt på at TV 2 samtidig forela det løsrevne utsagnet for etterlatte i sorg, og forsterket det gjennom introduksjon og tekstplakat.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»
TV 2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen
FOR OFFENTLIGGJØRING I NYHETSSENDING(ER):
Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage på et reportasjeinnslag i TV 2-nyhetene etter hurtigbåten «Sleipner»s forlis. En advokat som ble intervjuet om sin befatning med erstatningsoppgjøret for etterlatte og overlevende, anså at TV 2 brukte hans generelle, juridiske uttalelser på en utilbørlig måte. Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 brøt god presseskikk, idet en løsrevet setning ble brukt på en for klageren unødig belastende og urimelig måte. PFU legger også vekt på at TV 2 samtidig forela utsagnet for etterlatte i sorg, og forsterket det gjennom introduksjon og tekstplakat.