Adv. Håkon Bodahl-Johansen p.v.a. klient mot iTromsø

iTromsø bragte tirsdag 3. januar en artikkel med følgende førstesidetittel:

«Eks-advokat tiltalt for grovt bedrageri
Risikerer seks års fengsel»

Førstesideoppslaget var illustrert med navngitt bilde av den tiltalte. I selve artikkelen gjengis tiltalen, og i ingressen står det:

«Tiltalen mot eks-advokat Bjørn Halvor Wikasteen lyder på grovt bedrageri, subsidiært grovt underslag.»

Under mellomtittelen «Fortiet» står det:

«Statsadvokaten mener å kunne bevise at Bjørn Halvor Wikasteen, som har erkjent straffansvar i saken, fortiet at han ikke hadde til hensikt å slette pantet som var på rekkehuset.»

Avslutningsvis i saken uttaler Wikasteens forsvarer:

«- Vi tar tiltalen til etterretning. Slik jeg ser det har vi en ren sivilrettslig tvist der Wikasteen ikke er i straffansvar, men det får bli opp til retten å avgjøre. Han står ved sitt ansvar uansett.»

Onsdag 4. januar bragte iTromsø en ny artikkel om rettssaken, der en av undersakene har tittelen «Wikasteen mister advokatbevillingen». Her står det i ingressen:

«Tilsynsrådet for advokatvirksomhet foreslår at Bjørn Halvor Wikasteen mister sin bevilling.»

Og videre i brødteksten:

«Rådet har gjennomgått hele prosessen og er klokkeklar i sin konklusjon. Derfor anbefales det at saken legges fram for Advokatbevillingsnemnden til behandling på møtet om to uker. Nemnden får dermed siste ord i saken. (…) – Wikasteen har (…) utsatt kjøperne både for rettstap og økonomiske tap. Videre presiserer tilsynsrådet at man som eiendomsmegler ikke kan selge egen eiendom. Det er heller ikke mulig – som advokat – å opptre som en nøytral mellommann (…). Ut fra dette har Wikasteen gjort seg skyldig i grove brudd på de regler som gjelder for behandling av klientmidler. – Hans kritikkverdige handlemåte er åpenbart egnet til å svekke både tilliten til advokatstanden generelt og til ham selv spesielt. Ut fra dette foreslår tilsynsrådets seniorrådgiver, Dag Eriksen, at Advokatbevillingsnemnden tilbakekaller bevillingen (…).»

I en annen undersak med tittelen «- Forsynte seg etter eget behov», står det at Wikasteen «har brukt klientkontoen som sin egen lommebok». Og videre:

«Det hevder advokat Geir Knutsen. Han har fått innsyn i de ulike transaksjonene. (…) – Han har forsynt seg etter behov og betalt både gjeld og restskatt – for å nevne noe – med klientens penger. Knutsen finner det underlig at verken han eller klientene som kjøpte rekkehuset, har fått høre Wikasteens forklaring om det som fant sted.»

Under tittelen «Ikke erkjent straffansvar» avviser Wikasteens advokat at klienten har erkjent straffansvar, slik avisen skrev den 3. januar. Advokaten uttaler:

«- Wikasteen er etter vår mening ikke i straffansvar, men har erkjent de faktiske forhold. Dermed har han erstatningsansvar i forhold til kjøperne (…).»

KLAGEN:

Klager er Wikasteen, som via advokat klager på faktafeil, mangelfull retting av feil og manglende samtidig imøtegåelse. I klagen står det:

«Av tiltalegrunnlaget fremgår at vår klient ved avtaleinngåelsen, skal ha garantert for at han skulle levere eiendommen fri for heftelser, mens påstanden i tiltalen er at han fortiet at han ikke hadde til hensikt å oppfylle dette og at han ikke informerte om at det kunne ta tid før sletting av heftelser skjedde (…). I oppslaget 3. januar (…) skriver journalist John Strandmo blant annet (…): ”Statsadvokaten mener å kunne bevise at Bjørn Halvor Wikasteen, som har erkjent straffeansvar i saken (min utheving), fortiet at han ikke hadde til hensikt å slette pantet som var på rekkehuset.” (…) Wikasteen har imidlertid aldri erkjent straffeansvar i saken. (…) Han har erkjent de faktiske forholdene. Men både Wikasteen og hans forsvarer, John Christian Elden, mener at det overhodet ikke er snakk om straffbart bedrageri eller underslag, slik som det påstås i tiltalen (…).»

Klager anfører brudd på VVP punkt 3.2. Det vises til at det er en avgjørende forskjell på å erkjenne de faktiske forhold, og å erkjenne straffeskyld etter tiltale. Videre står det i klagen:

«Når iTromsø formidler klart uriktige opplysinger til publikum om at Wikasteen har erkjent straffeansvaret, medfører det også en klar forhåndsdømming av ham.»
Det anføres brudd på VVP punkt 4.5., og klager skriver at oppslaget også medførte at Nordlys og NRK spredte de samme opplysningene på sine nettsider, med iTromsø som kilde. Videre skriver klager:

«Det understrekes at det som står nederst i faktarammen om at Wikasteen ”har erkjent erstatningsansvar og er nå tiltalt”, ikke kan leses slik at han utelukkende har erkjent sivilt erstatningsansvar, men ikke straffeansvar. Tvert imot gir den refererte teksten leseren et klart inntrykk av at Wikasteen har erkjent straffeansvaret (…).»

Klager mener videre avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.1. ved ikke å oppgi kilden for påstanden om at Wikasteen erkjenner straffeansvar i saken. I oppslaget 4. januar anfører klager brudd på VVP punkt 4.13. om retting av feil, og han skriver:

«John Christian Elden [fikk] korrigert de urikte opplysningene som ble formidlet i avisen 3. januar, ved at han understrekte at Wikasteen aldri hadde erkjent straffeansvar i saken. Advokat Eldens korrigering ble imidlertid plassert i en liten notis nede på side 9 (…). [F]ra det øyeblikk redaksjonen presenteres for feilen, plikter redaksjonen selv å ta initiativ til å rette og eventuelt beklage feilen. At iTromsø først ble klar over feilen ved advokat Eldens henvendelse til avisen, kunne derfor ikke føre til at redaksjonen ikke selv tok initiativ til å korrigere feilen under en selvstendig tittel (…).»

Om oppslaget med tittelen «Wikasteen mister advokatbevillingen», skriver klager videre:

«I dette oppslaget refereres grunnlaget for forslaget (…) fra Dag Eriksen (…) til Advokatbevillingsnemnden. (…) Journalisten har ikke lagt til rette for at Wikasteen eller hans advokater kan få imøtegått disse uttalelsene fra Eriksen. (…) Det gjøres gjeldende at (…) unnlatelsen (…) er i strid med Vær Varsom plakaten punkt 4.14 (…). (…) [J]ournalisten refererer sterke beskyldninger av faktisk karakter rettet mot Wikasteen. Det er her tale om påstander fra et innstillende organ (…). (…) Ved ikke å innhente kommentar fra den angrepne part, får ikke leserne opplyst hva Wikasteen har å si til sitt forsvar. (…) Dette må sees i sammenheng med at Wikasteen heller ikke tidligere overfor tilsynsrådet har fått fremlagt sitt syn på saken. Han leverte nemlig tidligere frivillig inn sin bevilling (…).»

Klager viser til en e-post fra journalisten 4. januar, der det fremgår at avisen ikke anså det nødvendig å innhente imøtegåelse eller tilsvar. Videre skriver klager at han heller ikke har fått anledning til å imøtegå påstandene i artikkelen med tittel «- Forsynte seg etter behov»:

«Når motpartens advokat beskylder Wikasteen for å ha gjort noe så kritikkverdig som å forsyne seg på denne måten av klientkontoen, må nødvendigvis Wikasteen selv eller hans advokat bli kontaktet for å få imøtegått de sterke beskyldningene. Dette gjelder særlig fordi advokat Knutsen (…) i motsetning til publikum kjenner de konkrete transaksjonene.»

TILSVARSRUNDEN:

iTromsø anfører at de påklagede artiklene er del av et større sakskompleks der avisen har «fulgt prosessen fra saken først ble kjent fram til tiltale». Det påpekes at det tidvis har vært utfordrende å få Wikasteen og hans advokat i tale:

«På vegne av iTromsø tar jeg imidlertid selvkritikk på at vi ikke har vært tydelig nok på å omtale disse forsøkene fortløpende i avisspaltene, og dermed gjøre disse forsøkene kjent overfor våre lesere.»
Om klagers påpekning av faktafeil, skriver avisen:

«iTromsø tar til etterretning Bodahl-Johansens anmerkning, men understreker samtidig at umiddelbart etter at det ble klargjort overfor iTromsøs journalist av Wikasteen ikke hadde erkjent straffansvar, men bare de faktiske forholdene, klargjorde vi overfor våre lesere i neste dags avis (…). Dette ble gjort i et lite bildeoppslag på de samme to sidene som andre elementer vedrørende denne saken ble omtalt.»

iTromsø avviser dermed å ha brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.13., og skriver videre:

«Det er selvsagt beklagelig at vi kom i skade for å fremstå uriktig på dette viktige punktet, men vi vil hevde å ha holdt oss innenfor det etisk korrekte ved raskt å korrigere det feilaktige.»

Her påpeker avisen også at den ikke kan ta ansvar for andre mediers viderebringing av deres materiale.

Avisen tar «på det sterkeste avstand fra» påstanden om at den skal ha forhåndsdømt Wikasveen, og viser blant annet til at tiltalen er publisert i sin helhet, «slik at leseren selv kan gjøre seg opp en mening om sakens alvorlighetsgrad». Videre står det:

«Vi har gjennom hele saken støttet oss til åpne kilder. iTromsø har også vært i kontakt med Bjørn Halvor Wikasteen en rekke ganger. Men bortsett fr at han på et tidlig tidspunkt lovet ”å gjøre opp for seg”, har han avstått fra å kommentere enhver opplysning i saken. Wikasteen har derfor ikke benyttet seg av det kravet som ligger i VVPs punkt 4.14 (…).»

Om samtidig imøtegåelse av opplysninger fra innstillingen til Advokatbevillingsnemnden, skriver avisen:

«iTromsø bragte lenge før de innklagede reportasjene nyheten om at Bjørn Halvor Wikasteen hadde (…) levert inn sin advokatbevilling da saken mot ham ble avdekket. Wikasteen praktiserte derfor ikke i advokatyrket da tilsynsrådet kom med sin innstilling. iTromsø anser dette for å være en nyhetssak av stor viktighet for offentligheten og har bragt tilsynsrådets begrunnelse for en slik innstiling. Avisens lesere gis innblikk i rene fakta, slik tilsynsrådet ser på saken – uavhengig av Wikasteens synspunkter.»

Avslutningsvis skriver avisen:

«iTromsø (…) har belyst en alvorlig sak hvor det er tatt ut tiltale (…). iTromsø har gjort én feil, som vi har oppfylt VVPs krav til å rette opp, og hevder dermed at vi ikke har opptrådt i strid med god presseskikk.»

Klageren skriver:

«Wikasteen hadde gjort det klart for journalisten at all kontakt skulle gå via hans advokat (…). Avisen kan derfor ikke høres med at Wikasteen selv ”ikke har benyttet seg av det kravet som ligger i VVPs punkt 4.14 (…)”.»

Det avvises at klagers advokat skal ha vært vanskelig å få tak i. Klager avviser også at innstillingen til Advokatbevillingsnemnden «er ”innblikk i rene fakta” slik hevdet i tilsvaret». Klager skriver:

«Dette er formidling av sterke beskyldninger av faktisk art – påstander fra det innstillende organ (…). Avisen ser ut til å erkjenne at det ikke er etterstrebet verken samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett (…).»

iTromsø har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to oppslag i iTromsø om en tidligere advokat som er tiltalt for grovt bedrageri i forbindelse med et eiendomssalg. Av artikkelen går det frem at vedkommende erkjenner straffansvar, noe som dementeres av hans advokat i et nytt oppslag påfølgende dag. Avisen bringer også uttalelser fra motpartens advokat om hvordan tiltalte skal ha forsynt seg av klientkontoen, samt vurderingene til tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som foreslår at den omtalte advokaten mister sin bevilling.
Klager, den omtalte advokaten, mener seg forhåndsdømt av avisen og reagerer på at den feilaktig har opplyst at han erkjenner straffeskyld. Klager mener avisens retting av feilen er utilfredsstillende, og påpeker videre at han burde fått imøtegå beskyldningene fra motpartens advokat og fra tilsynsrådet.

iTromsø vedgår at deres opplysning om at tiltalte har erkjent straffeansvar, var feilaktig, men anser å ha korrigert dette helt i tråd med god presseskikk. Avisen mener klager og hans advokat til tider har vært vanskelige å få tak i, og innser at dette kunne vært formidlet i spaltene. Når det gjelder opplysningene fra tilsynsrådet, anser avisen disse som rene fakta som ikke krever imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg mener iTromsø var i sin fulle rett til å omtale den alvorlige tiltalen, men presseetikken må selvsagt etterfølges særlig nøye når navngitte personer knyttes til straffesaker. Avisen vedgår å ha kommet med en feilaktig opplysning, som ble rettet så snart det lot seg gjøre. Utvalget har gjentatte ganger minnet om viktigheten av høy presisjon i innhold som dreier seg om juridiske forhold, og i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. heter det blant annet: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget forstår at klager reagerer på den feilaktige informasjonen i det første oppslaget, men vil påpeke at klagers forsvarer tar til motmæle i samme artikkel. Utvalget anser presiseringen påfølgende dag å være tilstrekkelig klargjørende til at avisen her har holdt seg innenfor presseetikkens grenser. Etter utvalgets mening er det ingenting å si på formen presiseringen er gitt: Avisen påtar seg ansvaret, og bringer de korrekte opplysningene som sitater.

Utvalget finner det derimot ikke godtgjort at avisen har gjort tilstrekkelig for å tilby klager samtidig imøtegåelse, slik det kreves i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Her står det blant annet: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske forhold.» Slik utvalget ser det, burde avisen gitt klager anledning til å kommentere tilsynsrådets vurderinger, og den burde gjort mer for å innhente klagers samtidige imøtegåelse av motpartens saksfremstilling.

Dersom den ene parten i en rettssak får uttale seg uimotsagt, er faren også til stede for forhåndsdømming, noe det advares mot i Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. Utvalget mener avisen har vært forbilledlig tydelig på hvor saken står rettslig. Likevel vil utvalget mene den samlede omtalen er for konstaterende, blant annet slås det fast i en tittel at klager mister sin advokatbevilling, uten at dette er avgjort. Utvalget minner om at selv om en tiltalt har erkjent de faktiske forhold, betyr det ikke at mediene kan unnlate å ta forbehold i sin dekning.

iTromsø har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Hege Holm, Line Noer Borrevik,
Stig Inge Bjørnebye, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen