Det Norske Imam Ali Senter ved styreformann Mehdi Tadayoun mot NRK

NRK besøkte i en reportasje i Lørdagsrevyen 6. november 2010 en moské i Oslo og fortalte om tette bånd mellom moskeen og det iranske regimet. I introduksjonen sa nyhetsankeret:

«Det er tette bånd mellom Iran og moskeer i Norge. Imamer sendes fra Iran, og her i landet forkynner de hat mot Vesten og jøder til norske muslimer. Ifølge en kilde NRK har snakket med, prøver Iran å utnytte de som går i moskeen.»

Innledningsvis i selve reportasjen sa en av NRKs to reportere som hadde laget innslaget:

«Islam har kommet for å bli i Norge. Nye moskeer bygges. Saudi-Arabia og Iran kappes om å vinne europeiske muslimers hjerter. En svært konservativ ytterliggående utgave av islam. Det er kjent at Saudi-Arabia tilbyr oljepenger for å bygge moskeer i Norge. I kveld kan NRK fortelle at Iran sender imamer til Norge. Målet er å forberede norske muslimer på handling, sier en kilde til NRK.»

Videre ble det opplyst at Imam Ali-moskeen på Tveita, som NRK besøker i reportasjen, flere ganger i året tar imot imamer som er valgt ut og sendt av det iranske presteregimet, og at imamene tilhører misjonsorganisasjonen Ahl-Al-Bayt, «en sjiamuslimsk institusjon med Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei som sin leder». I denne sammenheng kommenterte en av NRKs reportere også:

«Det var denne misjonsorganisasjonen som i 2005 kjøpte disse moskélokalene på Tveita.»

Det ble også referert til tre anonyme kilder i reportasjen, og deres uttalelser ble gjengitt. Ifølge NRK sa en av dem:

«Denne moskeen får imamer direkte fra Iran som fremmer holdninger vi ikke ønsker i Norge. Imamen i moskeen sa at når iranske kvinner bestred menns rett til å slå sine koner, så var det jødisk infiltrasjon.»

I tilknytning til at reporteren opplyste at det på moskeens hjemmesider var lenker til iranske sider med antisemittisk innhold, ble også en mann – av NRK presentert som styremedlem ved Det Norske Imam Ali Senter – intervjuet. Han uttalte blant annet:

«De krenker profeten i ytringsfrihetens navn. Men det er ikke det som er ytringsfrihet. Samtidig får man ikke diskutere Holocaust. Men man får krenke profeten. Det er litt rart, egentlig.»

Det ble vist bilder fra bønnen i moskeen, og i denne sammenheng het det:

«Hvorfor sender Iran imamer til Norge, og hvor farlig kan det være på sikt? En av NRKs kilder, som er på innsiden av miljøet, sier dette: “Imamene sendes hit for å spre Irans holdninger. Deres religiøse rolle er et skalkeskjul for å formidle et fiendtlig budskap mot Vesten. Gjennom sin forkynnelse klargjør de sine tilhørere ideologisk, slik at de i fremtiden skal være villige til å utføre terrorhandlinger om det kommer en ordre om det.”»

Også en religionsforsker ved Menighetsfakultetet fikk komme til orde, og han uttrykte bekymring på bakgrunn av NRKs opplysninger.

Avslutningsvis i reportasjen ble dessuten Irans brudd på menneskerettighetene nevnt, og nyhetsankeret opplyste like etter reportasjens slutt:

«Moskéledelsen avviser at det forkynnes et anti-vestlig budskap i moskeen. Den iranske ambassaden i Oslo vil ikke stille til intervju, men bekrefter at den støtter Imam Ali-moskeen. Verken PST eller Justisdepartementet vil kommentere denne saken.»

Saken ble også omtalt samme dag, lørdag 6. november 2010, på NRKs nettsider i en artikkel med tittelen «– Forbereder norske muslimer på handling». I ingressen het det:

«Iran finansierer moskeer og sender imamer til Norge. Her forkynner de et hat mot Vesten. Målet er å forberede norske muslimer ideologisk på å utføre terrorhandlinger hvis det en dag blir gitt ordre om det, sier en kilde til NRK.»

Artikkelen var illustrert med flere bilder. Hovedbildet viste en mann som bøyer seg i bønn, og i bildeteksten sto det:

«En mann ber i Det Norske Imam Ali Senter. Moskeen tar flere ganger i året imot imamer sendt fra Iran og valgt ut av det iranske regimet.»

Artikkelen baserte seg på de samme kildene som reportasjen i Lørdagsrevyen, men blant annet mannen i moskeen, av NRK presentert som styremedlem i moskeen, fikk komme bredere til orde i artikkelen og utdype uttalelsen knyttet til ytringsfrihet. Han ble også spurt om hva han tenker om holocaust, noe han besvarte slik:

«– Jeg har ingen oversikt over historien. Jeg er ikke opptatt av det. Men slik jeg ser det, er ikke det som sies om holocaust riktig. Det samme mener jeg om
11. september. Jeg er helt sikker på at det ikke var muslimer som sto bak
11. september-angrepene, sier Moaddeli.»

For øvrig refererte NRK også at Moaddeli «benekter at Imam Ali Senters iranske imamer formidler et politisk budskap», samt at «[l]edelsen i Det Norske Imam Ali Senter avviser at det forkynnes et antivestlig budskap i moskeen».

KLAGEN:

Klager er Det Norske Imam Ali Senter som mener NRK har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten ved å fremstille senteret og dets medlemmer som «antivestlige», «jødehatere» og noen som «venter på ordre fra Iran for å begå terrorhandlinger».

Klageren anfører: «Vi mener at det er fremsatt grove beskyldninger i Norges viktigste kanal mot et lite og fredelig norsk kultur-religionssenter. Reportasjen bærer tydelig preg av svært lite eller ingen kildekritisk analyse, manglende kunnskap om fakta, bakgrunn, historie og interne sosiale forhold, samt manglende interesse for å undersøke faktaopplysninger. (…) Reportasjen understøtter grove beskyldninger og er med på å etablere en usannhet i samfunnet. Reportasjen bærer preg av uredelighet som følge av bl.a. grovt misbruk av sitater.»

Om foranledningen til reportasjen opplyser klager blant annet at en av NRKs journalister utga seg for å være muslim og i september/oktober 2010 besøkte senteret ved flere anledninger. Først i november skal hun, ifølge klager, ha spurt om å få filme i forbindelse med at hun skulle lage et program om det muslimske samfunnet i Norge. Daglig leder skal ha besvart journalistens forespørsel positivt, men – for å kunne forberede seg – bedt om mer informasjon og hva han ville bli spurt om. Dette skal han imidlertid ikke ha fått, og han nektet derfor å la seg intervjue da journalisten og hennes kollega kom for å filme. I stedet skal han som var kontaktperson mellom journalisten og senteret ha følt seg presset til å stille opp i intervju, og ha stilt opp «av ren høflighet». Klager bemerker: «Han går ut fra at det skal handle om noe positivt om ”Det muslimske samfunnet”, som Lunde [journalisten, sekr.anm.] har nevnt i samtlige samtaler til nå. Han får heller ikke vite at intervjuet lages for Dagsrevyen. Ingen på senteret visste det, før etter at saken var sendt i Dagsrevyen den
6. november.» Ifølge klager skal daglig leder også ha informert NRKs medarbeidere om at kontaktpersonen som ble intervjuet ikke kunne uttale seg på vegne av senteret.

Etter klagers mening har NRK laget «en reportasje full av fryktelige og svært alvorlige beskyldninger». Klager innvender: «I motsetning til hva Moaddeli [han som ble intervjuet, sekr. anm.], daglig leder og de tilstedeværende medlemmer var blitt fortalt om, ble det altså ikke laget et positivt program om ”Det muslimske samfunnet”, slik Lunde [journalisten, sekr. anm.] hadde forespeilet (…) Uttalelsene til Alireza Moaddeli ble tillagt senteret og kokt sammen med uttalelser fra angivelige anonyme kilder til å stemple oss som en forlenget arm til Iran og som voldelige jødehatere (…) De påfølgende uttalelsene fra justisminister og andre politikere samt den iranske ambassaden virket enda mer forsterkende og bekreftende på at vi virkelig er en gjeng med blodtørstige terrorister som venter på en ordre fra Iran.»

I lys av det ovennevnte mener klager at NRK har begått et klart overtramp når det gjelder premissene (VVP-punkt 3.3). Dessuten anfører klager brudd på punkt 4.10, fordi klager mener at «bilder som ble tatt av vanlige medlemmer i senteret, ikke ble vist i den sammenheng de var forespeilet».

Klager reagerer også på NRKs bruk av anonyme kilder (VVP-punkt 3.1), og opplyser at senteret heller aldri ble forelagt de anonyme kildenes uttalelser eller fikk informasjon om at «dette ville bli kringkastet i Dagsrevyen». Klager mener det er «allmennkjent at det er store motsetninger innad i det iranske miljøet i Norge», og forklarer at «senteret som sådan ikke er politisk eller knyttet til en bestemt fraksjon, organisasjon eller stat». Klager kommenterer: «Har Dagsrevyen gjort vurdering rundt interne strider iranere i mellom? Vi lurer på hvordan Dagsrevyen har sikret seg mot at de anonyme kildene ikke er fiktive, eller at de ikke tilhører det kjente iranske antireligiøse miljøet i Norge, eller om de ikke er fra en opposisjonsgruppe som bruker oss i sin svertekampanje av det iranske regimet, og den iranske ambassaden i Oslo. (…) Ville de [NRK, sekr. anm.] hatt objektive journalistiske hensikter, er vi sikre på at Dagsrevyens ledelse ville ha vist større varsomhet med bruken av anonyme kilder fra det splittede iranske miljøet. (…) Uten nærmere undersøkelse og dokumentasjon er det helt uforståelig for oss at Dagsrevyen kan [gå god for] politisk motiverte anonyme kilder. Og hvorfor er ikke disse uttalelsene blitt lagt fram for oss?»

Med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 (vis respekt for menneskers egenart, nasjonalitet, livssyn etc.), påpeker klager også at deres medlemmer representerer et mangfold, både hva gjelder etnisitet, nasjonalitet og politisk syn, men at NRK gjennom sin reportasje har satt medlemmene i bås: «Nemlig det å være medlem av senteret vårt er det samme som å være en potensiell terrorist og agent for det iranske regimet.»

Slik klager ser det, har NRKs journalister også blandet sammen fakta og kommentarer (VVP-punkt 4.2) i forbindelse med påstanden om tette bånd mellom senteret og det islamske regimet i Iran, og Irans finansiering av senteret, noe klager avviser.

I klagen listes det dessuten opp flere faktafeil klager mener NRK har presentert:
– «Moaddeli er ikke styreformann slik Dagsrevyen presenterer ham»
– «Lokalene til Det Norske Imam Ali Senter eies ikke av Iran, men av Ahl-al-Beit stiftelsen Skandinavia (…) en veldedighetsorganisasjon»
– «Verken den iranske ambassaden i Oslo eller i andre land, iransk regjering eller noen andre lands regjering har vært involvert i kjøpet av lokalene»
– «Det Norske Imam Ali Senter mottar ikke/har aldri mottatt noen form for økonomisk støtte fra den iranske ambassaden i Oslo, eller iransk ambassade i andre land. Det samme gjelder den iranske staten eller andre stater.»
– «Senterets styre er sammensatt av norske statsborgere med lang oppholdstid og med lang og suksessfull ledererfaring både fra privat og offentlig sektor i Norge.»
– «Siden vi ikke har råd til en fastboende imam, er vi avhengig av å invitere imamer på besøk til de viktigste markeringene og høytidene. De velges og inviteres til Norge av senterets styre etter nøye vurderinger (…) De blir gjort oppmerksomme på senterets uavhengige ståsted ved første møtet.»

Med hensyn til budsjett og finansiering, opplyser klager at dette «utelukkende [er] basert på donasjoner fra enkeltpersoner og en form for almisse som heter khoms», og at midlene som skaffes gjennom khoms, er «samlet inn av sjiamuslimer som bor i Europa». Klager påpeker: «Derfor er det en faktafeil å påstå at pengene kommer fra Iran.» Etter klagers mening ville NRK unngått feilene og sammenblandingen av «fakta, politikk og egne meninger» dersom journalistene hadde gjort en «bedre research og spilt med åpne kort». Klager anfører: «Men slik det fremstår for oss i ettertid, hadde de tenkt en vinkling og konstruert en dramatisk historie på forhånd. Til oss kom journalistene kun for å ta bilder som kunne passe inn i den planlagte storyen.»

I tillegg understreker klager at sjiamuslimer er «fredselskende folk» som verken tror på terror eller blind vold: «[D]et finnes ikke et eneste eksempel der en sjiamuslim har begått terrorhandling på europeisk eller amerikansk jord. Samtlige islamistiske terrorister bekjenner seg til den Salafistiske og Wahabistiske retningen innenfor sunni-islam. Disse ser på sjiamuslimer som islams fiender.»

Når det gjelder intervjuet med Moaddeli og hans uttalelse om holocaust, påpeker klager at dette var en meningsytring og sammenligning om et misforhold han misliker «som mange andre muslimer»: «Men i reportasjen er denne uttalelsen blitt brukt og plassert slik at den er ment som en bekreftelse på den anonyme påstanden om at vi er jødehatere. Dette er grovt misbruk av et sitat, og et soleklart eksempel på uredelighet. Denne uttalelsen ble ikke gitt som en kommentar til hva anonyme kilder tillegger oss. Dette var en meningsytring om ytringsfrihetens grenser. Men hvem bryr seg vel om det? En muslimsk mann med skjegg som snakker gebrokkent norsk er en sjelden fangst, og ikke mer verdt enn at Dagsrevyen kan kryssklippe og lage skurk av ham slik det måtte passe journalistenes agenda?»

For øvrig opplyser klager at publiseringen av reportasjen har hatt følger og påført senterets medlemmer alvorlige belastninger.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser påstandene om presseetiske overtramp og anfører: «Mye av det som (…) dreier seg om vår kontakt med moskeen, medfører ikke riktighet. NRK ønsket å lage en reportasje om at Iran sender imamer til moskeer i Norge, og at moskeer i Norge kontrolleres av Iran. Vår reporter Mina Ghabel Lunde ble på grunn av sine persisk-kunnskaper koblet på dette prosjektet sammen med reporter Tormod Strand. Det var Mina Ghabel Lunde som hadde kontakt på telefon med moskeen, dette foregikk på persisk. (…) Det er feil at Ghabel Lunde hadde vært i moskeen før NRK var der og gjorde opptak. Vi klarla premisset ganske tydelig i telefonsamtale med Alireza Moaddeli, som presenterte seg selv som styremedlem (…) Vi sa i telefonen at reportasjen ville handle om noen av moskeene i Oslo og vi ønsket å se nærmere på om denne moskeens nasjonale bakgrunn har noe å si for hvilken type islam som forkynnes og praktiseres. Han bekreftet på telefon at imamene kom fra Iran, fra organisasjonen Ahl-ul Bait. Moaddeli spør så om han kan få spørsmålene på mail, vi svarer at vi ikke kan sende en nøyaktig liste, men at vi helt sikkert kommer til å stille følgende spørsmål, som ble lest opp for ham på persisk: Hva slags moské Imam Ali-moskeen er, hvor mange medlemmer de har, hvem som er deres åndelige veiledere og hvor de kommer fra, hvilket budskap som forkynnes i Imam Ali-moskeen, hvem som eier moskeen og hvem som betaler for driften.» NRK skal også ha avtalt at de vil komme med tre medarbeidere, og at de ville filme bønnen før intervjuet. Dessuten: «Hele tiden understreker vi at dette er en reportasje for Dagsrevyen.»

Med hensyn til bruken av anonyme kilder, påpeker NRK at redaksjonen jobbet mye med dette: «NRK har for det første langt flere kilder for reportasjen, enn de tre anonyme kildene som er i reportasjen. (…) Et viktig premiss for oss i bruk av de anonyme kildene har vært at de var helt eller delvis uavhengig av hverandre. (…) Et annet viktig moment har vært å bruke kilder med kompetanse. Våre kilder som ble brukt i reportasjen har god kunnskap til moskeen (…) De har også en bakgrunn som gjør dem spesielt skikket til å være kilder i en slik reportasje. Det har også vært viktig for oss å ikke lene oss alene på kilder i det norske iranske opposisjonelle miljøet i Norge som ville sagt det samme (…) Det er beklagelig at vi av hensyn til kildevern ikke kan si så mye mer om våre anonyme kilder. Men NRK hadde selvfølgelig ikke tatt sjansen på å lage en reportasje med så sterkt innhold, uten at våre anonyme kilder var særdeles troverdige og kompetente. (…) Årsaken til anonymisering, er kildenes sikkerhetssituasjon og frykt for andre reaksjoner fra det iranske regimet.»

Hva gjelder VVP-punkt 4.3, respekt for menneskers egenart etc., innvender NRK at redaksjonen har «vært bevisst på ikke å vise nærbilder av vanlige medlemmer i moskeen, for å unngå tydelig identifisering», og at reportasjen derfor er «fri for nærbilder, bortsett fra de to som representerer ledelsen ved moskeen».

Når det gjelder anførselen knyttet til VVP-punkt 4.2, sammenblanding av fakta og kommentar, mener NRK at det er riktigere å vise til punkt 3.2, kontroll av opplysninger. Uansett, NRK kan ikke se å ha brutt noen av disse punktene, og anfører i stedet: «Når det gjelder de tette båndene mellom moskeen og Iran som klager avviser finnes, er dette noe vi mener vi kan dokumentere.» I denne sammenheng viser NRK til hvem som kjøpte lokalene hvor klager holder til, samt vedlagte registreringsbevis, og kommenterer: «Her er det flere interessante navn. En av det iranske prestestyrets mektigste menn sitter også i styret for organisasjonen som har kjøpt den norske moskeen.» (NRK henviser også til ytterligere opplysninger og kilder, se blant annet lenker på side 3 i tilsvaret, sekr. anm.) Dessuten opplyser NRK at deres reportere, under besøket i moskeen, fikk opplyst at moskeen «var kjøpt av Ahl-ul Bait, og at denne organisasjonens øverste leder er Irans øverste leder Ali Khamenei». I tillegg skal ledelsen i moskeen ha fortalt «at det er imamer fra denne organisasjonen som kommer til moskeen, for rundt tre måneder av gangen».

Med hensyn til Ahl-ul Bait forklarer NRK at organisasjonen i Iran er «underlagt et departement», og at den også «står i det iranske statsbudsjettet for 2009». Dessuten: «Ahl-ul Bait har rundt 70 islamske sentra og moskeer rundt om i verden. Ved flere av disse moskeene og sentrene har det vært uro og bekymring for de tette båndene til det iranske regimet.» (NRK henviser her blant annet til en reportasje i Urix om Imam Ali-moskeen i Danmark, sendt 11.11.2010: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/237694/, sekr. anm.) I lys av ovennevnte mener NRK «derfor å ha dekning for å si at Iran sender imamer til Norge, og at Iran står bak denne moskeen».

Hva gjelder uttalelsene til de anonyme kildene, avviser NRK at klager ikke ble forelagt disse: «De ble lest opp ordrett, og Alireza Moadelli fikk kommentere hver uttalelse for seg. (…) Daglig leder, Masih Soltani, var til stede under hele intervjuet, og kom med kommentarer og innspill til Moadelli under intervjuet. Dermed mener vi også at vi har oppfylt kravet om tilsvarsrett [NRK mener samtidig imøtegåelse, sekr. anm.], vvp punkt 4.14.»

For øvrig, når det gjelder bildebruken, mener NRK at den er innenfor det presseetisk akseptable og at klager har misforstått VVP-punkt 4.10 som gjelder bilder tatt i en sak og så brukt i en helt annen sammenheng.

Klageren står fast på ankepunktene angitt i klagen, og mener NRK forsøker å gjøre dette til en «påstand mot påstand sak». Klager bemerker også at NRK nesten ikke har kommentert «klagens viktigste innhold; udokumenterte og grunnløse anonyme beskyldninger om at Det Norske Imam Ali Senter driver med terrorplanlegging, jødehat og hat mot vesten».

Når det gjelder Moaddeli, som ble intervjuet av NRK, understreker klager at han «verken har eller noen gang [har] hatt noe verv i Det Norske Imam Ali Senter». Videre: «Han kan umulig ha ringt Mina Ghabel Lunde, slik det hevdes av NRK. Han har aldri hatt slike oppgaver som å ringe journalister eller andre på vegne av senteret. (…) Ingen ansvarlige fra Det Norske Imam Ali Senter har ringt Mina Ghabel Lunde og bedt henne om å lage en reportasje om oss.» For øvrig fastholder klager at NRK-reporteren var i moskeen ved flere anledninger før opptak og intervju.

Med hensyn til premissene innvender klager at man «kun [ble] informert om at reportasjen skal handle om “Det Muslimske Samfunnet i Norge”», og at «[u]tgangspunktet [helt klart var] et positivt og entusiastisk initiativ fra en iransk sjiamuslimsk journalist». Klager tilføyer også: «Husk at det var opprinnelig vår daglige leder journalisten Lunde ønsket å intervjue. Vi legger merke til at NRK ikke kommenterer nettopp denne faktaopplysningen.» Og: «Temaer som ideologisk for[b]eredelse til terror, hat mot jøder og Vesten ble aldri tatt opp i noen samtaler fra NRKs journalister. Derfor mener vi at bildene [er] tatt opp i en annen sammenheng enn de ble brukt i.» Dessuten opplyser klager å kunne dokumentere at to av personene «hvis nærbilde ble vist, har fått store belastninger i sitt arbeidsmiljø», og klager har i tilsvaret også lagt inn bilder som klager mener er identifiserende. (Se side 5 i tilsvaret, sekr. anm.) Klager påpeker at en av de avbildede «overhode ikke [har] fått noen informasjon om at han skal bli presentert på Dagsrevyen som en potensiell terrorist».

Hva gjelder daglig leders bidrag i forbindelse med reportasjen, anfører klager: «Det er feil å si at vår daglige leder blandet seg inn i løpet av intervjuet. (…) Tilfelle er at vå[r] daglige leder forsøkte å formidle at Moaddeli ikke representerte senteret – og at hans synspunkter ikke må tillegges senteret.» Klager legger også til at diskusjonen «mellom den iranske journalisten Lunde, Alireza Moaddeli, og daglige leder foregikk på persisk», noe klager anser som «kritikkverdig».

Med hensyn til klagers forbindelser til Ahl-al-Bayt i Stockholm og Iran, påpeker klager at forbindelsen kun beror på «å fremskaffe imamer til senteret», og at NRK ikke ser ut til å forstå «hele bildet» i tilknytning til «organisering, formål og arbeidsform». Klager understreker: «Vi skaffer oss imam fra Iran, FORDI DET IKKE FINNES PERSISKTALENDE IMAMER I NORGE.» «Vi har intet samarbeid med den iranske regjeringen eller den iranske ambassaden i Norge. Vi har faktisk medlemmer som er motstandere av dagens regjering.» Dessuten opplyser klager om en konflikt med ambassaden, som skal ha resultert i at senteret er blitt stemplet som «et opposisjonssenter» av iranske utenriksmyndigheter. Ambassaden skal også ha bedt Ahl-al-Bayt i Iran «om å fjerne undertegnede [styreformann, sekr. anm.] fra styret her i Norge».

Hva gjelder Ahl-Al-Bayt Assembly Scandinavia, opplyser klager at stiftelsen har kjøpt senteret, men: «Det betyr altså at senteret IKKE er kjøpt av Iran eller iransk ambassade. Men av en selvstendig stiftelse som ble stiftet av og for sjiamuslimer som lever og bor her i Skandinavia.» Videre avviser klager også at NRK, ved henvisning til hvem som sitter i stiftelsens styre, har dokumentert de påståtte tette båndene mellom klager og Iran. I denne sammenheng bemerker klager at det må tas minst to forbehold ved NRKs påstand: «En Ayatollah er en skriftlærd, en imam som betraktes som en religiøs autoritet innen sjia-islam. Akkurat som en biskop eller en teolog innen kristendom. (…) Ja, Ayatollah Araghi (Araki) har vært medlem av Forsamlingen av eksperter, bestående av 86 av landets mest anerkjente skriftlærde innen islam. Men hva beviser dette? Jo, at han er skriftlærd, en skikkelse som er høyt respektert. (…) Det beviser på ingen måte at vårt senter mener det samme som han. Vi er et selvstendig senter, og er ikke underlagt andre krav enn at vi skal være et politiskfri sosial, kulturell og religiøst arena.»

Slik klager ser det, er det heller ikke riktig når NRK skriver at ledelsen i moskeen sa at organisasjonens øverste leder er Irans øverste leder: «Vi lurer (…) på hvem ledelsen i moskeen er som NRK referer til.» Klager forklarer for øvrig: «Ahl-Al-Bayt Assembly er en verdensomspennende FN-registrert organisasjon. (…) Ayatollah Khamenei er leder av Ahl-Al-Bayt organisasjonen av Iran i kraft av å være en anerkjent teolog og skriftlærd. Organisasjonens vedtekter presiserer at organisasjonen er politisk uavhengig.»

Om kontakten med Iran, opplyser klager: «Vi har kontakt med Iran på religiøst plan. (…) Å ha kontakt med Iran for å velge imamer, betyr ikke det samme som å blindt følge alt som landets regime står for. Vi har imidlertid bevis – både vitner og dokumenter – på at vi ikke har de båndene til det iranske regimet som NRK påstår. At moskeer i Danmark og Hamburg skal ha blitt beskyldt for tilknytning til Irans regime, er ingen god dokumentasjon i seg selv på at alle persiske sentre og moskeer er underlagt Iran.»

For øvrig gjentar klager at de anonyme kildenes uttalelser aldri ble presentert for senterets ledelse, og klager ber PFU behandle «denne saken grundig».

NRK avviser at Moaddeli som ble intervjuet, ikke har noen funksjon ved moskeen, slik klager hevder, og gjentar at Moaddeli presenterte seg som styremedlem på telefon, og som «ansvarlig for det kulturelle og det religiøse som formidles i moskeen» i intervjusituasjonen. Ettersom daglig leder var til stede under hele intervjuet med Moaddeli, stiller NRK også følgende spørsmål: «Hvis Moaddeli ikke har noe formelt med moskeen å gjøre, spør vi oss om hvorfor daglig leder Soltani ikke griper inn. (…) Videre er det klart at Moaddeli hadde PC-tilgang på moskeens kontor, med eget innloggingspassord.» «Begge er fullstendig klar over at dette er et intervju for NRK Dagsrevyen.»

Om kildegrunnlaget opplyser NRK å ha «to meget gode kilder på at Alireza Moaddeli er sendt fra det iranske regimet for å ivareta Irans interesser i moskeen». Dessuten presiserer NRK at det var overfor Moaddeli premissene for intervjuet ble klarlagt, både på telefon i forkant og under selve intervjuet.

Videre avviser NRK igjen at deres reporter besøkte senteret flere ganger før opptak, og redaksjonen forklarer at hun heller ikke er muslim. Etter NRKs mening kan det virke som om «klager prøver å framstille Mina Ghabel Lunde som en lite troverdig person som nærmest har lurt seg inn i moskeen, og som også [har] ført NRK bak lyset. Dette er rett og slett ikke riktig.»

Med hensyn til belastningen bildene i reportasjen skal ha påført de avbildede, viser NRK til sitt forrige tilsvar. Redaksjonen stiller også spørsmål ved hvorfor klager på sine hjemmesider har brukt ett av reportasjebildene som klager i sitt tilsvar mener har hatt følger for den avbildede: «Det naturlige ville kanskje vært å skåne denne mannen fra ytterligere eksponering.» NRK står likevel fast ved at kun Moaddeli «er klart identifisert i reportasjen».

Når det gjelder klagers argumentasjon for at senteret ikke har tette bånd til Iran eller finansieres av Iran, mener NRK at klager i sitt tilsvar (side 7 og 8) kommer med «vesentlige og nye opplysninger». NRK anfører: «Hvis disse opplysningene er riktige hadde det vært en fordel at klager kom med opplysningene i intervjusituasjonen, eller i det minste i etterkant. Og om ikke annet i klagen datert 12.1.2011. At disse opplysningene kommer først nå, gjør at troverdigheten av opplysningene må vurderes nøye.» Slik NRK ser det, indikerer imidlertid opplysningene at det nettopp er tette bånd mellom det iranske regimet og moskeen.

Videre mener NRK det blir noe «kunstig» å prøve «skille politikk og religion som klager gjør (…), all den tid hele styresettet bygger på at det ikke er noe skille mellom religion og politikk». NRK bemerker: «[E]n av de mektigste menn i iransk politisk og religiøst liv, sitter i styret som har kjøpt moskeen på Tveita. Derfor blir det også litt på siden å si i punkt 4 på side 10 [i klagers tilsvar, sekr. anm.] at Ahl-Al-Bayt er politisk uavhengig.»

Hva gjelder klagers påstand om at moskeen finansieres ved hjelp av khoms, viser NRK til debatter i Danmark og Sverige, og påpeker: «Ifølge den dansk-iranske professoren Mehdi Mozafarri i et intervju i Jyllandsposten finnes det ikke private donorer i Iran, og at det er den iranske stat som står bak finansiering av moskeen. http://jp.dk/indland/kbh/article1801948.ece»

Klager ba etter avsluttet tilsvarsrunde om å få komme med ytterligere kommentarer til saken, et ønske sekretariatet etterkom under forutsetning av at klager fattet seg i korthet.

I tilleggskommentarene anfører klager: «For oss er det fortsatt umulig å forstå at NRK ser på sin hatkampanje mot oss som objektiv og opplysende journalistikk. (…) [D]essverre bevitner dette angrepet kun om NRKs manglende vilje til å innrømme feil de har begått, innse hvordan de hensynsløst har tråkket på både enkeltindivider og en gruppe fredelige mennesker.»

Klager opplyser at daglig leder Soltani var til stede under filmingen og intervjuet med Moaddeli, «men nektet selv å gi intervju», og han påpekte og forklarte NRK at Moaddeli ikke representerer senteret. Når det gjelder Moaddelis tilgang til en PC i moskeen, forklarer klager at «moskeen har et fellespassord som mange kjenner til» og at «PC-en brukes av mange».

Med hensyn til påstandene om Moaddelis tilknytning til Iran, skriver klager at disse er «nye for oss og total[t] grunnløse». Videre mener klager at NRK har vært kreative i kryssklippingen når det gjelder gjengivelsen av Moaddelis uttalelser om Holocaust, og at NRKs «nye forklaring [er] en innrømmelse på at svaret fra Moaddeli faktisk ikke ble gitt som et uttrykk for jødehat».

Hva gjelder påstandene i reportasjen, anfører klager at NRK har påstått at Iran kjøper moskeer i Norge, som er noe annet enn at Ahl-Al-Bayt Scandinavia har kjøpt den. Klager opplyser også at Ayatollah Araghi ikke var medlem av styret da moskeen ble kjøpt. I tillegg gir klager ytterligere opplysninger om sitt forhold til den iranske ambassaden og NRKs konklusjoner i denne sammenheng, blant annet: «Vi skrev at ambassaden ba Ahl-Al-Bayt i Iran om å fjerne undertegnede fra styret her i Norge, men så trekker NRK sin raske konklusjon, dømmer oss subjektivt igjen! Vi har ennå ikke fortalt om hva slags respons Ahl-Al-Bayt ga på dette presset? “Vi har ingen innflytelse på virksomheten i Norge”, formidlet Ahl-Al-Bayt i et brev til UD i Iran i klare ord!»
Slik klager ser det, mener NRK at islam og politikk er ett i Iran, og klager innvender: «Men vi snakker da om Det norske Imam Ali Senter på norsk jord og norske forhold. Vi prøver tappert å skille mellom disse, noe vi har lært av Norge. Er ikke det troverdig heller?»

NRK står fast ved sine tidligere kommentarer, men legger til at redaksjonen kjenner til «moskeens påståtte konflikt med Iran og iransk ambassade». NRK anfører: «Ellers mener vi motpartens versjon av konflikten med Iran, på mange måter bekrefter forbindelsen til det iranske regimet. Angående bindinger til det iranske regimet, så er det interessant at den eneste nyhetsformidleren det er linket til på Imam Alis egne nettsider i skrivende stund (…) www.imamali.no er www.tebyan.net. Dette er et regimekontrollert nettsted, med regimepropaganda, og til tider grovt antisemittisk innhold.» NRK henviser her også til konkret innhold (se oppgitte lenker i tilsvaret og/eller vedlagte utskrifter, sekr. anm.). Dessuten opplyser redaksjonen: «Moskeen linker også til irib.com, som er den statlige tv-kanalen i Iran. (…) Hadde dette vært en moské drevet av regimekritiske mennesker[,] ville moskeen ha lenket til helt andre nyhetskilder som eksiliranere bruker, som www.bbc.co.uk/persian og http://www.radiofarda.com.»

For øvrig understreker redaksjonen at den «har hatt grundige prosesser i forkant av reportasjen, spesielt på punktet om anonyme kilder», og: «Vi vil også understreke at fordi innholdet i reportasjen er alvorlig, har vi lagt stor vekt på tilsvar. (…) Reportasjens kritiske innhold har rettet seg mot moskeens ledelse og Irans rolle. Ikke mot moskeens vanlige medlemmer.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i NRKs Lørdagsrevyen og en nettartikkel der det ble hevdet at Iran sender imamer til norske moskeer, hvor de forkynner hat mot Vesten og jøder.

Klager er Det Norske Imam Ali Senter som ble spesielt omtalt i NRKs publiseringer, og som mener NRK har fremstilt dem som «en forlenget arm til Iran» og «voldelige jødehatere». Slik klager ser det, er NRKs dekning preget av manglende kildekritikk og kontroll av fakta. Klager reagerer også på bruken av anonyme kilder, og anfører at man ikke ble gjort kjent med kildenes uttalelser før publisering, og heller ikke at innslaget ville bli kringkastet i Dagsrevyen, men derimot i et program om det muslimske samfunnet i Norge. Etter klagers mening har NRK også misbrukt uttalelsene til personen som ble intervjuet i moskeen, og fremstilt ham som klagers representant, selv om klager skal ha fortalt NRK at han ikke kunne uttale seg på vegne av moskeen. I tillegg opplyser klager at flere av deres medlemmer skal ha opplevd belastninger som følge av NRKs omtale.

NRK avviser klagen, og mener for det første at premissene ble tydelig klarlagt før opptak og intervju, og at det også underveis ble understreket at det handlet om en reportasje for Dagsrevyen. NRK opplyser at redaksjonen vurderte bruken av de anonyme kildene grundig, og at den aldri ville brukt disse om man ikke anså dem som «troverdige og kompetente». Redaksjonen forklarer også at reportasjen bygger på flere kilder enn de tre anonyme som uttalte seg, og fastholder at klager ble gjort kjent med uttalelsene før publisering. I tillegg opplyser NRK at personen som ble intervjuet, presenterte seg som styremedlem i moskeen, og at daglig leder var til stede under hele intervjuet. Slik NRK ser det, har redaksjonen tatt hensyn til moskeens vanlige medlemmer ved ikke å vise identifiserende nærbilder. NRK kan heller ikke se at den har presentert feilaktige opplysninger om båndene mellom Iran og moskeen, og viser i denne sammenheng til diverse dokumenter og opplysninger.

Pressens Faglige Utvalg vil først generelt minne om pressens samfunnsrolle som innebærer en rett til å sette et kritisk søkelys på forhold i samfunnet (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 1.4). NRK var derfor på trygg grunn da redaksjonen bestemte seg for å se nærmere på båndene mellom norske moskeer og regimet i Iran. Etter utvalgets mening er dette dessuten et eksempel på vanskelig og viktig journalistikk. Utvalget vil også legge til at det må være vide rammer for den journalistiske behandlingen av denne typen tema; på samme måte som politiske ideologier må avfinne seg med sterke angrep og krenkelser i den politiske journalistikken, må også religioner og trossamfunn tåle å bli utsatt for en sterkt kritisk journalistikk.

Å bli utsatt for angrep og et kritisk søkelys, vil imidlertid ofte oppleves som en belastning. For å opprettholde et minimum av balanse, stilles det derfor krav til redaksjonene. Et grunnleggende prinsipp er at den som blir kritisert, blir gjort kjent med innholdet i kritikken og får en reell mulighet til å kommentere forholdet og gi sin versjon.

Når det gjelder det konkrete påklagede tilfellet, registrerer utvalget at partene har svært forskjellige versjoner av hva som skjedde forut for reportasjen. Ingen av partene har dokumentert hva som ble avtalt før opptak og intervju. Det er derfor uklart for utvalget hvilke premisser som faktisk lå til grunn. Utvalget kan av den grunn vanskelig gjøre annet enn å understreke viktigheten av å klargjøre premissene, som omtalt i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.

Med hensyn til anvendelse av anonyme kilder, vil utvalget på generelt grunnlag minne om at slik bruk forutsetter at redaksjonene vurderer kildene ekstra nøye, særlig når kildene fremsetter alvorlige beskyldninger, og at det reflekteres over kildenes eventuelle motiver (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2). For å ivareta medienes troverdighet og tilliten blant publikum, bør anonyme kilder bare benyttes unntaksvis. Slik utvalget ser det, var det imidlertid i de påklagede publiseringene, på grunn av temaets art, helt naturlig – og derfor presseetisk akseptabelt – at NRK vernet om sine kilder og anonymiserte dem.

Det forholdet utvalget finner presseetisk mest problematisk her, er knyttet til retten til samtidig å imøtegå sterke beskyldninger av faktisk art (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14). Utvalget noterer seg at partene også er uenige på dette punktet; klager mener at man aldri fikk kjennskap til de anonyme kildenes uttalelser, mens NRK hevder at uttalelsene ordrett ble lest opp for den intervjuede personen, og at daglig leder ved Det Norske Imam Ali Senter var tilhører til dette. Samtidig merker utvalget seg at NRK i publiseringene også opplyser at ledelsen i moskeen avviser at det forkynnes et antivestlig budskap i moskeen. Dette er imidlertid den eneste imøtegåelsen som fremkommer i Dagsrevyen-reportasjen.

Som utvalget tidligere har påpekt, innebærer retten til samtidig imøtegåelse at den angrepne på en klar og tydelig måte blir presentert for det konkrete innholdet i beskyldningene. Dessuten har utvalget flere ganger understreket viktigheten av at redaksjonen kontakter den som virkelig blir angrepet, og ikke en person redaksjonen mener like godt kan uttale seg på vegne av den angrepne. I denne sammenheng registrerer utvalget at NRK trodde redaksjonen intervjuet et styremedlem i moskeen; klager har imidlertid anført at NRK ble gjort kjent med at den intervjuede ikke kunne uttale seg på vegne av moskeen da han ikke representerte moskeen. For utvalget fremstår det dermed som uklart hvorvidt NRK burde gjort ytterligere undersøkelser med hensyn til hvem de intervjuet. I tillegg står påstand mot påstand i spørsmålet om de anonyme uttalelsene ble forelagt den intervjuede mens daglig leder var tilhører. Dersom sistnevnte skulle stemme, mener utvalget det også er grunn til å spørre om redaksjonen i tillegg burde lagt uttalelsene frem for daglig leder på en direkte og helt tydelig måte, slik at også han fikk anledning til å kommentere disse.

Også når det gjelder fakta og eventuelle feil, står påstand mot påstand. Eksempelvis hevder klager at det er styret i moskeen som velger ut imamer, mens det i NRKs publiseringer blir påstått at det er det iranske presteregimet som velger ut hvilke imamer som skal sendes til Norge. Ettersom slike forhold ikke kommenteres av klager i reportasjen, vil NRKs fremstilling trolig fremstå som et faktum for publikum. I denne sammenheng merker utvalget seg også at NRK har brukt den intervjuedes uttalelser på en slik måte at disse bygger opp under NRKs fremstilling.

Slik utvalgets flertall ser det, er NRKs omtale kritisk og rammende overfor klager. I lys av at publiseringene inneholder sterke beskyldninger, mener utvalgets flertall at NRK skulle synliggjort overfor seerne at klageren virkelig ble konfrontert med de aktuelle uttalelsene og påstandene som fremkommer. Utvalgets flertall mener at én oppsummerende setning fra et nyhetsanker ikke er en tilstrekkelig ivaretakelse av imøtegåelsen i dette tilfellet. Utvalgets flertall viser til første setning i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt mener utvalgets flertall at NRK har brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum

Slik utvalgets mindretall ser det, kunne NRK med fordel synliggjort at klageren virkelig ble konfrontert med de aktuelle uttalelsene og påstandene som fremkommer. På den andre siden noterer utvalgets mindretall seg klagers anførsel om at det kun var den intervjuede som var villig til å stille opp og uttale seg til NRK, noe som kan ha gjort det vanskelig for redaksjonen nettopp å få til en slik synliggjøring av en konfrontasjon i publiseringene. Slik utvalgets mindretall ser det, må man i dette påklagede tilfellet kunne vektlegge andre setning i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt».

Etter en samlet vurdering finner utvalgets mindretall at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Georg Apenes, Øyvind Brigg, Marit Rein

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Et flertall i Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse, i en reportasje der det ble hevdet at Iran sender imamer til norske moskeer, hvor de forkynner hat mot Vesten og mot jøder. Utvalgets flertall mener reportasjen inneholdt sterke beskyldninger som rammet klager – Det Norske Imam Ali Senter – og at NRK derfor skulle synliggjort overfor seerne at klageren virkelig ble konfrontert med de aktuelle uttalelsene og påstandene som fremkom. Utvalgets flertall kan ikke se at én oppsummerende setning fra nyhetsankeret er en tilstrekkelig ivaretakelse av imøtegåelsen.»