Trond Hylland mot Fremtiden
Avisen Fremtiden hadde mandag 20. april 1998 et oppslag over halvannen side med banneret «Arbeidstilsynet griper inn mot uverdige arbeidsforhold:» og med tittelen «Føler seg trakkasert av sokneprest i Røyken». Ingressen hadde følgende ordlyd:
«Kappelan Winnie Berget i Slemmestad føler seg trakassert av soknprest Trond
Hylland i Røyken. Hun mener at soknepresten ? som åpent erkjenner at han er i
mot kvinnelige prester ? ikke tar henne på alvor. Nå har Arbeidstilsynet reagert, og
bedt biskopen om å ordne opp i arbeidsforhold de mener ikke er akseptable.»
Det heter i brødteksten at Berget, ifølge Arbeidstilsynet, er påført fysiske og psykiske belastninger som er uakseptable etter arbeidsmiljøloven. Lederen for Arbeidstilsynets tilsynsavdeling er intervjuet, og uttaler til avisen at «Slike arbeidsforhold som Winnie Berget har blitt utsatt, kan rett og slett ikke aksepteres».
Det heter videre at «Også biskop Sigurd Osberg har gitt uttrykk for at den behandling Berget har vært utsatt for er kritikkverdig.»
Resten av hovedartikkelen bygger på et intervju med Winnie Berget. Hun viser til at hun «ved flere anledninger har tatt opp sine problemer med sokneprest Trond Hylland, uten at noe er blitt gjort for å bedre hennes situasjon. ? Jeg kan ikke se noen annen grunn til at han ikke har fulgt opp og tilrettelagt mitt arbeid, slik han gjør for mine mannlige kolleger, enn at jeg er kvinne, sier Berget.» Det heter videre at:
«For ca. ett år siden resulterte det Berget føler som grov trakassering i at hun kollapset
og besvimte midt under en gudstjeneste.»
Det fremgår av artikkelen at Berget hevdet at en tidligere organist spredte brev med «grov sjikane og grove usannheter» om henne, uten at soknepresten grep inn. I tilknytning til det dårlige forholdet mellom henne selv og organisten uttaler hun også at «- Soknepresten lovte å ordne opp, men gjorde ingenting.»
I en undersak med tittelen «- Ingen kommentar» , har avisen intervjuet sokneprest Trond Hylland. «- Det er ingen hemmelighet at jeg har et gammeldags syn på kvinnelige prester» , sier Hylland i intervjuet. Han vil imidlertid ikke kommentere saken ytterligere, før han vet hva dokumentene i saken inneholder.
Oppslaget er illustrert med to bilder av Winnie Berget.
Dagen etter, tirsdag 21. april, har avisen en oppfølgende artikkel med tittelen «Har ikke valgt side i konflikten». Artikkelen tar utgangspunkt i et intervju med biskop Sigurd Osberg, som understreker at han ikke «har gitt støtte til en av partene i den pågående konflikten mellom kapellan Winnie Berget og sokneprest Trond Hylland i Røyken.» Osberg uttaler til avisen at han «av prinsipp» ikke diskuterer personalsaker i pressen, og at saken er til behandling hos prosten i Drammen. Han bekrefter at han har hatt et møte med Winnie Berge, men sier i direkte sitat at det ikke innebærer det samme som at han har gitt henne «full støtte», og at han ennå ikke har hørt den annen part.
Avisen har også intervjuet kirkevergen i Røyken og soknepresten selv. Kirkevergen tar soknepresten i forsvar, samtidig som han understreker at det er han selv og ikke soknepresten som har ansvaret for forholdet mellom Berget og den omtalte organisten.
Sokneprest Trond Hylland tar til motmæle mot flere av påstandene i artikkelen dagen før. Blant annet sier han at den omtalte kollapsen Berget var utsatt for skyldtes nattlig telefon-sjikane og ubehagelige brev, forhold han tar sterk avstand fra. Hylland mener også at han gjorde mye for å legge forholdene til rette for Winnie Berget.
Saken er illustrert med et bilde av Sigurd Osberg.
Torsdag 23. april har Fremtiden en artikkel på 3 spalter, med tittelen «Prestesaken i Røyken ? Fremtiden presiserer». I artikkelen understreker avisen at biskop Sigurd Osberg ikke hadde gitt sin fulle støtte til Winnie Berget og dessuten at soknepresten ikke kan sies å ha hatt noe ansvar for Bergets omtalte kollaps, slik den første artikkelen kunne tyde på. Videre beklager avisen at Hylland, i den første artikkelen, ikke fikk anledning til å kommentere de enkelte påstandene som ble fremsatt mot ham.
Tirsdag 1. desember fulgte avisen opp saken med en artikkel under tittelen «Sokneprest ikke årsaken til arbeidsmiljøproblemer». Ingressen hadde følgende ordlyd:
«Arbeidstilsynets uttalelser i den tidligere prestestriden i Røyken, skal ikke forstås
slik at de mener sokneprest Trond Hylland er årsaken til de tidligere arbeidsmiljø-
problemene i Slemmestad menighet. Det skriver distriktssjef Thordis Krogh i
Arbeidstilsynet i et brev til Den norske kirkes presteforening.»
I brødteksten rekapituleres deler av saken, med henvisning til Winnie Bergets uttalelser til avisen i april. Det heter blant annet at «Som kjent gikk tidligere kapellan i Slemmestad, Winnie Berget, hardt ut mot Hylland fordi hun mente han ikke gjorde nok for å ordne opp i det hun betegnet som klare trakasserier fra en tidligere organist.» Det redegjøres for at «Det var uttalelser Arbeidstilsynet kom med i saken, Hylland mente kunne tolkes dit hen at de mente at han var årsaken til arbeidsmiljøproblemene», og at det var derfor han sammen med representanter for presteforeningen hadde et møte med Arbeidstilsynet. Avslutningsvis heter det at «Arbeidstilsynet bekrefter at tilsynets uttalelser ikke skal forstås slik at sokneprest Trond Hylland er årsak til til arbeidsmiljøproblemene. Det er intet grunnlag i dokumentasjonen som tilsier dette, står det i brevet.»
KLAGEN:
Klager er sokneprest Trond Hylland. Han presiserer at klagen ikke gjelder det journalistiske håndverk som ble utøvd i forbindelse med det opprinnelige oppslaget, og viser til at redaktøren i den forbindelse (i artikkelen av 23. april) har tatt selvkritikk.
Klageren reagerer på det han kaller «korrigeringen» av 1. desember. Klageren spør om det er «forventet noe samsvar i ?volum? og synlighet mellom det oppslag et medium presenterer og den plass og synlighet korrigeringen får? Selve oppslaget var både voluminøst og fremtredende. Korrigeringen var beskjeden, plassert nederst på side 8.»
Når det gjelder innholdet i korrigeringen, skriver klageren at «På bakgrunn av de sterke påstander som ble fremført mot meg, og hvor den saklige ryggdekningen jo var Arbeids-tilsynets uttalelser, hadde jeg nok forventet at korrigeringen skulle være mer ?oppreisende?. Klageren viser dessuten til formuleringen om at kapellan Winnie Berget skulle ha kritisert ham «for ikke å ha ordnet opp da hun ble trakassert av en tidligere organist. » Klageren mener dette er galt referat fra det opprinnelige oppslaget, og at Berget der uttalte at hun følte seg trakassert av klageren.
Klageren reagerer også på formuleringen om at han selv mente Arbeidstilsynets uttalelser «kunne tolkes» slik at han var skyld i arbeidsmiljøproblemene. «?det er en kjensgjerning at redaktør av Avisen Fremtiden fremholdt Arbeidstilsynets uttalelser som saklig dekning for den fokusering som ble gitt», heter det i klagen.
Vedlagt klagen følger en rekke klipp fra omtale av samme i sak i Røyken og Hurums Avis, samt kopi av det omtalte brevet fra Arbeidstilsynet til Den norske kirkes presteforening.
TILSVARSRUNDEN:
Fremtiden skriver i sitt tilsvar at «Arbeidstilsynets oppfatning har i denne saken aldri vært noe hovedpunkt, slik Trond Hylland åpenbart synes å tro». Avisen anfører at det var kapellan Winnie Bergets uttalelser som var «oppsiktsvekkende», og at «Dette ville selvsagt vært en sidetopp i avisen helt uten Arbeidstilsynets medvirkning eller uttalelser». Derimot, skriver avisen, var Arbeidstilsynets uttalelser «en dokumentasjon på at tilsynet tok Bergets klager på alvor?Derfor var det også naturlig for oss å bringe Arbeids-tilsynets ferskeste uttalelse, på det tidspunkt vi ble kjent med at denne forelå». At omtalen av denne uttalelsen ikke fikk større plass, mener avisen var naturlig «fordi dette aldri har vært sakens kjerne».
Avisen mener Arbeidstilsynets uttalelse et halvt år etter den første artikkelen, uansett ikke kunne forhindre at Winnie Berget selv mente at Hylland satt med et stort ansvar. Og det er, etter avisens oppfatning, ingen tvil om at påstandene i den første artikkelen fremstår som Bergets egen oppfatning.
Når det gjelder innholdet i artikkelen fra 1. desember, anfører avisen at den ikke hadde noen grunn til å «korrigere» noe av omtalen av Arbeidstilsynet. «Våre sitater fra tilsynets talsmann i den første saken er korrekt gjengitt, og ingen i Arbeidstilsynet har hatt merknader til dette. Derimot har Arbeidstilsynet selv etter et halvt år presisert ? eller korrigert ? sitt syn i en ny uttalelse.» Avisen mener den, på dette grunnlaget, heller ikke hadde grunn til å utforme en «oppreisende» omtale av klageren.
Det vises til at klageren «og hans støttespillere» fikk solid spalteplass de påfølgende dager etter den første artikkelen. Avisen anfører at den har beklaget «et par forhold» ved den første omtalen, men registrerer at dette er en «avsluttet runde».
Klageren finner det vanskelig å forstå «at saken som ble meldt Arbeidstilsynet ikke tjente som noen saklig dekning for avisoppslagene.» Klageren anfører at det var Arbeidstilsyns-saken det ble vist til da avisens journalist ringte ham opp og ba om en kommentar.
Klageren understreker at «Winnie Bergets egne uttalelser må få stå. Disse er ikke Avisen Fremtiden ansvarlig for.» Samtidig anføres det i klagerens tilsvar at når disse uttalelsene ble sammenstilt med uttalelser fra Arbeidstilsynet, så ble Bergets uttalelser «bekreftet» . Klageren undres over at det skulle være mindre interessant å bringe en offentlig avkreftelse av hans ansvar for den omtalte konflikten enn hva det var å bringe de opprinnelige påstandene, og viser til at dette, «for den det gjelder» , uansett kan være avgjørende.
Klageren holder fast ved at det ikke er de opprinnelige oppslagene han ønsker vurdert, men derimot «forholdet mellom det som i første omgang ble slått så stort opp og det som i neste omgang skulle gjenopprettes.»
Avisen understreker i sin siste kommentar at Arbeidstilsynets rolle var en del av saks-fremstillingen, og at dette var grunnlaget for at man ga «god plass» når tilsynet kom med en ny uttalelse. Men det som, ifølge avisen, ga saken store overskrifter, var Winnie Bergets uttalelser. «Disse uttalelsene står fortsatt ved lag» , skriver avisen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Fremtidens omtale av at en kapellan i Røyken kritiserte arbeids-forholdene i menigheten hvor hun var ansatt. Klageren, som er sogneprest, mente seg utsatt for uberettiget kritikk i forbindelse med at Arbeidstilsynet ble koblet inn i saken, men har ikke innklaget denne delen av avisens dekning. Derimot mener klageren at avisens omtale av en senere uttalelse fra Arbeidstilsynet ikke sto i forhold til den kritikken han opprinnelig ble utsatt for. Klageren mener omtalen av tilsynets uttalelse, et halvt år etter det opprinnelige oppslaget, burde vært mer «oppreisende» både i form og innhold.
Fremtiden anfører at det ikke var Arbeidstilsynets opprinnelige uttalelser som var bakgrunn for at saken den gang ble gitt bred omtale, men derimot den kritikk som ble rettet mot klageren fra den omtalte kapellanen. Avisen viser til at man omtalte Arbeidstilsynets siste brev i saken, men at det ikke var grunnlag for å gi denne omtalen form av oppreisning eller korrigering, og at uttalelsene fra kapellanen står ved lag.
Pressens Faglige Utvalg mener Fremtiden var i sin fulle rett til å sette søkelyset på forholdene i den omtalte menigheten, og konstaterer at avisen har innhentet opplysninger og kommentarer fra flere kilder.
Utvalget vil på generelt grunnlag understreke at det er i tråd med god presseskikk å følge opp saker hvor enkeltpersoner eller institusjoner er utsatt for kritikk, og hvor det senere kommer inn nye og modererende momenter.
I det påklagede tilfellet vil utvalget påpeke at Arbeidstilsynets uttalelser bare utgjorde ett av flere elementer i det opprinnelige oppslaget. På det grunnlaget kan utvalget ikke se at omtalen av tilsynets brev et halvt år senere, skulle stride mot de presseetiske normer. Etter utvalgets mening var avisens omtale dekkende for innholdet i brevet.
Fremtiden har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner