Advokat John Jonassen mot Arbeidets Rett

Arbeidets rett hadde mandag 24. desember 2007 et førstesideoppslag med tittelen «Har ikke betalt saksomkostninger etter gangstisaken». Henvisningsteksten lød:

«I 2003/04 ble rørosadvokat John Jonassen dømt til å betale motparten til sammen 115.000 kroner i saksomkostninger etter den såkalte gangstisaken. Dette er ennå ikke betalt. -Utrolig, sier motpartens advokat, Stein A. Storeng. -Nå må Storeng slutte å være så opphengt i meg og forsøke å skille sak og person, svarer John Jonassen (bildet).»

Oppslaget var illustrert med et bilde av advokat Jonassen over én spalte.

Inne i avisen var hovedtittelen «Skylder 115.000 kr. etter gangstisaken», og i en undertittel het det: «Advokat Jonassen har ikke betalt tre år gammelt krav». Ingressen var tilnærmet lik henvisningsteksten.

Av brødteksten går det fram at Jonassen er dømt til å betale saksomkostninger på totalt 115.000 kroner. Det vises til den såkalte gangstisaken som har blitt behandlet i rettssystemet i flere år, og Storeng uttaler:

«Denne saken har stått på stedet hvil lenge, det er vanskelig å komme noen vei. Det er rett og slett ikke noen penger å hente dersom Jonassen ikke har noen aktiva i eiendomsselskapet sitt.»
Ifølge artikkelen ble «Jonassens heleide selskap Jonassen Eiendom&Consult AS i 2003 dømt til å betale saksomkostningene for Hamlands» (motparten, sekr.anm). Deretter vises
det til at «Atten dager etter at denne dommen falt stiftet Jonassens kone, Merika Kroik Jonassen, selskapet Amelia Eiendom AS.»

Etter at saken var avvist av kjæremålsutvalget i Høyesterett, ble «eiendommen til Jonassen Eiendom&Consult AS overdratt til Amelia Eiendom AS for 3,5 millioner kroner. Eiendommen ble derfor overdratt fra Jonassens heleide selskap til hans kones heleide selskap.» Om dette sier Storeng: «Dette er helt klart en helt bevisst handling. Han skyldte Hamlands 115.000 kroner. Prosessen rundt overdragelsen kostet ham omtrent like mye. Her er det viljen til å betale det står på.»

Storeng tror videre at det blir vanskelig å komme noen vei i saken. «Det kommer an på om det fremdeles finnes noen aktiva i det opprinnelige selskapet. Dersom det ikke gjør det, er det ingenting å hente.» På bakgrunn av Jonassens handlinger har Storeng, ifølge artikkelen, forsøkt «å fremme saken for advokatbevillingsnemnda. -Dessverre var saken for sent framsatt, sier han.»

I en undersak kommer John Jonassen til orde. Han sier blant annet at «For ett år siden ble Storeng idømt en irettesettelse for sin framferd i denne saken av advokatforeningens disiplinærutvalg.» Han understreker også at saken «ikke angår ham personlig, men eiendomsselskapet.»

På spørsmål om hva som skjedde i forbindelse med overdragelsen av eiendommen, sier Jonassen: «Det var ingen aktiva den gang og det er det heller ikke i dag». Han presiserer også at det er Storeng, og ikke ham selv, som har fått irettesettelse fra advokatenes
etikkutvalg.

KLAGEN:

Klager er advokat John Jonassen. Innledningsvis redegjør han for sin versjon av den omdiskuterte gangstisaken og forklarer blant annet at utgangspunktet for tvisten er en tinglysningsfeil i 1942. Denne saken har etter hvert utviklet seg gjennom flere runder i rettsystemet, og det påklagede avisoppslaget var ytterligere en oppfølging av saksutviklingen. Klageren understreker: «Personlig har jeg prøvd å holde en lav profil, og har derfor heller ikke foretatt meg noe i forhold til tidligere oppslag.»

Jonassen forklarer at han til journalisten som ringte ham opplyste at kravet var foreldet, og at han oppfattet at journalisten forsto dette. «Det var ikke vanskelig å forstå av intervjuet at poenget var å vinkle artikkelen negativt mot undertegnede».

Klageren skrev et leserinnlegg som kom på trykk 28. desember, og sendte deretter et brev til redaktøren der han ba avisen beklage oppslaget. Ifølge klagen reagerer Jonassen på at «redaktøren bevisst og mot bedre vitende, og etter kontroll av foreliggende opplysninger, forsvarer formidling av et usaklig og klart uriktig faktum.» Han understreker at det er et faktum at «John Jonassen ikke var saksøkt, er dømt, skylder penger eller er idømt saksomkostninger.»

Klageren mener også at avisen har unnlatt å bringe «to opplysninger som faktisk hadde nyhetsinteresse.» Disse punktene var for det første at utfallet i Advokatforeningens disiplinærutvalg var klart, og også at kravet nå var foreldet.

Jonassen anfører videre at «Skadevirkningen mot person var denne gangen ekstraordinær ved at avisens utgave ble liggende ute hele julehelgen.» Han viser også til at han opplever problemer i utførelsen av yrket som advokat fordi artikkelen har «vært egnet til å skade den nødvendige tillit som en advokat vil være avhengig av i sin næringsutøvelse.»

TILSVARSRUNDEN:

Arbeidets Rett skriver innledningsvis i sitt tilsvar at de har publisert «mange saker om den aktuelle rettssaken mellom Jonassen og hans nabo. For oss har det aldri vært noe poeng å vinkle negativt på Jonassen…»

Avisen mener det er «høyst relevant å lage en artikkel når en lokal advokat først går til sak mot sin nabo, og deretter ikke betaler idømte saksomkostninger». Det påpekes at «i den grad vinklingen blir negativ, er det et resultat av sakens innhold.»

Videre er det avisens oppfatning at «det hele tiden har kommet klart fram at saken gjelder advokatvirksomheten, og ikke privatpersonen John Jonassen.» Avisen mener også at «det kommer klart fram i den påklagede artikkelen at formell part i saken var Jonassens selskap.»

Det påpekes at avisen «i de aller fleste artiklene om denne saken har brukt John Jonassens navn – og det har gått klart fram at dette gjelder hans advokatvirksomhet.» Selv om avisen er enig i at det er dens ansvar å sørge for at opplysninger som kommer fram er riktige,påpeker avisen at «han har hatt svært mange anledninger til å korrigere den påståtte feilen, dersom dette var av så stor viktighet for framstillingen av saken.»

Arbeidets Rett viser videre til at avisen har omtalt utfallet i Advokatforeningens disiplinærutvalg. Imidlertid heter det at «vår journalist benekter at Jonassen i samtalen sa noe om at kravet var foreldet.»

Redaktøren medgir at han ikke har hatt kjennskap til de alminnelige reglene for foreldelse, og at han derfor har vært i kontakt med jurister for å få dette spørsmålet avklart. Etter redaktørens oppfatning er reglene uklare, og «med bakgrunn i disse svarene anser jeg Jonassens krav om at redaktøren bør kjenne reglene som urimelige.»

Avslutningsvis skriver avisen at partene i den påklagede artikkelen er framstilt på lik linje med innholdet i tidligere reportasjer, at begge parter har fått komme til orde, og alle gitte, relevante opplysninger er gjengitt i artiklene. Det vises også til at klageren har fått komme til orde gjennom et leserinnlegg der «han har fått fram sine argumenter om at saken var foreldet, og at han per dato ikke skylder penger.»

Klageren gjentar noen av tvistens hovedelementer, før han hevder at «Arbeidets Rett har aldri vist interesse for hovedtemaet, og en vinkling som kanskje også kunne vært av
interesse for det lesende publikum, nemlig hvilken ulykke eiere av fast eiendom kan bli utsatt for når Grunnboken ikke føres korrekt.» Etter klagerens mening kunne avisen valgt flere andre nyhetsvinklinger, men han tror nyhetsjournalistikk «har vært utenfor Arbeidets Retts interessefelt.»

Arbeidets Rett «registrerer at Jonassen også i sitt tilsvar nummer to fortsetter å prosedere den saken som han har tapt i retten.»

Avisen er uenig i at den ikke har vist interesse for hovedtemaet, og viser til at «Arbeidets Rett har fulgt saken gjennom ulike rettsinstanser, og i en rekke av artiklene har vi fokusert nettopp på hvordan en i utgangspunktet beskjeden konflikt mellom naboer utviklet seg til å bli en svært kostbar affære.»

Avslutningsvis skriver avisen om klageren at «som advokat og eiendomsmegler er han en framtredende aktør i lokalsamfunnet, og vi mener han derfor må tåle søkelys på virksomheten han driver».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Arbeidets Rett om en rettstvist i lokalmiljøet på Røros. Avisen har dekket tvisten i lang tid, og den påklagede artikkelen omhandler hvordan den ene parten, en navngitt advokat, tre år etter dommen fremdeles ikke har betalt de saksomkostningene han ble idømt. Advokaten påklager det han hevder er en feilaktig framstilling av saken, idet den ikke gjelder han personlig, men derimot hans firma. Klageren mener avisen også burde ha opplyst at gjelden er foreldet.

Arbeidets Rett avviser klagen, og viser til at den aktuelle reportasjen er en oppfølging angående forhold som også tidligere har fått mye oppmerksomhet i spaltene. Avisen mener det kommer klart fram i artikkelen at det er klagerens firma som sitter med gjelden, men peker også på at klageren gjennom hele rettstvisten har framstått som den ene parten i saken.

Pressens Faglige Utvalg mener Arbeidets Rett var i sin fulle rett til igjen å omtale en tvist som avisen hadde fulgt over lang tid.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om redaksjoners plikt til å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Selv om ingressen i den påklagede artikkelen kan forstås dit hen at det er klageren personlig som skylder penger, konstaterer utvalget at det senere kommer klart fram at det er firmaet som gjør det. Utvalget finner uansett ikke at ingressen går vesentlig lenger enn det er dekning for i teksten, siden det dreier seg om en tvist der klageren personlig hele tiden har vært sterkt involvert.

Påstand står mot påstand om hvorvidt journalisten ble orientert angående foreldelse av gjelden. Utvalget kan imidlertid ikke se at dette punktet har noen avgjørende betydning for forståelsen av de faktiske forhold i saken.

For øvrig legger utvalget til grunn at klageren har fått komme samtidig til orde i artikkelen, og dessuten med eget innlegg få dager senere.

Arbeidets Rett har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. februar 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Eva Sannum, Trygve Wyller