Nosyko v. medeier og konsulent Rolf Jerving mot Fontene
På bakgrunn av fire oppslag i Aftenposten-Aften, trykte tidsskriftet Fontene i nr. 10/98 en artikkel i forbindelse med at Nosyko AS ble leid inn av Furuset bydel for å lede barnevernskontoret fra juli-98 til februar-99 (senere forlenget til april-99), da bydelen ikke fikk besatt stillingen som barnevernleder.
Artikkelen går over to sider, og har tittelen: «Nosyko skaper splid» . Ingressen lyder:
«Furuset bydel i Oslo betaler det private konsulentfirmaet NOSYKO millionbeløp for ledelse av barnevernskontoret. I anledning en «pub til pub runde» firmaet arrangerte for barnevernkontorets ansatte i arbeidstiden, er det nå reist spørsmål ved firmaets ledelse, troverdighet og profesjonalitet.»
Artikkelen har som illustrasjon to faksimiler fra oppslag i Aftenposten-Aften.
KLAGEN:
Klageren, Nosyko AS ved Rolf Jerving, mener Fontene ikke har ivaretatt de presseetiske reglene ved at man ikke fikk adgang til «samtidig tilsvarsrett» på «meget sterke» påstander som fremsettes. Han anser dette som særlig alvorlig siden man først i neste nummer av tidsskriftet, februar 1999, får anledning til å svare på kritikken.
Klager hevder også at opplysningene han ga i et intervju med tidsskriftet ble «silt», slik at relevante synspunkter ikke ble presentert.
Klager viser til at han ble kontaktet av en journalist som arbeidet med en sak vedrørende Furuset barneverntjeneste, og stilt spørsmål om «kompetansen til Nosykos prosjektleder på Furuset, synspunkter på gjennomføringen av den såkalte «miljødagen», og spørsmål knyttet til innholdet i vårt oppdrag». Klager presiserer at det kun var spørsmål vedrørende de økonomiske sidene ved avtalen han avsto å kommentere, da firmaet alltid overlater til oppdragsgiver å opplyse om, eller kommentere dette . Ifølge klager ble «Nosyko (?) ikke konfrontert med noen av de mange sterke påstandene som rettes mot firmaet i Fontenes artikkel.»
«Da artikkelen kom på trykk var undertegnedes svar på spørsmål (?) ikke tatt med. Det eneste som ble referert i artikkelen var at «Nosyko prinsipielt ikke kommenterer kontrakter»» anfører klager, og fortsetter: «Heller ikke dette er riktig, ettersom det kun er de økonomiske sidene av kontraktene vi overlater til oppdragsgiver å kommentere». Ifølge klager fikk man opplyst av journalisten at dette var det eneste han ville bli referert på i artikkelen: «Ettersom jeg/vi på dette tidspunktet ikke fikk vite noe om artikkelens øvrige innhold, fant vi ikke grunn til å reagere på dette».
I klagen settes den påklagede artikkel i sammenheng med «Haarstad´s og FO´s prestisjenederlag da de ikke klarte å ramme Nosyko AS gjennom oppslaget om den den aktuelle miljødagen [oppslaget i Aftenposten Aften ], men tvert i mot opplevde at 8 medlemmer av organisasjonen meldte seg ut i protest [mot det misvisende oppslaget]». Klager anser at artikkelen [i Fontene] fungerer som et «forlenget talerør» for organisasjonen, og anfører: «Effekten av dette er åpenbar; – Fontene spres til fagorganiserte sosialarbeidere over hele landet, og artikkelen er derfor direkte ødeleggende for vårt videre arbeid innen sosial- og barneverntjenesten».
At artikkelen er satt under headingen «Privatisering», mener klager «viser at artikkelen er et ledd i arbeidet for å kjempe mot private konsulenttjenester innen barneverntjenesten».
Nosyko vil ta til motmæle gjennom leserinnlegg i Fontenes februarutgave [se vedlegg til klage]. Der skriver klager blant annet at «I mange år har barneverntjenesten på Furuset vært preget av fristoverskridelser i saksbehandlingen, interne konflikter og stort gjennomtrekk av personale» og viser til at siden bydelen ikke klarte å ansatte ny barnevernsleder, «ble Nosyko midlertidig engasjert for å bistå med å stabilisere barnevernstjenesten, og gi bydelens innbyggere nødvendig service».
Klager peker i leserinnlegget på at «arbeidet med å gjennomføre omfattende og nødvendige endringer i driften av barnevernet [etter samråd fra bydelsadministrasjonen] er gjort i tett kontakt med ansatte, uten at det nødvendigvis har skjedd med enighet fra de ansatte. Klager beskriver samarbeidet med plasstillitsvalgte, verneombud og ledelse som godt, men anser det som både naturlig og nødvendig med en viss intern uenighet om mål og midler. Klager mener at «kritikken som reises mot Nosyko AS i Fontene nr. 10/98 (?) imidlertid [er] av en helt annen karakter».
I leserinnlegget peker klager på at: » Den som i Fontenes artikkel fremmer den kraftigste kritikken mot Nosykos faglighet, vår manglende kompetanse etc., er sosionom Mari Haarstad (?) Det er imidlertid et faktum at Haastad hadde sagt opp sin stilling 14 dager før denne miljødagen – etter kun 10 ukers arbeid ved Furuset. Disse ukene er Haarstads eneste
arbeidspraksis etter endt sosionomutdanning (?) med dette som bakgrunn utroper Haarstad seg selv til faglig sensor over Nosykos to medarbeidere i oppdraget på Furuset».
«Det er forkastelig at Fontene synker ned på et slikt journalistisk lavmål at alle midler tillates i bladets og FO´s hellige krig mot privat konsulentvirksomhet, anfører klager til at man ikke ble gjort kjent med de kritiske påstandene som rettes mot Fontene.
I leserinnlegget anser klager det som for omfattende å kommentere alle påstandene i Fontens artikkel, men hevder at enkelte er «så selvmotsigende at de ikke kan bli stående», bl.a. påstanden om Nosykos manglende vilje til å informere om prosjektlederens faglige kompetanse. Klager viser til at CVene er Nosykos beste markedsføring, og sendes ut sammen med deres tilbud, og viser samtidig til at «våre medarbeidere har på vanlig måte presentert seg for de ansatte på Furuset og informert om sin utdannelse og faglige bakgrunn».
TILSVARSRUNDEN:
Fontene mener man vanskelig kan forstå klagen som noe annet enn en «overreaksjon på et kritisk innspill», og anser at artikkelen «på ingen måte [er] ensidig negativ i sin omtale. Tidsskriftet anfører i sitt tilsvar: » Vi vedgår at artikkelen stiller kritiske spørsmål om Nosykos virksomhet, men samtidig siterer vi kilder som tilbakeviser disse påstandene. Artikkelen har to navngitte kilder på hver side av striden. Denne balansen gjenspeiler også bruken av faksimiler fra Aftenposten Aften».
Til klagerens påstand om «manglende tilsvarsrett» viser Fontene til at man ble oppfordret av Jerving «til å ta kontakt med de ansatte på barnevernskontoret for å få deres versjon av saken», noe man fulgte opp. Tidsskriftet anfører: » At Fontene ikke fant grunn til å sitere Jerving ut over det som er gjort i artikkelen, hadde sammenheng med at de knappe opplysningene han ga ble dekket opp av andre kilder». Fontene bemerker videre at «vi finner det imidlertid underlig at Nosyko ikke ser det favorable for firmaet i at det er en av de ansatte på barnevernkontoret – og ikke Jerving eller en annen representant for Nosyko som siteres på at «kontoret trenger Nosyko»».
Vedrørende «siling» av relevante synspunkter viser tidsskriftet til at Jerving «ble bedt om å kommentere konflikten på Furuset, kompetansen til konsulentene, og om det eksisterer en tilleggskontrakt om ekstra honorering for hver ferdigbehandlet sak. Til det siste punkt (?)[vedrørende kommentering av kontrakter] skal vi erkjenne at adjektivet «økonomisk» i Jervings svar burde ha vært med».
«På spørsmål om kompetansen til konsulenten Nosyko har satt til å lede kontoret, så hevder Jerving at han ga dette til Fontenes journalist. Riktignok sa han at vedkommende var sosionom og hadde ledererfaring», noe tidsskriftet oppfattet som vagt, og ønsket en ytterligere konkretisering av. Ifølge Fontene skulle Jerving sende dette på faks, noe man ikke har mottatt.
Tidsskriftet imøtegår enkelte av påstandene som fremmes i klagen. Påstander om at «organisasjonene med det første oppslaget i Aftenposten hadde til hensikt å få avtalen mellom Nosyko og bydelen hevet», og at «oppslaget fikk ingen slike konsekvenser», viser Fontene til oppslag i Aftenposten hvor det opplyses at «saken ligger til behandling hos kommunaldirektøren etter at Kommuneforbundet har sendt brev med spørsmål om Nosykos engasjement».
Påstandene som «Haarstads og FOs prestigenederlag» og «bladet og FOs «hellige krig» mot privat konsulentvirksomhet, ser Fontene på som en vilkårlig sammenblanding av ulike aktører og kilder fra Nosykos side, og sier videre: «Påstanden om at Fontene er et «forlenget talerør for organisasjonen (FO)» faller ikke bare på sin egen urimelighet, men er etter vår mening et knep for å svekke vår troverdighet».
Klageren anfører i sitt tilsvar at «Nosyko AS er en selvstendig part som iflg. de presseetiske retningslinjene samtidig skal kunne imøtegå de beskyldningene som rettes mot dem», og bemerker at selv om andre intervjuede uttaler seg fordelaktig om Nosyko, fritar det ikke tidsskriftet fra plikten til å la Nosyko uttale seg.
Videre sier klager at «mine opplysninger er ikke gjengitt av andre kilder som det hevdes», og fortsetter: «Det mest sjokkerende er imidlertid at Fontenes redaktør mener dette er i Nosykos egen interesse – fordi hun mener at det er bedre at noen andre taler vår sak enn at vi gjør det selv?»
Klager viser til at Nosykos avtale med bydelen som nylig ble forlenget med to måneder og anfører at «enten er Fontenes artikkel (?) misvisende på alle punkter, eller så har administrasjonen i Furuset bydel valgt å forlenge en omfattende kontrakt med et konsulentfirma som «mangler profesjonalitet, som «mangler faglig kompetanse, som setter økonomiske egeninteresser foran faglige hensyn og som skaper splid blant de ansatte» (utdrag av påstander som rettes mot oss i Fontenes artikkel)». Man «anbefaler redaksjonen (?) å tenke grundig gjennom hvilke kilder de har bygget artikkelen på, og om disse har gitt et sannferdig bilde av situasjonen i bydelen».
Fontene påpeker i sitt siste tilsvar at Nosyko ble «avskåret» fra informasjon om hvilke påstander som ble rettet mot dem og at ,»i stedet ble Fontene oppringt av Rolf Jerving. Han ble opplyst om at Fontene hadde fattet interesse for saken (?), og ble bedt om å kommentere [tidligere nevnte spørsmål]. Tidsskriftet peker videre på at Nosyko ikke har sendt CV´ene til de ansatte som man lovet, noe som ville kunne imøtegått de kritiske utsagnene om manglende profesjonalitet og kompetanse som fremkom i artikkelen.
Avslutningsvis viser Fontene igjen til at «det er vanskelig å forstå Nosykos klage som noe annet enn en overreaksjon på et kritisk innspill»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Fontene hvor søkelyset settes på det private konsulentselskapet Nosyko AS, som er innleid av Furuset bydel i Oslo for å lede barnevernskontoret. Klageren, Nosyko AS, mener man ikke ble gitt anledning til å imøtegå sterke påstander som ble fremsatt i artikkelen, og anser dette som særlig alvorlig, ettersom man først i neste utgave av tidsskriftet gis anledning til å svare på kritikken. Klageren anfører også at relevante synspunkter som ble gitt i intervju med tidsskriftet, ikke ble presentert.
Fontene har vanskelig for å forstå klagen som annet enn en overreaksjon på et kritisk innspill. Tidsskriftet viser til balanse i fremstillingen ved å bruke kilder som representerer ulike syn. At klageren i liten grad er sitert, skyldes at hans synspunkter ble dekket opp av andre kilder. Der klager er blitt referert, vedgår tidsskriftet at man har vært upresis. Fontene viser til at klageren ble gitt mulighet til å belyse spørsmål, men benyttet seg ikke av dette.
Pressens Faglige Utvalg mener Fontene var i sin fulle rett til å sette søkelys på Nosyko AS sin virksomhet.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter at «de som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Selv om påstand står mot påstand når det gjelder hvilke forhold klageren uttalte seg om i intervju, og som er dekket gjennom andre kilder, kan ikke utvalget se at bladet i tilstrekkelig grad har godtgjort at klageren ble konfrontert med samtlige påstander som fremkommer i reportasjen. Selv om klagerens svar skulle være dekket opp av andres uttalelser, mener utvalget likevel at klageren selv burde fått komme med sin versjon.
Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, hvor det heter: «Vær kritisk til valg av kilder, kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». I det påklagede tilfellet mener utvalget at tidsskriftet kritikkløst og uten forbehold har videreformidlet udokumenterte påstander fra anonyme kilder, til støtte for den ene part.
Fontene har brutt god presseskikk.
Bodø, 23. februar 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen