Midt i Blinken AS v. daglig leder Kristian Majer mot Hamar Arbeiderblad

PFU-sak 004/06


SAMMENDRAG:
Hamar Arbeiderblad hadde tirsdag 6. desember 2005 en artikkel over fem spalter med tittelen «Kaos med «falsk» tømmekalender». Ingressen:

«Både Ringsaker kommune og HIAS ser seg leie på firmaer som sender ut gratiskalendere med feil informasjon om renovasjon på Hedmarken.

Videre:

«BRUMUNDDAL: I de siste årene har private selskaper utarbeidet aktivitetskalendere for de fire kommunene på Hedmarken. Kalenderne, som finansieres av annonseinntekter, inneholder også offentlig informasjon. Eller såkalt offentlig informasjon. For kalenderne kan gi inntrykk av å være utgitt og sendt ut av kommunene, noe de ikke er. På kalendernes bakside har det tidligere år vært lagt inn opplysninger om renovasjonsordningen i de ulike kommunene.»

Mot slutten av artikkelen:

«- Både HIAS og kommunene på Hedmarken har lagt ned forbud mot at utgiveren av aktivitetskalenderen skal bruke deres logo. Se derfor etter logoen. Finner du logoen til Ringsaker kommune eller HIAS, så er det den riktige kalenderen, sier Lise Marit Brodal (informasjonsulent i HIAS; sekr. anm.). Hun opplyser at også

Hamar kommune har forsøkt å avslutte samarbeidet med utgiveren av kalenderen for Hamar.»

Artikkelen var illustrert med et foto over tre og en halv spalte. Bildet viser to kvinner som viser fram flere kalendere. Bildeteksten:

«TO ER EKTE: Kun to av disse kalenderne gir riktig informasjon om renovasjonsordningen på Hedmarken: Det er tømmekalenderen fra HIAS (til venstre) og tømmekalenderen til Ringsaker kommune (til høyre). ? Kalenderen i midten har feil opplysninger, og den er dessuten ingen tømmekalender, fastslår Lise Marit Brodal i HIAS og Nina Troller i Ringsaker kommune.»

KLAGEN:
Klager er firmaet Midt i Blinken AS, som er utgiver av den omtalte kalenderen, for Ringsaker. Klageren mener Hamar Arbeiderblad har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Innledningsvis i klagebrevet opplyser klager at avisen aldri tok kontakt med firmaet før publisering, og mener dette, på grunn av artikkelens ensidighet og negative innhold, innebar brudd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse.

Klager kaller tittelen «ganske ekstrem». Det anføres at det ikke dreier seg om en tømmekalender, som angir tidspunkter for søppeltømming, men en aktivitetsplanlegger beregnet på bruk i familien. Det vises til at informasjonen om kildesortering kun utgjør 3,7 prosent av hele produktet. I klagen kritiseres Hamar Arbeiderblad for at avisen antyder at «kalenderne kan gi inntrykk av å være utgitt og sendt ut av kommunene, noe de ikke er». Klager stiller seg utforstående til at et slikt inntrykk gis.

Det reageres videre mot formuleringen sist i artikkelen: « Hun opplyser at også Hamar kommune har forsøkt å avslutte samarbeidet med utgiveren av kalenderen for Hamar.» Klager anfører at dette samarbeidet er avsluttet og at all informasjon til kalenderen for Hamar er innhentet av klageren.

Når det gjelder bildebruken, vises det til at produktet klageren utgir får en stor del av bildet, og blir ifølge klageren stående som representant for hele bransjen. Klager avslutter med å takke Gud for at det ikke er nevnt noe firmanavn, men mener produktet blir skadelidende. Det vises til at man har fått en ubehagelig mail fra en kunde som ikke vil ha mer med klageren å gjøre.

TILSVARSRUNDEN:
Hamar Arbeiderblad avviser klagen. Det vises til at bakgrunnen for artikkelen var en henvendelse fra Ringsaker kommune og HIAS om at gratiskalendere ga publikum feil informasjon om renovasjonen i kommunene. «Fordi disse kalendrene av publikum ble oppfattet å komme fra kommunen og HIAS ønsker Ringsaker kommune og HIAS gjennom vår avis å klargjøre hvilke kalendere de utga ? og som inneholdt den riktige informasjon om renovasjonsordningene.» Det anføres fra avisens side at det ikke kan herske noen tvil om at gratiskalendrene «både i form og innhold ligner de offisielle kalendrene som utgis av kommunen/HIAS».

Avisen viser til at dette ble behandlet i den påklagede artikkelen på generell basis, uten at noen av utgiverne ble navngitt. «Derfor ble heller ikke «Midt i Blinken» kontaktet med henblikk på tilsvar og samtidig imøtegåelse.» Det pekes i denne sammenhengen på at det var minst to utgivere, og at det ikke var satt søkelys på noen spesiell utgiver. Avisen viser til at man derfor heller ikke har kommet med beskyldninger spesielt mot klageren.

Avisen mener også at tittelen, med bruk av ordet kaos, kan forsvares ut fra at folk har oppfattet at det er tømmekalendere det er snakk om, og ikke en aktivitetskalender. Det vises til henvendelser til Ringsaker kommune og til HIAS.

Klageren mener Hamar Arbeiderblads tilsvar var flott og fint skrevet, men med liten substans. Det avvises blant annet at kalendrene som utgis av kommunene, og kalenderen klageren utgir, ligner hverandre. Det anføres at de har forskjellig visuell profil, annet format og forskjellig innhold.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, viser klageren til at deres kalender er avbildet, noe «som skaper en direkte link».

Hamar Arbeiderblad gjentar i sitt siste tilsvar i all hovedsak tidligere argumenter som er blitt ført fra avisens side.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Hamar Arbeiderblad om at privat utgitte aktivitetskalendre forveksles med renovasjonskalendre utgitt av kommuner og kommunale renovasjonsselskaper. Klageren, som utgir aktivitetskalendre, mener avisen burde gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, og hevder dessuten at artikkelen var tendensiøs og inneholdt faktiske feil. I tillegg viser klageren til at deres kalender er gjenkjennelig på et bilde som illustrerer artikkelen.

Hamar Arbeiderblad avviser klagen, og viser til at kommunen og renovasjonsselskapet hadde et legitimt behov for å klargjøre overfor publikum hva som var utgitt av dem. Det vises til at det var uklart for publikum hvem som sto bak hva. Avisen anfører videre at klagerens navn ikke var nevnt i artikkelen og at omtalen var generell.

Pressens Faglige Utvalg mener Hamar Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de ulike kalendrene som var distribuert til lokalbefolkningen. Ut fra det utvalget kan se, var det et åpnbart behov for klargjøring på dette området.

Utvalget kan forstå at klageren reagerer på enkelte formuleringer i den påklagede artikkelen, som ikke slår ut til klagerens åpenbare fordel. Særlig gjelder dette tittelen, som sender et signal om ikke ærlig spill. Utvalget mener det hadde vært en fordel om klageren, og / eller andre utgivere av private aktivitetskalendre, hadde fått brakt sin versjon av saksforholdet til torgs samtidig. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har Hamar Arbeiderblad opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 28. februar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum