Advokatfullmektig Per Vinje p.v.a. Svein Konstali mot Finansavisen
Finansavisen hadde torsdag 17. januar 2009 følgende hovedoppslag på første side:
«KrF-topp ber om politibeskyttelse:
RØMTE
BYGGE-
KAOS
Måtte hykleren
brenne i helvete
Underleverandør om Svein Konstali (bildet)»
Inne i avisen var tittelen:
KONSTALI BYGG TIDLIGERE KRF-POLITIKER I DRAMATISK EXIT
Rømmer byggerot»
Ingressen:
«Bygg og anlegg: Entreprenør Svein Konstali ber om politibeskyttelse fra arge kreditorer etter økonomisk ruin i byggebransjen»
Videre i teksten:
«Sist fredag solgte Svein Konstali det konkurstruede byggeselskapet Konstali Bygg for én krone til sin egen styreleder, og skiftet navn på selskapet til mer anonyme Pri Bygg. Det opplyser Svein Konstali (52) til Finansavisen via advokatfullmektig Per Vinje i Advokatfirmaet Hammervoll & Co.
I artikkelen forekommer følgende uttalelse, framhevet i halvfet, fra byggeleder Idun Hangaard i Kirkehaugsveien 5, ett av byggeprosjektene:
«Byggeleder Idun Hangaard i Kirkehaugsveien 5 er også i harnisk. - Måtte den hykleren brenne i helvete. Jeg har utsatt kreftoperasjonen min og betalte mot slutten av byggeperioden også for byggematerialer av egen lomme. Alt for å rekke å levere byggene før jul, sier Hangaard. Og nå ber han (klageren; sekr. anm.) om politibeskyttelse».
En underartikkel har tittelen «Solgte konkurstruede Konstali Bygg for én krone. Konstali reiser erstatningskrav». I teksten:
«Tidligere Konstali Bygg og Konstali Helsenor har varslet erstatningskrav på flere titalls millioner kroner mot to selskaper. Søksmålene fremmes mot eiendomsutviklingsselskapene Beliggenhet AS og HF Eienom AS, for å ha solgt fem byggeprosjekter med manglende prosjektering.»
Kilder i artikkelen er klagerens advokat og lederen for de to omtalte firmaene Beliggenhet og HF Eiendom.
KLAGEN:
Klager er omtalte Svein Konstali via advokat. I klagen vises det til manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, til manglende saklighet og omtanke og til brudd på Vær Varsom-punktet om forhåndsdom og omtale av rettskraftige avgjørelser.
I klagen vises det innledningsvis til uttalelsen fra byggeleder Hangaard, gjengitt på forsiden og inne i avisen, med ønske om at klageren måtte brenne i helvete. «At Idun Hangaard var intervjuet av journalist Arild Moen, var ukjent for oss. Følgelig var vi heller ikke kjent med hennes uttalelser før vi leste disse i ovennevnte artikkel signert journalist Arild Moen.» Det vises til at klageren via advokaten var meget tilgjengelig, og til at journalisten hadde en «stående invitasjon om å ta kontakt nær sagt når som helst». Det framgår av klagen at det først og fremst er førstesideoppslaget det reageres på.
Klageren mener også førstesideoppslaget er i strid med punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og at klageren i og med oppslaget er forhåndsdømt, før en kommende rettsprosess skal avgjøre skyldforholdet i konflikten som omtales i den påklagede artikkelen. I klagen anføres det videre at journalisten både har opptrådt som dommer, som prosess-ressurs, som kampanjemedarbeider og som mikrofonstativ til fordel for motparten.
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen avviser klagen. Med hensyn til påstanden fra byggelederen og manglende mulighet for samtidig imøtegåelse, heter det i avisens tilsvar, med referanse til et informasjonsmøte om Konstali Bygg 11. desember 2009:
«På møtet reiste Idun Hangaard seg opp. Hun var innleid byggeleder for Konstali Bygg og fortalte hvordan hun hadde stått på for å levere boligene i Kirkehaugsveien 5 slik at kjøperne kunne flytte inn før jul. Hun fortalte at hun hadde utsatt sin kreftoperasjon, og at hun mot slutten av byggeperioden hadde sett seg nødt til å betale for byggematerialer av egen lomme. Hangaard følte seg lurt av Svein Konstalis personlige forsikringer om snarlig oppgjør straks boligene var levert sluttkundene. Det er foranledningen til at hun høyt og tydelig på møtet uttalte: Måtte hykleren brenne i helvete. Da ordene falt stod Svein Konstalis representant og talsmann, advokatfullmektig Per Vinje, mindre enn fire meter fra Hangaard. Når Vinje skriver (i klagen; sekr. anm.) at han var ukjent med hennes uttalelser før han leste disse i avisen, er det kun et forsøk på å forlede PFU. Vinje satt omtrent på fanget hennes da hun fortalte om erfaringene med Konstali.»
Det vises videre til at journalisten, som var til stede på møtet, intervjuet advokatfullmektig Vinje umiddelbart etter møtet, uten at Vinje kommenterte uttalelsen. Heller ikke i en telefonsamtale påfølgende dag brukte Vinje en slik mulighet.
Avisen mener at klagerens handlemåte har allmenn interesse, også fordi han er politiker i tillegg til å være næringsdrivende, og at han må tåle en omtale som den påklagede. Videre avviser Finansavisen klagerens anførsel om brudd på punkt 4.5, om forhåndsdom, og viser til at begge parter i konflikten er intervjuet.
Klageren, nå direkte og ikke via sin advokatfullmektig, viser til at klagen primært dreier seg om førstesideoppslaget. I tilsvaret argumenterer klageren med at det synes som om Finansavisen «innerst inne» er enig med ham i at det foreligger brudd på punkt 4.5, om forhåndsdømming. Det vises til at oppslaget er presentert i fete typer og i konstaterende form, uten forbehold om at skyldspørsmålet ikke er avgjort. Klageren viser til at han ikke rømte, men derimot reddet kreditorer fra store tap, og at det ikke var byggekaos, fordi byggene ble levert.
«Vår klagepåstand er altså at presentasjonen innebærer forhåndsdømming av undertegnede (klageren; sekr. anm.).
Med hensyn til imøtegåelsesretten viser klageren til at advokatfullmektigen ikke var tilstede på vegne av ham, men for den nye eieren av firmaet som hadde kjøpt Konstali Bygg. Han mener derfor imøtegåelsesretten ikke kunne bli ivaretatt av advokatfullmektigen.
Når det gjelder Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, anføres det fra klagers side at bruken av begrepene «KrF-topp» og «politiker» er ukorrekt. Dette fordi det er 15 år siden han hadde et politisk verv og over 20 år siden han var heltidspolitiker. Klageren har merket seg at avisens eneste argument på dette punktet nettopp er at han er politiker, «noe jeg vitterlig ikke er».
Finansavisen argumenterer i sitt siste tilsvar med at klager både rømte og etterlot seg et byggekaos. Det vises til at dette er underbygget i artikkelen i form av faktaopplysninger og utsagn fra underleverandører og byggeleder, samt at klageren gjorde seg utilgjengelig.
Avisen gjentar videre argumentene fra sitt første tilsvar, om at det var åpenbart at advokatfullmektig Vinje representerte klageren og at han dermed svarte på hans vegne. «Mest av alt ønsket Finansavisen et intervju med Svein Konstali personlig. Finansavisen forsøkte ved journalist Arild Moen gjentatte ganger å få kontakt med Konstali direkte. Men Konstali svarte ikke på telefonoppringinger og e-postkontoene hans var stengt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: :
Klagen gjelder et førstesideoppslag i Finansavisen om at en tidligere politiker, som drev et byggefirma, hadde rømt fra et byggekaos. I oppslaget var det også gjengitt et utsagn fra en tidligere ansatt om at klageren måtte brenne i helvete. Klageren mener avisen ikke har utvist saklighet og omtanke, at han burde fått kommet samtidig til orde og at avisen gjennom oppslaget har forhåndsdømt ham.
Finansavisen avviser klagen på alle punkter. Det vises til at klageren er tidligere politiker, at hans advokatfullmektig har ivaretatt hans imøtegåelsesrett, og at det var dekning for påstandene på forsiden om at han hadde rømt fra byggekaos. Avisen mener derfor det ikke foreligger noen forhåndsdom.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at det er en av pressens sentrale oppgaver å informere om hva som skjer i næringslivet. Dette gjelder også når det oppstår konflikter av ulike slag, som i det foreliggende tilfellet.
Angående imøtegåelsesretten finner utvalget at Finansavisen hadde all grunn å tro at den intervjuede advokatfullmektigen representerte klageren og at han ivaretok klagerens interesserer.
Utvalget kan heller ikke se at Finansavisen i presseetisk forstand har forhåndsdømt klageren, selv om klageren utvilsomt opplever det slik. Det normale vil være at forhåndsdom i pressetisk betydning oppstår når det fremsettes påstand om skyld, noe som ikke forekommer i det påklagede oppslaget.
Med hensyn til klagepunktet om teksten i førstesideoppslaget, finner utvalget dette akseptabelt, selv om formuleringen «KrF-topp» er misvisende siden klageren ikke lenger har politiske verv.
Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 27. mai 2010
Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen