Adv. Sigurd J. Klomsæt (p.v.a. klienter) mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen brakte 30. desember 2003 en nyhetsartikkel med tittelen » Grove trusler mot familien til siktede «. Bakgrunnen var en dramatisk hendelse i Froland, der en 30 år gammel biltyv ble skutt under bileierens og sønnens forsøk på å forhindre tyveriet. Faren ble først siktet, men siktelsen ble senere overført til sønnen. Fædrelandsvennens ingress lød:
» ARENDAL: Advokat Sigurd Klomsæt anmelder Agderposten for å ha viderebrakt trusler om at huset til drapssiktede skal bli skutt i filler og familien skal utsettes for represalier. – Dette er så alvorlig at jeg kommer til å anmelde det til politiet i dag. Det er et betydelig ansvar for Agderposten å formidle videre slike trusler, sier Sigurd Klomsæt. Han er advokat for den drapssiktede frolendingen og hans familie. »
Under banneret » Dette er truslene » gjenga Fædrelandsvennen tre leserinnlegg fra samme innsender – alle hentet fra Agderpostens debattforum «Åpen linje» på avisens nettsider dagen før. Innsenderen var sterkt kritisk til andre som på nettet hadde tatt bileieren og sønnen i forsvar. Innleggene inneholdt formuleringer som måtte oppfattes som trusler om hevn overfor far og sønn og øvrige familie.
KLAGEN:
Klager er advokat Sigurd J. Klomsæt, på vegne av bileierfamilien, som har gitt ham i oppdrag å innklage også Fædrelandsvennen til PFU for gjengivelse av leserinnleggene fra Agderpostens nettsider. » Våre klienter oppfatter det faktisk slik at Fædrelandsvennens oppslag – i avisens ordinære spalter – er om mulig enda verre » enn hva Agderposten har gjort (kfr. PFU-sak 001/04). Det kan bekreftes at politiet har foretatt sikkerhets-vurderinger og at det er iverksatt tiltak – som følge av hva angitte medier har brakt frem til offentligheten.»
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen , ved ansvarlig redaktør Finn Holmer-Hoven, skriver i sitt tilsvar:
«Første gang det ble kjent at de to siktede (far og sønn) var utsatt for hets og trusler var i VG den 27. desember 2003. Klomsæt var selv kilde til denne reportasjen . De anmeldte truslene ble publisert i Agderpostens nettavis den 29. desember. Vi tok i den anledning kontakt med advokat Klomsæt for å få hans kommentarer til innholdet. Klomsæt gjorde det klart for oss at han så alvorlig på truslene, og at han ville anmelde Agderposten til politiet for å ha publisert truslene. Dermed utviklet truslene og politianmeldelsen av avisen seg til å bli en selvstendig nyhetssak av nasjonal interesse.»
» Det var flere forhold som førte til at vi valgte å gjengi truslene: For det første var truslene allerede publisert på et av de best besøkte nettstedene i regionen, nemlig Agderpostens nettavis. For det andre hadde truslene en slik karakter at det var naturlig å
sette journalistisk søkelys på redaktøransvaret i forhold til et åpent debattforum uten forhåndsredigering/sensur. For at leseren best mulig skulle få innblikk i denne problemstillingen, var det nødvendig å gjengi truslene slik de fremkom i Agderpostens nettavis. Ved å gjengi truslene blir leseren selv i stand til å gjøre egne vurderinger av fordeler og ulemper med åpne debattfora. »
«For det tredje hadde det en selvstendig offentlig interesse å redegjøre for grunnlaget for Klomsæts anmeldelse av Agderposten. Alle truslene er språklig sett veldig spesielle. Ved å gjengi uttalelsene kan leserne selv danne seg et inntrykk av seriøsiteten i truslene. »
«For det fjerde utløste Frolandsdrapet en omfattende debatt om politiets håndtering av det kriminelle miljø i Froland, blant annet ved at sentrale aktører i saken hevder at de siktede nærmest fikk heltestatus etter drapet. Ved å gjengi truslene setter vi leserne i stand til å danne seg inntrykk av det kriminelle miljøet i distriktet, og dermed bedre forstå den opphetede debatten i kjølvannet av drapet. »
«Fædrelansvennen kan ikke se at vår formidling av truslene har utsatt familiene for noen fare. Truslene var allerede godt kjent av politiet. Det er ingen grunn til å tro at trusselbildet ble endret gjennom vår gjengivelse av truslene. Vi vil snarere tro at publiseringen av disse ytringene kan ha hatt en forebyggende virkning. »
Klageren kan ikke akseptere at truslene på Agderpostens nettsider skulle legitimere Fædrelandsvennens gjengivelse av dem. » Når avisen v/ansvarlig redaktør velger å publisere truslene i papirutgaven – bringes truslene videre til et bredere publikum . Dette er et klart brudd på Vær Varsom-plakaten, og bruddet kan ikke rettferdiggjøres ved at truslene lå ute på nettsidene til en konkurrerende avis. (…) PFU må nå ta stilling til om videreformidling til offentligheten av informasjon som klart er et brudd på Vær Varsom-plakaten også vil være et brudd på de etiske regler. »
«Vi er av den oppfatning at dette klart er tilfellet. I motsatt fall vil alle medier kunne videreformidle trusler uten fare for represalier såfremt et medium først har publisert truslene. Vi forventer at PFU avgir en klar prinsipputtalelse som ikke fratar Fædrelandsvennen det selvstendige ansvar avisen har ved videreformidling av truslene til et bredere publikum.»
Fædrelandsvennen tilbakeviser i sitt siste tilsvar at mediene skulle ha «ansvaret for at det er skapt et truselbilde… Og som har foranlediget politiet til å sette i verk spesielle sikkerhetstiltak». Det vises igjen til at klageren selv var kilde til trusselopplysningene, «som er blitt fulgt opp journalistisk av bl.a. Fædrelandsvennen.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Fædrelandsvennen, der avisen fortalte at Agderposten var anmeldt til politiet for ikke å ha fjernet tre anonyme leserinnlegg fra sine nettsider.
Innsenderen som sto bak innleggene, kommenterte en dramatisk hendelse der en 30 år gammel biltyv ble skutt og drept under bileiernes forsøk på å forhindre tyveriet. Familien som stoppet biltyven klager via advokat over at Fædrelandsvennen i sammenheng med artikkelen ordrett gjenga innleggene, som inneholdt trusler om hevn og drap. Ifølge klageren har familien opplevd Fædrelandsvennens handlemåte som en større belastning enn Agderpostens.
Fædrelandsvennen viser til flere forhold som førte til at avisen valgte å gjengi truslene: For det første var truslene allerede publisert via Agderpostens nettavis, og for det andre hadde truslene en slik karakter at det var naturlig å sette journalistisk søkelys på redaktøransvaret i forhold til et åpent nettforum uten forhåndsredigering. For at leserne best mulig skulle få innblikk i denne problemstillingen, mener Fædrelandsvennen det var nødvendig å gjengi truslene slik de framkom i Agderpostens nettavis.
Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å omtale hvorfor Agderposten var politianmeldt. Utvalget vil på generelt grunnlag påpeke at det prinsipielt sett er forskjell på å la påstander og holdninger komme til uttrykk, og å gjengi de samme i sin helhet. I gitte tilfeller kan det, slik utvalget ser det, være riktig og nødvendig ut fra krav til dokumentasjon også å gjengi et innhold som isolert sett bryter med presseetiske normer. I det påklagede tilfellet finner utvalget at Fædrelandsvennen har godtgjort å ha hatt de beste intensjoner med sin ordrette gjengivelse av innleggene. Likevel mener utvalget at omtalen ikke nødvendiggjorde en ordrett gjengivelse, og at innleggenes innhold har en karakter som rammes av Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». Slik utvalget ser det, måtte redaksjonen forstå at selv gjengivelsen av indirekte trusler ville være en sterk og unødig tilleggsbelastning for den berørte familien i en allerede opphetet situasjon.
Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 23. mars 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse