Kirkeverge Gunnar Wik mot Bergens Tidende

«Da domkantoriet på grunn av pengemangel erstattet en planlagt påskekonsert med en annen, inndro kirkevergen den kommunale støtte slik at konserten gikk med betydelig tap. Men det finner ikke kommunen seg i».

Saken er knyttet til behandlingen av et tilskudd til Bjørgvin Kirkemusikk AS i forbindelse med en festival som Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) tok initiativet til.

I teksten går det fram at Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) har søkt kommunen om 500.000 kroner til «en fire ukers kirkelig kulturfestival, ?Påsken 2002?». Ifølge søknaden skal festivalen ha hatt et budsjett på 900.000 kroner, men det framgår av artikkelen at kommunen kun ga 100.000 kroner til festivalen. Da BKF ikke klarte sitt opprinnelige budsjett, ble det valgt en rimeligere løsning med et budsjett på 130.000 kroner. Deler av denne summen skulle Bjørgvin kirkemusikk ha, og etter en purring svarer kirkevergen følgende pr. brev: «Slik man ser det er det ikke grunnlag for utbetaling av kr 40.000 til Bjørgvin Kirkemusikk AS. Ikke benyttede midler i 2002 vil bli overført til gjennomføring av Påskefestuke 2003».

Kulturdirektøren, som har delt ut pengene, er kontaktet for kommentar, og han påpeker at «det er kommunen som bevilger penger: Hvis ikke bevilgningen benyttes til formålet, må
den betales tilbake til kommunen. Ingen annen instans kan overprøve en slik vurdering?Hadde vi blitt spurt, ville vi under omstendighetene neppe stoppet denne programendringen.
– Hva vil du foreta deg med saken?
– Jeg var uvitende om dette, og må få sett nærmere på den før jeg gjør noe som
helst».

Søndag 29. desember brakte Bergens Tidende en oppfølgende artikkel med kirkevergen, under tittelen «-Har fulgt reglene». I ingressen står følgende:

«Kirkeverge Gunnar Wik avviser at han har gjort noe galt ved å holde tilbake kommunalt bevilgende penger til Domkantoriets påskekonsert».

I teksten går det fram at kirkevergen mener at alle regler er fulgt, men også at hele saken er innfløkt. «Dette er ikke noe å diskutere i avisen».

KLAGEN:
Klageren, kirkeverge Gunnar Wik, retter oppmerksomheten mot overskriften i den første artikkelen, og påpeker at den ikke samstemmer med innholdet i artikkelen «og fører leserne til feile konklusjoner». «Overskriften stigmatiserer kirkevergen som ansvarlig for underslag av kommunale midler».

Klageren viser til at saken handler om «utbetaling av et tilskudd [som] er holdt tilbake på grunn av uregelmessigheter hos arrangør i forbindelse med en fremføring». Videre reagerer klageren på avisens kildebruk, og viser til at journalisten er godt kjent med det spente klimaet mellom BKF og Bjørgvin Kirkemusikk. «Han benytter korrespondanse, i tillegg til utsagn fra den part som ikke har fått sitt tilskudd».

Klageren reagerer også på at han ikke ble gitt anledning til samtidig å imøtegå påstandene. «Man kan si at artikkelen 29.11.02 og mine utsagn der det i noen grad retter opp det saklige. Men det skjedde ikke samtidig og det skjedde i tilfelle for sent?Artikkelen er ensidig i sin framstilling, overskriften er ikke i samsvar med artikkelens innhold og det har ikke vært den nødvendige omtanke fra avisens side i hva artikkelen egentlig ønsket å formidle».

TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende påpeker at bruken av anførselstegn i den påklagede sammenhengen har den «egenskap at det svekker betydningen i et ellers sterkt begrep eller utsagn». Etter redaktørens syn er utsagnet ikke «egnet til å skape det inntrykk hos leserne som klageren hevder».

Bergens Tidende anfører at dersom man skulle oppfatte tittelen slik klageren mener den må ha blitt lest, kan vi trygt anta at de ble tilstrekkelig interessert til også å få med seg ingressen . «Der fremgår det klart nok, allerede i første setning, at det ikke dreier seg om underslag i
juridisk forstand, men om inndragelse av kommunale midler som kirkevergen etter alt å dømme ikke hadde rett til å forvalte slik han gjorde».

Redaksjonen avviser at den ikke har vært tilstrekkelig kildekritisk i saken, og viser til at nettopp det «spente klima» mellom partene gjorde at avisen «i all hovedsak har lagt skriftlige kilder til grunn for artikkelen?.Fremstillingen bygger i hovedsak på dokumenter fra kirkevergen, langt mindre på utsagn fra dem han regner som sin motpart». Bergens Tidene kan ikke se at klageren har påvist feil i artikkelen.

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, viser Bergens Tidende til at avisen tok telefonisk kontakt med klageren dagen før publiseringen. Klageren skal ha vært så opptatt den dagen og ettermiddagen, at det ble avtalt «at vi skulle ringe ham hjem neste morgen kl. 09. At saken, uten kirkevergens svar, likevel ble trykket neste dag, beror på at den, som angitt ovenfor, i stor grad bygget på dokumenter han selv var ansvarlig for, eller i hvert fall ikke unne bestride riktigheten av».

Bergens Tidende hevder at klageren ikke sa noe om tittelen under intervjuet, men at han skal ha påpekt at «det meste som sto i artikkelen» var feil. «Han ville likevel ikke korrigere eventuelle faktiske feil, ei heller si hva feilen skulle bestå i».

Klageren «presiserer at min reaksjon overfor Bergens Tidende har gått på overskriften til artikkelen, og på bruken av ordet ?underslo?». Etter klagerens syn har begrepet «underslo» kun én betydning ? «nemlig det at noen uberettiget tar av andres midler eller eiendom til egen bruk eller vinning».

«Undertegnende vil fortsatt hevde at det ikke er samsvar mellom overskriften og artikkelens innhold og jeg mener bestemt at overskriften går mye lengre enn, og langt utenfor det som det er dekning for i stoffet».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Bergens Tidende i forbindelse med at en kirkeverge holdt tilbake kommunalt mottatte midler til en påskekonsert. Klageren, den omtalte kirkevergen, mener tittelen «Kirkevergen ?underslo? kommunal støtte» går lengre enn det er dekning for i stoffet, og at overskriften «stigmatiserer» ham som ansvarlig for underslag av kommunale midler. Etter klagerens syn er artikkelen ensidig i sin framstilling, og han reagerer også på at han ikke ble gitt anledning til å imøtegå påstandene før i et oppfølgingsintervju noen dager senere.

Bergens Tidende mener bruken av anførselstegn svekker betydningen av begrepet «underslag» og at anførslene synliggjør at utsagnet ikke skal tas bokstavlig. Redaksjonen viser til ingressen der det «framgår at det ikke dreier seg om underslag i juridisk forstand, men om inndragelse av kommunale midler som kirkevergen etter alt å dømme ikke hadde rett til å forvalte slik han gjorde». Bergens Tidende viser til at avisen tok kontakt med klageren dagen før publiseringen, men at klageren først hadde tid til et intervju dagen etter. Avisen forklarer at den likevel valgte å publisere artikkelen uten kirkevergens kommentarer, fordi saken i stor grad bygget på dokumenter klageren selv var ansvarlig for.

Pressens Faglige Utvalgt viser til Vær Varsom-plaktens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter [?] ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.» I det påklagde tilfelle mener utvalget at det ikke er dekning for bruken av ordet «underslo» i tittelen, selv om det står i anførselstegn. Utvalget legger vekt på begrepets sterkt negativt ladede innhold, som kan oppfattes som et straffbart forhold.

Når det gjelder beskyldningen om at den navngitte kirkevergen hadde disponert de kommunale midlene på en kritikkverdig måte, mener utvalget at den burde vært forelagt klageren for samtidig kommentar. Etter utvalgets syn skulle Bergens Tidende ventet med å publisere artikkelen til klageren hadde gitt sine kommentarer som avtalt dagen etter. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Bergens Tidende har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen