NN mot Aftenposten

Aftenposten publiserte lørdag 23. juli 2011 en artikkel på nett med tittelen «Politiet: – Her planla Breivik aksjonene», og ingressen:
«VÅLSTUA GÅRD: Fortsatt står 3000 kilo kunstgjødsel igjen på den idylliske gården ved Glomma i Hedmark.»
Under mellomtittelen «Avskjermet» sto det:
«I dag orienterte han [innsatsleder Sverre Sørberg i Hedmark politidistrikt: sekr.anm.] om hva politiet så langt har avdekket på gården i Åmot der Anders Behring Breivik etter alt å dømme har bodd alene før angrepene. Vålstua gårdsbruk er en idyllisk beliggende gård, rett ved Glomma, bestående av et stort, hvitt våningshus, en rød låve og en mindre bygning. Det er stille og rolig på stedet, en plass som ligger avskjermet til. – Gjerningsmannen skrev leiekontrakt for gården 16. eller 17. april i år, opplyser Sørberg.»
Litt senere i artikkelen:
«På samme sted, Vålstua gårdsbruk, ble det i ifølge Bergens Tidende i 2006 etablert en hasjplantasje, trolig delfinansiert av penger fra NOKAS-ranet.»

Artikkelen var illustrert med flere bilder. Et av bildene var fra gårdens postkasse med navneskilt:

«Navn
Navn
Breivik Geofarm v/ Anders Breivik»

Bildet er nå fjernet fra artikkelen.

KLAGEN:

Klager er eieren av Vålstua gård.

Han reagerer på at Aftenposten har eksponert han og samboerens navn gjennom publiseringen av navneskiltet på gårdens postkasse. Klager opplyser at denne eksponeringen har ført til flere henvendelser, og vært til stor påkjenning for ham, samboeren og familiene.

Det opplyses at Aftenposten fjernet bildet etter at en venn tok kontakt med redaksjonen, men slik klager ser det, er publiseringen i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om privatlivets fred.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Avisen opplyser å ha forsøkt å komme i kontakt med klager uten å lykkes.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen. Avisen forstår at det kan være ubehagelig å få navnet knyttet til Anders Behring Breivik, men slik Aftenposten ser det, kan verken artikkelen eller navneeksponeringen sies å omhandle private eller personlige forhold – slik det siktes til i punkt 4.3.

Avisen peker på at navnene ikke var nevnt i artikkelen. Slik avisen ser det, var bildet av postkassen journalistisk interessant, fordi det viste navnet til Breiviks selskap. Men Aftenposten opplyser at redaksjonen slettet bildet umiddelbart etter at avisen ble gjort oppmerksom på at eksponeringen var en belastning: «Bildet lå derfor ute veldig kort tid. Det er i dag ikke noe spor etter det på nettet.»

Slik avisen ser det, ble ikke naboene (Aftenposten tror klager er nabo: sekr. anm.) trukket inn i saken på en belastende måte. Avisen skriver: «I en så omfattende og alvorlig sak er det manges identitet som nevnes eller trekkes inn, uten at de overhodet har noen delaktighet eller ansvar i saken. Årsaken kan være tilfeldigheter eller at de kan ha hatt en kontakt med terrorsiktede i helt andre sammenhenger. Vi mener at det er helt legitimt og journalistisk interessant å vise bilder fra gården hvor Behring Breivik har forberedt sin terroraksjon, selv om dette skulle berøre naboer som ikke er involvert i saken.»

Klager opplyser at han er eier, ikke nabo. Videre anfører han at eksponeringen var ekstra belastende fordi Aftenposten i samme artikkel beskrev at det i 2006 ble etablert en ”hasjplantasje” på gården. Klager skriver han er usikker på om det har vært nevnt i Aftenposten, men i de fleste andre medier har det kommet frem at han som eier leide ut gården i forbindelse med soning av en fengselsdom for denne ”hasjplantasjen”.

Klager skriver: «Uansett omstendigheter burde Aftenposten vite bedre enn å publisere et bilde hvor navn på personer, ikke relevante for saken, tydelig blir eksponert i en sak av en så alvorlig karakter.»

Aftenposten beklager misforståelsen av klagers tilknytning til gården. Det opplyses at dette er en helt ny opplysning for avisen, som heller ikke kan se at dette har fremkommet i andre medier. Det vises til googlesøk, og at det ikke er noe som knytter klagers navn til Vålstua gård.

Slik Aftenposten ser det, blir forholdet annerledes enn om klageren bare var en tilfeldig nabo. Avisen peker på at hasjplantasjen er noe klager selv etablerte og organiserte, og noe han soner en dom på tre år og seks måneder for. Videre viser avisen til at både klager og samboeren er avhørt av politiet flere ganger i forbindelse med utleie av gården. Aftenposten skriver at en slik tilknytning ikke betyr at klager har noe ansvar i Breivik-saken. Ifølge Aftenposten har heller ikke avisen hatt noe ønske om å fokusere på navn i artikkelen, og hadde derfor ikke noe problem med å slette bildet: «Men vi står fast på at det i utgangspunktet var journalistisk relevant å bringe bildet av postkassen med Behring Breiviks firmanavn, og at det ikke er uvedkommende private forhold som avdekkes selv om klagerens og samboerens navn er med på bildet.»

Aftenposten mener den har stukket seg langt for å forsøke å redusere den belastningen bildet eventuelt kan ha påført klageren og hans samboer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder eksponeringen av personnavn i en nyhetsartikkel i Aftenposten som omhandlet Vålstua gård, gården Anders Behring Breivik leide på Rena. I artikkelen ble det publisert et bilde fra gårdens postkasse med navneskiltet «NN», «XX», «Breivik Geofarm v/Anders Breivik». Bildet er nå fjernet fra artikkelen.

Klager er eieren av Vålstua gård. Han reagerer på at Aftenposten har publisert navnene til han og samboeren i en så alvorlig sak. Slik klageren ser det, ble navnene eksponert på lik linje med Breivik. Det opplyses at dette har vært en stor påkjenning både for ham, samboeren og familiene. Klager viser også til at avisen i samme artikkel informerer om at det tidligere ble etablert en ”hasjplantasje” på gården. Etter klagerens mening har ikke avisen respektert privatlivets fred.

Aftenposten forstår at det kan oppleves ubehagelig å få navnet knyttet til Anders Behring Breivik. Avisen opplyser at den ikke hadde noe ønske om å fokusere på navn i artikkelen, og slettet bildet umiddelbart etter at avisen ble gjort oppmerksom på at eksponeringen var en belastning. Aftenposten mener likevel at bildet var journalistisk interessant, fordi det viste navnet til Breiviks selskap. Det vises til at i en så alvorlig og omfattende sak er det manges identitet som nevnes eller trekkes inn, uten at de overhodet har noen delaktighet eller ansvar i saken. Avisen kan ikke se at den har fremhevet private eller personlige opplysinger som skulle tilsi et brudd på god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, hvor det heter «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Videre vil utvalget minne om at juridisk sett anses ikke personnavn som en privat opplysning. Utvalget har tidligere også uttalt at personnavn i seg selv ikke har et eget presseetisk vern. Det er navn i kombinasjon med innhold som er avgjørende.

Utvalget forstår at det er ubehagelig å få sitt navn eksponert sammen med massemorderens. Etter utvalgets mening var den påklagede navneeksponeringen ikke nødvendig for sakens innhold og Aftenposten kunne med fordel sladdet navnene på bildet. At noe er unødvendig, betyr ikke nødvendigvis at det er brudd på god presseskikk. Spørsmålet er om en slik eksponering kan sies å være unødig krenkende, eller på annen måte skadelig for klager.

Utvalget konstaterer at artikkelen omhandlet klagerens gård. Klagerens navn er ikke nevnt i artikkelen, men kun kjent gjennom bildet av postkassen. Etter utvalgets mening omtales ikke klageren på en kritikkverdig måte, og utvalget mener publikum forstår at det er Breiviks selskap som er i fokus, og ikke klagers navn. Utvalget mener derfor at publiseringen ikke er av en slik karakter at den representerer noe brudd på privatlivets fred. Utvalget legger vekt på at Aftenposten fjernet bildet da redaksjonen ble klar over klagerens reaksjon. Slik utvalget ser det, er dette i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 23. april 2012

Line Noer Borrevik,
Kirsti Nielsen, Eva Sannum,
Reidun Førde, Georg Apenes