Standal A/S v. Jørn Standal mot Aftenposten

Aftenposten (Aften) hadde torsdag 4. oktober 2006 en enspaltet henvisning på første side med tittelen «Hjem fra kennel med hvalper i magen». Henvisningen var illustrert med et foto av en kvinne og en hund. Artikkelen på side seks gikk over tre spalter, og hadde tittelen «Plassert på Standal katte- og hundehotell. Hjem med seks hvalper i magen». Ingressen:

«Da Tricia kom hjem etter sommerens kennelopphold, hadde hun seks hvalper i magen. Kennelen mener de ikke kan lastes, siden de ikke oppdaget at tispen hadde løpetid.»

Videre i teksten (gjengis i sin helhet):

«- Jeg tok henne med til ultralyd på Veterinærhøgskolen, og det viste seg at hun var drektig med seks hvalper. Dermed måtte hun få hormonsprøyter som har store bivirkninger. Vi måtte være flere for å holde henne under aborten, sier Ann Kristin Torp.
Standal katte- og hundehotell – som lokker med biffservering til middag – mener de ikke kan lastes, men beklager det inntrufne.
– Vi har gitt henne vår beklagelse, og tilbudt oss å dele dyrlegeregningen, sier innehaver Jørn Standal.
Store bivirkninger (mellomtittel)
Det er ikke Ann Kristin Torp fornøyd med. Hun har hatt utlegg på over 3000 kroner for behandlingen av den 14 måneder gamle drektige tispen. I tillegg betalte hun 2000 kroner for oppholdet på Standal katte- og hundehotell, pluss 160 kroner annenhver dag for tilleggsstell.
– Jeg ønsker å få pengene igjen. Man skal ikke sette en så ung tispe i bur med en hannhund, sier hundeeier Torp.
Jørn Standal hevder imidlertid at det er vanlig å sette hunn- og hannhunder i samme bur.
– I og med at de er sosiale dyr, er det ofte hyggelig for dem å være sammen. Det er ekstremt sjelden vi havner i denne situasjonen. Vi fører en nitid kontroll av hundene, sier Standal.
Ved kennelen oppdaget man ikke at tispen hadde løpetid, og mener de derfor ikke kan klandres.
– Hver dag går vi over hundene fra snutespiss til haletipp, likevel har vi ikke sett noen tegn til løpetid. Vi tar gjerne ansvar for ting som kan lastes oss, men i dette tilfellet burde eieren visst at hunden hadde løpetid da den ble levert hos oss, mener Standal.
«Useriøst» Førsteamanuensis Ragnar Thomassen ved Norges veterinærhøgskole mener det er useriøst å sette en tispe i samme bur som en hannhund.
– Man vet at noen tisper har hyppig løpetid. Å sette en tispe og en hannhund i samme bur skal man ikke gjøre. En kenneleier må vite at det er forskjell på hvor synlig løpetiden er, sier Thomassen.
Han kjenner til ett annet tilfelle av uønsket parring under kennelopphold. Det tok kennelen fullt ansvar for, og dekket utgifter til dyrlege.»

Artikkelen var illustrert med et foto av en kvinne og en hund (samme som på forsiden).
Bildeteksten:

«Matmor Ann Kristin Torp er fortvilet over behandlingen den portugisiske vannhundtispen Tricia fikk da hun var på kennel i sommer.»

KLAGEN:

Klageren er den omtalte kennelens eier og leder. Han viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, som blant annet understreker at ulike syn skal komme til uttrykk, og punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. I klagebrevet heter det:

«Utfra det faktum at journalisten hadde tilgang til all korrespondanse mellom undertegnede og hundeeier, samt intervjuopplysninger fra meg, oppfattes nevnte artikkel som en ubalansert gjengivelse av virkeligheten.»

I klagen vises det til at det var kontakt mellom klageren og journalisten kvelden før publisering. Klageren opplyser at han etter avtale fikk tilsendt sine uttalelser til godkjenning og at han svarte innen den oppgitte fristen. Han ba i sitt svar, via e-post, om å få tilsendt den nye versjonen, hvilket han ikke fikk. I en telefonsamtale senere på kvelden skal journalisten, ifølge klageren, ha sagt at hvis hans meninger og fakta skulle komme med, ville artikkelen bli for lang.

I klagebrevet bringer så klageren de momentene han mener burde vært tatt med i artikkelen for at den skulle ha framstått balansert:

* Kennelen informerte umiddelbart klageren om hva som hadde skjedd.

* Kennelen tilbød å gi hunden gratis behandling, alternativt å dekke halvparten av regningen fra annen veterinær.

* Kennelen har beklaget hendelsen hele tre ganger, første gang like etter at det skjedde.

* Hele fem medarbeidere sjekket, uavhengig av hverandre, tispen under oppholdet, uten at det ble funnet tegn til løpetid, noe som tyder på at det dreide seg om en såkalt stille brunst.

* Kennelen har hele tiden tatt ansvaret for det som skjedde, mens artikkelen gir inntrykk av at det ikke er blitt tatt så alvorlig.

* Hundeeieren ga ikke opplysning om at hunden hadde løpetid, noe den må ha hatt siden parringen fant sted en uke etter ankomst. Dette er omtalt i artikkelen, men hundeieren ble aldri konfrontert med dette.

I tillegg kommer at den omtalte veterinæren, ifølge klageren, er feilsitert.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen på alle punkter. I avisens tilsvar anføres det at klageren ble kontaktet og gitt anledning til å fremme sitt syn. «Hans syn fremkommer klart, og er gitt rimelig plass, i artikkelen.»

Om kontakten med journalisten den aktuelle kvelden heter det blant annet:

«Intervjuet hadde foregått på telefon, og alle sitater var en direkte gjengivelse fra samtalen. Klageren ønsket imidlertid å endre en rekke sitater og foreta tilføyelser. Journalisten ga uttrykk for at han ikke kunne redigere artikkelen, men rette direkte feil. (…) Uttalelsene ble justert noe, bl.a. ved at det ble lagt inn at kennelen hadde gitt hundeeieren sin beklagelse. Klageren fikk så opplest de endelig sitatene på telefon. Han trakk ikke sitatene tilbake, og journalisten fikk inntrykk av at han samtykket i at de kom på trykk. Det er ikke påvist noen faktafeil i sitatene. Men klageren ønsket å gjøre tilføyelser og lage en helt ny versjon av intervjuet, noe journalisten ikke kunne akseptere. Vi mener klageren har fått frem de relevante momentene i saken.»

Avisen mener også at veterinæren er korrekt sitert, og anfører ellers at man ikke har hørt noe fra ham, noe avisen mener hadde vært naturlig om han mente seg feilsitert.

Klageren mener Aftenposten unnlater å kommentere de faktiske forholdene klagen dreier seg om. I tilsvaret heter det:

«Når en journalist sender et referat som overhode ikke stemmer med det som er uttalt, og dette skriftlig blir korrigert og dermed meddelt journalisten, så blir det å påstå seg retten til og fortsatt trykke feilsitatet et eksempel på at man her bryter med god presseskikk.»

Det anføres videre i tilsvaret:

«Det blir meget spesielt når man unnlater å fortelle fakta for deretter å påpeke (og gjøre et poeng av) at man ikke har begått faktafeil! Det er jo nettopp ved å unnlate å fortelle fakta i saken at journalisten bryter med god presseskikk.»

Videre vises det til at avisen unnlot å opplyse om at klageren tilbød seg å gi hunden gratis behandling, og at det dermed er feil å hevde at hundeeieren er påført betydelige kostnader. Dessuten fastholder klageren at Aftenposten har feilsitert uttalelsen fra den omtalte veterinæren på en måte som rammer klageren urettmessig.

Aftenposten avviser de to påståtte faktafeilene. Angående dekningen av behandlingen av hunden, anfører avisen at det er snakk om to ulike behandlinger, hvor klageren påtok seg å dekke den ene, eller betale halvparten av den andre.

Med hensyn til uttalelsen fra veterinæren holder avisen på at den har sitert tilnærmet ordrett, og gjentar at man ikke har hørt noe fra vedkommende, noe avisen tar til inntekt for at det ikke foreligger en så grov feilsitering at det er nødvendig med en korrigering av den overfor et bredere publikum.

Klageren har etter avsluttet tilsvarsrunde sendt nok et brev, der han påpeker en feil i Aftenpostens tilsvar. Klageren anfører at det dreier seg om to identiske behandlinger.

Aftenposten kommenterer i et kort tilsvar med at avisen har tatt utgangspunkt i den behandling hundeeieren mente var riktig for hunden, og konkluderer med at hun ikke har hatt tillit til behandlingen klageren tilbød.

Ellers fastholder avisen at den påklagede artikkelens tema hadde allmenn interesse, det er ikke påvist vesentlige faktafeil, og klageren fikk anledning til samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten (Aften) om at ei tispe ble drektig med seks valper under et opphold på en kennel i Hakadal. Kennelen påklager at Aftenpostens framstilling av forholdet var så ubalansert at det bryter med normene for god presseskikk. Fra klagerens side anføres det at viktige opplysninger ble underslått, i tillegg til at det forekom to grove faktafeil i artikkelen.

Aftenposten avviser klagen og anfører at klagerens syn klart har framkommet i artikkelen. Avisen viser videre til at man ikke kunne etterkomme klagerens ønske om å redigere artikkelen, men kun å rette opp konkrete feil. Avisen avviser også klagerens anførseler med hensyn til faktiske feil i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å omtale hendelsen på kennelen i Hakadal, der ei tispe ble drektig mot hundeeierens ønske. Klagen dreier seg imidlertid om hvordan avisen har omtalt kennelens behandling av hundeeieren i ettertid, samt påstand om et feilsitat.

Når det gjelder påstanden om feilsitat, registrerer utvalget at den intervjuede veterinæren selv har korrigert sitatet i sitt eget fagmiljø, men aldri henvendt seg til avisen. Påstand står mot påstand med hensyn til hva som faktisk ble sagt i intervjusituasjonen.

Utvalget mener at Aftenposten unnlot å viderebringe opplysninger av vesentlig betydning for forståelsen av klagerens håndtering av forholdet artikkelen omhandler. Dette gjelder blant annet det faktum at klageren tilbød seg å dekke veterinærkostnadene via egen veterinær, eller halvparten hvis hundeeieren valgte veterinær.

Videre gir artikkelen et feilaktig inntrykk av at kennelen ikke varslet hundeeieren om hendelsen, men at drektigheten ble oppdaget ved undersøkelse på Veterinærhøgskolen. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. Selv om klageren fikk anledning til å uttale seg, mener utvalget at avisen ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til hans vesentlige anførsler.

Aftenposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2007

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse