Stig Bruset mot Aftenposten
Aftenposten brakte fredag 10. desember 1999 en reportasje med forsidehenvisningen «TV-lege anmeldt». I henvisningsteksten står det:
«Stig Bruset, kjent fra NRK-programmet «Helsereflex» og «Puls», er anmeldt av Statens legemiddeltilsyn for brudd på legemiddelloven. Selskapet legen er styreformann i, selger naturmidler som kan forverre tilstanden for pasienter med kreft».
Inne i avisen er tittelen «TV-lege politianmeldt av staten». I ingressen står det:
«Staten har politianmeldt NRKs «huslege» for massive brudd på legemiddelloven. Krefteksperter mener produktene til legens helsekostfirma kan forverre kreftsykdom».
I teksten går det fram at Stig Bruset, i egenskap av styreformann for selskapet Nature Pharma, er politianmeldt. «Også kreftspesialister og Forbrukerrådet advarer publikum mot TV-programmet «Puls» og selskapet Nature Pharma . I sine kataloger markedsfører Nature Pharma produktene sine som om de har medisinsk effekt mot kreft og hjertelidelser. Dette er i strid med legemiddelloven, og kreftavdelingen på Ullevål sykehus hevder at de ser betydelige bivirkninger hos pasienter som bruker produktene som Bruset anbefaler på TV».
En avdelingsoverlege og kreftekspert uttaler seg til Aftenposten, og «reagerer sterkt på at misteltein og vitaminer blir markedsført som et middel mot kreft. ? Det er i en stor europeisk undersøkelse dokumentert at misteltein ikke har effekt ved føflekkreft, og at det faktisk kan være skadelig ved at flere pasienter får tilbakefall når de bruker misteltein. Bruset påtar seg et stort ansvar. Hvorfor skal man bruke et middel der ingen positiv effekt er dokumentert, som attpå til kan forverre tilstanden?». Den samme legen hevder at det heller ikke er sikre holdepunkter for at høye doser med vitamin hjelper mot kreft.
Ifølge reportasjen hadde ikke Stig Bruset «tid til å snakke med oss». «Nature Pharmas styremedlem Dag Tveiten sier til Aftenposten at selskapet er uenig i Legemiddel-kontrollens tolkning av loven, og at han er glad for politianmeldelsen. Firmaet får også full støtte fra Bransjerådet for naturmidler».
NRKs prosjektleder uttaler til Aftenposten at de har en avtale med Bruset, «som sier at han ikke får omtale egne produktnavn i «Puls». NRK vil vurdere anmeldelsen, og «deretter vurdere Brusets framtid i NRK».
Lørdag 11. desember brakte Aftenposten en ny artikkel om saken med et intervju med Stig Bruset, nå med tittelen «- Jeg kan tjene penger på NRK» . I ingressen står det:
«På NRK snakker den politianmeldte TV-legen Stig Bruset varmt om dvergpalme og andre naturmidler som selskapet Nature Pharma, der han er styreformann, selger på Rimi».
I teksten framgår det at Bruset innrømmer «at hans rolle som fastlege i NRK kan føre til mer penger i kassen til helsekostselskapet Nature Pharma. «- Ja, jeg ser denne problemstillingen, men hvis ikke jeg skulle sagt hva jeg mener om naturmidler, hadde jeg gitt publikum dårlige råd, sier Bruset».
Videre framgår det at Brusets avtale med NRK «innebærer at han ikke får nevne egne merkevarer i programmene. Men Nature Pharmas produktserie Inatura produsert av Sundown Vitamins har ikke egne merkenavn. På eskene med tabletter står bare dvergpalme, hvitløk og acidophilus, som Stig Bruset anbefaler overfor seerne i beste sendetid. ? Det er viktig at man er ryddig i markedsføringen. Hvis man ikke kan dokumentere hundre prosent at midlene hjelper mot kreft, er det i så fall grove overtramp. Kreftpasienter er en følsom gruppe, sier rådgiver Stine Sem i Forbrukerrådet».
Under tittelen «Feil i går» står det at «Nature Pharma verken selger eller markedsfører preparatet misteltein».
KLAGEN:
Klageren, Stig Bruset, peker på at det er firmaet Nature Pharma og ikke han i egenskap av TV-lege, som er anmeldt. Klageren viser til at bak anmeldelsen står to konkurrenter som «har sendt gjentatte brev til Statens Legemiddelkontroll hvor de hevder at firmaets måte å informere om produktene er ulovlige». Klageren hevder han ble gjort kjent med anmeldelsen «av redaksjonen i PULS ca. 1. desember». De hadde funnet den i Helsetilsynets
postkasse. «Nature Pharma har ennå ikke mottatt noen henvendelse fra politiet og det er usikkert om det blir etterforskning i det hele».
Bruset anfører at han var «styreformann og aksjonær i firmaet Nature Pharma som 1. november ble anmeldt til Asker og Bærum politikammer». ( I telefon til sekretariatet bekrefter Bruset at han var styreformann da anmeldelsen forelå, men at han i dag ikke erstyreformann i selskapet. Sekr. anm.).
Klageren reagerer på at journalisten prøver «å gi inntrykk av at Nature Pharma selger mistelteinpreparater som undertegnede skal ha promotert på TV. Dette er ikke riktig». «Jeg har aldri solgt eller hatt økonomiske interesser forbundet med misteltein». Når det gjelder «den store europeiske undersøkelsen», anfører klageren at studien ikke er offentliggjort , «men resultatet finnes som resymé fra et foredrag der det overhode ikke fremgår at misteltein er skadelig».
Bruset reagerer også på journalistens framgangsmåte, og at Aftenposten hevder at han ikke hadde tid til å snakke med journalisten. «Jeg fikk beskjed om at Årsæther ville snakke med meg av min legesekretær ca. kl. 1500 dagen før. Jeg hadde pasient frem til kl. 1600 og skulle deretter på juleavslutning med barna kl 17. Han ringte på min sønns mobiltelefon 1645, og jeg lovte å ringe ham dagen etter da jeg hadde bedre tid. Saken var tross alt 5 uker gammel på dette tidspunktet».
I artikkelen dagen etter, 11. desember, «kommer Aftenposten med en oppfølger med en ny personvinklet og tendensiøs overskrift». Klageren mener Aftenposten ikke har vist tiltrekkelig kildekontroll, og viser til at hans innlegg sendt 16. desember, ennå ikke har kommet på trykk ( pr. 31.12.99, sekr. anm.).
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten anfører at Brusets leserinnlegg kom på trykk 7. januar 2000. «Bruset opplyste at klagen opprettholdes til tross for publiseringen». Vedlagt følger et varsel om søksmål mot Aftenposten fra Nature Pharma, og Aftenposten ba PFU ta stilling til «om klagen kan realitetsbehandles ut fra vedtektenes § 4 før spørsmålet om søksmål er avklart».
Sekretariatet ba klageren om av avklaring vedrørende mulige rettslige skritt.
Klageren viser til at det er Nature Pharma som «har varslet søksmål mot avisen». «Det er i denne forbindelse viktig å merke seg at min klage til PFU gjelder meg som privatperson og lege, og at klagen således ikke har noe med selskapet Nature Pharma AS å gjøre».
Sekretariatet meddelte partene at saken ville bli forelagt Pressens Faglige Utvalgt med spørsmål om behandling. Sekretariatet la spørsmålet om behandling av klagen åpent fram for utvalget.
Pressens Faglige Utvalget vedtok at klagen stilles i bero.
Sekretariatet mottok etter dette et brev fra advokatfirmaet Komnæs & Huser, som representerer Nature Pharma AS. De anfører at det i dag bare er en «teoretisk mulighet for at Nature Pharma AS i det hele tatt vil forfølge saken mot Aftenposten rettslig. Det er således langt fra «åpenbart» at Nature Pharmas sak vil komme for domstolene». Etter sekretariatets syn var det nå ikke lenger noe formelt til hinder for behandling, og det ble bedt om synspunkter fra Aftenpostens side.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten kom tilbake med ordinært tilsvar, og anfører at avisen fattet interesse for saken «da vi ble kjent med at Nature Pharma AS var politianmeldt, og det samtidig viste seg at aksjonær, og styreformann, var identisk med legeeksperten i NRKs «Helsereflex» og «Puls»». Aftenposten viser til at NRKs prosjektleder også opplevde saken som problematisk i en undersak med tittelen «Vurderer «huslegen»s fremtid». Avisen «formoder» at » Brusets rolleblanding er medvirkende årsak til at NRK ganske umiddelbart etter Aftenpostens reportasjer «forandre konseptet», med det resultat at Stig Bruset nå ikke kan tituleres som «TV-lege»».
Når det gjelder spørsmålet om klagerens rolleblanding, viser Aftenposten også til Forbrukerrådets pressemelding, annet avsnitt, der det heter:
«Det Forbrukerrådet ikke liker, er sammenblandingen av roller. Forbrukerrådet liker ikke at Puls bruker en lege som har kommersielle interesser i helsekostbransjen. Dette kan føre til at publikum mister tilliten til programmet når en slik sammenblanding blir kjent».
Aftenposten innrømmer at avisen skrev feilaktig (10.12.00) «at Nature Pharma selger og markedsfører preparatet misteltein. Dette ble rettet opp påfølgende dag under tittelen «Feil i går» i tilknytning til intervjuet med klageren «TV-lege i søkelyset»: – Jeg kan tjene penger på NRK» (Aftenposten 11. desember)».
Når det gjelder artikkelen den 11. desember, mener Aftenposten «at klageren fikk rik anledning til å komme med sine synspunkter og kommentarer til artikkelen dagen før». Avisen anfører at de den 17. desember mottok et leserinnlegg fra Bruset, og at dette, på grunn av «rot i køen», ikke kom på før 7. januar».
Klageren er forbauset over avisens manglende grundighet og saklighet i sin dekning av hendelsen. Han viser til at journalisten ikke hadde «tid til å vente til neste dag for å få mine kommentarer på sakens innhold. Anmeldelsen var på dette tidspunkt 1 mnd gammel». Klageren peker på at han ikke ble anmeldt «i egenskap av TV-lege som Aftenposten indikerer i sin overskrift av 10/12. Overskriften 11/12 «TV-lege i søkelyset ? Jeg kan tjene penger på NRK» må også oppfattes som direkte angrep på min person».
Klageren peker på at det at det pr. i dag ikke er sikkert at anmeldelsen, for brudd på legemiddelloven i brosjyrer og annonser, kommer til å bli etterforsket. Videre anføres det at Aftenpostens artikkel inneholder «en rekke feilaktige påstander», og at klageren ikke er fornøyd med rettelsen avisen kom med under tittelen «Feil i går». Klageren mener det er uakseptabelt at hans korrektiv først kom på trykk etter tre ukers venting, og han henviser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.
Aftenposten anfører i sitt siste tilsvar klageren ble intervjuet dagen «den påklagede artikkelen sto», og viser til at sitatet «- Jeg kan tjene penger på NRK» er klagerens uttalelse. «Aftenposten mener at klageren fikk slippe til orde «snarest mulig» da vi ikke fikk kontakt før første publisering».
Når det gjelder leserinnlegget, anfører avisen at det kom sent, «men i substans inneholdt det ingen nye momenter som ikke var fremkommet i intervju med klageren publisert 11/12».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten der et firma og dets styreformann omtales etter at selskapet ble anmeldt for brudd på legemiddelloven. Klageren, den omtalte styreformannen, som også er TV-lege i NRK, peker på at det var firmaet og ikke han, i egenskap av «TV-lege», som var anmeldt. Klageren hevder at artikkelen inneholder flere feil, og at den gir inntrykk av at selskapet selger mistelteinpreparater som han skal ha «promotert» på TV. Klageren anfører at han ikke fikk komme samtidig til orde mot påstandene, og reagerer på at hans tilsvar først kom på trykk etter tre uker.
Aftenposten viser til at det anmeldte selskapets styreformann og aksjonær også var legeekspert i NRKs helseprogram, og at NRKs prosjektleder opplevde saken som problematisk. Avisen anfører at også Forbrukerrådet stiller seg kritisk til NRKs bruk av en lege med kommersielle interesser i helsekostbransjen. Aftenposten innrømmer at den skrev feilaktig om mistelteinene, men at disse feilene ble rettet opp påfølgende dag.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere manet redaksjoner til stor varsomhet når politi-anmeldelser skal omtales, særlig når personer identifiseres. I det påklagede tilfellet anser utvalget imidlertid at anmeldelsen hadde en allmenn interesse, og at klagerens sentrale posisjon, både som styreformann i selskapet og som «NRK-lege», var relevant når anmeldelsen først skulle omtales.
For klageren måtte imidlertid omtalen av anmeldelsen framstå som en alvorlig anklage rettet mot ham, og han skulle derfor vært gitt mulighet til å gå samtidig i rette med beskyldningene. Etter utvalgets mening burde Aftenposten anstrengt seg ytterligere for å få kommentar fra klageren. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Utvalget bemerker også at avisens feilaktige opplysninger om misteltein, som for øvrig ble rettet opp i avisens neste utgave, kunne vært unngått dersom klageren var blitt forelagt beskyldningen. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». Utvalget legger også til grunn at Aftenposten ventet i tre uker før klagerens tilsvar ble publisert.
Aftenposten har brutt god presseskikk
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen