Jann Atle Jensen mot Askøyværingen

Askøyværingen hadde fredag 14. desember 2012 en artikkel med tittelen «Denne mannen er habil». I ingressen står det:

«Ifølge to rapporter er rådmann Odd Magne Utkilen så habil som en kan få mannen.»

Av artikkelen går det frem at det i flere år har pågått en diskusjon om rådmannens habilitet med tanke på datterens drift av tre barnehager på Askøy.

«…noe som har skapt en habilitetsstrid gjennom ni år for rådmannen.»

Videre står det at to uavhengige rapporter nå har konkludert med at rådmannen ikke er inhabil så lenge han ikke har noe med datterens barnehager å gjøre.

«Begge rapportene konkluderer med at Askøys rådmann gjennom fem år ikke har et habilitetsproblem når det gjelder barnehagespørsmål i kommunen.»

Rådmannen selv uttaler:

«-Det er klart at jeg er inhabil når det gjelder saker anliggende min datters barnehager. Men jeg har alltid vært profesjonell i forhold til barnehagesaker generelt på Askøy. Dette underbygger disse to rapportene…»
Han er glad for at spørsmålet nå er avklart:

«Dette spørsmålet har fulgt meg de siste ni årene. Jeg husker veldig godt når det hele begynte, sier rådmannen og sikter til da Demokratene på Askøy startet habilitetskrangelen.»

Det går frem at det er dette partiet som har vært mest aktivt:

«Ifølge rådmannen har det hele tiden vært Demokratene som har forfulgt ham i denne saken.»

Rådmannen sier også at han har vært bekymret for både datteren og kona, men at han selv har klart seg bra, selv om han mener at saken har hatt som mål å sverte ham i stillingen:

«Det er jo mer enn en antydning eller indikasjoner. Her har man mer eller mindre direkte sagt at jeg forfordeler min datters bedrifter…»

Han mener at det er jantelov som ligger til grunn for saken:

«Jeg tror det handler en del om at noen ikke unner andre suksess…»

Avslutningsvis blir han spurt om hva saken har kostet skattebetalerne, og han svarer:

«Det har kostet over 50 000 kroner for disse rapportene. At Demokratene i ni år stadig har stilt min habilitet i tvil har nok kostet en mengde skattekroner, sier Odd Magne Utkilen.»

I en undersak med tittelen «-Nå må ballen legges død» uttaler varaordføreren seg om rapportene. Han sier at alle politikere må tåle å få habiliteten sjekket, men mener denne diskusjonen har pågått for lenge og håper saken nå omsider er lagt død.

Avslutningsvis står det at avisen har forsøkt å kontakte Jann Atle Jensen i Demokratene for å få en kommentar til rapportene:

«Jensen svarte imidlertid ikke før AV gikk i trykken i går ettermiddag.»

KLAGEN:

Klageren er Jann Atle Jensen, som klager på tre punkter i artikkelen.

For det første mener han at artikkelen påstår at Demokratene Askøy har drevet personforfølgelse mot rådmannen og hans familie. For det andre skal personforfølgelsen skyldes «janteloven», og for det tredje skriver klageren at han ikke ble kontaktet før artikkelen stod på trykk.

Deretter forklarer klageren en del om bakgrunnen for situasjonen på Askøy, og bekrefter gjennom dette at Demokratene har stilt spørsmål ved flere forhold som angår rådmannen, og skriver: «Det er ikke usannsynlig at det er disse ovenfor nevnte forholdene rådmann Utkilen og Askøyværingen mener er ’personforfølgelse’, ’misunnelse’, ’jantelov’ m.m.»

Klageren mener imidlertid at det Demokratene har gjort er «…det jeg oppfatter at alle kommunestyrepolitikere plikter å gjøre…» ved å passe på at offentlige midler blir brukt korrekt og hindre at personlige kontakter gjør at noen får urimelige fordeler.
Han skriver om dette: «At dette medfører at det reises spørsmål og kritikk mot rådmannen sine handlinger, blant annet i forbindelse med hans kone og familie sin forretningsdrift, er uunngåelig.»

Klageren understreker videre at de forholdene Demokratene har påpekt er «…forhold som har vesentlig betydning for Utkilen sin kone sin personlige økonomi, og derved rådmannens personlige økonomi.»

Videre skriver klageren at han føler seg utsatt for injurierende påstander, idet «personforfølgelse» er straffbart. Han viser for øvrig til at Demokratene ikke ble stiftet før i 2007, og at partiet dermed ikke kan ha bedrevet «forfølgelse» i ni år, slik det står i artikkelen: «Rådmannen og Askøyværingen framsetter denne injurierende påstanden uten at vi kan se at det kan føres bevis eller dokumentasjon for dette.»

Deretter spør klageren om det kan dokumenteres at Demokratenes spørsmål om habilitet skyldes noe annet enn at de har fulgt opp sitt eget partiprogram.

Klageren viser til at han var på tjenestereise i dagene rundt publiseringen av artikkelen, noe han mener avisen burde vært klar over, da det blant annet ble opplyst om dette på et kommunestyremøte hvor avisen var til stede: «Det var således kjent for avisen at jeg var avskåret fra samtidig imøtegåelse av de sterke beskyldningene i avisen…»

Avslutningsvis skriver klageren at han er forberedt på kritikk: «Men det er en grunnleggende spilleregel at media holder seg til et minimum av sannferdighet når de framsetter sterke beskyldninger mot navngitte personer og organisasjoner, og at det tas likeverdige hensyn til alle kommunens politikere og kommunens administrative ledelse (likebehandling).»

TILSVARSRUNDEN:

Askøyværingen avviser klagen og viser for det første til at artikkelen ikke anklager noen for personforfølgelse: «Det står ikke på noe sted i artikkelen at noen har personforfulgt rådmannen.» Derimot handler artikkelen om anklager om inhabilitet. Avisen understreker: «Demokratene har forfulgt den politiske/administrative saken om rådmannens habilitet, om hans habilitet.»

Videre skriver avisen: «Utsagn om at saken har vært en belastning for familien kan etter vårt syn heller ikke sies å på noen måte være en belastning for Demokratene.»

Avisen anfører også at det ikke står at Demokratene har fremmet saken med misunnelse og jantelov som motivasjon, men at rådmannen mener dette kan være noe av grunnen til at saken har kommet opp. Avisen understreker at dette ikke nødvendigvis er fra Demokratenes side: «Det førte igjen til snakk blant ’vanlige folk’, de ’noen’ det blir vist til i artikkelen.»

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, mener avisen at det er tvilsomt om den er utløst ved denne artikkelen. Avisen viser blant annet til at det ikke fremmes «sterke angrep av faktisk art» . Askøyværingen forsøkte likevel å komme i kontakt med Demokratene for å få en kommentar, men lyktes ikke med dette: «Vi mener Demokratene ved sin holdning overfor avisen gjør det urimelig å anklage oss for manglende bestrebelser på samtidig imøtegåelse i denne saken.» Avisen viser forøvrig til at ingen har tatt kontakt for å korrigere noe i artikkelen eller kreve tilsvarsrett.

Avisen understreker også at dette var en nyhetssak som var aktuell, og skriver: «Demokratene og deres representanter gjør det via sin holdning til avisen vanskelig å drive vanlig, journalistisk nyhetsformidling dersom vi skal la deres e-postkorrespondanse, med undersett av kriterier, styre publiseringstidspunkt.»

Avslutningsvis gjentar avisen at artikkelen « …ikke inneholder påstander eller utsagn som bør karakteriseres som sterkt anklagende» og viser til at artikkelen er del av en langvarig dekning der begge siders synspunkter har vært fremmet.

Klageren opprettholder klagen og mener rådmannens uttalelse i artikkelen om at « …det hele tiden har vært Demokratene som har forfulgt ham…», må forstås som at han sikter til personforfølgelse. Klageren mener dette forsterkes gjennom at rådmannen sier at han er bekymret for familien: «Altså har ’forfølgelsen’ ikke noe med rådmannsrollen og kommunen å gjøre, men han personlig og hans familie.»

Videre skriver klageren at både tittel og ingress i artikkelen er misvisende, da partiet har «påvist og dokumentert mange slike brudd på habilitetsreglene og kommunens etiske regelverk.»

Klageren avviser også at det var Demokratene som startet «habilitetskrangelen» , men at det var en kommunestyrerepresentant for en annen liste som startet med spørsmålene: «Altså ilegges Demokratene Askøy (stiftet 2007) og undertegnede (kommunestyrerepresentant siden 2011) skylden/æren for en sak (’habilitetskrangelen’) som et annet parti og en annen person tok opp i 2004 med det resultat at undertegnede og partiet beskyldes for ’personforfølgelse’ og sverting av rådmannen i ni år pga. denne saken.»

Deretter går klageren nærmere inn på faktiske forhold som har ligget til grunn for at det er blitt stilt spørsmål ved habiliteten.

Hva gjelder punktet om jantelov og misunnelse som motivasjon, konstaterer klageren: «Her registreres det at redaktøren ikke kan føre bevis for eller på annen måte sannsynliggjøre at Demokratene Askøy og undertegnede sine spørsmål omkring rådmannens habilitet og (økonomiske) disposisjoner skyldes misunnelse/jantelov.»

Klageren går ikke inn i diskusjonen om hvorvidt han hadde imøtegåelsesrett, men skriver: «…redaktøren [har] på trykketidspunktet vurdert saken dit hen at vi hadde rett til å kommentere artikkelen. Da er det det en får legge til grunn i saken.» Han viser for øvrig til at han ikke ble forelagt hele artikkelen til kommentar, men kun sitatene fra varaordføreren som var gjengitt i undersaken.

Videre kommenterer klageren en tidligere konflikt vedrørende dialog og kommunikasjon med avisen som etter hvert førte til at partiet først og fremst ønsket å uttale seg skriftlig. Han kommer også med flere eksempler på det han mener er dårlig håndtering fra avisens side, med det han opplever som korte frister og manglende informasjon.

Klageren viser til at han ikke tok kontakt med avisen for å korrigere feil etter at artikkelen stod på trykk fordi han så at han ønsket å sende saken til PFU.

Til slutt skriver klageren: «Når avisen det siste 1,5 året dokumenterbart er blitt mer opptatt av å angripe den politiske opposisjonen enn å undersøke og publisere kritikkverdige forhold i styringen av kommunen, så er det vel faktisk nærliggende å anse avisen som mer et makttro talerør enn som en reelt uavhengig avis.»

Askøyværingen gjentar i sitt siste tilsvar at setningen i artikkelen om at rådmannen har vært « forfulgt», viser til at man har forfulgt rådmannens habilitetsrolle: «Det står ingen plasser noe om personforfølgelse…» Tilsvarende skriver avisen: «Det står ikke noen steder at Demokratene på noe områder er drevet av jantelov/misunnelse.»

Avisen holder fast ved at artikkelen ikke utløste imøtegåelsesrett, men at de ønsket kontakt med Demokratene for å få en uttalelse om hvorvidt de nå ville legge saken død. Ellers viser avisen til at den øvrige diskusjonen om debattinnlegg som klageren omtalte, ikke har relevans for det påklagede tilfellet.

Når det gjelder øvrige, påståtte klanderverdige forhold ved avisen, konkluderer avisen slik: «Askøyværingen behandler Demokratene som enhver annen kilde, og deres redaksjonelle gjennomslag i forhold til saker viser dette tydelig.»

Avslutningsvis kommenterer avisen at klagerens omtale av en av journalistene er «totalt uakseptabel», og skriver: «Det stiller etter mitt syn også klagen fra Jann Atle Jensen i et litt merkelig lys.»

Klageren sendte etter at tilsvarsrunden var avsluttet likevel inn flere kommentarer. Han gjentar i hovedsak sine synspunkter på den påklagede artikkelen, og mener at avisen forsøker å debattere andre forhold enn de punktene han har klaget over.

Et par uker senere sendte klageren ytterligere en henvendelse hvor han gjør oppmerksom på en annen hendelse som han opplever er relevant for å belyse avisens generelle virksomhet og arbeidsmetoder.

Askøyværingen har også kommet med et siste tilsvar, og skriver der utfyllende om sin dekning av habilitetssaken. Avisen gjentar også at den mener å ha full dekning både for det som står i artikkelen generelt, og det som fremkommer i tittel og ingress spesielt: «På den bakgrunn kan vi ikke se at Askøyværingens tittel og ingress mangler dekning i sakens innhold, eller at Askøyværingens sak mangler dekning i rapportenes konklusjoner.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Askøyværingen om at to rapporter har vurdert rådmannens habilitet. Ifølge artikkelen har denne diskusjonen pågått i ni år, særlig initiert av partiet Demokratene. Rådmannen håper nå at rapportene skal være en avslutning av saken.

Klageren er en av kommunestyrerepresentantene for Demokratene. Han reagerer på det han mener er injurierende påstander i artikkelen om personforfølgelse, og at denne skal ha skjedd på grunn av misunnelse og jantelov. Videre mener klageren at både tittel og ingress er misvisende. Det reageres også over at artikkelen ble trykket uten at han fikk uttale seg.

Askøyværingen avviser klagen og mener artikkelen både i tittel, ingress og brødtekst gjør rede for de faktiske forhold og at ikke noe går ut over de presseetiske retningslinjene. Avisen presiserer at det ikke står noe sted at rådmannen har vært utsatt for personforfølgelse, men at diskusjonen om habilitet har vært knyttet til hans rolle som rådmann. Avisen avviser også at Demokratene er trukket inn på en feilaktig måte. Videre finner avisen det tvilsomt om artikkelen har utløst imøtegåelsesretten, men viser likevel til at de har forsøkt å innhente kommentar fra klager, uten å lykkes med det.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at den påklagede artikkelen er del av en langvarig dekning av en pågående politisk uenighet i kommunen. Det er derfor naturlig at avisen ønsker å publisere det som synes å være en konklusjon når rapportene var blitt offentliggjort.

Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, hvor det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Utvalget mener både tittel og ingress gir uttrykk for det som er hovedinnholdet i rapportene, noe som er ytterligere utdypet og forklart i brødteksten, og kan dermed ikke se at det foreligger brudd på dette punktet.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 gis den som utsettes for sterke beskyldninger, en rett til å imøtegå påstander av faktisk art. Videre gir punkt 4.15 en rett til tilsvar «snarest mulig» . Det er utvalgets vurdering at innholdet i artikkelen ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse, da det ikke er naturlig å legge klagers fortolkning av ord og uttrykk til grunn. Utvalget leser opplysningene i artikkelen snarere som en oppsummering av det som har vært en politisk uenighet over flere år, og at det er rådmannens egen vurdering av den situasjonen som han har opplevd som vanskelig, som kommer til uttrykk. Utvalget merker seg for øvrig at klager ikke har ønsket tilsvar i etterkant av at artikkelen stod på trykk.

Når det gjelder uenigheten som avisens generelle holdning til klagers parti og deres politikk, kan utvalget ikke se at det er påvist forhold tilknyttet klagen som går utover det som er presseetisk forsvarlig.

Askøyværingen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. april 2013

Line Noer Borrevik,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Marit Rein,
Georg Apenes, Hadi Strømmen Lile, Amal Aden