NN mot Agderposten
Agderposten brakte lørdag 31. desember 2005 en nyhetsreportasje med førstesidetittelen: » Simen (8) ødelagt av nyttårs-rakett «. Under et bilde av Simen og hans foreldre, som også var navngitt, sto det:
» Uforsiktig bruk av en nyttårsrakett påførte Simen (8) en stygg forbrenning på halsen, store smerter og flere måneder med tapt skolegang .»
Inni avisen gjentar ingressen til saken dette poenget, og foreldrene til Simen oppfordrer til forsiktig rakettbruk. I brødteksten står det videre:
» Arendals-familien har fått oppleve hva uforsiktig bruk av nyttårsraketter kan føre til av smerter og langvarige plager. På nyttårsaften i fjor ble Simen truffet av en rakett som ifølge mamma og pappa, Karianne Stiansen og Ketil Nilsen, ikke var godt nok sikret. (…) Karianne Stiansen og Ketil Nilsen stiller seg undrende til ansvaret som ser ut til å opphøre hos den som foretar oppskyting når fyrverkeriet treffer og skader et menneske for livet .»
Oppslaget har også to undersaker som handler om fornuftig bruk av raketter, samt om de mange skadene som oppstår grunnet rakettbruk.
Noen uker tidligere, 5. desember, brakte Agderposten et leserbrev fra Simens bestemor, som fortalte om hendelsen. Hun skrev at barnebarna «gikk ut for å se på naboens oppskyting av raketter. Oppskytingen var ukontrollert og det gikk fullstendig galt». Simen er ikke navngitt
i leserbrevet, men bestemoren hans har signert med fullt navn. 29. desember nevnte Agderposten brevet og Simens ulykke i en lederartikkel om nyttårsraketter og skader. Her var hendelsen fullstendig anonymisert.
KLAGEN:
Klageren er naboen som sto for rakettoppskytingen. Han skriver: «Jeg (…) reagerer kraftig på Agderpostens framstilling av undernevnt sak (…), saken har vært politietterforsket grundig og saken er blitt henlagt.» Klageren mener avisen bringer faktafeil når den skriver at ulykken skjedde fordi han opptrådte uforsiktig. » Dette finner jeg meget krenkende, ikke bare overfor meg selv, men også overfor min kone og barn .»
Klageren opplyser at familien til Simen har gått til erstatningssøksmål mot ham, og mener det da er viktig at «avisen ikke biter på hva en part i en sak legger fram uten å kontrollere saken med fakta.» Selv mener han «det ikke var noe uforsvarlig ved oppskyting av nyttårsraketten». Klageren mener seg forbigått i forbindelse med samtidig imøtegåelse, og han skriver også: » Jeg bor på et stort boligfelt, og da er det meget uheldig at saken blir fremstilt slik hvor alle kjenner alle i boligfeltet .»
I forbindelse med leserinnlegget og lederartikkelen, anfører klageren at han valgte ikke å svare på innlegget, fordi han var enig i det meste av innholdet. Han unnlot å svare på lederen «da saken er meget belastende for meg og min familie og et eventuelt svar ville blitt for dumt da saken skal til behandling over nyåret til Arendal forliksråd og hvor hovedspørsmålet er penger».
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten skriver at avisen «var fullt klar over at det omtalte forholdet var politianmeldt i fjor og at saken var henlagt». Avisen er også klar over at saken er blitt gjenstand for et sivilt søksmål. Det heter i avisens tilsvar:
» Vår mening med reportasjen var imidlertid ikke å omtale konflikten mellom de to partene. Meningen var rent generelt å rette søkelyset mot risikoen knyttet til bruk av nyttårsraketter, illustrert ved den skaden gutten ble påført og de konsekvenser dette har fått gjennom hele fjoråret. Derfor nedtonet vi bevisst at det dreide seg om en konflikt mellom to parter. Vi har heller ikke identifisert klager på annen måte enn at vi har omtalt vedkommende som en nabo .»
«Den omtalte familien bor i et boligfelt i Arendal med svært mange naboer, og det er ingen grunn til å tro at klager skulle bli identifisert gjennom artikkelen. Slik vi har tonet ned konflikten og anonymisert klager, ville det etter vår oppfatning være unaturlig å tilby samtidig imøtegåelse. Da ville saken blitt en helt annen, nemlig en omtale av søksmålet med økt risiko for identifisering (…).»
Partene har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Agderposten om skader forårsaket av nyttårsraketter. Avisen bringer et konkret eksempel, om en gutt som ble truffet i halsen av en rakett, og foreldrene uttaler at de mener skaden skyldtes uforsiktig bruk av raketter. Foreldrene stiller seg også «undrende til ansvaret som ser ut til å opphøre hos den som foretar oppskytingen når fyrverkeriet treffer og skader et menneske for livet».
Klageren er rakettoppskyteren, som mener seg identifisert i nabolaget. Han anser også at avisen har vært for lite kritisk ved bare å bringe den ene siden av saken. I klagerens øyne er dette særlig kritikkverdig fordi ulykken har munnet ut i et sivilt søksmål. Klageren anfører også at avisen bringer faktafeil, idet rakettuhellet etter hans mening ikke skyldtes uforsiktighet.
Agderposten hevder avisen bevisst valgte å fokusere på de generelle skadene raketter kan medføre, ettersom avisen ikke ønsket en reportasje om konflikten mellom de to partene. Redaksjonen mener også at mannen er tilstrekkelig anonymisert i reportasjen.
Pressens Faglige Utvalg forstår at ulykken må ha vært en belastning for klageren. Utvalget mener imidlertid at Agderposten hadde legitim grunn til å ta opp fyrverkerisaken, og til å bruke det konkrete eksempelet på skade. Videre konstaterer utvalget at beskrivelsen av fyrverkerihåndteringen blir tillagt den skadede guttens foreldre, og fremsettes ikke av avisen som fakta. Utvalget kan heller ikke se at reportasjen inneholder sterke beskyldninger, som ville utløst retten til imøtegåelse.
For øvrig legger utvalget avgjørende vekt på at klageren ikke er identifisert med navn eller bilde, og derfor neppe er gjenkjennelig ut over den krets som allerede kjenner saken.
Agderposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. februar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum