NN mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 001/02


SAMMENDRAG:
Fædrelandsvennen brakte onsdag 24. oktober 2001 et førstesideoppslag med tittelen «Kjøpte hus for 1,9 millioner kroner i 1999: Fant feil for 2,2 millioner». Oppslaget er illustrert med et bilde av huset, og i billedteksten står det:
«Renovert: Dette er eneboligen familien Vallesverd kjøpte for 1,9 millioner kroner i 1999. Etter hvert fant man flere alvorlige feil og mangler slik at utbedringen kostet mer enn huset, totalt 2,2 millioner kroner». I henvisningsteksten står det blant annet:

«UTBEDRINGER: Byggmester (NN) i Søgne solgte i 1999 et hus til familien Vallesverd for 1,9 millioner kroner. Eneboligen var imidlertid så full av feil at den måtte utbedres for 2,2 millioner kroner. If skadeforsikring har dekket 1,9 millioner kroner av denne summen».
Videre framgår det at byggemesteren er dømt til å betale 265.000 kroner, men at han har anket dommen.
Inne i avisen er tittelen «Feil for 2,2 mill. på nytt hus». I ingressen står det:
«En byggmester i Søgne solgte en tre år gammel enebolig for 1,9 millioner kroner. Den var så full av bygningsmessige feil at den måtte repareres for 2,2 millioner».
I brødteksten heter det at byggmester (NN) nektet å dekke hele regningen, og at huskjøperen måtte «trekke ham for retten for å vinne fram med sitt krav. Dommen fra Kristiansand er ennå ikke rettskraftig» . Huskjøperen opplyser om hvilke mangler huset har.
Og videre: «Fagfolk som sjekket huset, betegnet det som noe av det mest graverende de hadde vært ute for. Bygningskontrollen i Søgne kommune omtalte noen av de feilene som direkte ?farlige?. ?I ettertid viser det seg dessverre at det hadde vært billigere å rive boligen ned og sette opp et helt nytt hus, sier Rolf Tag, en takstmann som var med på å sjekke boligen i 1999. De synlige feilene som ble oppdaget da, var bare blåbær mot de feilene som skjulte seg bak fasaden. ?Dette er et graverende eksempel på hvordan et hus ikke skal settes opp. Det hadde blant annet alvorlige feil i bærende konstruksjoner, sier Tag».

Fædrelandsvennen skriver videre at Kristiansand byrett har slått fast at «(NN) må dekke den delen av regningen for reparasjonen som ikke hans eget forsikringsselskap dekker, i alt 265.000 kroner». Det framkommer også at familien som har kjøpt huset vurderer å politianmelde «byggmesteren som bygget huset og siden solgte det til dem. (NN)satte opp huset i 1996 og bodde der i tre år før han la det ut for salg. ?Vi mener han må ha kjent til alle de skjulte feilene og manglene i huset, uten at han fortalte om dem» .
I en rammesak, under tittelen «Dømt til å betale», refereres det til at (NN)har ment at «huskjøper hefter for det beløpet som overstiger husets kjøpspris, og som forsikringen allerede har dekket».
I en annen rammesak, under tittelen «Byggmesteren anker», uttaler advokaten til (NN) at saken vil bli anket. «Vi mener den jusen byretten har anvendt, ikke er korrekt, sier Andersen. Ifølge Andersen har hans klient erkjent feil og mangler ved boligen, men ikke i det omfang, og med slike kostnader som retten har lagt til grunn. Fædrelandsvennen lyktes i går kveld ikke å få kommentar fra byggmesteren».
I en tredje rammesak, med tittelen «Dette sier fagfolk», ytrer seks fagfolk seg kritisk om huset.
Dagen etter fulgte Fædrelandsvennen opp med et intervju med klageren.

KLAGEN:
Klageren, den omtalte byggmesteren representert ved sin far, viser til at han ikke var kjent med artikkelen og at han ikke ble kontaktet for kommentar. «Av den grunn ble artikkelen ensidig». Klageren reagerer også på at han er omtalt ved fullt navn, og at han omtales som byggmester, noe han ikke var da huset ble bygget.
Videre anføres det at førstesidetittelen er feil. «Totale utbedringer inkl. standardheving kostet 2,2 mill.». Klageren påpeker at dommen ikke er rettskraftig. «Som det går frem av advokatens kommentar vil det bli rettshistorie dersom den blir stående. Av den grunn er den anket til lagmannsretten». Etter klagerens syn har ikke Fædrelandsvennen tatt tilstrekkelig hensyn til ham i sin dekning av saken. «Vi skjønner at saken har offentlig interesse. VG hadde også en artikkel om saken. Avisen har omtalt saken uten å skade (NN) og burde være et forbilde angående journalistikk».

TILSVARSRUNDEN :
Fædrelandsvennen viser til at bakgrunnen for oppslaget var en byrettsdom i Kristiansand Byrett 16. oktober, «hvor byggmester (NN) ble dømt til å betale familien Vallesverd 265.000 kroner i erstatning for utbedring av feil og mangler ved det huset han selv bygde og senere solgte til familien Vallesverd».
Når det gjelder identifiseringen av klageren, anfører Fædrelandsvennen at avisen «fant saken så oppsiktsvekkende graverende ? og enestående ? at det var berettiget å identifisere byggmesteren av hensyn til andre husbyggere som kunne komme ut for mannen. Dette som en del av vårt samfunnsoppdrag som ?public watch-dog?». Fædrelandsvennen hevder også at avisens journalist forsøkte å få kontakt med (NN) før saken ble publisert, uten å lykkes. «Han innhentet derfor en kommentar fra hans advokat som ble trykket samtidig med hovedoppslaget. Avisen påpeker også at journalisten fikk tak i klageren dagen etter. «(NN) måtte overtales til å stå frem i dette intervjuet, og han fikk rikelig anledning til å tale sin sak i intervjuet som stod på trykk dagen etter».
Når det gjelder overskriften, påpeker Fædrelandsvennen at byretten har slått fast at «familien Vallesverd har krav på å få dekket hele reparasjonsregningen og utleggene, ikke bare kjøpesummen av huset. Det framgår også at saken er anket og at avisen har benyttet seg av mange og forskjellige kilder til å kaste lys over saken».
Klageren mener avisen ikke har kjennskap til saken, og kun forholder seg til dommen. «Motpartens bevisførsel gikk på å svartmale situasjonen mest mulig. Flere av motpartens vitner ble frafalt da (NN) forsvarer ikke gikk inn på dette området i det hele tatt. Dermed ble alle anklager stående uimotsagt? Jeg vet at i lagmannsretten blir motpartens anklager tilbakevist. Da kommer den andre siden tydelig frem?Det er heller ikke kommet frem at (NN) oppfordret til at kjøpet ble hevet før reparasjonene startet. Dette ble avvist av kjøper».
«Det mest graverende i Fædrelandsvennens svar: Vi fant saken så oppsiktsvekkende og graverende ? og enestående at det var berettiget å identifisere byggemesteren av hensyn til andre husbyggere som kunne komme ut for mannen , at avisen påberopte seg denne retten».
Igjen påpeker klageren at (NN) ikke var byggmester på tidspunktet da huset ble reist. «Det er dokumentert at han i den tiden holdt på å avlegge svenneprøven. I ettertid har han som ansatt hos Byggmester Bjørn Røyrås AS og i eget firma hatt fornøyde kunder som anbefalte han til andre». Klageren viser til at han har mistet kontrakter som følge av omtalen.
«Vi går ikke mot Fædrelandsvennen pga. avisens engasjement og at artikkelen ble skrevet . Vi anklager Fædrelandsvennen for forhåndsdømming og offentliggjøring av navn uten en rettskraftig dom». Klageren anfører at det ikke var lagt igjen noen beskjed på hans mobil, men kun et ubesvart anrop den dagen avisen hevder å ha kontaktet ham.
Fædrelandsvennen anfører at avisen gjorde det klart at klageren ikke var byggmester på det tidspunktet han oppførte huset i den andre artikkelen i saken, 25. oktober. Avisen påpeker at klageren var ?faglært tømmermann? da han bygde huset, og at han var byggmester da han ble saksøkt og domfelt i Kristiansand Byrett. «Derfor har vi brukt betegnelsen ?byggmester? i disse sammenhengene».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et større oppslag i Fædrelandsvennen etter at en byggmester ble idømt å dekke utbedringskostnadene til et hus han solgte for 1,9 millioner kroner. Huset var angivelig så fullt av feil at utbedringene kom på 2,2 millioner kroner. Klageren, den omtalte byggmesteren, mener artikkelen framstår som ensidig og at Fædrelandsvennen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til ham i sin dekning av saken. Klageren viser til at han ikke var kjent med saken på forhånd, og at han ikke var blitt kontaktet for kommentar. Videre påpekes det at han er omtalt ved fullt navn, og at han feilaktig omtales som byggmester, noe han ikke var da huset ble bygget.
Fædrelandsvennen viser til at bakgrunnen for oppslaget var en byrettsdom der klageren ble dømt til å betale utbedringene av feil og mangler ved det huset han selv bygde og senere solgte. Redaksjonen mener saken var så graverende at det var berettiget å identifisere byggmesteren av hensyn til andre husbyggere ?som kunne komme ut for mannen?. Fædrelandsvennen hevder også at avisen forsøkte å få kontakt med klageren uten å lykkes, og at redaksjonen derfor innhentet en kommentar fra hans advokat. Videre viser avisen til at klageren fikk rikelig anledning til å tale sin sak i et intervju dagen etter, og at det der klart framgår at klageren ikke var byggmester da huset ble bygget.
Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å omtale dommen fra byretten og bakgrunnen for denne. Utvalget konstaterer imidlertid at klageren ikke ble gitt anledning til samtidig kommentar og at han identifiseres med fullt navn i artikkelen.
Ut fra det foreliggende kan ikke utvalget se at Fædrelandsvennen har godtgjort at klagerens arbeid, som ligger syv år tilbake i tid, nødvendiggjorde identifikasjon av hensyn til fremtidige husbyggere. Når avisen likevel valgte å identifisere klageren, mener utvalget at redaksjonen med fordel kunne anstrengt seg ytterligere for å få klagerens kommentar.
Skal pressen kunne forsvare en kritisk nærgåenhet rettet mot navngitte personer, bør kravet være at personen selv får anledning til å kommentere de beskyldninger som rettes mot ham og hans virksomhet. I det påklagede tilfellet legger imidlertid utvalget vekt på at klagerens advokat ble kontaktet for kommentar, og at klageren fikk komme bredt til orde dagen etter.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth