Lege Nils Evanger mot Farsunds Avis

PFU-sak 001/00


SAMMENDRAG:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Farsunds Avis 26. juni 1999, der en anonym leser kommenterer en avisdebatt mellom en navngitt kommunelege, Nils Evanger, og en familie som en drøy uke tidligere hadde gått ut i avisen med kritikk av legen. I det anonyme innlegget, undertegnet M.S. og med tittelen » Legers taushetsplikt «, het det bl.a.:
» Som lege og representant for offentlig helsetjeneste må man være forberedt på å bli gransket og kritisert, t.o.m. offentlig, uansett om kritikken er rettferdig eller ikke. Det er derimot klanderverdig at en lege kritiserer, kommenterer og delvis redegjør for møtet mellom pasienten, dets representant og legen. Foruten at det strider mot Legeforeningens etiske regler, er det et direkte brudd mot den lovbestemte taushetsplikt hvis det ikke foreligger fullmakt fra berørt part. Dette uansett om pasientmøtet er offentliggjort tidligere eller ei. »

KLAGEN: Klageren er den omtalte kommunelegen, som for øvrig også er helsesjef i Farsund. Han påklager det anonyme innlegget i Farsunds Avis, og skriver bl.a.:
«Jeg kritiserer ikke at slike synspunkter fremkommer i avisen, selv om det synes betenkelig at hvem som helst i en avis kan uttale hva en måtte ønske om en navngitt person. Det er altså ikke spørsmålet hvorvidt jeg som lege har brutt taushetsplikten, jeg vil utvalget skal vurdere, da dette i tilfelle må tas opp i andre fora. Det jeg kritiserer og vil ha prøvet for Pressens faglige utvalg, er om det er klanderverdig av avisen å åpne sine spalter for personer som ønsker å klandre navngitte personer ? ANONYMT .»
Klageren viser likevel til den opprinnelige reportasjen, som «ikke er korrekt». «At avisen setter folks historier på trykk uten å kontrollere innholdet i påstandene er klanderverdig, men denne del av saken vil ikke bli tatt opp her».
Vedlagt klagen er kopier av senere korrespondanse med avisens redaktør, Gunvald Justnæs. I sin første henvendelse ba klageren om å få oppgitt den anonyme innsenderens identitet, «hvilket selvsagt redaktøren avviser i brev av 30/6-99 under henvisning til redaktørens taushetsplikt.»
Klageren ba deretter redaktøren om svar på følgende spørsmål: «I tilfelle rettslig forfølging grunnet injurierende påstander slik her ment, hvem er det da som skal svare for de fremsatte påstander samt rettslig kunne forfølges?»
I redaktørens svarbrev av 13.08.99 het det: «Ansvarlig redaktør er ansvarlig for alt som står i avisen, om forfatteren er kjent eller ikke. Undertegnede vil således være rette adresse for eventuelle rettslige skritt.»
Klageren skriver til slutt i klagebrevet: «Å gå til rettslig skritt mot den anonyme innsender eller hans stedfortreder, redaktør Justnæs, vil ikke være aktuelt fra min side.»
Sekretariatet gjorde klageren oppmerksom på PFU-vedtektene klagefrist, og at klagen i utgangspunktet er foreldet, også sett i forhold til korrespondansen med avisen.
Klageren skriver i svarbrev: «I kunngjøring ang. PFU sakset fra Farsunds Avis (vedlagt), er det ikke meddelt at her er en foreldelsesfrist på tre måneder. I § 4 heter det videre at tre måneders fristen kan fravikes dersom dette gjelder en sak av prinsipiell betydning. Jeg mener dette er en sak av prinsipiell betydning, da presentasjon av anonyme innlegg myntet på kjente, navngitte personer i lokalmiljøet er en gjennomgående trend i Farsunds Avis, og slik fremgår av tidligere tilsendt korrespondanse ikke er noe redaktør Justnæs tar avstand fra, men står fullstendig bak.»
Farsunds Avis har oversendt kopier av et annet leserinnlegg og en kommentarartikkel som har berørt den aktuelle saken. I følgebrev skriver redaktøren bl.a.:
» Jeg vil anmode PFU om å ta saken selv om den formelt er foreldet. Selv om legers taushetsplikt etter mitt syn er et langt vesentligere tema enn spørsmålet om anonymitet i våre spalter, har Evanger et prinsipielt anliggende som det må være riktig å få behandlet. »

Sekretariatet legger etter dette spørsmålet om behandling åpent fram for utvalget.
PFU-VEDTAK 25.01.2000: Klagen behandles.
TILSVARSRUNDEN: Farsunds Avis viser til den opprinnelige reportasjen, «om en ung mor som mente at hun ikke hadde fått den oppmerksomhet og behandling hun hadde krav på for sitt syke barn av vakthavende lege, kommunelege 1 Nils Evanger.»
Det framgår at klageren samtidig ble kontaktet av avisen, men han ville ikke kommentere saken. «Han henviste til klageinstans, fylkeslegen i Vest-Agder. Få dager etterpå er han imidlertid mer enn villig til å kommentere saken. Men da i form av et leserinnlegg. Den fremgangsmåten er tydeligvis blitt in i ressurssterke miljøer: Forlang plass til motsvar der ingen journalistisk oppfølgende spørsmål kan stilles . Metoden er også beskrevet i lege-foreningens retningslinjer for legers kontakt med pressen.»
Avisen anfører at det først var da klageren kom med sitt tilsvar ? «og forholdsvis detaljert kommenterte saken og forholdet til pasient og forsørger» ? at debatten i spaltene startet. «Mange stilte spørsmål om dette var brudd på legers taushetsplikt, og i den sammenheng fant vi innlegget (det innklagede; sekr. anm.) som er underskrevet med initialer, meget relevant. Denne meningsytreren ga uttrykk for å kjenne lov- og regelverk, og vi hadde ingen motforestillinger mot å trykke innlegget anonymisert .»
Etter avisens mening må «en så sentral person» som kommunens helsesjef og kommunelege 1 tåle at det stilles spørsmål om hans legegjerning . Dessuten mener avisen at klageren, «ved å offentliggjøre deler av samtalen med pasienten og dens representant, bryter de legeetiske regler og den lovbestemte taushetsplikt.»
Når det gjelder avisens praksis med «anonyme ytringer» på debattsider og i innringer-spalter, vedgår Farsunds Avis «gjerne» at i enkelte tilfeller har «ytringer sluppet igjennom som helst burde vært stoppet». «Kvalitetssikringen er her forbedret, men det forhindrer ikke at vi også i dag ville ha trykket det innklagede innlegget .»
Mot slutten av avisens tilsvar heter det dessuten:
«Korrespondansen med dr. Evanger avslører imidlertid at det var mer enn avisens praksis med anonyme meningsytringer som var hans ærend. Når han snakker om injurier og eventuell straffeforfølging, er det tydelig at det er påstanden om brudd på lover og regler som er hans anliggende. At saken nå koker ned til spørsmålet om vår anonym-praksis, tyder kanskje på at han likevel ikke er helt på sikker grunn. »
Klageren mener avisen i sitt tilsvar trekker inn forhold som ikke er relevante for klagesaken, f. eks. at han bebreides for ikke å ha latt seg intervjue «midt i en travel kontordag» og at en «så sentral person» som han «må tåle at det stilles spørsmål». Og klageren skriver.
«Jeg vil her benytte anledningen til å understreke at det er jeg som er klager. Jeg har ikke anklaget avisen for at den trykket en uetterrettelig artikkel selv om det kunne vært på sin plass. Jeg har videre ikke klaget avisen inn for dets syn på legers taushetsplikt, da et slikt spørsmål nødvendigvis måtte avgjøres i et annet forum. Mitt anliggende denne gang er:
Utelukkende å få Pressens faglige utvalgs betenkning over at redaktør Justnæs i Farsunds Avis stadig lar personer gjennom leserinnlegg eller via journalist i spalter ?på tråden? få frembringe kritikk av navngitte personer ANONYMT. Jeg vil ha prøvet for Pressens faglige utvalg om det er klanderverdig av avisen å åpne sine spalter for personer som ønsker å kritisere andre navngitte personer ANONYMT.
Klageren understreker dessuten at hans «anliggende i denne sak ikke er i egenskap av ? en så sentral person som kommunens helsesjef og kommunelege 1 ?, men som praktiserende primærlege – altså en vanlig privatperson i et vanlig yrke .»
Vedlagt tilsvaret har klageren oversendt kopi av ytterligere et innlegg han har hatt på trykk om legers taushetsplikt, og dessuten «enda et personrettet anonymt innlegg i den samme sak i samme avis».

Farsunds Avis konstaterer at klageren gjør «et stort nummer av at han i denne saken hverken er helsesjef eller kommunelege 1, men en ? praktiserende primærlege – altså en vanlig privatperson i et vanlig yrke ?.» «Det gir oss anledning til å påpeke at dr. Evanger – om han opptrer som vanlig lege, som kommunelege eller som helsesjef – har en helt spesiell posisjon i vårt lokalmiljø.» Og avisen tilføyer:
«Når en så sterk representant for sin stand påklages for dårlig behandling og dårlig oppførsel, er det en sak for avisen og utgangspunkt for vår artikkel. Når han deretter går til motangrep og refererer fra konsultasjonen med det lille barnet og moren – etter først å ha avvist tilbudet om samtidig imøtegåelse /kommentar/oppklaring – starter debatten i form av både anonyme og signerte innlegg . Det er forståelig – om ikke i alle sammenhenger tilrådelig – at enkelte da ønsker å ytre seg under psevdonym.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder et anonymt leserinnlegg i Farsunds Avis, etter at en kommunal lege hadde hatt på trykk et tilsvar der han gikk i rette med kritikk fra en pasient. I det påklagede anonyme innlegget betegnes det som klanderverdig at legen i sitt tilsvar har redegjort for møtet med pasienten, og dermed for å ha brutt sin taushetsplikt. Legen ber Pressens Faglige Utvalg vurdere om det er akseptabelt at avisen åpner sine spalter for innsendere som ønsker å kritisere andre navngitte personer anonymt.
Farsunds Avis har også ønsket å få spørsmålet om anonyme innlegg vurdert i PFU, men kan i det påklagede tilfellet ikke se at avisen har brutt god presseskikk. Tvert imot fant avisen det aktuelle innlegget «meget relevant», og hadde ingen motforestillinger mot å trykke det anonymisert. Avisen finner det forståelig, om ikke i alle sammenhenger tilrådelig, at enkelte ønsker å ytre seg under psevdonym.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere påpekt at leserbrev som inneholder sterke personangrep, bør undertegnes med fullt navn. Dette for at den som utsettes for påstander og beskyldninger, kan vite hvem han eller hun skal forholde seg til når det eventuelt tas til motmæle.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at innlegget som kritiserer legen, med fordel kunne vært undertegnet med skribentens fulle navn. På den annen side kan ikke utvalget se at innlegget, som er av prinsipiell karakter, inneholder angrep eller beskyldninger av en art som skulle tilsi at anonymisering bryter med presseetiske normer. Utvalget tillegger det betydning at klageren selv, med sitt tilsvar, hadde satt seg i en situasjon der han måtte vente ulike former for leserreaksjoner.
Farsunds Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen