Her er uttalelsene fra PFU
1. Sak 063/16 – Adv. John Chr. Elden pva Jim Solbakken mot TV 2
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder TV 2s håndtering av to upubliserte opptak fra 2011. Utdrag fra opptakene – samtaler mellom TV 2-journalister og fotballagent Jim Solbakken – ble gjengitt i fotballmagasinet Josimar i utgave 01/2016, som i sin helhet handlet om «overgangssaken» («Stengel-/Gunnarsson-saken»). Saken endte i rettsapparatet i 2013 (alle tiltalte ble frikjent).
Klager er Jim Solbakken. Han klager via advokat. Det klager reagerer på, er TV 2s utlevering av de to tidligere upubliserte opptakene til Josimar, ettersom upublisert materiale som hovedregel ikke skal utleveres til utenforstående, jf. punkt 3.6 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager opplyser at han ikke visste at det ble gjort opptak av samtalene, og at disse derfor er tatt opp i skjul, noe han mener strider mot VVP punkt 3.10. Slik klager ser det, var samtalene aldri for intervju å regne, men fortrolige kildesamtaler, gjennomført i forkant av et avtalt intervju senere samme dag. Klager viser for øvrig til at TV 2s sportssjef uttalte til Josimar at opptakene aldri ble publisert av TV 2 fordi premisset ikke var tilstrekkelig klargjort. Klager ber også utvalget vurdere om TV 2 har brutt VVP punkt 3.3 (om premissene), punkt 3.4 (om kildevern) og punkt 3.5 (om kildehåndtering ved fortrolige opplysninger).
TV 2 avviser klagen og mener den eneste feilen redaksjonen har gjort, var ikke å publisere opptakene da saken var aktuell og til behandling i rettsapparatet i 2013. Redaksjonen avviser at denne «feilen» skyldes uklare premiss overfor klager. TV 2 opplyser at klager aldri ble lovet noe kildevern eller fortrolighet – og at han heller aldri ba om det, bortsett fra i siste del av den ene samtalen der det ble snakket «off the record». Redaksjonen forklarer at klager dessuten ble gjort kjent med at det var gjort opptak av samtalene samme dag. TV 2 tilføyer at opptak av samtaler heller ikke er en uakseptabel journalistisk metode. Etter TV 2s mening må klager dessuten anses som medievant, og en som ikke hadde behov for å få allerede klare premisser klargjort enda tydeligere. TV 2 opplyser for øvrig at det var klager som først kontaktet redaksjonen om saken. Slik TV 2 ser det, har redaksjonen ikke utlevert opptak til utenforstående, fordi opptakene er delt med en redaksjon som er underlagt VVP.
Pressens Faglige Utvalg minner om at Vær Varsom-plakaten skal ivareta og sikre tilliten til de redigerte mediene. Tillit er vesentlig overfor samfunnet og publikum, men også overfor kilder. Kildene må være trygge på at redaksjonen behandler dem og informasjonen som gis, i tråd med de presseetiske prinsippene.
Slik utvalget ser det, basert på utskrifter fra de omstridte opptakene, fremstår samtalene mellom klager og TV 2s journalister som preget av fortrolighet. Likevel må utvalget fastslå at partene nå – flere år senere – er svært uenige om premissene som lå til grunn for samtalene. Utvalget minner på generelt grunnlag om at det er redaksjonens oppgave å klargjøre premissene (jf. VVP 3.3). Ansvaret oppheves ikke selv om det er kilden som kontakter redaksjonen, slik TV 2 har påpekt at var tilfellet for de omstridte samtalene, ei heller når kilden er medievant. Etter utvalgets mening er VVP 3.3 imidlertid ikke det sentrale punktet i denne saken.
Utvalget merker seg videre at klager ble gjort oppmerksom på at TV 2 hadde tatt opptak av samtalene samme ettermiddag som de ble gjennomført. Utvalget har tidligere uttalt at det ikke er presseetisk påkrevd å orientere om at opptak blir gjort når disse kun skal brukes til å forsikre seg om riktigheten av hva som blir sagt. Selv om TV 2 i tilsvarsrunden har opplyst at opptakene kunne brukes hvis klager trakk seg fra intervjuet foran kamera (som ble gjort etter avtale senere samme dag), konstaterer utvalget at TV 2 ikke benyttet de omstridte opptakene den gang. Slik utvalget ser det, har TV 2 ikke brutt VVP punkt 3.10 (om skjulte opptak).
Klager har også anført brudd på VVP punkter 3.4, 3.5 og 3.6. Disse punktene er nært forbundet med hverandre.
Utvalget konstaterer at TV 2 har utlevert de upubliserte opptakene til bladet Josimar. Som det fremgår av VVP punkt 3.6, skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres utenforstående av hensyn til kildene og pressens uavhengighet. Slik utvalget ser det, må det foreligge særlige grunner for å bryte en hovedregel. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen slik begrunnelse i dette tilfellet. Utvalget er dessuten uenig med TV 2 i at Josimar ikke skal anses som en utenforstående – selv om Josimar-redaksjonen følger VV-plakaten. Etter utvalgets mening er det her snakk om to selvstendige og uavhengige redaksjoner med ulike ansvarlige redaktører. Utvalget kan ikke se at klager skal godta at det han sa til én redaksjon, og som ikke ble publisert, flere år senere skal kunne dukke opp i andre medier uten at dette først er avklart med klager.
For øvrig merker utvalget seg at det ikke er bestridt at klager mot slutten av den første samtalen som ble tatt opp og utlevert Josimar, snakket «off the record». Opplysninger som blir gitt «off the record» må forstås som gitt i fortrolighet, med andre ord skal de verken publiseres eller videreformidles. Når så ble gjort, mener utvalget at TV 2 har handlet i strid med VVP punkt 3.6. Som en følge av dette, mener utvalget at TV 2 også har brutt punkt 3.4 og 3.5, for kildevernet må holdes høyt. Pressen skal verne om sine kilder og ikke utlevere opplysninger som er gitt i fortrolighet når dette ikke er uttrykkelig avtalt.
TV 2 har brutt god presseskikk.
(EN KORTVERSJON – TIL OPPLESNING PÅ TV – BLIR FORMULERT SENERE.)
Oslo, 28. juni 2016
Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre, Alexandra Beverfjord,
Henrik Syse, Øystein Stray Spetalen
2. Sak 114/16 Jarle Mortensen mot Aftenposten
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to publiseringer i Aftenposten artikkelserie kjent som «Panama-papirene». Klageren er divisjonsdirektør i DNB. Han klager på at Aftenposten omtalte ham som om han var tilknyttet skatteparadiset. Avisen hadde funnet navnet hans i fem ulike dokumenter. Klageren viser til at han ikke har vært ansatt i DNB Luxembourg, men at han var styreleder i en periode på ett år, og aldri har vært i kontakt med advokatselskapet i Panama og ikke mottatt e-post fra selskapet. Han mener derfor Aftenposten har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger. I tillegg mener han det var i strid med god presseskikk å navngi ham, og at Aftenposten skulle korrigert opplysningene raskere samt beklaget publiseringene.
Aftenposten erkjenner at avisen ikke hadde dokumentasjon på at klageren var kontaktperson for Mossack Fonseca i DNB Luxembourg og at han hadde mottatt e-post fra selskapet. Men avisen anfører at den kan dokumentere at advokatselskapet hadde ført opp klageren som kontaktperson og at det var sendt e-post fra selskapet ment for ham. Avisen mener det ikke foreligger brudd på god presseskikk fordi avisen var i god tro, og fordi klageren, på tross av gjentatte henvendelser, ikke ville gi sin versjon. Avisen mener også at klageren må akseptere bruk av navn og bilde, og at rettingen ble gjennomført på en presseetisk akseptabel måte.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at Aftenpostens publiseringer om og fra Panama-papirene er midt i pressens samfunnsoppdrag. Men publiseringene er naturligvis underlagt de samme presseetiske rammer som all annen journalistikk.
Utvalget er enig med klageren i at han er identifisert og kritisert i en klanderverdig kontekst. Omtalen av Panama-papirene har vært omfattende og dagsordensettende, nasjonalt og globalt. Nettopp derfor mener utvalget at det er svært viktig at fakta er korrekte og presisjonsnivået er høyt.
Det er ingen uenighet mellom partene om at Aftenposten tok feil da den påsto at klageren var knyttet til kontakten med Mossack Fonseca. Utvalget konstaterer at kontakten mellom klageren/banken og Aftenpostens redaksjon ikke var den beste. Hvorvidt Aftenposten hadde en tilstrekkelig begrunnelse for sin motvilje mot å gi fra seg den omstridte e-postadressen, vil utvalget ikke ta stilling til. Men gitt alvoret i beskyldningene, mener utvalget at avisen skulle ha gjort mer for så sikre seg at man kjente klagerens faktiske involvering i saken før man identifiserte ham, jf. Vær Varsom-plakatens (VVp) punkt 4.7.
Utvalget vil særskilt vise til VVp punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Slik utvalget ser det, retter den etterfølgende korrigeringen/presiseringen ikke opp det opprinnelige overtrampet i denne saken, jf VVp 4.13. Utvalget vil her også vise til plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, og mener at det skulle ha vært gitt mer tid og mulighet for klageren til å opplyse saken og besvare påstandene.
Aftenposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. juni 2016
Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre, Alexandra Beverfjord,
Henrik Syse, Øystein Stray Spetalen
3. Sak 135/16 Thor Egil Braadland mot Nettavisen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en forsidetittel og et blogginnlegg publisert i Nettavisen. Henvisningen spør om Oslos miljø- og samferdselsbyråd «har [hun] satt ny norgesrekord i arroganse». Blogginnlegget, signert Jarle Aabø, stiller samme spørsmål. Titlene ble senere endret fra «hun» til partiet «MDG». Tema i bloggen var endring i skiltingen ved Rådhuset i Oslo, fra bil- til motorsykkelparkering, noe som har medført at svært mange har fått parkeringsbot.
Klageren, med samtykke fra byråden, mener Nettavisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Det anføres at kritikken er rettet mot feil byråd, fordi endringen i skilting ble vedtatt av forrige byråd, noe bloggeren/Nettavisen burde kontrollert før publisering. Videre mener klager at påstandene fra bloggeren utløste byrådens og/eller partiets rett til samtidig imøtegåelse. Dessuten hevder klageren at tittelen om norgesrekord i arroganse ikke hadde dekning i stoffet, i og med at det ikke var den omtalte byråden som sto bak vedtaket.
Nettavisen avviser klagen på samtlige punkter. Avisen viser til at feilen om hvilken byråd ble rettet så snart redaksjonen hadde nødvendig dokumentasjon om dette. Nettavisen mener at publisering av en ukorrekt opplysning ikke automatisk innebærer et presseetisk overtramp. Det avgjørende må, ifølge avisen, være hvor alvorlig en feil er og om den blir korrigert raskt. Avisen mener ellers at klager ikke har forstått forskjellen på nyhets- og kommentarjournalistikk. Den mener bloggeren må ha full rett til å spørre om byråden/MDG har satt ny rekord i arroganse.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den påklagede tittelen, både på forsiden og på bloggen, har form av et retorisk spørsmål. Byråden kritikken ble rettet mot var ikke ansvarlig for beslutningen om den kritiserte skiltingen.
Utvalget merker seg at feilen raskt ble rettet, og mener at korrigeringen retter opp den opprinnelige feilen. Vær Varsom-plakatens punkt 4.13. Utvalget legger her vekt på at dette er en politisk meningsartikkel og at sentrale politikere til en viss grad på akseptere å bli utsatt for kritikk av nåværende forhold, selv om forgjengere hadde ansvaret. Avgjørende er det imidlertid at feilen raskt ble rettet, og at klager raskt fikk slippe til orde med tilsvar, jf. VVp 4.15.
Utvalget vil imidlertid her, på generelt grunnlag, benytte anledning til å minne redaksjoner om at det bør komme fram i korrigerte artikler at de faktisk er korrigert, og hva som er endret. Dette kan også gjøres selv om det, som i det foreliggende tilfellet, publiseres korrigerende artikler.
Utvalget kan heller ikke se av noen av de andre anførslene i klagen utgjør brudd på god presseskikk. Heller ikke lenkingen fra henvisningen på fronten til bloggartikkelen kan være i strid med punktet det er vist til. At det lenkes til et blogginnlegg i egen publiseringssfære kan ikke være presseetisk problematisk, og i det foreliggende tilfellet heller ikke usaklig.
Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. juni 2016
Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre, Alexandra Beverfjord,
Henrik Syse, Øystein Stray Spetalen
4. Sak 125/16 mot Stavanger Aftenblad
Klagen gjelder en feilaktig opplysning publisert i en nettartikkel på Stavanger Aftenblads nettsider. Omtalen gjaldt helikopterstyrten utenfor Bergen i april 2016. Stavanger Aftenblad opplyste i artikkelen at avisen hadde fått bekreftet at helikopteret var på vei til Bragefeltet i Nordsjøen. Dette viste seg å være feil. Helikopteret var på vei fra Gullfaks til Flesland.
Klager er offshorearbeider og var på ulykkestidspunktet på vei ut til Bragefeltet. Da han stod på Flesland begynte telefonen å ringe «febrilsk». Han forsøkte – «så godt han kunne» – å ta telefonen for å avkrefte at han hadde vært med i en styrt. Feilen har vært belastende. Klager mener at avisen har brutt Vær Varsom-plakaten (VVP) punkt 3.2 om kildebruk og kontroll av opplysninger. Slik klager ser det, kunne avisen enkelt sjekket status på denne flyvningen via helikopterterminalens nettsider.
Stavanger Aftenblad beklager feilen og den unødvendige, ekstra belastningen avisen påførte klager. Det vises imidlertid til at avisen var raskt ute med å rette og beklage feilen. Stavanger Aftenblad opplyser at den også var først ut med korrekt informasjon. Til tross for denne feilen, så mener avisen likevel at den har opptrådt i tråd med de presseetiske krav. Det vises til løpende rapportering, at Stavanger Aftenblad har handlet i god tro, og at avisen har forsøkt å frembringe korrekt og pålitelige informasjon via et stort omfang av kilder. Den påklagede opplysningen kom fra en troverdig og sentral kilde, som dessverre tok feil. Avisen mener også at en raskere bekreftelse fra Statoil, ville stanset mange av de feilaktige opplysninger som ble publisert og spredt av flere medier.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at ved ulykker/katastrofer har pressen et ansvar for at samfunnet så raskt som mulig skal vite hva som skjer, også for å unngå spekulasjoner, unødig frykt og uro i befolkningen. Slike situasjoner vil like etter hendelsen ofte være uavklarte, og det kan være vanskelig å få ut sikker informasjon.
Men også i slike tilfeller må mediene arbeide etter VVP punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Dette handler om journalistisk metode og håndverk, om mediets tillit og troverdighet. Publikum skal kunne stole på den informasjonen som kommer fra de redaktørstyrte mediene.
Likevel, feil kan oppstå. Noen feil er av mindre betydning for berørte, og konsekvensene kan enkelt begrenses ved at feilen rettes og beklages. Andre feil er så store at rettelser og beklagelser ikke oppveier for det opprinnelige overtrampet.
I dette tilfellet var feilen stor. En redaksjon, som publikum må kunne stole på, publiserer informasjon som fører til at flere tror at klager har vært med i en helikopterstyrt. Utvalget noterer seg at avisen handlet i god tro, men mener at feilen var så alvorlig og fikk så store konsekvenser at den representerer et presseetisk overtramp. At denne feilaktige informasjonen ble publisert på konstaterende vis, som sikker informasjon, er også av betydning.
Utvalget ser at avisen har gjort mye i ettertid for å rette og beklage, men mener likevel at i dette ikke veier opp for det presseetiske overtrampet som er begått.
Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk.