Færre klager og fellelser
Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14 topper fremdeles fellingsstatistikken, men PFU har behandlet og felt færre redaksjoner i 2022 enn i 2021. Antallet klager til PFU er dessuten kraftig redusert.
De siste årene har klagemengden til PFU økt kraftig, men i 2022 ser vi for første gang på flere år en tydelig nedgang. Fra 777 mottatte klager i 2021, stoppet antallet i 2022 på 653.
PFU har også behandlet noe færre klager i løpet av 2022 enn året før, noe som delvis kan forklares med at utvalget i 2021 gjennomførte et ekstra møte. Nedgangen i 2022 har gitt størst utslag i antallet fellelser: I 2021 konkluderte PFU med presseetiske overtramp 73 ganger, mens det skjedde i kun 49 saker i 2022.
Mange brudd på VVP 3.2 og 4.14
I 2021 ble rekordmange medier felt på VVP 3.2 og 4.14, om henholdsvis opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse, som er to av de mest sentrale punktene i presseetikken. PFU endte da opp med 36 fellelser på VVP 3.2, og 32 på VVP 4.14.
I 2022 er tallene kraftig redusert, men det er fremdeles disse to punktene mediene synder mest mot. I 21 klagesaker har PFU funnet manglet knyttet til VVP 3.2, og i omtrent halvparten av disse tilfellene har PFU samtidig felt på VVP 4.14. Totalt har 17 klagesaker endt med fellelse grunnet manglende samtidig imøtegåelse.
Årsaken til at mediene felles på VVP 3.2 er i all hovedsak at redaksjonen ikke kontrollerer opplysninger godt nok før publisering. Og grunnen til at mediene ikke innfrir kravet til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14, skyldes i nesten alle tilfeller at redaksjonen ikke har kontaktet den angrepne parten og forelagt de konkrete beskyldningene før publisering.
– Det er gledelig at antall fellelser på disse punktene har gått ned det siste året. Tallene viser likevel at det fremdeles er mange redaksjoner som kan jobbe bedre med disse punktene. Å kontrollere opplysninger, og å høre den angrepne part, er grunnleggende prinsipper i journalistikken. Mangler stemmen til den angrepne part, mangler også gjerne kildebredde og kontroll av opplysninger, noe de elleve sakene som endte med dobbeltfellelse viser, sier leder i PFU, Anne Weider Aasen.
– Redaksjonene må bestrebe seg på å kontakte den angrepne part, og å forelegge vedkommende de konkrete beskyldningene før publisering. Det burde ikke være en umulig oppgave. Mange av fellelsene kunne på ganske enkelt vis ha vært unngått, legger hun til.
38 av 95 redaksjoner felt – NRK på topp
PFU har i løpet av 2022 behandlet klagesaker mot 95 ulike redaksjoner (i 2021 var det 100), og av disse er 38 felt. NRK er med fire brudd det mediet som er felt flest ganger. Fellelsene gjelder imidlertid fire ulike redaksjoner, og NRK er også det mediet som totalt har fått flest klager mot seg.
Det er samtidig lokalavisene som utgjør den største gruppen av medier som felles. Blant de 38 redaksjonene som har begått presseetiske overtramp i 2022, er det 25 lokalaviser.
For øvrig har redaksjonene klart å inngå en minnelig løsning med klager i 31 klagesaker i 2022. Det er en liten oppgang fra 27 i 2021, og 23 i 2020.
– Vi oppfordrer alltid mediene og klagerne om å søke løsning utenom PFU. Det er bra at det er oppnådd minnelig ordning i noen flere saker enn før, men likevel bør mediene bli bedre på å kontakte klager med forslag til løsning, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
Her er mer om PFU-statistikken
Kontaktpersoner:
Anne Weider Aasen, leder for PFU: anne.weider.aasen@tv2.no, 414 23 342
Elin Floberghagen, NPs generalsekretær: elin@presse.no, 926 00 109
Trude Hansen, rådgiver og fagleder PFU-sekretariatet: trude.hansen@presse.no, 951 41 756